Kranglete samboer?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Har kommet til ett punkt i forholdet til samboer der hvor jeg vurderer å bryte ut. Jeg trenger noen innspill, råd fra andre!

Jeg har ett barn fra tidligere forhold, hun er nå 2 år. Jeg og min samboer har vært venner helt siden barneskolen og trodde virkelig jeg kjente han bedre enn som så. Vi er begge 22 år gamle. Han er svært sjalu, kontrollerer alt jeg foretar meg og skaper krangler og diskusjoner i hjemmet for ingenting (?). Har nå begynt å skrive ned alt han foretar seg, pga jeg er usikker på om det er meg det mangler noe. Han er veldig slem med meg, kaller meg stygge ting. Hore, heks, værste kvinnemenneske på denne jord. I tillegg kommententerer han utseendet mitt. Jeg vet selv jeg er pen, og ingenting mangler meg. Men virker som at dette går innpå han. Han blir sint om jeg pynter meg, sier at jeg ønsker andre gutter skal se meg, og lager rett å slett kvalme om jeg barberer meg, ordner håret eller sminker meg. Han passer også på hva jeg bruker pengene mine til, og jeg bruker serriøst 23.000 i mnd på mat og diverse til oss som en familie. Selv tjener han 7000 i mnd og forlanger fremdeles at jeg skal føre over både 5000 og 10000 til han i mnd for husleie. Husleien vår er på 3000 i mnd! Fatter ikke hvor han får disse tallene ifra. I tillegg begynner han å gå meg temmelig på nervene. Om jeg setter meg i andre enden av sofaen og feks tar frem telefonen kommer han med kommentarer som " hvorfor i helvette sitter du der?! Jeg skal se hva du gjør på mobilen!!!!" Og beskylder meg for å være utro eller snakke med andre gutter.. han har også en tendens til å rope til meg, stikke av under en diskusjon og drage frem de mest usaklige kommentarer som ikke henger på greip. Har prøvd å snakke med han og sagt at jeg klarer ikke mer, og at han må ta tak i seg selv men jeg når ikke frem. Han mener jeg er det store å hele problemet i forholdet. ALT jeg gjør er feil. Jeg rydder ikke nok, jeg koser ikke nok og akkurat nå får jeg brekninger om han kysser meg.. jeg er 9 uker på vei med vårt felles barn og jeg blir kvalm bare av tanken. Ønsker å ta abort men hvordan i alle dager skal jeg gjøre det uten at han lager livet mitt til ett rent helvete?? Og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg alene i en stor by, uten bil og leilighet. Trenger noen oppmuntrende ord fra alenemødre.. jeg føler også at tiden er inne for å tenke på bare meg selv og min datter. Det er direkte forferdelig for meg som mor når min samboer krangler med meg foran henne. Jeg prøver å ignorere, si minst mulig osv men det nytter svært lite. Han kan stå å brøle til meg uansett. Det kan umulig være ett sunt forhold?! Jeg er ganske ung så må ærlig innrømme at jeg ikke vet hvordan ett forhold skal være

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[AnonymDiskusjon]

Kast han ut og kom deg videre med noen som setter pris på deg.

Denne fyren skal du ikke bruke tid på.

 

Problemet er at du er gravid, så du må trolig ha med denne apen å gjøre i lang tid fremover.

Du kan ta abort, eller ikke. Det er helt og holdent opp til deg.

 

Men du har ikke godt av å leve i et slikt helvete. Ingen fortjener det. 

Anonymous poster hash: 342fb...d4b

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar! Kjenner det begynner å gå på helsa løs. I tillegg føler jeg ingenting for det i magen. Han vil selvsagt ha babyen, men jeg vet rett å slett ikke hvordan jeg skal håndtere han i 18år til.. har fått time til fastlege på mandag. Vet bare ikke hvordan jeg skal legge det fram for samboer. Eventuelt bare si det som det er eller dra en hvit løgn om at jeg har spontanabortert for å beholde husfreden litt til

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[KeyanZa]

Han er veldig slem med meg, kaller meg stygge ting. Hore, heks, værste kvinnemenneske på denne jord.  

 

Bare den setningen gjør at han ikke er noe å samle på. kunnet aldri kalt min kone for dette...... finn en som setter pris på deg..

Endret 16. januar 2016 av KeyanZa

[AnonymDiskusjon]

Er det forresten vanlig å ha det slik i ett forhold? Føler jeg mister helt håpet om ett godt og trygt forhold der man faktisk har det bra sammen, og ingen bekymringer.

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[KeyanZa]

VI har det ihvertfall ikke slik,   vi har vært ilag i 17 år. har aldri kalt ho for noe slikt. vi deler på utgifter, gjensidig respekt, ingen av oss er sjalu. og ingen maser på hverandre.

har 2 barn ilag.

 

Han der er ingenting å samle på ihvertfall.....

 

 

 

 I tillegg begynner han å gå meg temmelig på nervene. Om jeg setter meg i andre enden av sofaen og feks tar frem telefonen kommer han med kommentarer som " hvorfor i helvette sitter du der?! Jeg skal se hva du gjør på mobilen!!!!" Og beskylder meg for å være utro eller snakke med andre gutter

 

Har aldri lest eller maset på henne når hun får meldinger... virker jo helt syk han fyren der...

Endret 16. januar 2016 av KeyanZa

[*F*]

ta abort, ta en hvit løgn om spontanabort.

Så skiller du lag.

[AnonymDiskusjon]

Da er det nok jeg som har vært veldig uheldig med tanke på valg av kjæreste..

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[KeyanZa]

Da er det nok jeg som har vært veldig uheldig med tanke på valg av kjæreste..

 

Anonymous poster hash: 22884...278

Det vil jeg nok si ja, får velge en som er snill som du ikke trenger å (reparere) hehe

[Poor Leno]

Det er ikke vanlig, og det trengs ikke å aksepteres. Skikkelige forhold med voksne mennesker består av gjensidig respekt, kjærlighet og rett til et privatliv.

 

Dersom man kun har opplevd dårlige forhold er det lett å tro at det er sånn det skal være, men det er det absolutt ikke.

[Kuffe]

Et slikt forhold som blir beskrevet her forstår jeg meg ikke på. Jeg hadde flyttet langt unna for lenge siden også om vi hadde hatt et felles barn.

En av de viktigste ingrediensene i et godt parforhold er få hverandre til å føle seg vel ...
 

[AnonymDiskusjon]

Tror dere jeg blir å klare meg da? Om jeg finner en leilighet til rundt 8-9000 i mnd, med ett soverom? Og har utbetaling på 23.000 i mnd? skulle hatt en bil også. Men er vel endel utgifter der..

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[Kuffe]

Hvor ønsker du å bo?

[Poor Leno]

Klart du klarer deg!

 

Økonomi er ingen grunn til å bli i et usunt forhold.

[KeyanZa]

støtter han over her ja

[*F*]

Tror dere jeg blir å klare meg da? Om jeg finner en leilighet til rundt 8-9000 i mnd, med ett soverom? Og har utbetaling på 23.000 i mnd? skulle hatt en bil også. Men er vel endel utgifter der..

 

Anonymous poster hash: 22884...278

Ja det tror jeg.

Klarer meg på ca samme lønn, med bil og greier, og likevel greit med penger til diverse annet jeg har lyst til. Men jeg har ikke barn.

 

Uansett, jeg tror det skal gå veldig bra bare du er litt økonomisk forsvarlig.

[€uropa]

jeg er 9 uker på vei med vårt felles barn og jeg blir kvalm bare av tanken. Ønsker å ta abort men hvordan i alle dager skal jeg gjøre det uten at han lager livet mitt til ett rent helvete??

 

Som du sikkert forstår selv må du i hvert fall ikke bære frem et barn fordi du er redd for hvordan far reagerer på abort.

 

Ellers er jeg enig med de andre her i at forholdet ditt absolutt ikke høres normalt eller bra ut.

[Gjest Slettet-imMmrOha]

det er IKKE normalt å kalle hverandre slike ting som han gjør.

en partner skal ikke trekke deg ned og få deg til å føle deg dårlig.
en partner skal få deg til å føle deg sterkere og bedre og elsket.
klart man kan krangle i ny og ned, men det du skriver høres jo helt hinsides ut.

jeg har vært sammen med mannen min i 14 år nå, og ikke en gang på den tiden har han "krevd" å se hva jeg gjør på telefonen min, han får dog bruke den som han selv vil- men det gjør han kanskje 7-8 ganger i året for å ringe opp sin egen telefon.

 

hadde jeg vært deg ville jeg tatt dattera mi og flyttet fra han. du finner noen bedre, garantert. så kommer dagen hvor du vil sitte å riste på hodet over at du i det hele tatt noen gang kunne trodd noe annet.

[Budeia]

Trist å høre om en slik stefar.

[anon12234]

du og datteren din klarer dere helt fint alene! han fyren der er ikke riktig skrudd sammen. Angående barnet i magen er det kun du som kan ta den avgjørelsen men hvis du fantaserer om å være fri fra han og finne noen andre du kan bli lykkelig med tror jeg legetimen din kan bidra til det. Lykke til.