Giftemål og skilsmisser: Kva vitenskapen seie om konsekvensene

[Gjest medlem-141789]

Eg har lest ein del om skilsmisser og giftermål relatert til hovudoppgåva mi (ja, eg velger å begynne å skrive nynorsk igjen, fordi at eg skriv nynorsk når eg skriv oppgåva).

 

Det eg har lest er oppsummeringa av forsknng fra 90-tallet og ein oppdatering av denne fra 2012. Les dei sjølv ved å klikke på linken. Den er skreven av Paul R. Amato. Ekspert på skilsmisser i USA (og har med her litt om Europa og).

 

Noter at detta er korrelasjonar og det trenger ikkje å bety at det er ein direkte årsakssammenheng. Ein kan f.eks. hevde at personar med fleir problem ofte vil skille seg, men det er likevel ikkje nok til å korrigere for dei negative konsekvensane vi ser.

 

Demografien viser at kvinner, barn og menn som opplever mishandling, er ein veldig liten prosentandel av faktiske skilte. Altså er det i stor grad "ikkje fornøyd" kategorien vi her ser.

 

Vaksne

I forhold til gifte personer, skriver han at skilte raporterer: mindre lykke, fleir symptom på depresjon, høgare sosial isolasjon, fleir negative hendelser og fleir helseproblemer. Det samme ser vi i Europa i følge Amato. Vidare er det problemar relatert til å ha barna, flytting og særlig økonomi. Det viser seg at personar som skiller seg, slit meir med økonomien enn gifte (ikkje berre i form av samla inntekt, men og den høgare effektiviteten i forhold til mat, husrom osv. [skalafordeler]). Single mødre er særlig hard ramma (av naturlige grunnar, far + mor gir større inntektspotensiale, aleine ansvar for barn er stressande og det kan være vanskelig å skape karriere i slike situasjonar). 

 

Andre ufordeler for skilde (noter at personar som ikkje har dessa fordelane fra begynnelsen av, ikkje taper dette): de ein er gift med gir ein ofte emosjonell støtte, selskap, ein kontinuerlig sexpartner og høgare økonomisk tryggleik. Gifte vil som oftast oppfordre partner til å ha sunnare vanar, slik som å ete sundt, trene, ikkje røyke og driver med alkoholmisbruk.

 

Dei fleste vil som regel over tid få det bedre, og nøytralisere dei negative konsekvensane. Nokon gjør det derimot ikkje og dei fleste vil likevel oppleve ein reduksjon total livskvalitet gjennom livet.

 

Born

I forhold til born med gifte foreldre, har dessa borna fleir atferdsvanskar, fleir emosjonelle problemar, får dårligare karakterar, mindre skulegang, lågare inntekt i vaksne alder, dårlegare fysisk helse, får oftare barn utanfor ekteskapet og har fleir problem med sosiale relasjonar, i følgje Amato. Mange mister også faren sin og forhaldet mellom born og far blir svekka. Dei vil og slite i lag med foreldra når det gjeld stress mht flytting, økonomi (skalaøkonomi) osv. Å bli oppdratt av ein singel forelder er assosiert med dårlige forhald. Majoriteten av Europeiske undersøkingar viser det same. Sjølv om det ikkje står i studien, veit eg fra tidlegare at familiar som ikkje er samla, er ekstra negativt for gutar.

 

Altså ser det ut til at det er korrelert med veldig negative livssituasjonar for barn, enda meir enn for vaksne. Sjølv om forskninga ikkje i alle tilfeller greier å differensiere mellom seleksjon (at folk i dårlige situasjonar skiller seg) og årsakssammenheng (at dette er konsekvensen), er det sikkert at det har negative konsekvensar.

 

________________________________________________

 

Kva tenkjer dykk om det her? Er det for akseptert med skilsmisser og ikkje-gifte familiar?

 

Eg vil vidare trekke inn sosialøkonomi. Det viser seg at det oftare er dei med dårligare økonomi, med lågare utdanning  og generelt sett dei i lågare samfunnslag, som skill seg og ikkje blir gift. Det blir altså sånn at dei som allerede har det dårlegare, igjen blir slitande endå meir pga dette. Dei blir f.eks. buande i mindre effektive hushald, altså må kvar person ut med meir pengar (skalafordeler; no må dei ha to husholdningsapparat av kvar type, to hus, bruke meir på mat, begge må lage mat, begge må male hus osv.).

 

Kvifor er det ikkje meir prat om det her?

Endret 15. januar 2016 av medlem-141789

[ChiaroScuro]

Berøm til deg for nynorsk.

Berøm også for tema, og (tror jeg) stort berøm for valg av kilde, men jeg ser ikke hvem han er. Kun andres leksikalske kunnskap. 

Jeg synes du skal være litt forsiktig. En hovedoppgave kan, med tid, bli "sannhet".

 

Sakset: "Gjennom arbeidet med oppgaven skal du demonstrere evne til å behandle et avgrenset tema på en faglig holdbar, gjennomtenkt, etisk forsvarlig og presis måte i løpet av et begrenset tidsrom. Du skal også utvikle bevissthet og kunnskap om forskningsetiske spørsmål og dilemmaer."

 

Jeg oppfatter din etikk som ensidig.

[Gjest medlem-141789]

Berøm til deg for nynorsk.

Berøm også for tema, og (tror jeg) stort berøm for valg av kilde, men jeg ser ikke hvem han er. Kun andres leksikalske kunnskap. 

Jeg synes du skal være litt forsiktig. En hovedoppgave kan, med tid, bli "sannhet".

 

Sakset: "Gjennom arbeidet med oppgaven skal du demonstrere evne til å behandle et avgrenset tema på en faglig holdbar, gjennomtenkt, etisk forsvarlig og presis måte i løpet av et begrenset tidsrom. Du skal også utvikle bevissthet og kunnskap om forskningsetiske spørsmål og dilemmaer."

 

Jeg oppfatter din etikk som ensidig.

 

Her står det om han, han er tilsett av Pensilvaynia state university: http://sociology.la.psu.edu/people/pxa6

 

Temaet mitt kommer til å handle om det som står nederst, dette med sosialøkonomisk situasjon og skilsmisser. Sidan det er veldig vanskelig å differensiere mellom årsak og seleksjon i slike situasjonar, tør eg ikkje det og greier det nok ikkje heller. Det blir derfor berre ein oppvgåve som beskriv, kanskje korrelasjonar som blir observert og, uten konklusjonar.

 

Kva meinar du foresten med siste delen der? Det er da ingen ting negativt med forskninga på skilsmisser, og ingen burde tru at eit gjennomsnitt betyr noko for dei sjølv.

Endret 15. januar 2016 av medlem-141789

[ChiaroScuro]

 

Berøm til deg for nynorsk.

Berøm også for tema, og (tror jeg) stort berøm for valg av kilde, men jeg ser ikke hvem han er. Kun andres leksikalske kunnskap. 

Jeg synes du skal være litt forsiktig. En hovedoppgave kan, med tid, bli "sannhet".

 

Sakset: "Gjennom arbeidet med oppgaven skal du demonstrere evne til å behandle et avgrenset tema på en faglig holdbar, gjennomtenkt, etisk forsvarlig og presis måte i løpet av et begrenset tidsrom. Du skal også utvikle bevissthet og kunnskap om forskningsetiske spørsmål og dilemmaer."

 

Jeg oppfatter din etikk som ensidig.

 

Her står det om han, han er tilsett av Pensilvaynia state university: http://sociology.la.psu.edu/people/pxa6

 

Temaet mitt kommer til å handle om det som står nederst, dette med sosialøkonomisk situasjon og skilsmisser. Sidan det er veldig vanskelig å differensiere mellom årsak og seleksjon i slike situasjonar, tør eg ikkje det og greier det nok ikkje heller. Det blir derfor berre ein oppvgåve som beskriv, kanskje korrelasjonar som blir observert og, uten konklusjonar.

 

Kva meinar du foresten med siste delen der? Det er da ingen ting negativt med forskninga på skilsmisser, og ingen burde tru at eit gjennomsnitt betyr noko for dei sjølv.

 

Det er sent på kveld, men - " om ditt tema":

Jeg er lei meg, og beklager at jeg skummet, for fort, gjennom din tekst:.

 

"Noter at detta er korrelasjonar og det trenger ikkje å bety at det er ein direkte årsakssammenheng. Ein kan f.eks. hevde at personar med fleir problem ofte vil skille seg, men det er likevel ikkje nok til å korrigere for dei negative konsekvensane vi ser.

Det setter en kontekst jeg overså. Beklager!

 

Den siste delen må jeg komme tilbake til. "Ensidighet" var en klar tanke hos meg. Jeg håper jeg kan forsvare den!

[EternalSunshine]

Kva tenkjer dykk om det her? Er det for akseptert med skilsmisser og ikkje-gifte familiar?

 

 

 

At det skal veldig mye mer til før jeg ønsker et samfunn med strenge normer voktet av synd og skam.

[Gjest medlem-141789]

 

Kva tenkjer dykk om det her? Er det for akseptert med skilsmisser og ikkje-gifte familiar?

 

 

 

At det skal veldig mye mer til før jeg ønsker et samfunn med strenge normer voktet av synd og skam.

 

 

Så barn sin velferd betyr lite?

[del_diablo]

På hvilke måte klarer du å trekke en bindestrek mellom skillsmisse og nedsatt barnevelferd? Det er en stor logisk brist et sted der inne, og det sier også mye om at barn inne i ekteskap kanskje heller ikke har det bra.

[Gjest medlem-141789]

På hvilke måte klarer du å trekke en bindestrek mellom skillsmisse og nedsatt barnevelferd? Det er en stor logisk brist et sted der inne, og det sier også mye om at barn inne i ekteskap kanskje heller ikke har det bra.

 

Om du ikkje greier å sjå den sammenhengen, mangler du totalt evner for logisk tankegang.Det er forøvrig ikkje skilsmissene i seg sjølv, men det som skjer før, under og etter. Det trenger mest sannsynlig ikkje å være ett giftemål, berre at dei går fra kvarandre.

[EternalSunshine]

 

 

Kva tenkjer dykk om det her? Er det for akseptert med skilsmisser og ikkje-gifte familiar?

 

 

 

At det skal veldig mye mer til før jeg ønsker et samfunn med strenge normer voktet av synd og skam.

 

 

Så barn sin velferd betyr lite?

 

 

Den betyr mye, men ikke alt. Man kan også ha andre tiltak som sørger for at barna klarer seg greit selv om foreldrene skilles. Det er jo ikke sånn at skilsmisser alltid er forferdelig for barna.

[Gjest medlem-141789]

Den betyr mye, men ikke alt. Man kan også ha andre tiltak som sørger for at barna klarer seg greit selv om foreldrene skilles. Det er jo ikke sånn at skilsmisser alltid er forferdelig for barna.

Oppsummert enkelt: Vi trenger statlige velferdsordninger, som kan gjør at folk kan horve over mange forskjellige folk i livet, istedenfor at folk skal være med de samme.

[misanthrope]

Det er store omrokkeringer i samfunnet ellers, økt individualisme, og dette er del av det. Monogamiet kan også i stor grad stå for fall, for en veldig vesentlig andel av befolkningen.

 

Og i relativt nær fremtid vil kunstig livmor være vanlig, deretter kloning og opplasting og tom. deling eller kopiering av bevissthet. Ting som ekteskap vil ikke lenger ha noen betydning i moderne stater. Bare i Afrika som i 2050 vil ha en befolkning på rundt to milliarder, og i 2100 rundt 4,5 milliard, og stå for over halvparten av planetens befolkning, slike Asia gjør i dag.

[del_diablo]

Om du ikkje greier å sjå den sammenhengen, mangler du totalt evner for logisk tankegang.Det er forøvrig ikkje skilsmissene i seg sjølv, men det som skjer før, under og etter. Det trenger mest sannsynlig ikkje å være ett giftemål, berre at dei går fra kvarandre.

Nei, jeg er ikke enig. I og seg selv er ikke skillsmissen verre enn f.eks at en foreldre pendler til anleggsarbeid på andre siden av landet, eller at en foreldre arbeider kveldsskift. I begge disse tilfellene vil foreldreansvarert være på en av foreldrene i større grad, og det er ikke spesielt annerledes fra å ha skilte foreldre i seg selv.

 

At man f.eks flytter bort fra foreldrere, så man ikke har tilgang til besteforeldre, er også noe som kan være ille vis du først skal diskutere skilsmisse. Og det går igjen med foreldres søsken og venner. Man kan ikke kollektivt oppdra barn vis man ikke har noen å gjøre det sammen med.

Man har samme problemet med familiestørrelse. Eldre barn kan i en vis grad ta vare på mindre barn, i korte perioder. Og derfor er en barnestørrelse på 1-2 barn uheldig.

 

Samme problematikken går også igjen på dyr. Etterlatte dyr er et stort problem, rett og slett fordi mange vil ikke ta ansvaret som skal til.