Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Samboere i seks og et halvt år, ingen barn men en liten hund. Siste året har vært vanskelig, og jeg tar ofte meg selv i å tenke om det egentlig er verdt å slåss for dette forholdet.

 

Jeg har vært deprimert pga arbeidsløshet og dårlig økonomi, og er skikkelig misfornøyd med meg selv på alle måter. Vet jeg har gått opp 3-5 kg og kroppen er slappere enn den var, har ikke råd til å betale for treningssenter lenger. Selvsagt er jeg klar over at det kan være en utfordring for forholdet, men jeg hadde håpet å få i det minste littegranne støtte. Jeg prøver virkelig å holde de negative tankene for meg selv, for om noe glipper ut får jeg et fnys og beskjed om å slutte å si sånne dumme ting.

 

Vi har lenge hatt utfordringer med hans bruk av porno og alle de tusen bildene/filmene med nakne jenter/damer han har overalt på mobil, mac og nettbrett. Jeg har prøvd å få ham til å forstå at det gjør noe med meg når han velger dem fremfor meg, og at jeg syns det er respektløst av ham å sitte og laste ned/se på mens jeg er tilstede. Han gjør det han kan for å skjule for meg hva han driver med, og det fører ikke til mer sex mellom oss. At jeg ga ham beskjed om å slutte med det mens jeg var der førte bare til at han hev seg over mobil/mac så snart jeg er ute av synsfeltet, jeg vet han gjør det så snart jeg er på badet eller ute en tur med hunden eller driver med noe i huset så jeg ikke kan se skjermen hans. Han har til og med ligget i sofaen ved siden av meg med mobilen og sett på og blitt kåt. Greia her er jo at han blånekter for alt og juger meg midt opp i trynet, og det begynner å slite veldig på meg. Når jeg spør sier han at han er fornøyd med sexlivet vårt, at han trives med kroppen min slik den er (han er selv langt mer overvektig enn jeg er), at han foretrekker meg fremfor porno og runking, og at han elsker meg og vil ha et liv sammen med meg. Men ord og handling stemmer ikke overens.

 

Vi gikk til parterapi noen ganger før jul der jeg vel egentlig følte han bare viste seg fra en annen side enn han viser til vanlig. Der var han plutselig veldig myk og forståelsesfull, og det var ikke måte på hvor mye han skulle forandre seg "nå når han hadde skjønt at han såra meg". Hjemme gjør han ikke en dritt for å forandre seg. 

 

Vi har snakka mye om å bygge opp forholdet på ny, om ærlighet og åpenhet, om å være der for hverandre og sette hverandre først. Han sier alle de riktige ordene, men omsetter dem ikke til praksis. Istedenfor fortsetter han som før med de tingene han vet sårer meg, og juger til meg uten at det ser ut til å bry ham.

 

Jeg vet ikke lenger hva jeg kan tro på når jeg ser hvor lett det er for ham å juge om pornoen. Jeg føler meg verdiløs og uviktig når han ikke gidder å holde avtaler, og jeg blir veldig, veldig sliten av å være den eneste som prøver å jobbe for forholdet vårt. Selvtilliten min var ikke god til å begynne med, men den er så godt som ikke-eksisterende nå.

 

De av dere som har giddet å lese så langt, ville dere blitt? Er jeg naiv som fortsatt tror at han kan forandre seg? Er det på tide å innse at slaget er tapt?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mann her.

 

Har vært med kona i 10 år nå.

 

Jeg ser porno. Hun vet det, og har ikke særlig problemer med det, så lenge jeg foretrekker henne fremfor det. Og det gjør jeg. Når mannen din sier dette, kjenner jeg meg litt igjen.

 

Hun ser også porno. Helt OK for meg, jeg vet at selv om det er deilig med sex oss imellom har man egne tanker og fantasier, ting som ikke nødvendigvis ønskes utlevd, men som er fint å ha for seg selv.

 

Vi gjør dog dette hver for oss, i skjul.

Hadde en episode der hennes iPad-porno ble vist på Apple TV-en i stua mens jeg satt der, og det var temmelig pinlig for henne (men hysterisk morsomt for meg).
Jeg har heller ikke noe behov for å informere om at jeg koser meg med porno.

Lurer på om hun likevel tenker litt som deg av og til.

 

Hun er ikke superslank selv, og jobber hardt på treningssenter for å holde seg i form.
Dette er et tema som er supersensitivt.
Når hun sier hun føler seg feit og jeg svarer at det er hun da aldeles ikke og jeg ber henne slutte å tulle, så reagerer hun negativt og sier hun synes det er ille at jeg ikke forstår hvordan hun føler seg.
For meg er det bare tull, og jeg har nok litt vanskelig for å forstå presset dagens kvinner lever med.
I mine øyne er hun kjempevakker slik hun er, og hadde slett ikke trengt å ta av vekt for min del.

I perioder har vi mindre sex enn ellers.
Jeg TROR hun føler seg utilpass med seg selv, og dersom jeg gjør fremstøt er hun ikke i humør.
Dette gjør at jeg slutter å gjøre fremstøt, hvilket hun tar som et signal på at jeg ikke synes hun er fin, og det blir feil det også.

Vi menn er nok generelt enklere skrudd sammen i topplokket.

Selv om jeg er veldig fornøyd de gangene vi har sex, så er det ikke nok for meg en gang eller to i uka.
Hun koser med seg selv uten meg også, og har selv sagt at det gir en helt annen opplevelse enn samleie. Jeg kjenner meg igjen. Hvorfor ikke nyte begge deler?
 


Anonymous poster hash: e61a4...f49



Anonymous poster hash: e61a4...f49
Lenke til kommentar

Generelt er kvinner mye mer relasjonsorientert enn det menn er som gjerne er mer visuelle og objektorienterte (tenker da på pornoen som du misliker), og mange menn føler at kvinner krever mye og prøver å forandre ting man ikke ønsker å forandre på, noe som igjen over tid gjør ting verre forholdsmessig. Det føles som du prøver å ta fra noen en glede de har gjort seg avhengig av. Den beste måten å skyve folk unna på er å stille ultimatum-krav til noe som er en svært integrert vane eller uvane om du vil og å holde på å mase om det. Du skriver du tenker på det som om at du blir valgt bort til fordel for porno. Dette henger sammen med at du ønsker å være eksklusiv for han når det gjelder initimitet. Du skiller ikke på ekte intimitet og noe som er på en skjerm. Det er ikke noe ordentlig kontakt når noen "har seg" med en skjerm. Den tror jeg også du ser hvis du tenker deg litt om. Det er ikke følelser involvert sånn som i sex mellom to mennesker. Når du blir sjalu på en skjerm er det noe du oppfatter som en trussel, mens det i realiteten ikke er annet enn en kjapp tilfredsstillelse. Slaget er tapt hvis du forsetter å stille de kravene du gjør og ikke endrer måten du selv vurderer saken på.

Det var noen på forumet før som tipset om boken The relationship handbook . Har fått lest en del i den og kan anbefale den helhjertet. Det er en bok som virkelig får en til å tenke, og den er breddfull av visdom. Den koster $11 og kan leses på Kindle-appen.

Lenke til kommentar

Jeg har aldri brydd meg om hva han gjør når jeg ikke er her, jeg bruker da porno selv når han ikke er her. Men jeg ville aldri satt meg til med det om han er hjemme og vi kan ha sex istedenfor...

 

Det er som regel jeg som må ta initiativ her, jeg har aldri sagt nei til sex eller latt være å tilfredsstille ham. Jeg er ganske god på blowjobs og stiller villig opp enten det er for å hjelpe ham til å sovne eller veie opp for at fotballlaget hans har tapt :wee:

 

Jeg vet selvsagt at overskudd har mye å si og tar hensyn til om han er trøtt og sliten.

 

Jeg er bare så innmari lei av å aldri være førstevalget hans.

Lenke til kommentar

Vet mannen din om at du er villig til å gi han blowjobs når han føler for det, at du vil ha sex fremfor at han ser på pornoen mens du er der til stede.

 

Jeg kan se et problem med porno bruken hvis du sier, kom å knull eller skal jeg gi deg en BJ også sier han "Nei takk" også snur han seg og ser videre på pornoen og tar seg en runk etterpå.

Lenke til kommentar

Så problemet er, på sett og vis, at han ikke er flink nok til å holde det skjult? Du sier det er greit at han gjør det så lenge du ikke er hjemme.

Mitt tips er at du på en eller annen måte tar det litt mer med ro og gir han lyst på deg istedenfor pornoen. Jeg mistenker at han er på et sted i livet hvor du er litt mas og pornoen stiller ingen spørsmål. Den er enklere å forholde seg til kanskje. Ellers kan det hende han har et usunt forhold til det. Vanskelig å si.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

Dere har tydeligvis kommunikasjonsproblemer, tillitsproblemer og er for forskjellige til å møte hverandre. Jeg tror jeg ville valvgt å være alene og heller bruke tiden på å bli fornøyd med meg selv.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...