Samboer uten kontrakt, hvem arver?

[AnonymDiskusjon]

Jeg skal om kort tid igjennom en behandling som det ikke er sikkert at jeg overlever, og jeg ønsker derfor å ha gjort de nødvendige praktiske tingene i forkant dersom det skulle gå rett vest. 

Kort oppsummert så bor jeg sammen med samboer, hun flyttet inn i min leilighet (som jeg kjøpte 50/50 med eksen, før jeg kjøpte henne ut når det ble slutt mellom oss). Jeg har altså 100% eierandel i leiligheten nå. Vi har ingen samboerkontrakt, og hun betaler halvparten av renter på leiligheten, samt at vi deler resten 50/50. Begge er fornøyd med løsningen og tenkte å prøve å bo sammen litt før hun eventuelt kjøper seg inn. 

Men nok digresjon, jeg lurer på hva som skjer hvis jeg dør under behandlingen? Vi har ingen barn, og som sagt ingen samboerkontrakt. Burde vi skrive en samboerkontrakt, eller bør jeg heller skrive testamente? Har ikke så mye å etterlate meg sett bort i fra leiligheten og en liten sum på sparekonto. 

Anonymous poster hash: c20d5...bda

[learntofly]

Samboeravtale beskriver hva som skjer dersom dere går fra hverandre (mens begge enda lever), mens testament regulerer hva som skjer ved din død. Det er med andre ord testament du må skrive i ditt tilfelle. Samboerkontrakt er heller ikke dumt, men av andre årsaker enn død.

 

Så lenge du ikke har livsarvinger (barn), kan du fritt testamentere dine verdier til den du måtte ønske. Dersom du ikke har testament, er det dine foreldre som vil få arven etter deg. Samboer vil da ikke sitte igjen med noe.

 

Lykke til og håper du ikke får behov for noen av delene!

[The Avatar]

I utgangspunktet vil ikkje ein sambuar kunne arve. Unntaket er dersom dere har felles barn (ikke aktuelt) eller dersom dere har vært sambuare i meir enn 5 år. Arvebeløpet er då begrensa til 4G, noke som igjen betyr at summen er langt under verdien på boligen.

 

Skal sambuaren kunne overta boligen etter ditt bortfall så må det i så tilfelle være gjennom eit testament.

 

Det er mulig at sambuaren din kan argumentere at ho ved å betale halvparten av lånerentene (samt buutgiftene) har kjøpt seg inn som deleigar av boligen. Men dette er nok ein litt usikker veg å gå, samt at det i beste fall berre gir ho rett til å bli kjøpt ut for ein beskjeden sum tilsvarande forholdet mellom det ho har vært med å betale og boligens totale verdi.

 

 

I denne situasjonen så bør du/dere derfor passe på å få satt opp eit testament. Anbefale at du søker hjelp av advokat til å få satt opp testamentet slik at det ikkje er tvil om korleis det skal tolkast.

I slike situasjonar er det blitt nesten ein klisje at blodsarvingane anklager sambuaren for å prøve å stikke av med alle verdiane. Pass derfor på å finne gode vitner på at testamentet er din vilje.

[krikkert]

God kommunikasjon med arvinger (foreldre/søsken når man ikke har barn) er også viktig. Selv om det typisk er (særkulls)barna som oftest klager finnes det nok av eksempler i domstolene på at slekta for øvrig har klamme hender... 

 

Testamente vil være sentralt. Du bør også vurdere en fremtidsfullmakt, for det tilfellet at operasjonen ikke tar livet av deg men plasserer deg i en tilstand hvor du ikke lenger kan ta avgjørelser for deg selv. 

[AnonymDiskusjon]

Trådstarter her. Takk for gode svar. Da blir det å skrive et testamente. Skikkelig sært å skulle skrive noe sånt, men greit å være mest mulig ryddig.

Igjen; takk for gode svar!

Anonymous poster hash: c20d5...bda

[Salvesen.]

Jeg kan ingenting om det her, men jeg ønsker deg all lykke til! 

[Visum]

Det gode liv ønsker deg et godt liv. Lykke til.

 

Jeg kan heller ingen ting om dette her.