20 og gravid?

[Ljóseind]

Få dere barn! Så mange dere klarer!

[€uropa]

 

En av foreldrene ikke dør i løpet av levetiden sin?

 

Man lever, så er man død. Du mente kanskje noe annet?

 

At foreldrene ikke skilles?

 

Det finnes ingen garanti, men sannsynligheten for samlivsbrudd synker når paret blir eldre og har vært sammen i lenger tid.

 

1 : I forhold til oppveksten til barnet.

2 : SSB mener vel noe annet : Skilssmisseratio / alder

 

Et samlivsbrudd kan skje når som helst og årsaken til den kan være så mangt , men det som ofte er på førsteplass er faktisk utroskap fulgt av økonomi. http://www.kk.no/livsstil/derfor-skiller-norske-par-seg-25492

 

 

 

1. Den akkumulerte sannsynligheten for en persons død øker med tiden. Likevel er ikke sannsynligheten for at foreldrene blir minst 50 år så mye mindre enn sannsynligheten for at de blir minst 40 år at jeg ville tatt hensyn til dette (forutsatt at trådstarter og kjæresten har rimelig normal helse.)

 

2. SSB viser en skilsmisseratio, ikke en samlivsbruddratio. At ratioen ikke er større i de yngste aldersgruppene skyldes nok at en mindre del av parene gifter seg i ung alder og at de som gjør det ikke har rukket å være gift veldig lenge. Hadde man skilt barnløse par fra foreldre, tror jeg også at risikoen for samlivsbrudd i den sistnevnte gruppen ville vært enda større i ung alder på grunn av utfordringene barn medfører.

 

Artikkelen du viser til er derimot mer interessant. Den oppgir utroskap som en utløsende hendelse og ikke en årsak til skilsmisse. Om utroskap henger sammen med alder og lengde på forholdet, vet jeg ikke. Men skal jeg spekulere, blir vel selvbeherskelsen større og behovet for å ha flere partnere mindre med alderen, samtidig som forelskelsen dabber av og mulighetene til utroskap øker med lengden på forholdet. Og som artikkelen nevner, blir ulik sexdrift tydeligere og skuffelsen lenger ut i forholdet.

 

Artikkelen nevner dårlig økonomi som en årsak til skilsmisse. Økonomi har helt klart en positiv sammenheng med alder.

 

Ellers nevner artikkelen blant annet kommunikasjon, personlighet og forventninger som faktorer som påvirker risikoen for skilsmisse. Ens personlighet kan man ikke gjøre så mye med, men det er en fordel at ens egen og kjærestens personlighet ikke er i forandring, som den gjerne er under oppveksten. Akkurat når ens personlighet stabiliserer seg, vet jeg ikke, men det skjer vel i voksen alder en gang. Kommunikasjon er kanskje noe folk blir generelt flinkere til med alderen, og spesielt overfor kjæresten sin med lengden på forholdet. Jeg tror også det er desto lettere å danne seg realistiske forventninger til forholdet jo eldre man er og jo lenger man har vært sammen med kjæresten sin.

[Malvado]

 jo eldre man er og jo lenger man har vært sammen med kjæresten sin.

 

 

Sakset litt der.

Problemet med alder er fertilitet , så selv om modenhet og andre premisser kommer på plass så vil man se at antall kvinner som ikke lenger er fruktbare øker drastisk i forhold til når man var 16 - 20 - 25 - 30 - 35 - 40.

 

Det er faktisk ganske dystre tall og for en liten mengde av befolkningen der de av genetiske årsaker har en fertilitets periode som er kort ( Kan dabbe av helt etter fylte 20 år) så er det viktig at man faktisk sjekker ut dette tidlig om man ønsker å bli mor i det hele tatt i løpet av livet.

 

Har en søster nå som gjør sine siste forsøk på å bli gravid , hun er mor til et barn og mistet for 3 år siden et barn under svangerskapet ( 5 mnd ) , det er ikke akkurat en enkel sak å få det til med tanke på alderen hennes ( 45 ) og det er nok mange kvinner og menn som tror at ting ordner seg mens tiden flyr av gårde.

 

Det er heller ingenting som sier at foreldre med høy utdanning og gode inntekter er de beste foreldrene , heller ikke de med lav utdanning og lav inntekt trenger å være de beste foreldrene , men de som tar seg tid til barnet og prøver å dekke de behovene barnet har og da ikke nødvendigvis materiale goder og gjør det beste ut av enhver utfordring familien får.

[€uropa]

 

jo eldre man er og jo lenger man har vært sammen med kjæresten sin.

 

Sakset litt der.

Problemet med alder er fertilitet , så selv om modenhet og andre premisser kommer på plass så vil man se at antall kvinner som ikke lenger er fruktbare øker drastisk i forhold til når man var 16 - 20 - 25 - 30 - 35 - 40.

 

Det er faktisk ganske dystre tall og for en liten mengde av befolkningen der de av genetiske årsaker har en fertilitets periode som er kort ( Kan dabbe av helt etter fylte 20 år) så er det viktig at man faktisk sjekker ut dette tidlig om man ønsker å bli mor i det hele tatt i løpet av livet.

 

Har en søster nå som gjør sine siste forsøk på å bli gravid , hun er mor til et barn og mistet for 3 år siden et barn under svangerskapet ( 5 mnd ) , det er ikke akkurat en enkel sak å få det til med tanke på alderen hennes ( 45 ) og det er nok mange kvinner og menn som tror at ting ordner seg mens tiden flyr av gårde.

 

Det er jeg klar over. Likevel er det bedre at potensielle foreldre tar en risiko og venter enn at de får barn for tidlig og barnet må lide for det. Man trenger ikke å vente til man er 45 år gammel, men de fleste har tid til å vente til de har en utdannelse og fortrinnsvis har fått bosted og jobb. Trådstarter er vel ikke mer enn 23-25 år hvis hun gjør det på normert tid.

 

Det er heller ingenting som sier at foreldre med høy utdanning og gode inntekter er de beste foreldrene , heller ikke de med lav utdanning og lav inntekt trenger å være de beste foreldrene , men de som tar seg tid til barnet og prøver å dekke de behovene barnet har og da ikke nødvendigvis materiale goder og gjør det beste ut av enhver utfordring familien får.

 

Selvsagt er det ingen absolutte regler, det har heller ingen påstått. Derimot er det mye som tyder på at man har bedre forutsetninger til å ta vare på både forholdet og barnet sitt når man har utdannelse og god inntekt, samt er litt eldre enn trådstarter og har vært sammen litt lenger. Jeg ser ikke hvorfor hun skal ha hastverk. Det er mulig at trådstarter kan dekke behovene til et barn og gjøre det beste ut av enhver utfordring nå, men det kan hun sikkert gjøre om 3-5 år også.

[Malvado]

 

 

jo eldre man er og jo lenger man har vært sammen med kjæresten sin.

 

Sakset litt der.

Problemet med alder er fertilitet , så selv om modenhet og andre premisser kommer på plass så vil man se at antall kvinner som ikke lenger er fruktbare øker drastisk i forhold til når man var 16 - 20 - 25 - 30 - 35 - 40.

 

Det er faktisk ganske dystre tall og for en liten mengde av befolkningen der de av genetiske årsaker har en fertilitets periode som er kort ( Kan dabbe av helt etter fylte 20 år) så er det viktig at man faktisk sjekker ut dette tidlig om man ønsker å bli mor i det hele tatt i løpet av livet.

 

Har en søster nå som gjør sine siste forsøk på å bli gravid , hun er mor til et barn og mistet for 3 år siden et barn under svangerskapet ( 5 mnd ) , det er ikke akkurat en enkel sak å få det til med tanke på alderen hennes ( 45 ) og det er nok mange kvinner og menn som tror at ting ordner seg mens tiden flyr av gårde.

 

1 Det er jeg klar over. Likevel er det bedre at potensielle foreldre tar en risiko og venter enn at de får barn for tidlig og barnet må lide for det. Man trenger ikke å vente til man er 45 år gammel, men de fleste har tid til å vente til de har en utdannelse og fortrinnsvis har fått bosted og jobb. Trådstarter er vel ikke mer enn 23-25 år hvis hun gjør det på normert tid.

 

2 Selvsagt er det ingen absolutte regler, det har heller ingen påstått. Derimot er det mye som tyder på at man har bedre forutsetninger til å ta vare på både forholdet og barnet sitt når man har utdannelse og god inntekt, samt er litt eldre enn trådstarter og har vært sammen litt lenger. Jeg ser ikke hvorfor hun skal ha hastverk. Det er mulig at trådstarter kan dekke behovene til et barn og gjøre det beste ut av enhver utfordring nå, men det kan hun sikkert gjøre om 3-5 år også.

 

 

Prinsipielt ikke noe galt med din mening , vi to er i bunn og grunn kun uenige i når det er best å starte da jeg er helt enig i at et solid forhold er svært viktig.

 

1 : Jeg mener at selv om man skulle bli skilt så har man såpass mange gode fordeler og muligheter for å tilpasse ting for de som studerer at det er absolutt ikke nødvendigvis som sagt bare negativt å få barn i en ung alder , og viser det seg at forholdet greier seg gjennom ildprøven vil man som regel få et bra og langvarig forhold.

 

2 : Jeg mener at ulempene av å vente for mye og det å vente hele tiden på at alt skal bli "bra" er såpass usikkert at man like så godt kan kjøre på i en tidlig alder.

 

Men ja, det er også utrolig viktig å ha et stabilt og godt forhold , men for noen vil det å vente for lenge bety at de ikke lenger kan få barn, selv med assistert befruktning med mindre de får egg donorer.

[Corp Por]

Det vil alltid gå bra i varierende grad men dere er fortsatt veldig unge. Dere er nesten barn enda og livet og holdningene deres vil fortsatt sannsynligvis endre seg dramatisk. En baby er en stor påkjenning for et forhold så babyen er det ikke så farlig med. Den vil få kjærlighet fra hele familien og alle vil være glad i den.

 

Det du bør gruble over er forholdet deres. Dere er unge og forholdet er ungt. Er det sannsynlig at dere vil holde sammen når ting blir vanskelig i årene som kommer?

 

Jeg mener nok at det er best når barnet får ha både mamma og pappa i samme hus og alle er, stort sett glade i hverandre du vil nok aldri angre, når du har den mest herlige lille personen som smiler til deg, men jeg legger merke til at når du kommer til min alder så ser jeg at i min aldersgruppe florerer det av alenemødre som ble gravid i ung alder og nå er desperate etter mann

 

Ikke vær babysyk men vær pappasyk!

Sørg for at mannen din er snill og tålmodig - en som vil takle endringer og er klar for det.

[Aqulini]

Jeg er 20 år og kjæresten min 21. Vi har vært sammen i ca 1 år, men kjent hverandre i snart 2. Jeg har veldig lyst på barn, og er skikkelig babysyk. Han er også villig til å få barn så ung, men er ganske kristen og mener vi burde vente. Foreldrene og resten av familien hans er veldig kristne, og jeg er redd for de ikke hadde blitt glade hvis vi hadde fortalt hvis jeg hadde blitt gravid så tidlig. Jeg har netopp startet på studier, så egentlig passer det seg å vente noen år, men studier kan utsettes et par år. Hvordan tror dere kristne foreldre vil reagere? Vil at folk skal bli glade hvis vi kan fortelle en slik nyhet, ikke bli skuffet..

 

Dersom han mener at dere bør vente - Vent!

Ikke vær egoistisk og SKAL ha. Hadde du vært sikker hadde du ikke trengt å skrive innlegg her...

[€uropa]

 

1 Det er jeg klar over. Likevel er det bedre at potensielle foreldre tar en risiko og venter enn at de får barn for tidlig og barnet må lide for det. Man trenger ikke å vente til man er 45 år gammel, men de fleste har tid til å vente til de har en utdannelse og fortrinnsvis har fått bosted og jobb. Trådstarter er vel ikke mer enn 23-25 år hvis hun gjør det på normert tid.

 

2 Selvsagt er det ingen absolutte regler, det har heller ingen påstått. Derimot er det mye som tyder på at man har bedre forutsetninger til å ta vare på både forholdet og barnet sitt når man har utdannelse og god inntekt, samt er litt eldre enn trådstarter og har vært sammen litt lenger. Jeg ser ikke hvorfor hun skal ha hastverk. Det er mulig at trådstarter kan dekke behovene til et barn og gjøre det beste ut av enhver utfordring nå, men det kan hun sikkert gjøre om 3-5 år også.

 

Prinsipielt ikke noe galt med din mening , vi to er i bunn og grunn kun uenige i når det er best å starte da jeg er helt enig i at et solid forhold er svært viktig.

 

1 : Jeg mener at selv om man skulle bli skilt så har man såpass mange gode fordeler og muligheter for å tilpasse ting for de som studerer at det er absolutt ikke nødvendigvis som sagt bare negativt å få barn i en ung alder , og viser det seg at forholdet greier seg gjennom ildprøven vil man som regel få et bra og langvarig forhold.

 

2 : Jeg mener at ulempene av å vente for mye og det å vente hele tiden på at alt skal bli "bra" er såpass usikkert at man like så godt kan kjøre på i en tidlig alder.

 

Men ja, det er også utrolig viktig å ha et stabilt og godt forhold , men for noen vil det å vente for lenge bety at de ikke lenger kan få barn, selv med assistert befruktning med mindre de får egg donorer.

 

 

Man kan klare seg som forelder under studier selv om forholdet tar slutt, men det er ikke nok at mor har det bra. Et samlivsbrudd er fortsatt svært belastende for barnet, så det bør man prøve å unngå. Mener du virkelig at det er altfor risikabelt å vente 3-5 år når man er 20 år gammel og har vært sammen med kjæresten i ett år? Trådstarter ville fortsatt blitt mor i tidlig alder.

[Malvado]

 

Man kan klare seg som forelder under studier selv om forholdet tar slutt, men det er ikke nok at mor har det bra. Et samlivsbrudd er fortsatt svært belastende for barnet, så det bør man prøve å unngå. Mener du virkelig at det er altfor risikabelt å vente 3-5 år når man er 20 år gammel og har vært sammen med kjæresten i ett år? Trådstarter ville fortsatt blitt mor i tidlig alder.

 

 

Anbefaler deg å lese deg litt opp om fertilitet , det er tross alt snakk om 5% som sliter med fertiliteten allerede i denne alderen og tallene vokser stadig mer jo eldre man blir. Men ja, det er i dag snakk om et større antall kvinner som er infertil i lav alder enn før , om noe bør man være klar over dette og i det minste ta en fertilitets test om man skal bli mor senere i livet.

 

Å få barn senere i livet innebærer også en økt risiko for å få brystkreft da graviditet faktisk gjør at moren blir mindre utsatt for det om hun blir gravid når hun er yngre 

 

 

Høy alder ved fødsel av første barn er en kjent risikofaktor for brystkreft. Brystkjertlene gjennomgår forandringer og ”modning” i forbindelse med første fødsel. Denne modningen beskytter mot brystkreft. Den økende risikoen for brystkreft i vestlige land kan delvis forklares med økende alder for første fødsel.

 

Som sagt, fult mulig å få et friskt barn selv om man blir eldre , men komplikasjonene øker faktisk allerede i midten av 20 årene og øker dramatisk når man passerer 35.

 

Noen tall om infertilitet tatt fra wikipedia : https://en.wikipedia.org/wiki/Age_and_female_fertility

 

En annen ting er f.eks Downs, risikoen for å få et foster med Downs er omtrent 1 / 1100 når man er mellom 25-29 , gruppen 20-25 har en risiko som er langt lavere på omtrent 1 / 1400 , uansett er jo dette et "mindre" problem da man kan oppdage Downs ved fostervannsprøve , går man opp i "moden alder 33" ser man fort at omtrent 1 av 420 foster som er sjekket i uke 16 kan ha Downs.

 

Nå er jeg heller ikke uenig i at det går fint å få barn når man blir noe eldre , jeg er selv snart 40 og er pappa til tvillinger på 3 år som ble født uke 26 i svangerskapet , moren var 30 år gammel når hun ble gravid og vi hadde prøvd i omtrent 3 år aktivt til vi fant den løsningen som fungerte for oss ( fant nøyaktig ut når "eggene ble sluppet") , saken er at det er en del risiko med i bildet og at jeg personlig føler at det er "tryggere" å få barn i ung alder enn senere i livet nettopp pga alle risikoene det innebærer.

[€uropa]

Hvorfor antar du at jeg ikke har lest meg opp på fertilitet? Jeg mener at jeg har avklart det tidligere, så kan du ikke bare svare på spørsmålet jeg stilte?

 

Jeg sa ikke at trådstarter trenger å vente i 15+ år, men at det er en fordel å vente i 3 - 5 år. Risiko for infertilitet og sykdom i høy alder er altså mindre relevant. Risikoen øker riktignok gradvis med alderen, men risikoen i alderen 25 år er fortsatt så liten at risikostigningen er neglisjerbar, som for eksempel disse grafene illustrerer:

 

Når det gjelder risikoen for Downs syndrom ser forskjellene dramatiske ut når du legger dem frem som brøker, men de betyr altså at hvis trådstarter venter i 5 år, vil risikoen for at barnet har Downs syndrom være 0,091 % kontra 0,071 % hvis hun får barn i dag. Det vil jeg ikke kalle "langt lavere". Det er også en risikoøkning som er neglisjerbar når man sammenlikner med risiko for samlivsbrudd og andre ting som er viktige for barnets velvære. For det er altså risikoen til barnet og ikke risikoen foreldrene tar som er viktigst.

 

Venter hun helt til hun er 33 år gammel, som er en god margin på 8 år i forhold til hva jeg foreslår, er risikoen for Downs syndrom merkbart høyere, men likevel ikke mer enn 0,24 %.

[Malvado]

Nei, jeg mener at det ikke er et problem å vente noen år , men det er lurt å ta en fertilitets test før.

[Ateist]

Jeg er 20 år og kjæresten min 21. Vi har vært sammen i ca 1 år, men kjent hverandre i snart 2. Jeg har veldig lyst på barn, og er skikkelig babysyk. Han er også villig til å få barn så ung, men er ganske kristen og mener vi burde vente. Foreldrene og resten av familien hans er veldig kristne, og jeg er redd for de ikke hadde blitt glade hvis vi hadde fortalt hvis jeg hadde blitt gravid så tidlig. Jeg har netopp startet på studier, så egentlig passer det seg å vente noen år, men studier kan utsettes et par år. Hvordan tror dere kristne foreldre vil reagere? Vil at folk skal bli glade hvis vi kan fortelle en slik nyhet, ikke bli skuffet..

 

Hvis han er ganske kristen så er han vel ikke stor fan av abort heller.

Uansett skulle det ikke være noe problem å ha barn i en alder av 20, det er en veldig naturlig alder å bli gravid.