Sosial fobi - alternativ til eksponeringsterapi

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg er en kvinne som har vært medisinsk behandlet for sosial fobi i 3 år. Jeg har nylig avsluttet nedtrapping av seroxat, og nå cirka 3 mnd etter avsluttet behandling, begynner angsten å bli en plage - igjen. 

 

Opprinnelig var min sosiale angst sterkt knyttet til min anoreksi, og jeg hadde blant annet angst for å forlate huset dersom jeg hadde spist, angst for å spise blant folk, angst for å snakke med folk, angst for å ta offentlig transport eller benytte meg av offentlig toalett o.l. 

 

Jeg ble medisinert og fikk samtidig behandling for min anoreksi, og ble friskmeldt. Jeg fikk kort tid etter et barn, som jeg mistet omsorgen for i en periode (fordi barneverntjenesten nektet å høre på oss da vi fortalte om min bedring, og vi måtte i retten). Barnet ble enstemmig vedtatt tilbakeført, og alt har gått veldig bra. 

 

Jeg har mottatt god veiledning fra en annen kommune i ettertid og har strålende tilbakemeldinger på min omsorgsevne. 

 

Problemet mitt er at det jeg har vært igjennom med at barneverntjenesten har tatt mitt barn tidligere, gjør at jeg sitter på en følelse av å aldri være god nok. Barnet mitt har fått hull i tennene i tidlig alder, tannpleier mener at dette skyldes hyppig og langvarig amming, og ikke har noe med pussing eller tannkvalitet å gjøre. Selv mener jeg at det hun sier gir mening, men jeg har nå begynt å mistenke at barnets eksponering til seroxat kan være en medvirkende årsak (seroxat går over i morsmelk, og jeg var veldig plaget med redusert spyttmengde, noe som fører til at tennene ikke får den nødvendige beskyttelse mot bakterier i maten og munnhulen, og jeg tenker at selv om det kun er lave doser som går over i melken, er en baby betydelig mindre enn en voksen). Det finnes ikke nok forskning på dette området, så vidt meg kjent. 

 

Vi har sett en gradvis forverring av barnets tannhelse, og selv om det ikke er kommet flere hull enn de som opprinnelig var der, blir de som er større for hver gang. Jeg kommer rett og slett ikke til i hullene når jeg pusser. 

Angsten har nå blitt så ille at jeg ikke lenger stoler på min egen evne til å pusse barnets tenner. Jeg har ordnet med at noen andre har pusset tennene hver kveld i flere uker (ja, snakk om ansvarsfraskrivelse).

Jeg er blitt rigid på at barnet ikke skal spise/drikke (han får vann) oftere enn hver 3 time (syreangrep), med mindre barnet selv uttrykker sult. 

 

Dette holder på å rive meg i stykker, bit for bit. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. 

 

Tannpleieren opptrer på en måte som har gitt meg sterk angst (hun mener blant annet at tennene kommer til å falle ut og at de ikke kommer til å berge og at det er det verste hun har sett osv). 

 

Min angst går utelukkende på at tannpleieren skal si til barnevernet at jeg ikke er god nok som mor, og at barneverntjenesten på tross av egne observasjoner skal plassere mitt barn i fosterhjem. Slik jeg ser det, er det ingen måte for meg å eksponere meg for dette? Så hva er alternativene?

 

Jeg ønsker helst å finne alternative måter å håndtere dette på, men dersom medisinering er eneste utvei, må jeg bare, for dersom dette fortsetter over tid vil ikke jeg klare å være en god nok omsorgsperson på sikt. 

 

Vær så snill, ikke døm meg. Jeg gjør det nok som det er. Tannpleieren virker ikke å bebreide meg for at hullene oppsto, men fordi at ikke jeg får stanset utviklingen. På den andre siden sier hun at det er nærmest umulig å stanse dem når de har oppstått, så jeg blir veldig forvirret. Jeg vet også at ikke det er grunnlag for å ta barnet fra meg pga tennene slik de er i dag, men hva gjør jeg dersom flere hull oppstår? Da er det jo min feil.. 

 

Beklager at det ble veldig langt, har liksom ingen jeg kan snakke med... 

Anonymous poster hash: 049b1...b33

[AnonymDiskusjon]

Er er ikkje helt oppdatert til hvordan praksisen med barnevernet er, og har heller ikkje veldig mye mer kunnskap enn enkelte ang. tannhelse og diverse. Men: om du uttrykte at du selv er frustrert over tannhelsen til ditt barn, samt viser at du ikkje ønsker at dette skjer og lurer på hvorfor det skjer, samt, hvordan du kan stoppe det fra å bli værre vil jo de se at du er ein omsorgsperson. Slik eg har forstått det er det ikkje din egen feil at barnet har hull, du pusser jo tennene på barnet. Når eg var barn (som ikkje var spessielt lenge siden) var tennene mine stappet i hull. Altså, såg eit bilde for ikkje så lenge siden, det var faktisk helt sinnsykt, ble ikkje plassert på barnehjem av den grunn.

 

Om det skulle vise seg at medisinene du tar påvirker helsen til barnet, kan det ikkje da være aktuelt med morsmelk erstatning? 

 

Eg tenker selv at man er helt safe ifht. barnevern om du viser veldig tydelig at du selv gjør det du skal, og prøver å få mer info om dette temaet for at du skal bli bedre.

 

 

Anonymous poster hash: 276d5...8a9

[AnonymDiskusjon]

 

Er er ikkje helt oppdatert til hvordan praksisen med barnevernet er, og har heller ikkje veldig mye mer kunnskap enn enkelte ang. tannhelse og diverse. Men: om du uttrykte at du selv er frustrert over tannhelsen til ditt barn, samt viser at du ikkje ønsker at dette skjer og lurer på hvorfor det skjer, samt, hvordan du kan stoppe det fra å bli værre vil jo de se at du er ein omsorgsperson. Slik eg har forstått det er det ikkje din egen feil at barnet har hull, du pusser jo tennene på barnet. Når eg var barn (som ikkje var spessielt lenge siden) var tennene mine stappet i hull. Altså, såg eit bilde for ikkje så lenge siden, det var faktisk helt sinnsykt, ble ikkje plassert på barnehjem av den grunn.

 

Om det skulle vise seg at medisinene du tar påvirker helsen til barnet, kan det ikkje da være aktuelt med morsmelk erstatning? 

 

Eg tenker selv at man er helt safe ifht. barnevern om du viser veldig tydelig at du selv gjør det du skal, og prøver å få mer info om dette temaet for at du skal bli bedre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 276d5...8a9

 

Takk for svar! Jeg tenker at du har helt rett, det er bare jeg som er over-engstelig pga det jeg har vært utsatt for. 

Jeg har fortalt tannpleier at jeg er veldig bekymret, og ringte i dag til tannlegekontoret for å ordne slik at barnet får oppfølging av tannlege i stedet. Fikk da vite at det som var skrevet i journalen var at det ikke var så alvorlig, og at tannpleier har overdrevet når hun har snakket med oss som foreldre. 

 

Barnet ble ammet i 2 år, og jeg oppdaget ikke hullene før like etter ammeperioden var avsluttet (hadde hatt problemer med å få barnet til å gape tilstrekkelig frem til da). Det har ikke kommet flere hull siden den gang, så jeg tror nok at problemet har ligget i amming/medisinbruk. Er veldig lei meg for at jeg ikke ble advart mot medisinbruken (det ble foretatt en risikovurdering av psykiater, men slik min sosiale angst var, ble det konkludert med at jeg skulle fortsette medisinbruk). Men jeg fikk ingen informasjon om hvordan medisinene evt kunne påvirke barnet. Men det er ikke sikkert det finnes nok forskning på området heller. 

 

Tusen takk for gode poeng. Jeg har innsett at dette er mer angst-basert enn en reell frykt, men jeg har store problemer med å klare å stole på at de ikke tar barnet når jeg allerede har vært utsatt for ulovlig plassering en gang tidligere (skjønt, det var en annen kommune). 

 

Anonymous poster hash: 049b1...b33

[Ragnar115]

 

 

Er er ikkje helt oppdatert til hvordan praksisen med barnevernet er, og har heller ikkje veldig mye mer kunnskap enn enkelte ang. tannhelse og diverse. Men: om du uttrykte at du selv er frustrert over tannhelsen til ditt barn, samt viser at du ikkje ønsker at dette skjer og lurer på hvorfor det skjer, samt, hvordan du kan stoppe det fra å bli værre vil jo de se at du er ein omsorgsperson. Slik eg har forstått det er det ikkje din egen feil at barnet har hull, du pusser jo tennene på barnet. Når eg var barn (som ikkje var spessielt lenge siden) var tennene mine stappet i hull. Altså, såg eit bilde for ikkje så lenge siden, det var faktisk helt sinnsykt, ble ikkje plassert på barnehjem av den grunn.

 

Om det skulle vise seg at medisinene du tar påvirker helsen til barnet, kan det ikkje da være aktuelt med morsmelk erstatning? 

 

Eg tenker selv at man er helt safe ifht. barnevern om du viser veldig tydelig at du selv gjør det du skal, og prøver å få mer info om dette temaet for at du skal bli bedre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 276d5...8a9

 

Takk for svar! Jeg tenker at du har helt rett, det er bare jeg som er over-engstelig pga det jeg har vært utsatt for. 

Jeg har fortalt tannpleier at jeg er veldig bekymret, og ringte i dag til tannlegekontoret for å ordne slik at barnet får oppfølging av tannlege i stedet. Fikk da vite at det som var skrevet i journalen var at det ikke var så alvorlig, og at tannpleier har overdrevet når hun har snakket med oss som foreldre. 

 

Barnet ble ammet i 2 år, og jeg oppdaget ikke hullene før like etter ammeperioden var avsluttet (hadde hatt problemer med å få barnet til å gape tilstrekkelig frem til da). Det har ikke kommet flere hull siden den gang, så jeg tror nok at problemet har ligget i amming/medisinbruk. Er veldig lei meg for at jeg ikke ble advart mot medisinbruken (det ble foretatt en risikovurdering av psykiater, men slik min sosiale angst var, ble det konkludert med at jeg skulle fortsette medisinbruk). Men jeg fikk ingen informasjon om hvordan medisinene evt kunne påvirke barnet. Men det er ikke sikkert det finnes nok forskning på området heller. 

 

Tusen takk for gode poeng. Jeg har innsett at dette er mer angst-basert enn en reell frykt, men jeg har store problemer med å klare å stole på at de ikke tar barnet når jeg allerede har vært utsatt for ulovlig plassering en gang tidligere (skjønt, det var en annen kommune). 

 

Anonymous poster hash: 049b1...b33

 

Null problem

Skulle nesten tro at det var noe psykiater ville gått inn på detaljer om medisinbruk og dens bivirkninger, men erfart fra ulike plasser er leger og diverse ikkje spessielt flink på dette området.

 

Ønsker deg lykke til videre  

 

[AnonymDiskusjon]

Om det er hull så må de jo borres og tettes. Hva er det de holder på med på klinikken?
 
Noen får aldri hull, andre får hull, sånn er det bare. Fluor og renhold reduserer risikoen, men noen får fortsatt hull. At enkelte fagfolk tror noe annet er idiotisk. Jeg har også vært ute for flere ubehagelige tannleger som virker "skuffet" over hull. Har du mulighet til å bytte til en annen klinikk?
 
Det du har kommet borti nå kaller jeg "mitt fagfelt er viktigst-syndrom". Det kommer du til å møte igjen og igjen. Tannleger tror tenner er viktigst, og alt må innrettes etter det. Lærere tror lekser er viktigst og alt må innrettes etter det. Idrettstrenere tror idrett er viktigst, og alt må innrettes etter det. Sjefen tror kanskje jobben er viktigst, og alt må innrettes etter det. Osv, osv...
 
Da må du bare velge hvem du vil gjøre til lags.
 

Barnet ble ammet i 2 år

Dette er det som er anbefalt, og ikke noe du har gjort galt.
 

Anonymous poster hash: be3c0...c2e