5-årig master i USA

[Gjest Slettet+45613274]

Heisann,

 

Noen med erfaring som kan fortelle litt her? Evt. linke til relevant info. Det jeg spesifikt lurer på er:

-hva ønsker jeg (i amerikanske definisjoner) når jeg som student søker en 5-årig master, dvs har ikke bachelor.

-er det i det hele tatt mulig å søke 5-årig master? Leste litt på nettsidene til MIT og der ser det ut som at man må allerede besitte bachelor for å søke på alle masterstudiene. Mulig jeg misforstår her.

-faktisk prisnivå (F.eks MIT) per år

-faktisk nytteverdi mot pris, sett opp mot å bare gjøre det på NTNU

-hvordan ser de på norske karakterer fra videregående på toppuniversitetene? Er det 6 i snitt og intet mindre?

-annen relevant info, ja takk

[Skatteflyktning]

 

-hva ønsker jeg (i amerikanske definisjoner) når jeg som student søker en 5-årig master, dvs har ikke bachelor.

At de skal legge om universitetene sine til noe som passer for deg?

 

 

-er det i det hele tatt mulig å søke 5-årig master? Leste litt på nettsidene til MIT og der ser det ut som at man må allerede besitte bachelor for å søke på alle masterstudiene. Mulig jeg misforstår her.

Ja, først søker du rett inn på 2. år på Bachelor, gjør ferdig bachelor, deretter søker du på master

 

-faktisk prisnivå (F.eks MIT) per år

DYRT. Se websidene på skolene du er interesert i. De har generelt denne info der.

 

-faktisk nytteverdi mot pris, sett opp mot å bare gjøre det på NTNU

Omtrent som å sammenligne NTNU mot ingenørhøyskolen i Narvik

 

 

-hvordan ser de på norske karakterer fra videregående på toppuniversitetene? Er det 6 i snitt og intet mindre?

Nei. SAT vil nok telle mer enn vitnemål fra Norge, men varierer fra skole til skole

 

 

 

-annen relevant info, ja takk

Kontakt ANSA og lånekassen (medmindre di kan finansiere ditt ønskede studie er det ingen vits i å søke).

http://www.ansa.no/

https://www.lanekassen.no/

 

Tester du må ta

https://sat.collegeboard.org/home

http://www.ets.org/toefl

[Gjest Slettet+45613274]

 

 

Takk skal du ha for godt svar, Skatteflyktning! Ting ble klarere nå.

 

Ja, først søker du rett inn på 2. år på Bachelor, gjør ferdig bachelor, deretter søker du på master

Hva mener du med å søke på 2. år bachelor? Må jeg ikke starte på første året?

 

Omtrent som å sammenligne NTNU mot ingenørhøyskolen i Narvik

Og bare for å være sikker; da mener du at de amerikanske er mye bedre enn NTNU?

Endret 11. januar 2016 av Slettet+45613274

[Skatteflyktning]

 

 

 

 

Takk skal du ha for godt svar, Skatteflyktning! Ting ble klarere nå.

 

Ja, først søker du rett inn på 2. år på Bachelor, gjør ferdig bachelor, deretter søker du på master

Hva mener du med å søke på 2. år bachelor? Må jeg ikke starte på første året?

Vel ...

 

Du vil ha master på 5 år noe som kun lar seg løse om du tar Bachelor på 3år og Master på 2, eller Bachelor på 4 og master på 1 år. Første anbefales.

 

Videre var det i min tid (utdatert info) kun mulig å få støtte fra lånekassen fra 2.året (mao du må begynne på 2. år eller ha foreldre som har 1 Mill i banken som de kan gi-låne deg)

 

 

 

Omtrent som å sammenligne NTNU mot ingenørhøyskolen i Narvik

Og bare for å være sikker; da mener du at de amerikanske er mye bedre enn NTNU?

Ikke generelt, men du nevnte MIT (litt avhengig også av hvilken sturerettning du er interessert i) så jeg trodde de siktet til denne. Ellers har det vel stort sett gått dårlig med gamle NTH og det kan vel ikke anses som noe annet enn middelmådigt i internasjonal sammenheng lengre.

 

Det sagt, om du tenker kjøre Bachelor+Master så hadde jeg vel nesten anbefalt at du sikter på at Masteren kommer fra MIT, ikke (nødvendigvis) Bacheloren. Bedre med Bachelor fra noe middelmådigt som NTH, og master fra MIT enn omvendt.

Endret 11. januar 2016 av Skatteflyktning

[ahpadt]

Så sant du ikke har foreldre som er mangemillionærer kan du bare glemme å ta hele graden der. Det mest realistiske er å ta en bachelor først i Norge og så ta en mastergrad der borte.

[Skatteflyktning]

Så sant du ikke har foreldre som er mangemillionærer kan du bare glemme å ta hele graden der. Det mest realistiske er å ta en bachelor først i Norge og så ta en mastergrad der borte.

Det stemmer ikke, USA er ett av de mest populære studieland for nordmenn og kan utmerket godt finansieres uten foreldre som er mangemillionærer

 

Antall norske studenter:

1650 på helgrad og 1523 på utveksling

http://www.ansa.no/Studier-i-utlandet/For/Land/nord-amerika/usa/

[Horrorbyte]

 

Så sant du ikke har foreldre som er mangemillionærer kan du bare glemme å ta hele graden der. Det mest realistiske er å ta en bachelor først i Norge og så ta en mastergrad der borte.

Det stemmer ikke, USA er ett av de mest populære studieland for nordmenn og kan utmerket godt finansieres uten foreldre som er mangemillionærer

 

 

Det koster ca. 400 000 kroner i året å studere på lavere grads nivå ved MIT. Utgifter til bolig, mat, flybilletter osv. kommer i tillegg.

[Skatteflyktning]

Det er ikke gratis, men mange klarer det godt uten behov for mangemillinærforeldre.

 

På den annen side er det ikke noen dårlig ide å ta "billig" bachelor i annet land (Norge) og Elite-Master i USA

[krikkert]

Generelt sett tilbys det ikke integrerte mastergrader i USA på samme måte som det gjøres i Norge, altså at du tas opp til et femårig studium som kun gir en masterutdannelse. I USA må du ta bachelorgraden og så konkurrere deg inn på mastergraden.

 

For studier som kun finnes på postgraduate-nivå (medisin og jus, mest praktisk) tilbys det såkalte "pre-law"-studieprogrammer, men disse er kun en sammensetning av en bachelorgrad som er velegnet for å gjøre det bra i den videre utdanningen.

[Gjest Slettet+45613274]

 

 

Så sant du ikke har foreldre som er mangemillionærer kan du bare glemme å ta hele graden der. Det mest realistiske er å ta en bachelor først i Norge og så ta en mastergrad der borte.

Det stemmer ikke, USA er ett av de mest populære studieland for nordmenn og kan utmerket godt finansieres uten foreldre som er mangemillionærer

Det koster ca. 400 000 kroner i året å studere på lavere grads nivå ved MIT. Utgifter til bolig, mat, flybilletter osv. kommer i tillegg.

Ja det er jo klart at man må på en eller annen måte skaffe seg funding i form av stipend og slikt. Uten blir det nok vanskelig ja.

 

Men nå har nok planene endret seg til å gjøre bachelor i Norge og evt master i utlandet. Da blir det overkommelig økonomisk.

[ahpadt]

Det er ikke gratis, men mange klarer det godt uten behov for mangemillinærforeldre. På den annen side er det ikke noen dårlig ide å ta "billig" bachelor i annet land (Norge) og Elite-Master i USA

 

Lol, du er morsom. Å ta en grad i England koster akkurat nå veldig fort 200k per år for skolepenger, hvor fler og fler ikke har råd til å studere fordi det ikke lenger heldekkes av Lånekassen pga krona ikke er verdt en dritt lenger. Jeg var heldig og var ferdig nå i sommer. Hadde jeg holdt på veldig mye lenger ville det ikke vært mye penger å leve for etter betalte skolepenger. Om folk ikke lenger har råd til å studere i England har de i hvert fall ikke råd til det i USA.

[Skatteflyktning]

Lol, du er morsom. Å ta en grad i England koster akkurat nå veldig fort 200k per år for skolepenger, hvor fler og fler ikke har råd til å studere fordi det ikke lenger heldekkes av Lånekassen pga krona ikke er verdt en dritt lenger.

 

Antall norske studenter

 

4 654 på helgrad, 564 på utveksling

http://www.ansa.no/Studier-i-utlandet/For/Land/Europa/studier-i-storbritannia/

 

Lån og stipend justeres også opp og ned etterhvert som kronekursen gjør sine krumspring.

[ahpadt]

 

Lol, du er morsom. Å ta en grad i England koster akkurat nå veldig fort 200k per år for skolepenger, hvor fler og fler ikke har råd til å studere fordi det ikke lenger heldekkes av Lånekassen pga krona ikke er verdt en dritt lenger.

 

Antall norske studenter

 

4 654 på helgrad, 564 på utveksling

http://www.ansa.no/Studier-i-utlandet/For/Land/Europa/studier-i-storbritannia/

 

Lån og stipend justeres også opp og ned etterhvert som kronekursen gjør sine krumspring.

 

 

Det stemmer, men den justeringen er særdeles mager. Det vet jeg av erfaring gjennom Lånekassen.

 

 

 

Når vi skal betale ut støtten, sjekker vi om valutaen har endret seg med mer enn én prosent siden 1. april. Dersom det har vært en slik endring, vil det beløpet du får utbetalt til skolepenger, være enten større eller mindre enn det som står i vedtaksbrevet.

 

Det er den gjennomsnittlige valutakursen fra måneden før støtten blir utbetalt, som blir brukt i valutajusteringen. Det betyr at skolepengestøtte som blir utbetalt i juli, blir justert ut fra den gjennomsnittlige valutakursen i juni.

Ingen valutajustering av basisstøtten

 

Det er bare skolepengestøtten og tilleggsstipendet som vil bli valutajustert. Basisstøtten blir ikke valutajustert, uansett om den norske kronen har styrket eller svekket seg i forhold til studielandets valuta.

 

https://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Utland/Hvor-mye/Stotte-til-skolepenger/Valutajustering/

[Skatteflyktning]

Vel, sammenlignet med andre rundt om i verden som må betale hele kalaset selv (dvs foreldrene) så er norske studenter svært priviligierte.

 

For Failern, som nå ser ut til å ha bestemt seg for å starte bachelor i Norge, får vi bare håpe at han ikke lever opp til navnet sitt.