Hekate81 Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 Jobber på en ungdomsskole, og hadde for et par dager siden en uvanlig ubehagelig samtale. Har jobbet som lærer i noen år, og stort sett ikke hatt så mange negative opplevelser. Men samtalen med denne moren var så ekstrem og ubehagelig at jeg ble helt satt ut, og ønsker vel bare å høre om dette er normalt, om noen har opplevd noe lignende, om jeg bare skal legge det bak meg, snakke med rektor eller kolleger om det, eller noe annet? Anonymiserer og endrer litt slik at det ikke skal kjennes igjen. Elevene hadde før jul tentamener, og dessverre var det en av dagene en del internettproblemer ved skolen, slik at mange da leverte på minnepinne som lærer hadde med. Den aktuelle eleven leverte sin besvarelse på en minnepinne en annen lærer som har klassen hadde med seg(jeg hadde ikke klassene denne dagen, så det var ikke jeg som var der på slutten av tentamensdagen). Jeg har to klasser i norsk, og en i engelsk, så jeg hadde ikke rukket å rette alle tentamener før jul. Et par dager før juleferien, printet jeg ut alle tentamenene jeg ikke hadde rettet -for å ta dem med hjem og rette ferdig i løpet av juleferien. Da oppdaget jeg at denne elevens besvarelse ikke hadde blitt lagret - i stedet hadde han lastet opp/lagret tentamen for bokmål i stedet for engelsk. Dette var altså to dager før juleferien, og den aktuelle klassen og eleven hadde ikke flere engelsktimer med meg før jul, og det var ingen mulighet for at han kunne ta tentamen igjen før jul. Derfor tenkte jeg at jeg skulle snakke med han etter ferien. Som tenkt, ,så gjort. Jeg delte ut tentamenene i klassen, og gikk bort til denne eleven og forklarte han på tomannshånd hva som hadde skjedd -at hans tentamen ikke var blitt lagret, at det var kjempedumt selvsagt, og gav ham en PC så han kunne sjekke om han hadde lagret filen et annet sted. Men fant ingenting. Da sa jeg til ham at han kunne få ta tentamen på nytt (ikke hele, men halvparten -den delen hvor de skal skrive en egenprodusert tekst). Han var selvsagt skuffet over det som hadde skjedd, men det er/var ingen annen ting å gjøre. Snakket med IT-ansvarlig etterpå, som heller ikke klarte å finne filen. Uansett, noen dager senere hadde jeg klassen, og snakket da med eleven igjen om at han i neste uke kunne få ta tentamen på nytt. Da sa han at nei, det kunne han ikke, jeg måtte snakke med moren hans om dette. Han sa også at det var "veldig, veldig rart at jeg bare sa dette til ham, og ikke tok det via moren hans først." Jeg ble ærlig talt litt satt ut, og svarte vel bare noe slikt som "ja, ok." Han fortsatte med å si at "ja, mamma synes nok at du burde ringe henne, hun vil vite akkurat hva som skjer." Jeg sa at jeg skulle kontakte moren. Jeg er ikke kontaktlærer i denne klassen, så har aldri snakket med moren før. Etterpå hadde jeg en dobbelttime med en annen klasse, de siste to timene. Da jeg gikk ut av dette klasserommet etter timen, kom assisterende rektor til meg og fortalte at han hadde fått en telefon fra denne elevens mor som var veldig sint og opprørt, og spurte om jeg kunne ringe henne. Ja, det kunne jeg selvsagt (hadde ikke hatt en ordentlig pause siden timen med sønnen hennes, men dette hastet visst ekstremt). Jeg ringe og snakket med moren. Presenterte meg, og sa det gjaldt tentamen som var blitt borte. Forklarte henne at sønnen slapp å gjøre alt om igjen, at det var nok å skrive teksten på nytt, og at jeg syntes dette var veldig dumt og beklagelig. Responsen var en tirade jeg ikke har hørt maken til! Hun skjelte meg regelrett ut! Hun sa at hun alltid gjorde det HUN skulle, HUN sendte ALLTID melding til kontaktlærer om sønnen var borte fra skolen o.l., HUN gjorde alltid sitt, hun kommuniserte alltid med skolen og hun prøvde ALLTID å få til at kommunikasjonen gikk bra. Men, når dette skjedde, at hun ikke ble kontaktet om denne tentamenen før jeg snakket med sønnen, så sa hun at da kalte hun bare rette et "idiotopplegg uten like, makan!". Om jeg hadde kontaktet henne først, så hadde alt dette blitt unngått, da skulle de ha samarbeidet ordentlig, da hadde hun forstått og prøvd å motivere sønnen. Men siden jeg ikke kontaktet henne først, var det nå mitt ansvar at sønnen kanskje ikke kom til å gjøre denne tentamenen om igjen. Jeg måtte da ha forstått at alt skulle gjennom henne først, hun skal vite hva som foregår til enhver tid, alltid. Sa til henne at jeg faktisk snakket med sønnen på tomannshånd og forklarte hva som var situasjonen. Men det skulle du da ha gjort før du leverte ut tentamenene, måtte jeg vite, og etter at jeg hadde snakket med henne. Slik fortsatte det i flere minutter. Jeg orket ikke å si imot henne noe særlig, prøvde å holde det saklig og fortelle at hun og sønnen kan snakke sammen om hvilken dag det passer best for ham å skrive engelskteksten på nytt. Hun sa at det skulle de gjøre, men fortsatte tiraden med at dette var uakseptabelt og elendig kommunikasjon, dette skulle ALDRI ha skjedd etc. etc. Vi ble enige om at jeg skal snakke med sønnen tidlig i neste uke, og avtale tid og sted for at han skal skrive teksten på nytt. Dette utløste en ny tirade hvor hun snakket om at da hun gikk på skolen kunne de når som helst oppsøke lærerne for å snakke med dem om noe, selv om de ikke hadde læreren denne dagen i noen timer. Hun krevde å vite hvorfor det ikke var slik på vår skole, for inntrykket hennes fra sønnen var at det var ikke mulig å oppsøke lærere utenom timene. Jeg sa at slik er det da ikke, det kommer elever i hvert friminutt og banker på døren til lærerværelset og får snakke med den læreren de har behov for å snakke med. Hun sa bare at åja, jaja, men sånn oppfatter ikke min sønn at det er. Neivel, men det er altså mulig sa jeg. Gjentok igjen at sønnen og jeg snakkes tidlig i neste uke, og endelig tok samtalen slutt. Følte meg svimmel etterpå, etter denne samtalen som varte litt over fem minutter. Jeg har selv en datter som går i tredje klasse, og jeg kunne aldri ha snakket slik til noen av hennes lærere slik denne moren snakket til meg! Jeg fatter ikke at dette skjedde, jeg er helt satt ut. Det var også en elev i en annen klasse jeg har som ikke hadde lagret tentamenen sin, og et par andre i noen andre læreres klasse, men ingen av disse har reagert på en slik måte, Ikke i nærheten. Dette føles så absurd og vanvittig at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Skal man finne seg i en slik utskjelling når man er lærer, ikke ha lov til å si imot en urimelig mor? Jeg oppfatter i alle fall at hun er urimelig. Om jeg hadde opplevd dette med min datter, hadde jeg ikke krevd at jeg skulle fått vite alt direkte fra lærer, få en personlig samtale og bli informert om alle sakens detaljer! Det handler om en skriftlig prøve, hvorav han bare trenger å gjøre om en del. Det er uheldig, men det er ikke verdens ende. Altså, hva skal jeg tenke om dette? Hva skal jeg gjøre? Føler meg elendig, tenker at jeg kanskje ikke egner meg til dette - å få slik kjeft av et annet voksent menneske, på en nedlatende, frekk måte. Det er ikke noe jeg ønsker å finne meg i. 2 Lenke til kommentar
Sampson Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 Noen folk er bare slik, særlig når det gjelder barna deres, hadde ikke tenkt mye over det. 1 Lenke til kommentar
Hekate81 Skrevet 9. januar 2016 Forfatter Del Skrevet 9. januar 2016 Noen folk er bare slik, særlig når det gjelder barna deres, hadde ikke tenkt mye over det. Du hadde ikke nevnt det for kolleger heller? Dette henger over meg, og ødelegger hele helga. Gruer meg til å møte denne eleven igjen. Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 (endret) Det går ikke an å beskrive slike folk engang. Bare tenk deg hvordan gutten har det hjemme..... Edit; Drit i det, hvis du lar dette henge over deg og lar det ødelegge helga (og andre dager) så har moren vunnet. Tror du moren er så syk i hodet at hun ikke forstår at den utblåsingen var over streken? Ikke ta igjen, ikke bry deg, ikke si noe imot noe hun eventuellt sier i fremtiden, det er slik mennesker som det "vinner". Eller start en tråd i juss delen av forumet så får du sikkert noen lover og paragrafer du kan kaste på dama Endret 9. januar 2016 av Belphegor 1 Lenke til kommentar
Sampson Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 Noen folk er bare slik, særlig når det gjelder barna deres, hadde ikke tenkt mye over det. Du hadde ikke nevnt det for kolleger heller? Dette henger over meg, og ødelegger hele helga. Gruer meg til å møte denne eleven igjen. Joda, jeg hadde nok diskutert med kolleger om det, hvorfor skulle jeg ikke? Lenke til kommentar
Hekate81 Skrevet 9. januar 2016 Forfatter Del Skrevet 9. januar 2016 Noen folk er bare slik, særlig når det gjelder barna deres, hadde ikke tenkt mye over det. Du hadde ikke nevnt det for kolleger heller? Dette henger over meg, og ødelegger hele helga. Gruer meg til å møte denne eleven igjen. Joda, jeg hadde nok diskutert med kolleger om det, hvorfor skulle jeg ikke? Bare lurte, siden du skrev at du ikke hadde tenkt mye over det. Problemet mitt er jo nå nettopp at jeg dessverre tenker en del på det. Lenke til kommentar
Hekate81 Skrevet 9. januar 2016 Forfatter Del Skrevet 9. januar 2016 Det går ikke an å beskrive slike folk engang. Bare tenk deg hvordan gutten har det hjemme..... Edit; Drit i det, hvis du lar dette henge over deg og lar det ødelegge helga (og andre dager) så har moren vunnet. Tror du moren er så syk i hodet at hun ikke forstår at den utblåsingen var over streken? Ikke ta igjen, ikke bry deg, ikke si noe imot noe hun eventuellt sier i fremtiden, det er slik mennesker som det "vinner". Eller start en tråd i juss delen av forumet så får du sikkert noen lover og paragrafer du kan kaste på dama Hehe, vel, jeg har ikke lyst til å ha noen som helst kontakt med henne igjen faktisk, ei heller i form av paragrafer etc. Tror jeg snakker med andre lærere på trinnet om det, og assisterende rektor -siden han var den hun ringte til først. Lurer på hva hun sa, om hun snakket stygt om meg, prøvde å klage etc. Hele greia er absurd, lage storm i vannglass mildt sagt. Lenke til kommentar
kjekset Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 Jeg har jobbet mye med mennesker, herav voksne, tilsynelatende oppegående mennesker. Jeg husker første gang jeg ble skjelt ut, jeg var helt fra meg, kunne ikke forstå at det gikk an å lire av seg dumme argument og gloser, uten en god nok grunn til det. Jeg svarte tilbake, prøvde å ha beina plantet på jorden (selvom det var vanskelig). Kommer nok aldri til å glemme da h*n sa til meg rett foran meg at: "Nå er det nummeret før jeg tar frem neven og slår deg ned". Jeg gikk umiddelbart til min daværende sjef, og han fant seg ikke i det som hadde skjedd, tok en "alvorsprat" med dette "voksne" mennesket og h*n tok kontakt med meg og beklaget situasjonen. Det ble løst, men har i ettertid møtt personen flere ganger. Slike tilfeller har det blitt mange av opp gjennom årene, og jeg med årene klart å innse med meg selv at vi mennesker er utrolig forskjellig. Fra nå av setter jeg meg i forsvarsposisjon, svarer saklig, hauser ikke opp stemningen og lar de fullføre sine argument slik at de blir fornøyd. Slik jeg leser situasjonen du har vært opp i, har du gjort det rette. Jeg ville ikke nølt med å ta kontakt med rektor, og for all del snakk med kollegaene dine slik at de også har situasjonen i bakhodet. Det kan være vanskelig å ta med rektor (som også er din sjef), men det er noe jeg sterkt råder deg til å gjøre. Mennesker som dette klarer aldri å bli kurert, men man kan sette de på plass ved å være ydmyk. 3 Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 Tenkte på den jeg også Twinflower, men den gjelder ikke her da det ikke er snakk om dårlige karakterer Lenke til kommentar
vnp Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 Om du blir kjeftet på gjennom telefonen slik som du skriver, så bare legg på. Når de ringer opp igjen, for det gjør de så spør de om du la på. Og det gjorde du sier du, for det er ikke din jobb å ta i mot kjeft på telefonen. Da kan de ringe noen andre. Dette lærte jeg av en sjef en gang. Han sa jeg måtte be dem ringe ham. Men altså "legg på først" så de skjønner alvoret. 2 Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 Tenkte på den jeg også Twinflower, men den gjelder ikke her da det ikke er snakk om dårlige karakterer Det var da ikke karakterene som hadde forandret seg heller. Det var foreldrenes holdninger. Lenke til kommentar
Finland Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 (endret) Ønsker ikke å fremstå som en drittsekk, men norske barn har mye å lære fra kinesisk kultur. Hardt arbeid gir resultater. Har dere tid så sett av 1 time til å se på denne videoen så forstår dere hva jeg mener. https://www.youtube.com/watch?v=6JPACgwP9-Y Kanskje det er en grunn til at det finnes så mange millionærer i Kina http://www.forbes.com/china-billionaires/list/ Endret 9. januar 2016 av Finland Lenke til kommentar
Hekate81 Skrevet 9. januar 2016 Forfatter Del Skrevet 9. januar 2016 Om du blir kjeftet på gjennom telefonen slik som du skriver, så bare legg på. Når de ringer opp igjen, for det gjør de så spør de om du la på. Og det gjorde du sier du, for det er ikke din jobb å ta i mot kjeft på telefonen. Da kan de ringe noen andre. Dette lærte jeg av en sjef en gang. Han sa jeg måtte be dem ringe ham. Men altså "legg på først" så de skjønner alvoret. Veldig bra råd, takk. Om jeg tør å bruke det noen gang, er heller usikkert da. Lenke til kommentar
Hekate81 Skrevet 9. januar 2016 Forfatter Del Skrevet 9. januar 2016 Ønsker ikke å fremstå som en drittsekk, men norske barn har mye å lære fra kinesisk kultur. Hardt arbeid gir resultater. Har dere tid så sett av 1 time til å se på denne videoen så forstår dere hva jeg mener. https://www.youtube.com/watch?v=6JPACgwP9-Y Kanskje det er en grunn til at det finnes så mange millionærer i Kina http://www.forbes.com/china-billionaires/list/ ' Har ikke tid til å se hele klippet, men er enig med deg. Disiplin, hardt arbeid og ansvar for seg selv og sine resultater er noe vi kan lære en del av fra kineserne. Lenke til kommentar
Finland Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 (endret) Har ikke tid til å se hele klippet, men er enig med deg. Disiplin, hardt arbeid og ansvar for seg selv og sine resultater er noe vi kan lære en del av fra kineserne. Ikke NAV, fordi NAV er ikke bra. Elevene mister sin evne til å forsørge seg selv og blir avhengelig av staten. Det eneste vi burde ha hos NAV er pensjon og uføretrygd. Dagpenger, sosial, Arbeidsavklaringspenger og alt annet burde avvikles. Har man lyst på penger så man jobbe for det. Noe som aldri blir lært i Norge. Å ha evnen til å forsørge seg selv er menneskets grunnleggende kunnskaper. Det blir for dumt når staten overtar denne jobben for borgerne. Fordi borgerne mister denne evnen og blir avhengelig av staten. Endret 9. januar 2016 av Finland Lenke til kommentar
Ljóseind Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 @TS, du virker som den normale her. Nå vet jeg ingenting om hvordan det fungerer i stillingen som lærer, men jeg personlig tror at jeg ville diskutert med rektor og kolleger. Hvis psycho-mamma møter opp og snakker med rektor eller andre lærere, så vet de da din versjon av det hele. Det burde gi hennes eventuelle "baksnakking" eller utskjelning bak din rygg mindre kraft. 3 Lenke til kommentar
aklla Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 Ett tips når det gjelder slike er rett og slett å være stille, ikke forsvar deg, ikke argumenter, ikke si noe som helst. Da får de tømt seg uten å møte motstand, så kan du gjerne forklare deg etterpå, når de spør om du fortsatt er der. Ikke prøvd dette selv ettersom jeg gjerne snakker meg ut av slikt før det blir slik, men var på kurs for noen uker siden om akkurat slike ting, skulle være veldig effektivt og enkelt. Når det gjelder moren, så virker det jo som hun har store psykiske problemer, hvordan tror du hun er mot sønnen ellers? Du burde kanskje ta opp problemet med noen som kanskje også har eller har hatt kontakt med moren. Muligens, kanskje, vurdere barnevernet? Ville vært mer bekymret for sønnen enn for kjeften, det er garantert ikke siste gang du får kjeft på den måten. Vet ikke altså, men høres ut som om moren er en psykopat. Vet som sagt ikke, men kan ikke skade å også ha den tanken i bakhodet. 2 Lenke til kommentar
Finland Skrevet 9. januar 2016 Del Skrevet 9. januar 2016 (endret) Det har ingenting med psykiske problemer å gjøre. Disse foreldrene kalles for ego foreldrer og det finnes tusenvis av dem i Norge. Du er ikke alene om saken TS. Ego foreldrene finnes overalt. Her er noen artikler om disse foreldrene. http://www.dn.no/talent/2015/05/07/2152/Utdannelse/tar-et-oppgjr-med-egoforeldre http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Flere-klager-pa-rektor-7264401.html Endret 9. januar 2016 av Finland Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå