Gå til innhold

Si oss dine musikk-skatter

Corey

Av Corey
i Musikk

Anbefalte innlegg

Corey

Corey

Skrevet
Skrevet

Jeg sitter her på kontoret så dukket det opp 2 sanger på shuffelen min som jeg tørr påstå ikke er veldig kjente sanger, men som er utrolig bra etter min mening og fortjener mye mer kred!

Derfor hadde det vært gøy å vite hvilke andre skjulte musikk-skatter det finnes i samlingene der ute :)

 

Altså: sangen kan ikke være kjent (feks Prince-Purple Rain, Pink Floyd-Comfortably Numb, Guns N Roses-Paradise City... dere skjønner tegninga!).

 

Jeg starter med 2:

 

The Shins - New Slang

Span - Missing in Stereo

Lenke til kommentar

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
kandinsky

kandinsky

Skrevet
Skrevet

The Shins er et ganske stort band med masse kommersiell suksess og New Slang er den største hitten deres. Blant annet nominert til Grammy for beste album. Bra sang, da. 

 

The Stoop - Future Ends

Woods - Bend Beyond

Joseph Hein - Thunder & Lightning (egentlig hele Following Fog-albumet)

KingSkurkOne - Fluser

Johns Quijote - L.O.S

Pond - Medicine Hat

Lenke til kommentar
Corey

Corey

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

The Shins er et ganske stort band med masse kommersiell suksess og New Slang er den største hitten deres. Blant annet nominert til Grammy for beste album. Bra sang, da. 

 

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er særlig bekjent med The Shins eller hvilke plater som er nominert til Grammy for beste plate, men jeg skal ta til etteretning at det kan være en skivebom :)

Når jeg la den til i mitt start-innlegg var det mer eller mindre fordi at jeg har anbefalt den til en haug med folk som aldri har hørt den før.

Morsom historie er jo at når jeg hørte den sangen så bestilte jeg 2 cder fra The Shins sin katalog.... Ikke en eneste sang likte jeg på di 2 cdene!! Nedtur ettersom cder kostet 179 kr på den tiden!

 

Ellers legger jeg til:

 

Borknagar - The Genuine Pulse

Gnom - Hysj (pre-Kaizers Orchestra)

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
MR SPEED

MR SPEED

Skrevet
Skrevet

Jeg elsker musikk 110%, noe her men det mye mere  :green:

Kiss Rock and roll all nite

Kiss: let's put x in sex

Ace frehley: New York Groove

Led zeppelin:Rock and roll

The Beatles: birthday

Jive Bunndy:Swing the mode 

Poisen:Talk dirty to me

jokke og valentinerne: Hvis jeg var deg

TNT: Varmt & Hard

Black ingvars:  leende guldbruna ögon

Dead: paint killer 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
FrankZito

FrankZito

Skrevet
Skrevet (endret)

1395339689_zpsgbnmbau4.jpg

Ultravox! (John Foxx) 1976-1978):

Ultravox! med John Foxx i spissen, var nok ikke det enkleste bandet å kategorisere (eller promotere) der de i løpet av knappe 2 år og med 3 studio album bak seg var innom det som kunne krype og gå av musikksjangere, deriblant: glam rock, prog rock, reggae, klassisk, krautrock, punk rock, new wave osv, og som så mange andre unge, søkende og sultne britiske artister på midten av 70-tallet, hadde også Ultravox! fullført (The Velvet Underground, Roxy Music/Brian Eno, David Bowie, samt Kraftwerk/Neu!) skolen med glans, og de var nå mer enn klare til å påbegynne jobben med å skrive sitt eget lille kapittel i musikkens store historiebok. 

Men det var lettere sagt enn gjort, for i 1976 hadde pønkens inntog med John Lydon og hans Sex Pistols i spissen satt Storbritannia fullstendig på hodet og der musikkpressen nærmest i kor erklærte at tre-greps-rocken var nå det "nye" og alt annet var fullstendig dødfødt og utgått på dato.

Fantastiske nyheter for alle dem som hadde gått rundt og drømt om å bli rockestjerner, uten å gidde å ta seg bryet med å lære seg å spille et instrument og der plateselskapene nærmest sloss seg i mellom for finne det neste Sex Pistols, og med den rette attituden og kule nok klær kunne "hvem som helst" være den neste i rekken av de altfor mange kortvarige døgnfluer.

For de langt mer etablerte artistene som bare et par år i forveien hadde blitt hyllet for sine musikalske prestasjoner var dette langt fra noen god nyhet og der mange nå måtte finne seg i å bli stemplet som dinosaurer fra en svunnen tid og ta sin plass i "skammekroken". 

https://www.youtube.com/watch?v=Dww4xFXWEek

https://www.youtube.com/watch?v=k4i_IkaqcJw

I stedet for å se på pønken som en fiende valgte Ultravox! å se den som det den var, en fantastisk mulighet, fullstoppet av ideer som bare ventet på å bli utforsket.

I perioden 1976-1978 gjorde gruppa unna 3 studio album der debuten Ultravox! (1977) var nærmest en slags "best-of" av 70-tallet med glam, prog, klassisk, reggae, punk samt et lite hint av fremtiden.

Tross sin solide debut som viste hva bandet hadde å by på av kvaliteter, ble de møtt med en total likegyldighet blant både publikum og kritikere, og gruppa måtte bare innfinne seg med at pønken fortsatt var regjerende.

Da de ikke hadde noen potensielle hiter, betydde det at Ultravox! måtte inn i studio igjen og der kombinasjonen av skuffelse og sinne skulle resultere i oppfølgeren Ha!-Ha!-Ha! (1977), som ble sluppet et par måneder senere.

Borte vekk var det langt lystigere og håpefulle lydbildet fra debuten, her ble en møtt av et beist som ga totalt blanke i forhåpninger og platesalg, og i løpet av knapt ei halvtime får en servert ei fremragende rekke med minneverdige og knalltøffe pønk rock inspirerte låter, som ikke holdt noe tilbake, og til tross en del frekke og noe kontroversielle tekstlinjer så var det siste låta, den nydelige Hiroshima Mon Amour som kom til å fremheve bandets målsetting bedre enn noen gang.

En låt  som skulle å ha en stor betydning for en ny generasjon med unge musikere som forlengst var gått lei pønken og diskoens siste desperate sprell og så seg om etter noe nytt.

https://www.youtube.com/watch?v=DclSrYbSn-E

https://www.youtube.com/watch?v=Z2prWPRzFgc

https://www.youtube.com/watch?v=NcOjgHt6fq0

Systems of Romance (1978), var tittelen på Ultravox(denne gang uten utropstegn)/John Foxx besetningens avsluttende album. Etter å ha jobbet med Brian Eno og Steve Lillywhite som produsenter falt valget på Conny Plank, som allerede var en veteran innen krautrocken kjent for sitt arbeid med artister som Neu! og Kraftwerk og som Ultravox og da særlig John Foxx satte meget høyt. Conny skulle vise seg å være akkurat hva britene trengte for å komme seg ut av pønk rock kneipa og sammen lage et album som for mange kom til å stå igjen som det virkelige startskuddet for synthpop bølgen som skulle ta verden med storm i årene fremover.

Systems of Romance byr på et langt mer elegant og polert lydbilde enn sammenlignet med sine langt mer rølpete og sinte forgjengere, men det kommer tydelig frem at det var her gruppa virkelig fant seg til rette, og det er noe små trist over hvordan det hele endte med ei fantastisk gruppe kreative musikere som endelig hadde nådd sitt mål, kun for å finne ut at de nok en gang hadde bommet med tidspunktet og da med et lydbilde som fortsatt var et par måneder unna å få sitt store gjennombrudd.

https://www.youtube.com/watch?v=T5EEqpkgES4

https://www.youtube.com/watch?v=Qmny4LSjDgU

Som tidligere hadde de heller ikke denne gang noen hit singel å stille opp med, og den voksende frustrasjonen over dårlige salgstall og lite anerkjennelse kulminerte med at Island records droppet bandet mens de var på turne i Amerika. Det var nå ingen vei tilbake, og bandet ble lagt på is etter en rekke uoverensstemmelser.

Frustrasjonen må ha vært mildt sagt ganske så høy da de tidligere medlemmene fra Ultravox fikk se en 20 år gammel eks-pønker ved navn Gary Numan og hans band Tubeway Army fremføre låta Are Friends Electric? på Top of the Pops et halvt år etter bruddet, og ikke lenge etter kom Cars og Gary Numan ble nå hyllet som synthpopens store helt, mens Ultravox forble en glemt "kunne ha vært" kuriositet.

Numan derimot har alltid vært åpen på at hans største musikalske innflytelse kom med den første Ultravox besetningen med John Foxx, og han hadde selv gjort opp mange tanker og meninger om hvorfor det aldri ville seg for Ultravox på 70-tallet.

1. de hadde ingen hit, og 2. og kanskje enda viktigere de hadde ikke imaget/klesstilen som matchet musikken deres og med MTV og den voksende innflytelsen til musikkvideoer ikke langt unna var det kanskje like greit at det var en annen som skulle bringe Ultravox tilbake på banen.

Med Midge Ure i spissen fortsatte ny utgaven av Ultravox i sporene til Systems of Romance og kom til å bli en velsmurt hit maskin, med et image som matchet musikken, på godt og vondt.

https://www.youtube.com/watch?v=HBMvUpBrWFQ

I 1980 var Ultravox en vinner blant både publikum og kritikere med singelen og albumet Vienna, John Foxx på sin side gikk solo og dessverre ble det en ingen suksess, der Metamatic ufint ble avskrevet som et dårlig forsøk på å kopiere suksessen til Gary Numan, noe Gary selv fant meget irriterende og må selv i dag forklare at det var jo omvendt.

Metamatic lyder mer som Dislocation enn noe annet Ultravox utga, kaldt, veldig minimalistisk men i motsetning av mye som kom ut på tidlig 80-tallet låter det fortsatt meget bra, et must om en er fan av sen 70-talls Kraftwerk. Skivene Foxx utga i ettertid hadde ofte et langt varmere lydbilde og der særlig den vakre singelen Europe After the Rain hadde fortjent å blitt en mye større hit.

 

I disse dager ryktes det at Foxx og Numan er i ferd med å gjøre ferdig en låt sammen, og selv venter jeg i spenning og håper den kan leve opp til forventningene.

 

Ultravox 1976-1978 er ei skikkelig musikalsk skattekiste og som vil nok fortsette å overraske mange, særlig de som da er kun kjent med den langt mer pop vennlige utgaven som herjet hitlistene på åttitallet.

Endret av FrankZito
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...