Trist person i førstegangstjenesten

[Uheldigvis]

Heisann

Jeg har nå vært i førstegangstjenesten i 5 måneder. Det har vært greit å være her enn så lenge, men jeg har kjent den siste måneden at jeg ikke takler å være her lengre og at det ikke passer meg. Jeg har slitt med søvn i ukesvis og gråter egentlig nesten hver kveld. Jeg sover kanskje 2 1/2 - 3 kanskje 4 timer om natten. Følelsen slår meg at jeg har egentlig lyst å dimmitere og heller jobbe hjemme og ta opp fag for å studere videre til sommeren. Noen tanker om det er nok grunnlag til å dimmitere eller ikke?

[spøkelset]

Heisann

Jeg har nå vært i førstegangstjenesten i 5 måneder. Det har vært greit å være her enn så lenge, men jeg har kjent den siste måneden at jeg ikke takler å være her lengre og at det ikke passer meg. Jeg har slitt med søvn i ukesvis og gråter egentlig nesten hver kveld. Jeg sover kanskje 2 1/2 - 3 kanskje 4 timer om natten. Følelsen slår meg at jeg har egentlig lyst å dimmitere og heller jobbe hjemme og ta opp fag for å studere videre til sommeren. Noen tanker om det er nok grunnlag til å dimmitere eller ikke?

Nå kjenner ikke jeg spesielt til militæret, men er det ikke en helsesøster eller noe du kan ta opp denne problemstillingen med?  Håper det ordner seg for deg.

[Sampson]

Avhengig av hvilken stilling du er i er det varierende hvor lett du får dimmet. Snakk med prest / lege på basen og troppsjef.

[Ljóseind]

Bare pass på å sparke godt fra deg! Ikke gi deg før de tar deg seriøst. Jeg hadde plager på grunn av manglende nattesøvn også, og jeg gav opp da befalet ikke tok meg på det jeg sa. Jeg var feig og orket ikke å ta opp kampen mot det strenge og lite hyggelige troppsbefalet. Men jeg angrer på at jeg ikke gjorde det. Tross alt er bare sersjanter og UB-korper vanlige mennesker. Når du kommer ut av militæret har de ingen makt over deg. De har begrenset makt over deg i militæret også, men det glemmer man lett når man blir sjefet rundt som zombier i 365 dager. Og hvis ditt nærmeste befal ikke tar deg seriøst, så anbefaler jeg å gå til høyere befal og militærprest. I min erfaring er det de med flest stjerner som oppfører seg mest som ordentlige mennesker. Sersjanter og UB-er er ofte maktsyke.

[Uheldigvis]

Bare pass på å sparke godt fra deg! Ikke gi deg før de tar deg seriøst. Jeg hadde plager på grunn av manglende nattesøvn også, og jeg gav opp da befalet ikke tok meg på det jeg sa. Jeg var feig og orket ikke å ta opp kampen mot det strenge og lite hyggelige troppsbefalet. Men jeg angrer på at jeg ikke gjorde det. Tross alt er bare sersjanter og UB-korper vanlige mennesker. Når du kommer ut av militæret har de ingen makt over deg. De har begrenset makt over deg i militæret også, men det glemmer man lett når man blir sjefet rundt som zombier i 365 dager. Og hvis ditt nærmeste befal ikke tar deg seriøst, så anbefaler jeg å gå til høyere befal og militærprest. I min erfaring er det de med flest stjerner som oppfører seg mest som ordentlige mennesker. Sersjanter og UB-er er ofte maktsyke.

Jeg har tenkt på å ta det opp enten med feltprest eller lege/psykolog, dette fordi at jeg tror ikke befalet mitt vil synes noe om hele greien og at det bare vil bli feid under teppet.

[ebolo]

Ikke ta det med troppsbefalet i hvert fall. Det er stort sett bajaser (med noen hederlige unntak). Jeg ville oppsøkt presten og tatt en alvorlig samtale med han. Eventuellt kan du ta det opp med legen/sykesøster på leiren. Vær ærlig og forklar situasjonen som den er. Lykke til!

[Zash]

Presten er nok veien å gå her! Lykke til =)

[Hugol]

Jeg foreslår også at du henvender deg til ansvarlig feltprest på basen. Gjennom min tjeneste i Forsvaret, kan jeg skrive under på at problemer med depresjon og psykiske tilfeller tas svært seriøst. Jeg har ytterlig grunnlag for å tro at dette vil bli ta seriøst, da det antakeligvis vil bli beskrevet som påført skade/sykdom ettersom dette har oppstått under din verneplikt. 

 

Husk også at feltpresten har taushetsplikt dersom du har andre underliggende årsaker som forårsaker situasjonen din. 

 

Lykke til. 

[eskhyo]

Jeg er lege i Forsvaret. Kom til meg eller en av mine kollegaer på sykestua eller fartøyet. Vi kan hjelpe deg gjennom samtale, å få byttet tjeneste og gjennom samtaler med psykolog. Vi har mange ressurser tilgjengelig. Bare å ta kontakt. Skal ikke være noen i Forsvaret som går og har det vondt og trist.

[Uheldigvis]

Jeg er lege i Forsvaret. Kom til meg eller en av mine kollegaer på sykestua eller fartøyet. Vi kan hjelpe deg gjennom samtale, å få byttet tjeneste og gjennom samtaler med psykolog. Vi har mange ressurser tilgjengelig. Bare å ta kontakt. Skal ikke være noen i Forsvaret som går og har det vondt og trist.

Eneste jeg har blitt fortalt så langt er at det ikke er noe rom for å bytte tjenestested siden vinterinnrykket har prioritet over meg på de få plassene som kanskje er tilgjengelig. Jeg har snakket med både prest og tillitsvalgt angående å bytte tjenestested.

[eskhyo]

Snakk med lege. Taler situasjonen for det, har vi noe myndighet.