Retten til å sitte i uskifte bo

[c-bool]

Om en av ektefellene dør, og de har felles barn, så har jo gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskifte. Men hva om feks gjenlevende ektefelle i senere tid får vite at ektemannen hadde vert utro og hadde et særkullsbarn med en annen kvinne, og dette barnet krevde å få sin del av arven, og ikke godtok at gjenlevende ektefelle fikk sitte i uskifte. Er det de vanlige reglene om uskifte i forhold til særkullsbarn som er gjeldende, eller stiller saken seg annerledes med tanke på at gjenlevende ikke viste at ektemannen hadde vert utro og hadde et annet barn?

[Simen1]

Man kan bare være gift med en person av gangen og det er hvem man er gift med som teller. Hvor mange elskerinner han har hatt og barn utenfor ekteskapet tror jeg er irrelevant.

[c-bool]

Mulig jeg formulerte meg litt feil. Dette er altså snakk om et livslangt ekteskap, med den ene kvinnen. Men mannen har vært utro med en tilfeldig kvinne mens han var i ekteskap med konen sin, og fikk uvitende barn med elskerinnen. Etter farens død krevde særkullsbarnet arven sin etter sin far. Gjenlevende ektefelle (konen) viste da ikke at sin avdøde ektemann hadde hatt en affære med en annen kvinne. Kan særkullsbarnet likevel kreve skifte?

[Azona]

Hvis avdøde har en særskilt livsarving, et særkullsbarn, må gjenlevende ektefelle ha samtykke fra denne for å kunne sitte i uskiftet bo overfor særkullsbarnet, jf. arveloven § 10 første punktum. At barnet ble til som følge av avdødes utenomekteskapelige aktiviteter endrer ikke på dette. Gjenlevende ektefelles kunnskap om særkullsbarnet har ikke noe betydning.

Endret 7. januar 2016 av Azona

[krikkert]

Særkullsbarnets rettigheter er uavhengige av ektefellens kunnskap om særkullsbarnet. 

 

(Trenger ikke være utenomekteskapelig en gang - voksne barn fra tidligere ekteskap, f.eks.)

[Gjest Bruker-245639]

Er nå rimelig frekt å kreve arv fra en familie som en aldri var en del av.

[Herr Brun]

Er nå rimelig frekt å kreve arv fra en familie som en aldri var en del av.

Temmelig frekt av far å ikke ta ansvar for barnet mens det vokser opp.

[c-bool]

Takker for gode svar?

[Gjest Bruker-245639]

 

Er nå rimelig frekt å kreve arv fra en familie som en aldri var en del av.

Temmelig frekt av far å ikke ta ansvar for barnet mens det vokser opp.

 

Er ikke sikkert at far fikk  lov å ta ansvar.

[Vox_populi]

Er nå rimelig frekt å kreve arv fra en familie som en aldri var en del av.

Man krever ikke arv fra en familie, man krever arv etter sin far.

Endret 6. januar 2016 av Vox_populi

[Illuminatum]

Om en av ektefellene dør, og de har felles barn, så har jo gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskifte. Men hva om feks gjenlevende ektefelle i senere tid får vite at ektemannen hadde vert utro og hadde et særkullsbarn med en annen kvinne, og dette barnet krevde å få sin del av arven, og ikke godtok at gjenlevende ektefelle fikk sitte i uskifte. Er det de vanlige reglene om uskifte i forhold til særkullsbarn som er gjeldende, eller stiller saken seg annerledes med tanke på at gjenlevende ikke viste at ektemannen hadde vert utro og hadde et annet barn?

 

Er farskapet akseptert av den avdøde eller fastsatt ved dom?

[Gjest Bruker-245639]

 

Er nå rimelig frekt å kreve arv fra en familie som en aldri var en del av.

Man krever ikke arv fra en familie, man krever arv etter sin far.

 

Som jeg anser som å være frakt som faen. Griskhet og grådighet, ikke noe annet.

[3irik]

 

 

Er nå rimelig frekt å kreve arv fra en familie som en aldri var en del av.

Man krever ikke arv fra en familie, man krever arv etter sin far.

 

Som jeg anser som å være frakt som faen. Griskhet og grådighet, ikke noe annet.

 

Det er veldig mange faktorer som spiller inn her. Hvis man har ønsket å ha kontakt med familien, men ikke fått lov, kan kravet om arv regnes som betaling for "tort og svie" for eksempel. Jeg ville ikke regnet det som frekt isåfall. 

 

Heldigvis er det ikke du og jeg som kan bestemme om noen har rett på arv, det er lovgivningen. 

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Dette er vel noe på siden av TS opprinnelige spørsmål, men allikevel;

 

Gitt situasjonen i førstepost; La oss si den avdøde ikke hadde fortalt eller etterlatt seg noe som tilsa at denne hadde kjennskap til barnet eller noe som antyder forholdet til denne andre kvinnen.

Barnet dukker på egenhånd da med en påstand om farskap.

 

Hva skal til for at barnet skal kunne bevise farskapet (og dermed rett på arv) ?

[krikkert]

Hvis det er fastsatt et farskap som følge av forelegg eller legalfarskap (far var gift med mor på fødselstidspunktet) som viser at far er far til barnet vil bevisførsel om dette være nok (hhv. kopi av farskapsforelegget eller vigselsattest og skilsmissebevilling). Dette er dokumenter tilgjengelige i offentlige arkiver og folkeregisteret. De øvrige arvingene har ikke rett til å bestride et lovlig fastsatt farskap, jfr. Rt. 2006 s. 981. 

 

Hvis det er fastsatt et farskap som viser at en annen mann er far til barnet må det reises sak om endring av farskapet.

 

Hvis det ikke er fastsatt noe farskap må dette gjøres som ledd i avgjørelsen av arvetvisten. Her vil DNA-prøver være sentralt. Dersom (påståtte) søsken eller andre slektninger ikke stiller opp kan det være aktuelt å innhente DNA fra den avdøde ved å grave opp graven, jfr. Rt. 2014 s. 585.