Sliter med å slå opp

[AnonymDiskusjon]

Hei, har kommet til den beslutning at jeg vil slå opp med kjæresten min. Vi har vært sammen i over 2 år, og hun er den eneste kjæresten jeg har hatt og jeg er kommet til et punkt i forholdet hvor jeg tror jeg har lyst til å gå videre litt på egenhånd. Hun er forresten 20 år og jeg 19.

 

Det er noe jeg har tenkt på lenge, og som har ligget og gnaget litt, som at noe ikke har vært helt som det skal. Men så har det bare vært ved tanken og jeg har vært redd for om jeg kommer til å angre etterpå og sånn, men antar det er noe man gjør litt i starten uansett. Men så nå er jeg ganske så sikker på at jeg vil slå opp med henne, vi er litt forskjellige og har ikke helt samme interesser, men mest av alt så har jeg ikke helt de samme følelsene som før, savner henne ikke like mye, og ja klarer ikke forklare det helt, men ting føles bare ikke helt riktig.

 

I tillegg så når hun snakker om fremtiden vår sammen og slikt så føler jeg at det liksom er noe som skurrer litt, usikkerhet om jeg ville være med henne i fremtiden og slikt. Jeg har ikke lyst til å fortsatt være med samme dama om 15 år for så å angre på at jeg ikke gjorde det slutt tidligere når jeg følte at noe ikke var helt riktig.

 

Dessuten så frister det litt å være singel igjen, kunne være med kamerater og snakke med hvem jeg vil og gjøre hva jeg vil, uten å måtte snakke med noen andre først eller tenke på andre først, kjæresten min kan fort bli veldig sjalu. I tillegg har det seg sånn at jeg kommer til å flytte til høsten pga. studier, mens hun ikke kan flytte etter uansett pga. hun har studier der hun bor nå. Da kommer vi til å være noen timer unna hverandre, og det kan gjøre at det blir vanskeligere å treffes uansett. Jeg vil egentlig helst bo alene også, og ikke med henne føler jeg.

 

 

 

Men så problemet mitt er at jeg aner ikke hvordan jeg skal få slått opp, som sagt er dette mitt første forhold, og jeg er fortsatt veldig glad i henne, hun er kjempesnill og søt, og vi har hatt det masse koselig sammen. Men jeg vil videre, og er redd for hvordan hun skal reagere og hvordan jeg i det hele tatt skal få frem det at jeg vil slå opp. Sliter litt med selvtilliten her for å få det til, det var nesten jeg vurderte å skrive en lang melding som forklarer ting til hu, men vet det er en veldig dårlig måte å få det frem på så vil egentlig få snakket ut med henne.

 

Jeg har som sagt tenkt på dette tidligere, om jeg skulle slå opp, men jeg har aldri fått til å gjøre det, vil ikke at denne gangen skal bli det samme, vil få slått opp med hu, istedenfor at det går uker/måneder der jeg er usikker på om jeg skal slå opp eller ikke.

 

Så vet ikke hva eller hvordan jeg skal gjøre det, hun føler nok at det kommer ganske ut av det blå fordi jeg har ikke gitt noe uttrykk for tidligere at jeg har begynt å miste følelsene, eller at jeg vil være singel igjen. Og hun bor hos foreldrene sine, så føler ikke for å bare møte opp der å snakke med henne om det, da det virker som at det kan bli veldig klein og fæl stemning når foreldrene er i nærheten også..

 

 

Vil helst bare få sagt det til henne og forklart meg, si at det er slutt og så bare gå videre..

 

Men, lettere sagt enn gjort. Sliter med å få til dette, føler det er mye lettere å tenke på det her med at jeg vil slå opp, enn å faktisk få gjort det, vet jo hun kommer til å bli såra også, og at jeg kanskje kommer til å føle noe anger noen dager etterpå, men at det mest sannsynligvis kommer til å gå seg til og bli bedre senere.. Føles så vanskelig nå, men hvis jeg hadde klart å fått slått opp tror jeg det ville blitt en skikkelig lettelse etterpå, siden jeg har tenkt på det en ganske god stund nå..

 

 

Vet ikke helt om noen har noen tips eller om det egentlig er noe å si om saken her, men ville bare skrive det et sted, kanskje noen har noen tips også, folk som har vært i liknende situasjon eller noe?

 

 

 

 

TLDR: Vil slå opp med henne, men vet ikke om jeg tør/klarer.

Anonymous poster hash: 91ecf...2d3

Anonymous poster hash: 91ecf...2d3

[Kikert]

Vil helst bare få sagt det til henne og forklart meg, si at det er slutt og så bare gå videre..

 

Vis henne denne tråden og si at det er deg

[blured]

Om det er slik at du ser for deg en fremtid med henne (barn, flytte sammen, osv), men at dette bare er en dårlig fase av forholdet, så hadde det vært greit nok. Men på måten du formulerer deg på så høres det ikke helt slik ut, og da vil jeg faktisk påstå at det er dårlig gjort mot henne å ikke slå opp.

 

Perioden dere er inne i nå er typisk en tid der man møter mange nye mennesker, men det går hun glipp av fordi hun er i et forhold som kommer til å ta slutt uansett.

 

Det er aldri behagelig å slå opp, men du må bare ta motet til deg og få det gjort på en skikkelig måte. (Altså ansikt til ansikt). Hun kommer antakelig til å bli knust, da det høres ut som om du ikke har gitt inntrykk til henne om at dette forholdet er noe du ønsker deg ut av. Vær derfor nøye med at du timer det ordentlig (f.eks ikke når bestevenninna eller moren er på ferie). Og dropp fraser som "jeg gjør det for vårt beste" (selv om dette kanskje er sant), da det er du som ikke ønsker dette lenger.

 

Lykke til.

Endret 5. januar 2016 av blured

[G27]

Det finnes ikke en riktig tid å slå opp på, ei heller en riktig måte. Det er uansett sårende og drit kjipt å bli dumpet. Jeg vil råde deg til å sende en melding først. "Du, *navn*, vi må snakke sammen. Har du tid senere?". Det gir i det minste damen en mulighet til å forutse hva som kommer til å skje, uten at det kommer som lyn fra klar himmel. Og når du gjør det slutt så gjør du det slutt. Da skal dere ikke møtes igjen som venner. Hun har fortsatt følelser for deg. Du er en drittsekk hvis du lar hun håpe på å få deg tilbake. Skal hun komme seg videre så må dere være helt ferdig med hverandre! Og ikke gå med på "forsøke en måned til", "jeg skal endre meg" osv. Da utsetter du bare problemet igjen! 

 

La hun få starte på nytt. Da kan ikke du være en del av hennes liv. 

[AnonymDiskusjon]

 

Vil helst bare få sagt det til henne og forklart meg, si at det er slutt og så bare gå videre..

 

Vis henne denne tråden og si at det er deg

 

 

Kanskje ikke helt rette måten å gjøre det på.. haha.

Om det er slik at du ser for deg en fremtid med henne (barn, flytte sammen, osv), men at dette bare er en dårlig fase av forholdet, så hadde det vært greit nok. Men på måten du formulerer deg på så høres det ikke helt slik ut, og da vil jeg faktisk påstå at det er dårlig gjort mot henne å ikke slå opp.

 

Perioden dere er inne i nå er typisk en tid der man møter mange nye mennesker, men det går hun glipp av fordi hun er i et forhold som kommer til å ta slutt uansett.

 

Det er aldri behagelig å slå opp, men du må bare ta motet til deg og få det gjort på en skikkelig måte. (Altså ansikt til ansikt). Hun kommer antakelig til å bli knust, da det høres ut som om du ikke har gitt inntrykk til henne om at dette forholdet er noe du ønsker deg ut av. Vær derfor nøye med at du timer det ordentlig (f.eks ikke når bestevenninna eller moren er på ferie). Og dropp fraser som "jeg gjør det for vårt beste" (selv om dette kanskje er sant), da det er du som ikke ønsker dette lenger.

 

Lykke til.

 

Men ja, litt redd sånn og, fordi jeg er jo glad i henne og sånn, og plutselig så får jeg tanker om at kanskje jeg ikke skulle slått opp allikevel, men tenker at det kan være fordi jeg er litt redd for å være alene og uten henne. Men så er det også flere grunner til at jeg vil være alene og singel, og kanskje jeg ville fått det bedre med noen andre senere.

 

Jeg er litt usikker på om jeg klarer å se for meg en fremtid med henne, greia er at jeg har tenkt tidligere på om jeg skulle slå opp, også har de følelsene kommet og gått hele det siste halvåret, og begynner å bli ganske lei. Oftest har jeg gått mest mot å først ville slå opp, men alikevel ikke gjort det fordi jeg har vært for redd for å gjøre det(/redd for å angre).

 

Nå er det fortere at jeg ser på andre jenter og føler at de er attraktive for meg enn tidligere da jeg bare brydde meg om kjæresten min. Jeg har lyst til å være litt singel igjen tenker jeg, og hun jeg er sammen med nå er den eneste jeg har vært sammen med, og er redd for at jeg kommer til å angre på at jeg ikke valgte å gjøre det slutt å få testa ut noe annet, fordi jeg har holdt meg til det trygge og komfortable. Selvom det kanskje ikke var det helt beste/perfekte for meg.

 

Når jeg også senere skal ta et studium på 5 år som er et godt stykke unna uansett (noe som hun ikke liker og ikke vil at jeg skal gjøre), da kommer det til å være litt mer begrenset kontakt, og jeg vet ikke om forholdet vil holde uansett.

Anonymous poster hash: 91ecf...2d3

 

Anonymous poster hash: 91ecf...2d3

[AnonymDiskusjon]

Det finnes ikke en riktig tid å slå opp på, ei heller en riktig måte. Det er uansett sårende og drit kjipt å bli dumpet. Jeg vil råde deg til å sende en melding først. "Du, *navn*, vi må snakke sammen. Har du tid senere?". Det gir i det minste damen en mulighet til å forutse hva som kommer til å skje, uten at det kommer som lyn fra klar himmel. Og når du gjør det slutt så gjør du det slutt. Da skal dere ikke møtes igjen som venner. Hun har fortsatt følelser for deg. Du er en drittsekk hvis du lar hun håpe på å få deg tilbake. Skal hun komme seg videre så må dere være helt ferdig med hverandre! Og ikke gå med på "forsøke en måned til", "jeg skal endre meg" osv. Da utsetter du bare problemet igjen! 

 

La hun få starte på nytt. Da kan ikke du være en del av hennes liv. 

Men hvis jeg sender hu melding om at om vi skal møtes senere vil jeg egentlig ikke dra hjem til henne, fordi da er foreldrene hennes der også, og som jeg skrev tidligere tror jeg det bare gjør ting vanskeligere. Skal jeg liksom be hu om å komme et sted som vi skal møtes for å snakke da eller? Vet ikke helt hva som er best egentlig.. Tenker at det virker så rart å skulle treffes et sted for å snakke og..

 

Har pakket tingene hennes her faktisk så jeg kunne tatt de med til hun hvis jeg skulle møtt henne et sted og slått opp..

 

Anonymous poster hash: 91ecf...2d3

[Olabukse3]

Har du førerkortet? Kan dere sitte på garasjen elns? Hvis ikke får du bare gå hjem til henne og si at dere må snakke alene.

[thyes]

Hvis du virkelig vil gjøre det slutt, så gjør du det slutt. Tenkt godt over det og vær 100% sikker på avgjørelsen, du sier du er redd du kan komme til å angre. Det må ikke være noen tvil. 

 

Forrige dama jeg var sammen med, vi var sammen i 6 år. Det siste året bodde vi fra hverandre. Når hun kom hjem på juleferie merket jeg at det var noe som skurret, men ting gikk forholdsvis greit. Det varte og det gikk, når hun kom hjem på påskeferie var det ikke tvil at noe var galt. Jeg spurte, men fikk bare som svar at jeg måtte slappe av, alt var greit. Nei, det var det ikke. Hun overnattet ikke en eneste gang hos meg iløpet av påsken. Dum og naiv som jeg var (for jeg elsket henne virkelig) så tenkte jeg at det kom til å ordne seg. Neste måned gikk det to uker hvor hun ikke tok telefonen, og så våknet jeg opp til en SMS. 

 

6 år og en SMS. Moralen i dette er at det er jævlig kjipt å være den parten som går rundt å lurer på om ting er slik de burde, og tviholder på et håp om at ting skal ordne seg. Ja, kall meg gjerne tøffel, men den kjærleiken kan gjøre oss til idioter av og til

 

Så, hvis du virkelig vil være singel, gjør det slutt. Det er enda dårligere gjort å "keep her hangin on"

[AnonymDiskusjon]

Har du førerkortet? Kan dere sitte på garasjen elns? Hvis ikke får du bare gå hjem til henne og si at dere må snakke alene.

Har førerkort ja så kan kjøre et sted eller noe hvis det er det, eller skulle vi liksom sittet i bilen og prata om det?

 

Hvis du virkelig vil gjøre det slutt, så gjør du det slutt. Tenkt godt over det og vær 100% sikker på avgjørelsen, du sier du er redd du kan komme til å angre. Det må ikke være noen tvil. 

 

Forrige dama jeg var sammen med, vi var sammen i 6 år. Det siste året bodde vi fra hverandre. Når hun kom hjem på juleferie merket jeg at det var noe som skurret, men ting gikk forholdsvis greit. Det varte og det gikk, når hun kom hjem på påskeferie var det ikke tvil at noe var galt. Jeg spurte, men fikk bare som svar at jeg måtte slappe av, alt var greit. Nei, det var det ikke. Hun overnattet ikke en eneste gang hos meg iløpet av påsken. Dum og naiv som jeg var (for jeg elsket henne virkelig) så tenkte jeg at det kom til å ordne seg. Neste måned gikk det to uker hvor hun ikke tok telefonen, og så våknet jeg opp til en SMS. 

 

6 år og en SMS. Moralen i dette er at det er jævlig kjipt å være den parten som går rundt å lurer på om ting er slik de burde, og tviholder på et håp om at ting skal ordne seg. Ja, kall meg gjerne tøffel, men den kjærleiken kan gjøre oss til idioter av og til

 

Så, hvis du virkelig vil være singel, gjør det slutt. Det er enda dårligere gjort å "keep her hangin on"

Uff, det hørtes ikke bra ut.. Virkelig ikke rett måte å gjøre det på SMS.

 

Jeg vil ikke være slem mot henne heller, vil gjøre det på mest respektfull og best måte når hun kommer til å bli såra uansett, men er også redd for hvordan jeg skal få det frem, hvordan jeg skal tørre å si til henne at jeg vil ha det slutt.

 

Greia er at jeg har fått sånn følelse av at "Nå er jeg sikker, nå vil jeg slå opp", men også venter jeg jo litt og tør ikke gjøre det med en gang, og når det da går noen dager hvor vi ikke ses, så er jeg usikker på om jeg vil igjen plutselig. Men disse følelsene om at jeg vil slå opp kommer som regel tilbake igjen, at jeg føler noe er feil, at jeg hadde kanskje fått det bedre alene eller med noen andre. Jeg er usikker på om disse følelsene er fordi jeg er redd for å være alene rett og slett, eller kanskje jeg minnes om at vi har hatt mange gode minner tidligere og hatt det fint, eller om det er fordi jeg faktisk vil være med henne, fordi de kommer jo tilbake igjen. Så vet ikke, om jeg kanskje bare har begynt å miste følelsene eller hva det er, har hvertfall ofte tenkt på om jeg vil slå opp det siste halvåret.

 

Mange ganger når vi er sammen så gleder jeg meg nesten mer til å være litt alene igjen, enn jeg gleder meg til vi skal møtes..

 

Føler meg jo som sagt også mer betatt av andre jenter enn før også, og kanskje det er ett tegn på at det er noe galt. Spesielt ei jente jeg nærmest har følelser for, fordi jeg har hatt følelser for henne tidligere, og har plutselig i det siste fått mer oppmerksomhet av hu, noe som gjør det enda vanskeligere.

 

Men vet liksom ikke, må man føle seg 100% sikker, eller burde man bare følge magefølelsen eller om man merker at ting ikke er som de var før.

Anonymous poster hash: 91ecf...2d3

 

Anonymous poster hash: 91ecf...2d3

[thyes]

Nei, det var en feig måte gjøre det på, men jeg kom meg på beina jævla fort faktisk. Sikkert pga. vi hadde bodd fra hverandre såpass lenge, og måten ting gikk ned på. 

 

Klart, om man ikke trives i et forhold, så er det jo best å bare få slutt på det. 

Som du skriver så blir hun sannsynligvis deppa uansett hvordan du vrir og vender på det.

 

Lykke til uansett hva du måtte velge å gjøre!