Forelsket etter 2 år

[5fdp]

For to og 1/2 år siden møtte jeg verdens mest fantastiske menneske. Jeg var 19 og han 4 år eldre, så da han begynte å vise interesse til meg skjønte jeg fint lite av hva som foregikk, med unntak av at jeg likte oppmerksomheten hans utrolig godt! Vi holdt på en snau måned før jeg flyttet ca. 3 timer unna pga. skole (noe jeg ikke gledet meg til, alt jeg ville var å være med han). Jeg kom hjem så ofte jeg kunne, og sørget for å utnytte tiden med han. Jeg falt hardt og jeg falt fort og jeg kjente at jeg var lykkelig med han. Tom. mamma kommenterte at jeg aldri hadde vært blidere enn jeg var den tiden. Men som dere sikkert skjønner så ble det slutt før det nesten rakk å begynne. Hans begrunnelse var avstanden, at det var uunngåelig pga han var snart ferdig med bacheloren sin og ble nødt til å flytte og jeg måtte flytte igjen pga. studier. Samboerskap var ikke aktuelt da vi ikke betegnet oss som kjærester en gang. Så vi sa hade til hverandre, med tårer i øynene begge to, og jeg fikk høre at om situasjonen var annerledes, om jeg kom tilbake om 4 år med brikkene litt mer på plass, ville han ikke la meg gå. Og slik havnet jeg på kroken jeg ikke kommer (og ei heller vil) av... Likevel klarte jeg å skaffe meg kjæreste som jeg var sammen med i 1+1/2 år før jeg gjorde det slutt nå i oktober. Selv med kjæreste var denne første gutten i baktankene mine, og når vi møttes i sommer merket jeg søke følelsene komme tilbake. Kjemien mellom oss er helt ubeskrivelig! Han var også utrolig flørtete, men jeg holdt meg unna fordi jeg er veldig imot utroskap. Så nå i julen håpte jeg at vi begge kunne møtes igjen, single, men neida. Han har kjæreste og blitt ekstrapappa til ei lita jente. Håper forholdet går i dass, men jeg prøver å være realistisk. Så hvordan gir man slipp på mannen man vet er perfekt for deg? Jeg vet at han er den rette for meg og alt jeg ønsker meg er en sjanse til å oppleve lykken med han igjen.

[€uropa]

Sannsynligvis er han ikke så perfekt som du tror. Det du er forelsket i er et bilde du har skapt av ham. Det er naturlig nok ikke så lett å se feilene til en person du sjelden treffer, men ofte tenker på og forguder.

[vidor]

Det er nok i stor grad en fantasibasert idealisering. Det man gjør er ofte å tre den internaliserte drømmepersonen man har i tankene over på noen man antar har de egenskapene p.g.a noe man tiltrekkes av.

[Ardenus]

Du sier han er perfekt for deg, men er du perfekt for han? Har brikkene deres falt mer på plass siden sist?

[5fdp]

Kan godt hende jeg er forelsket i et bilde av han, men skjønner ikke hvordan jeg kommer meg over det heller. Kjemien mellom oss er bare så stor, man må være blind for ikke å se det. Jeg bare vet at ingen har noensinne fått meg til å føle meg så bra, så viktig og verdsatt som han gjorde. Vi har mange felles interesser og vi er begge glad i hverandre selv om kontakten det siste året++ har vært dårlig.

 

Siden vi var sammen har jo han fått alle brikkene på plass med jobb og leilighet, og jeg skal studere til høsten. Jeg føler jeg selv har vokst og blitt sikrere på hva jeg ønsker fremover, og tror virkelig at jeg kunne gjort han lykkelig og, om jeg bare hadde fått sjansen.

[Kikert]

Når hodet ditt er i den tilstanden så vil du automatisk ikke la noen andre gi deg samme følelsene. Du vil ikke kunne oppleve det samme med en annen før du gir slipp.

 

Du kan jo bare prøve deg på ham alikevel, er jo ganske vanlig å stjele menn/ kvinner i disse dager.

[5fdp]

Når hodet ditt er i den tilstanden så vil du automatisk ikke la noen andre gi deg samme følelsene. Du vil ikke kunne oppleve det samme med en annen før du gir slipp.

 

Du kan jo bare prøve deg på ham alikevel, er jo ganske vanlig å stjele menn/ kvinner i disse dager.

Vet ikke om jeg er så komfortabel med å "stjele" han, vil ikke oppmuntre til utroskap, hvis jeg kan si det sånn..

[Kikert]

Det er sant, vil ikke oppfordre til det jeg heller, men det er den eneste løsningen jeg klarer å se hvis du er så "fastlåst i følelsene" som jeg får inntrykk av. Det virker rett og slett ikke som et tilfelle der man kan råde deg til å gi det tid og dra "på sjekkern"/ byen.

 

Har dog vært en god del andre jenter her på forumet som har virket like "fastlåst" i følelsene sine som deg så du er ikke alene. Det går nok bra skal du se

 

PS; Når jeg skriver "fastlåst" så er det ikke negativt ladet.

[SailorMoon]

Kreves jo to for å være utro. Om man er i et forhold og er utro så vet en jo selv at det er galt. Du trenger ikke å være moralens vokter. 

[5fdp]

Det er sant, vil ikke oppfordre til det jeg heller, men det er den eneste løsningen jeg klarer å se hvis du er så "fastlåst i følelsene" som jeg får inntrykk av. Det virker rett og slett ikke som et tilfelle der man kan råde deg til å gi det tid og dra "på sjekkern"/ byen.

 

Har dog vært en god del andre jenter her på forumet som har virket like "fastlåst" i følelsene sine som deg så du er ikke alene. Det går nok bra skal du se

 

PS; Når jeg skriver "fastlåst" så er det ikke negativt ladet.

Har ei venninne som har foreslått det, men den idéen ble fort avvist. Er ikke helt meg, heller

 

Veldig fint med dette forumet sånn sett, skjønner jeg ikke er alene og det er betryggende (og litt trist). Håper jo at disse følelsene går bort, og at jeg blir mer åpne til andre, men jeg kjenner på meg selv at det jeg håper mest er en sjanse til. Hvis det blir ved dette er jeg redd for å føle at han var "the one that got away" i mange mange år fremover (evt for alltid?).

[5fdp]

Kreves jo to for å være utro. Om man er i et forhold og er utro så vet en jo selv at det er galt. Du trenger ikke å være moralens vokter.

Det skjønner jeg jo. Jeg vil bare ikke "bidra til et utroskap". Jeg vil ikke være sammen med noen som har vært utro, i frykt for at det kan skje igjen. Om det er slik at han finner ut at han vil være med meg, så skal han få slå opp med kjæresten først

[SailorMoon]

Vet han at du fortsatt har følelser for han?

[5fdp]

Vet han at du fortsatt har følelser for han?

Litt usikker egentlig, det blir i så fall hvis bestevenninna mi har antydet noe til han. De er søskenbarn så de er gode venner. Jeg har ikke pratet med han om følelsene mine, men i sommer så pratet vi om at vi er glad i hverandre og var veldig flørtete, så han skjønner nok at jeg fortsatt er betatt i hvert fall.

[SailorMoon]

 

Vet han at du fortsatt har følelser for han?

Litt usikker egentlig, det blir i så fall hvis bestevenninna mi har antydet noe til han. De er søskenbarn så de er gode venner. Jeg har ikke pratet med han om følelsene mine, men i sommer så pratet vi om at vi er glad i hverandre og var veldig flørtete, så han skjønner nok at jeg fortsatt er betatt i hvert fall.

 

 

 

 Si til han hva du føler. Det verste som kan skje er at det ikke blir noe mellom dere og da er du like langt som du er nå. Du har ingenting å tape