Mennesker = Global oppvarming?

[Thoto79]

Eller er det så enkelt?

 

Kan du se for deg en union med Sverige, Finnmark og Russland i dag?

Dette er land Norge grenser til og de landene som er nærmest Norge geografisk.

 

 

Globalister tror jeg ser på nasjonalisme som dårlig og globalisme som bra.

 

 

Jeg tror globalisme er uunngåelig, men alt til sin tid.

 

i 1946 var det litt for tidlig for russere, tyskere og franskmenn å bo side om side.

 

Ting må gå seg til, over flere generasjoner. 

Jeg er globalist men tror ikke det er noe som bør skje over natten

 

Skje over natten... Globalisme har skjedd og problemet nå er heller man prøver å gå bort ifra globalisme og multikultur, og tilbake til en sånn medieval isolasjonisme hvorav alle sitter på hver sin tue og skuer skeptisk bort på hverandre. Ren idiotskap som gjør at vi går baklengs inn i framtiden i håp om å nå en fjern fortid altså.

[IntelAmdAti]

 

Eller er det så enkelt?

 

Kan du se for deg en union med Sverige, Finnmark og Russland i dag?

Dette er land Norge grenser til og de landene som er nærmest Norge geografisk.

 

 

Globalister tror jeg ser på nasjonalisme som dårlig og globalisme som bra.

 

 

Jeg tror globalisme er uunngåelig, men alt til sin tid.

 

i 1946 var det litt for tidlig for russere, tyskere og franskmenn å bo side om side.

 

Ting må gå seg til, over flere generasjoner. 

Jeg er globalist men tror ikke det er noe som bør skje over natten

 

Skje over natten... Globalisme har skjedd og problemet nå er heller man prøver å gå bort ifra globalisme og multikultur, og tilbake til en sånn medieval isolasjonisme hvorav alle sitter på hver sin tue og skuer skeptisk bort på hverandre. Ren idiotskap som gjør at vi går baklengs inn i framtiden i håp om å nå en fjern fortid altså.

 

 

 

Når kan du tenke deg å bli en del av Russland, Finnland og Sverige? De vil veldig gjerne ha oljen og vannkraften i Norge.

 

Er det slik at du er globalist om du vil dele landet med de umiddelbart, og nasjonalist om du vil gjøre det gradvis?

[bshagen]

Hva har dette med noe som helst å gjøre?

[Skatteflyktning]

Når kan du tenke deg å bli en del av Russland, Finnland og Sverige? De vil veldig gjerne ha oljen og vannkraften i Norge.

 

Hvorfor skulle man bry seg stort om hvorvidt den som stjeler fra deg heter Boris, eller Erna?

[jjkoggan]

Kakofoni, Skepsisen kommer fra tusenvis av eksperter og mange tidligere ansatte i IPCC :-)

Hvor mange av disse har publisert noe om klimaforskning? Det er flere som assosieres med IPCC som ikke er klimaforskere.

[Enceladus]

Klimaforskningens ti «facts of life» av Bjørn H. Samset

Faktum #1: Verden er blitt en grad varmere på hundre år.
Hvordan vet vi det: Vi har målt!
Temperaturer har vært målt rundt omkring i verden i flere hundre år. Siden 1850 har vi hatt gode nok målinger til at vi kan finne ut hvor mye gjennomsnittstemperaturen endres. Vi prøver ikke å finne ut «hvor varmt» det er, men hvor mye temperaturen ved overflaten endres. Noen år er varme, noen kalde, men over tid – det vil si fra en tredveårsperiode til en annen – har det de siste hundre årene blitt varmere og varmere. Flere store forskergrupper verden rundt jobber med disse analysene, helt uavhengig av hverandre, og finner samme svar: Rundt 0.9 graders oppvarming siden 1850, og stort sett alt de siste hundre årene.

 

Faktum #2: Oppvarmingen skyldes en forsterket drivhuseffekt.
Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle mulige grunner.
En grads oppvarming på hundre år er mye, og det må ha en grunn. Klimaet er ikke magi, det styres av de samme naturlovene som vi stoler på når vi koker kaffe eller pusser tennene. Mulige grunner til oppvarming kan være sterkere solstråling, endrede havstrømmer, mindre skyer – eller en endret drivhuseffekt. Tusenvis av klimaforskere har jobbet med å sjekke alle disse, og konklusjonen er klar: Alle påvirker, men bare en faktor har de siste hundre årene være sterk nok til å varme jorden en grad: Den forsterkede drivhuseffekten. Bonus: Vi ser en oppvarming ved bakken, men ikke i høyere oppe i atmosfæren. Der blir det kaldere. Dette er fingeravtrykket til en endring i drivhuseffekten. En endring i solstråling eller skyer vil arte seg annerledes.

 

Faktum #3: Den forsterkede drivhuseffekten skyldes vår bruk av fossile brensler.
Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle bitene av drivhuseffekten.
Drivhuseffekten er jordens klær. Den holder igjen litt av varmen fra bakken, akkurat som klærne dine holder igjen varmen fra kroppen. Drivhuseffekt får vi fra en rekke gasser, hvor vanndamp, CO2 og metan er de tre viktigste. CO2-konsentrasjonen har økt med 40% siden 1850. Denne endringen alene er mer enn nok til å forklare en grads temperaturøkning, hvis vi for eksempel bruker istidene til å lære oss hvor følsom jorden er for CO2-mengden. Men hvor kommer CO2’en fra? Naturen slipper selv ut mye CO2 hvert år, og tar det opp – men dette har den drevet med siden plantelivet begynte. De siste ti tusen årene har imidlertid konsentrasjonen vært så å si konstant. Dette vet vi fra luftbobler i isen på sydpolen, for eksempel. Det er først siden 1850 at den har økt, og mengden passer med hvor mye karbon vi har hentet opp i form av olje, kull og gass – og brent. I tillegg kan vi sjekke mengden radioaktive karbonatomer i atmosfæren. Denne endrer seg, akkurat som vi forventer hvis det er fossilt karbon – som har en annen mengde radioaktivitet – som har kommet opp i atmosfæren. Det er vårt CO2 som forsterker drivhuseffekten.

 

Faktum #4: Det er ikke bare temperatur som endres.
Hvordan vet vi det: Vi måler klimasystemet fra topp til bunn.
I dag har vi måleapparater som ser på jorden ovenfra (satellitter), fra inne i atmosfæren (ballonger, fly), på overflaten (termometre, regnmålere, værstasjoner, …), nedover i havene (selvgående bøyer, målinger fra skip, …), og mer til. Klimaendringene er ikke bare global oppvarming. Så å si ALT er i endring. Temperaturen endres gjennom hele atmosfæren. Regnmønstrene endrer seg. Havet blir varmere – og det varmes ovenfra og ned. Isbreer smelter, og isen på Grønland blir raskt mindre. Noen deler av Antarktis krymper også. Vi har flere tørkeperioder, sterkere hetebølger, mer ekstremregn. Havet stiger stadig raskere. Alt dette er MÅLT. Ikke gjettet på. Klimaet endrer seg, fra topp til bunn.

 

Faktum #5: Vi vet hva som må til for å begrense endringene.
Hvordan vet vi det: Klimaet styres av grunnleggende fysikk og kjemi.
Vi vet at klimaet endres, og hvorfor. Vi har også beregninger som er i stand til å gjenskape utviklingen til klimaet fra 1850 og frem til i dag. Ikke år for år, så klart, men for perioder på 30 år eller lenger. Dermed er det mulig å beregne hovedtrekkene for klimaet hundre år frem i tid, hvis vi gjetter på hvor mye mer vi endrer drivhuseffekten med utslippene våre. Alt bygger på enkel fysikk og kjemi, og har stort sett vært kjent siden 1850. Dette er ikke nytt. At «vi må få ned utslippene» er de fleste enige om i dag, men forskningen går lenger. Vi kan si akkurat hvor mye vi må redusere for å – for eksempel – begrense videre oppvarming til nok en grad (altså «togradersmålet»).

 

Faktum #6: Det er varmere nå enn på tusenvis av år.
Hvordan vet vi det: Vi bruker is, pollen, sedimenter og annet som har ligget der i tusener av år.
I ti tusen år, helt siden forrige istid, har klimaet vært relativt stabilt – for jorden som helhet. Mindre områder, som for eksempel Europa, har hatt mange varme- og kuldeperioder i denne tiden, men for jorden som gjennomsnitt har forholdene vært ganske like. Dette vet vi fordi naturen hele tiden setter igjen spor. Vi hadde ikke termometre for ti tusen år siden. Derimot fantes det pollen som landet på bakken. Smådyr levde i jorden, døde og ble fanget i sedimenter. Snø falt på de store ismassivene, og ble fanget der. I dag kan vi grave det opp, og ut fra hva vi vet om naturen beregne hva temperaturen var i tidligere tider. I Europa hadde vi ikke bare en men flere varmeperioder i middelalderen, for eksempel – men disse finner vi ikke andre steder i verden. Det samme gjelder den såkalte «lille istiden». De var lokale. Dagens globale oppvarming er GLOBAL.

 

Faktum #7: Klimaendringene skaper problemer for samfunnet.
Hvordan vet vi det: Vi teller antall mennesker på jorden, og hvor mye vi spiser.
«Er det så ille med litt oppvarming, da?» Ja, det er det. En grad høres lite ut, men husk at forskjellen mellom i dag og forrige istid bare er fire grader. Vi er syv milliarder mennesker på jorden, og alle skal ha mat. Denne maten må dyrkes. Mønstrene for hvilken mat vi dyrker hvor er mer enn hundre år gamle. Vi har tilpasset oss det klimaet vi har hatt i tusener av år, men nå endrer det seg. Vi er ikke forberedt på å måtte dyrke annen mat, og på andre steder. Vi er ikke forberedt på ekstreme hetebølger. Vi er ikke forberedt på ekstrem flom i kystområder fordi havet har steget. Vi er ikke forberedt på ekstremregn etter ekstremregn. Frem til nå har vi kunnet stole på at selv om det kom noen dårlige år, så ville ting bedre seg. Heretter vil de ikke det. Ikke bare er endringene permanente, de vil bli sterkere. Vi må tilpasse oss, og det er vi ikke spesielt gode til.

 

Faktum #8: Naturlige variasjoner er viktige, men dominerer ikke på lang sikt.
Hvordan vet vi det: Vi måler alt som endres, og beregner effekten.
En forsterket drivhuseffekt er ikke det eneste som påvirker klimaet. Sola er alltid en faktor, havstrømmer endrer seg, og mengden skyer varierer fra år til år. Tidlig på 2000-tallet var Stillehavet i en ekstra kald fase, for eksempel, og mye av den ekstra energien som ble lagret på grunn av forsterket drivhuseffekt havnet i havene. (Dit går forøvrig 90% av energien hvert eneste år, så det er ikke spesielt dramatisk at havene tar litt ekstra i noen år.) I 2014 snudde denne trenden for alvor, og siden det har vi hatt voldsomme temperaturrekorder igjen. Slike naturlige variasjoner vil vi alltid ha. Forskere har de siste 10-20 årene klart å sammenligne hvor sterke de naturlige svingningene er i forhold til de menneskeskapte. Mens begge er viktige, er det ingen tvil lenger om at det er de menneskeskapte som dominerer – over tid. Hvor varmt blir 2018? Det er vanskelig å si. Hvor varm blir perioden 2020-2030? Garantert enda varmere enn i dag.

 

Faktum #9: Vi har forurenset oss til et kaldere klima.
Hvordan vet vi det: Vi måler mengden sulfat og sot i atmosfæren.
Husker du «sur nedbør»? Det var en konsekvens av at vi slapp sulfat-forbindelser ut i atmosfæren fra industri og transport, i stor skala. En ekstra effekt av sulfat, er at det blokkerer litt av sollyset. Dermed får vi global avkjøling! Effekten er ikke så sterk som den økte drivhuseffekten, og varer også mye kortere, men siden 1950-tallet har sulfat og andre aerosoler (små partikler som påvirker sollys) vært med på bremse global oppvarming litt. I vesten har vi ryddet opp i sur nedbør. Nå gjør Asia det samme. Og hva tror du skjer når den avkjølende effekten blir borte? Dette er en del av helhetsbildet når forskere forsøker å forstå klimaet de siste hundre årene – og hvordan det kan bli i fremtiden.

 

Faktum #10: Vi kommer oss gjennom dette.
Hvordan vet vi det: Klimaendringer er ikke dommedag.
Ord som «klimahysteri» og «skremselspropaganda» dukker ofte opp i klimadiskusjoner. Advarslene fra forskere er alvorlige, men det er også viktig å få frem at forskningen ikke forutsier et Hollywoodsk dommedagsscenario. Vi er her fortsatt om både 100 og 200 år, og selv om samfunnet vil ha gjennomgått store endringer så er de forhåpentligvis til det bedre. Det budskapet vi forskere forsøker å nå frem med er at samfunnet er såpass følsomt for endringer, at klimaendringene vil plage oss. Jo tidligere vi klarer å slutte å forsterke drivhuseffekten, jo mindre blir endringene, og jo mindre vil vi måtte tilpasse oss. Klimasaken handler, i bunn og grunn, om mat, sikkerhet og økonomi. Klimaet kommer sannsynligvis ikke og tar deg, særlig ikke her i heldige Norge, men det kan fort påvirke lommeboken din.

https://kollokvium.no/2016/12/14/klimaforskningens-ti-facts-of-life/

 

Bjørn Hallvard Samset er en norsk fysiker og forskningsformidler. Han er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Han tok hovedfag i partikkelfysikk i 2001 og doktorgrad i 2006 ved Universitetet i Oslo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_H._Samset

[Skatteflyktning]

Bjørn Hallvard Samset er en norsk fysiker og forskningsformidler. Han er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Han tok hovedfag i partikkelfysikk i 2001 og doktorgrad i 2006 ved Universitetet i Oslo.

Jaha, så her har man en doktorgrad i partikkelfysikk, ett helt urelatert fagfelt, som per idag er arbeider innen klimaforskning som fremsetter en serie med fullstendig ubegrunnede påstander. Det er samme nivået på argumentasjonen som Hagen holder.

 

Hadde det ikke vært greiere om han hadde lagt ut de han eventuellt selv har forsket på, om noe, innen klima?

[bshagen]

Ja, han valgte sikkert partikkelfysikk som valgfag på ungdomsskolen, så gikk han videre på GK Partikkelfysikk på videregående. Han har sikkert null kunnskap om noen ting annet enn partikkelfysikk. Særlig ikke fysikk, null snøring

[Skatteflyktning]

 

Ja, han valgte sikkert partikkelfysikk som valgfag på ungdomsskolen, så gikk han videre på GK Partikkelfysikk på videregående. Han har sikkert null kunnskap om noen ting annet enn partikkelfysikk. Særlig ikke fysikk, null snøring

Nei, ifølge din kilde så tok han partikkelfysikk som undergraduate, og deretter doktorgrad innen partikkelfysikk, var innom CERN også som jo er velkjent for partikkelfysikk. Dog, hvorfor man skal feste lit til ham når han snakker om økonomi er noe ussikkert.

 

Mao uten kilder er dette bare nok en logisk feilsluttning

https://en.wikipedia.org/wiki/Argument_from_authority

Endret 23. mars 2017 av Skatteflyktning

[bshagen]

Det var ikke jeg som siterte ham. Dessuten, ikke usannsynlig at han har grunnlag for å sette seg inn i ting, syns du ikke? Du kommer ikke unna med å si "at han tar feil fordi" når du ikke engang utfordrer ET ENESTE punkt i posten. Hva med å gjøre det i stedet, kom igjen - hvor tar han feil?

[Skatteflyktning]

Det var ikke jeg som siterte ham. Dessuten, ikke usannsynlig at han har grunnlag for å sette seg inn i ting, syns du ikke? Du kommer ikke unna med å si "at han tar feil fordi" når du ikke engang utfordrer ET ENESTE punkt i posten. Hva med å gjøre det i stedet, kom igjen - hvor tar han feil?

Fordi det er den som fremsetter påstander som har bevisbyrden, ikke den som betviler påstandene som blir fremsatt.

 

Det du prøver her er en logisk feilsluttning

 

http://rationalwiki.org/wiki/Burden_of_proof

https://en.wikipedia.org/wiki/Philosophical_burden_of_proof

[Kakofoni]

Samset er klimaforsker. Forsker på klima ved Cicero. Dette her er ikke vanskelig.

[Skatteflyktning]

 

Samset er klimaforsker. Forsker på klima ved Cicero. Dette her er ikke vanskelig.

Så hvorfor uttaler han seg om økonomi, istedenfor å legge frem resultatene fra sin forskning.

 

Du har rett dette er ikke vanskelig. Spesielt er det ikke vanskelig å legge frem kildene for de påstandene man fremsetter ... om man har kilder.

 

Han må vel stole på sjefen hans i de økonomiske spørsmålene kanskje

 

http://www.cicero.uio.no/no/om-oss/ansatte/42/kristin-halvorsen

Endret 23. mars 2017 av Skatteflyktning

[bshagen]

Igjen, du kommer jo med null innhold her. Hva er galt med påstandene? Alt det han sier har han jo dekning for? Så angrip påstandene da?

[Skatteflyktning]

Igjen, du kommer jo med null innhold her. Hva er galt med påstandene? Alt det han sier har han jo dekning for? Så angrip påstandene da?

Det som er galt er at han ikke legger frem den dekningen som han muligens har for p[standene, og så lenge han ikke gjør det er ikke dette mer enn å spy ut ubegrunnede påstander ala Trump, Hagen, Halvorsen og alle andre politikere.

[Kakofoni]

Det er ikke strenge kriterier for å publisere en aviskronikk. Han har sikkert bare snakket med kolleger og det kan godt hende han har gjort egen forskning som bruker menneskelig aktivitet som variabel. For folk som på død og liv på egen hånd har tenkt å snu hver eneste sten -- men kun på forskning som har med klimaendringer å gjøre -- så er den selvsagt ikke tilstrekkelig.

[Skatteflyktning]

Det er ikke strenge kriterier for å publisere en aviskronikk.

Det stemmer, og da får vi ta innholdet for det det er verdt ... som med alle andre aviskronikker.

 

Han har sikkert bare snakket med kolleger og det kan godt hende han har gjort egen forskning som bruker menneskelig aktivitet som variabel.

Han har helt sikkert snakket med sine kollegaer og sin sjef, og eventuelle underordnede. Det skjer på omtrent alle arbeidsplasser.

 

Ja, han har gjort noe forskning som inneholder menneskelig aktivitet, men ingen av dem ser ut til å støtte opp om hans konklusjoner beskrevet i den kronikken. (Utfra beskrivelsene av hans forskningrapporter på Cicero websiden)

 

http://www.cicero.uio.no/no/om-oss/ansatte/24/bjorn-hallvard-samset

 

For folk som på død og liv på egen hånd har tenkt å snu hver eneste sten -- men kun på forskning som har med klimaendringer å gjøre -- så er den selvsagt ikke tilstrekkelig.

Det er ikke tilstrekkelig for noen som helst som har en sunn skepsis, dette har han til felles med de fleste andre aviskronikker. Endret 24. mars 2017 av Skatteflyktning

[Kakofoni]

Så "sunn skepsis" er å ikke lese aviskronikker. "Sunn skepsis" er også å kreve at forskere kun skriver artikler om sin egen forskning? Hverdagen i forskningsverden er altså slik at man bruker store deler av sin arbeidstid på å sette seg inn i, og kommentere andres forskning. Selvsagt er forskere da i en posisjon til å si noe overordnet og oppdatert om sitt eget fagfelt.

[Skatteflyktning]

 

Så "sunn skepsis" er å ikke lese aviskronikker. "Sunn skepsis" er også å kreve at forskere kun skriver artikler om sin egen forskning?

Nei, for all del.

 

Disse må da få lov til å skrive om hva de vil, og med like lite grunnlag som alle andre.

 

Hvorvidt man vil lese disse eller ikke må vel bli opp til enhver. Dog når slike artikler blir fremlagt som bevis på diverse påstander så bør det overraske noen at det påpekes at det ikke holder vann.

 

Hverdagen i forskningsverden er altså slik at man bruker store deler av sin arbeidstid på å sette seg inn i, og kommentere andres forskning. Selvsagt er forskere da i en posisjon til å si noe overordnet og oppdatert om sitt eget fagfelt.

Det må de gjerne, og aller helst med kilder for sine påstander om de ønsker å bli tatt alvorlig.

[Kakofoni]

En kronikk brukes jo ikke som bevis for noe som helst. Det er en selvfølgelighet. En kronikk blir ikke sitert i forskningslitteraturen. Å stille slike krav til en kronikk henger ikke på greip. Det er jo etter din logikk ikke vits å lese noen kronikker.