Fradeling av hus fra gård

[OS1000]

Hei! Jeg vurderer å ta over familiegården. Jorden er forpaktet bort og det har ikke vært egen drift av gården siden 70-tallet. På gården står det opprinnelige hovedhuset fra midten av 1800-tallet, samt huset som mine foreldre bygde midt på 1980-tallet. Mine foreldre bor her, og kommer nok til å bo der i mange år ennå. Det gamle hovedhuset er ikke et fullverdig bolighus.

 

Jeg bor ikke på gården, og har heller ingen planer om å flytte dit. Jeg bor 5 minutt unna, i samme kommune.

 

Huset fra 1985 ligger et lite stykke fra det opprinnelige hovedtunet. Jeg har ingen interesse i dette huset, og siden mine foreldre skal fortsette å bo der, så kunne jeg egenlig tenke meg å skille dette ut som egen eiendom, og at mine foreldre forblir eiere av det. Jeg har en bror som kanskje kan være interessert i huset på sikt, men ikke resten av gården.

 

Tror dere det er noen mulighet for å få skilt ut dette huset som egen eiendom? Eller kan jeg i ytterste konsekvens bli pålagt å flytte inn der pga boplikt, og at mine foreldre må flytte?

[krikkert]

Utgangspunktet er at enhver deling av en jordbrukseiendom krever tillatelse etter jordlova § 12, men det samme utgangspunktet er at deling skal tillates med mindre det går ut over de hensynene jordlova skal verne - bosetting, arbeid, og driftsmessig gode løsninger (Landbruksdepartementets rundskriv M-1/2013). Kommunen kan veilede deg om dette spørsmålet. 

 

Som ny eier vil du ha plikt til enten å drive jordbruk selv eller forpakte bort eiendommen i minst ti år, jfr. jordlova § 8, med mindre du får dispensasjon. Du velger selv om du vil drive selv eller forpakte bort. 

 

Boplikt på eiendommen er et noe annet spørsmål. Hovedregelen er at man har plikt til å bo på en landbrukseiendom man har overtatt fra sine foreldre, når eiendommen består av mer enn 25 dekar dyrka jord eller 500 dekar produktiv skog, se konsesjonsloven § 5 annet ledd. Boplikten varer i fem år. 

 

Det er nok godt mulig at du vil kunne få delingstillatelse, men du må regne med boplikt. Dine foreldre vil ikke måtte flytte selv om du får boplikt. 

[Vox_populi]

Normalt får du boplikt, men det er ikke utenkelig at du kan få fritak siden du bor i samme kommune.  Det har skjedd før!
Men forutsetningen er at du har de rette kontaktene (Norge er et korrupt land, som kjent).

[Budeia]

Dine foreldre kan ikke tvinges til å flytte av noen, for de vil ha rett som "kårfolk" eller tidligere drivere av gården. Eller de kan sikre seg denne retten i en kontrakt.

 

Men som du nevner, kan de bli overtalt til å flytte av omstendighetene, hvis de føler at neste generasjon er viktigere. Og den neste generasjon ikke klarer å få pusset opp eller bygd en bolig nr 2.

Enkelte andre har gjort det slik at "kårfolket" har flyttet ned i kjellerleiligheten, mens de nyere generasjoner holder til i hovedetasjen i samme hus.

Så det er ikke alle som bygger flunkende nytt hus.

Etterhvert må man vel ta et valg ang. huset fra 1800-tallet, det må enten rives eller renoveres. Pga at huset til slutt vil bli så stygt og/eller farlig for folk, at det tvinger seg fram et valg. Ihvertfall hvis det er på Vestlandet, der husene råtner fortere pga all nedbøren.

Hvis det er i Gudbrandsdalen kan det muligens stå noe lengre.

 

Hvis du får et unntak fra boplikt vil det sikkert ikke være lengre enn 10 års unntak, så jeg skjønner ikke helt hva som er poenget med å overta gården hvis du aldri har tenkt å flytte dit. Eventuelt kan man søke om nytt unntak etter 10 år, og en kan også håpe på politiske endringer vedrørende boplikt. Men dette med boplikt vil være noe som vil kreve en del av din konsentrasjon, enten du prøver å unngå den eller ikke.

[Inge Rognmo]

Tror dere det er noen mulighet for å få skilt ut dette huset som egen eiendom? Eller kan jeg i ytterste konsekvens bli pålagt å flytte inn der pga boplikt, og at mine foreldre må flytte?

I motsetning til Krikkert, så er min vurdering at det nok er svært lite sannsynlig at du vil få godkjent å dele fra det eneste bolighuset på gården som er i beboelig stand. Det vil nemlig i neste runde bety at kommunen ikke kan pålegge deg (eller annen ny eier) boplikt der, og i så måte i strid med bosettingshensynet han nevner.  Det er i alle fall hva jeg har hørt fra en saksbehandler på det området i kommunen; at de ikke kan pålegge noen boplikt om det ikke finnes bolighus som tilfredsstiller en viss standard på eiendommen. Hvor lav den standarden er, og om 1850-tallshuset kanskje vil regnes som godt nok, det vet ikke jeg.

 

Det er derimot litt mer sannsynlig at du kan få innvilget midlertidig fritak fra boplikten så lenge foreldrene dine bor der, og du selv bor et annet sted i samme kommune.

 

 

Dine foreldre kan ikke tvinges til å flytte av noen, for de vil ha rett som "kårfolk" eller tidligere drivere av gården. Eller de kan sikre seg denne retten i en kontrakt.

Foreldrene har ikke noen annen rett til å fortsette å bo der enn den de sikrer seg i avtale/kontrakt, som du sier i siste setning. Det er ikke noe "eller" her; vil de ha borett der, så må de kreve, og avtale, det. Akkurat her skiller ikke situasjonen seg fra andre eiendomsoverdragelser, hvor hovedregelen er at ny eier "tvinger" gammel eier til å flytte -med mindre annet blir avtalt mellom partene, naturligvis.

 

Men det er kun ny eier av eiendommen som kan tvinge de til å flytte, ikke kommunen. Det kommunen kan gjøre er å nekte trådstarter konsesjon (og dermed retten til å overta eiendommen) om han ikke flytter dit, men kommunen kan ikke kreve at foreldrene flytter ut for at han skal kunne flytte inn. Resultatet vil da bli at foreldrene fortsatt vil sitte med eiendommen, og at trådstarter ikke får overta.

Endret 9. januar 2016 av Inge Rognmo

[krikkert]

Resultatet av ikke å få konsesjon blir at trådstarter må 1) sørge for at ervervet blir omgjort (dette er årsaken til at konsesjon for kjøper alltid er et tema ved salg av landbrukseiendommer) eller 2) overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller ikke trenger det. 

 

Merk at hvis avslagsgrunnen er at man ikke aksepterer boplikt kan man alltid velge å akseptere boplikt likevel. 

 

Se konsesjonsloven § 18.