Hvilken måte er best?

[Gjest Slettet+1289034]

Hei, I det siste har jeg hatt store alkoholproblemer ( ifølge alle andre) Jeg ser selvfølgelig at folk syntes det er et problem, men syntes ikke det selv. Greia er at jeg ønsker ikke å leve lenger. Jeg ser rett og slett ikke vitsen med å leve. Ja jeg har folk som er glad i meg. Det er vel den eneste grunnen til at jeg forsatt har en puls. I det siste har jeg drukket veldig mye alkohol og som regel så husker jeg ikke noe dagen etter. For meg er det vel en slags medisin, rømning, en ''utsetter'' på alt som er vanskelig. Vet ikke hvorfor jeg drikker så mye, jeg vet jo at det kan forsterke alle problemene, men drikker jeg nok husker jeg ikke noe av det dagen etterpå, så da gjør det liksom ikke så mye. 
Det har hendt flere ganger at jeg har drukket så mye for å så kutte meg selv. Problemet er at jeg greier ikke stoppe når jeg drikker, så jeg drikker meg så sørpe udugelig drita at jeg aldri ''lykkes'' med målet. Som er å ta livet mitt. Jeg har endt opp på sykehuset gang etter gang for å bli pumpet. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg kommer inn på sykehuset og hvem som får meg dit. Jeg er nå innlagt på et rus og psykerati  opplegg. Men for hver dag som går lengter jeg bare mer og mer etter å dø.
Jeg vurderer VELDIG sterkt å gå ut herfra og så ta livet mitt. Men denne gangen uten alkohol så jeg er sikker på at det ikke blir et selvmordforsøk, men et selvmord.

Nå som dere vet litt av bakgrunnen lurer jeg på 1 ting; hvordan kan jeg ta livet mitt? Hva er best? Eller hvilken måte er enklest? 
Og jeg ønsker absolutt ingen sympati.

[myhken]

Gjennom dialog med SSFF, Seksjon for selvmordsforskning og forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.

Tråden blir derfor stengt og vi henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette, til profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette.

Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.

Kriseinformasjon i nødstilfelle

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 815 33 300 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)
Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til fredag 18:30-22:30)

Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg, eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no, over personlig melding.