Klarer ikke tenne på kona lenger

[Leo_]

Gadd ikke lese gjennom alle svarene...
Tilbringer dere veldig mye tid sammen? Kunne det være en idé å få en midlertidig avstand på ett eller annet vis? Jeg mistenker at dere har blitt mer venner enn kjærester, og så blir det et stressmoment som bare forverrer ting for deg. Om dere ikke hadde mulighet til å være intime en stund hadde det kanskje blitt mer et savn enn en stressende plikt for deg, tenker jeg

[AnonymDiskusjon]

Ha sex. Frigjør litt hormoner, det kan hjelpe på tenningen og følelsene  

Anonymous poster hash: 2fa08...cd8

[AnonymDiskusjon]

Gadd ikke lese gjennom alle svarene...

Tilbringer dere veldig mye tid sammen? Kunne det være en idé å få en midlertidig avstand på ett eller annet vis? Jeg mistenker at dere har blitt mer venner enn kjærester, og så blir det et stressmoment som bare forverrer ting for deg. Om dere ikke hadde mulighet til å være intime en stund hadde det kanskje blitt mer et savn enn en stressende plikt for deg, tenker jeg

 

Vi er kanskje litt "sentrifugepar". Vi har ikke barn, hun jobber turnus og er aktiv i organisasjonslivet og reiser en del rundt, og jeg har mine ting jeg driver med på kveldstid. Dermed blir det mye til at jeg enten sitter hjemme alene mens hun jobber/reiser, mens når hun er hjemme så ender vi opp med å gjøre husarbeid/hverdagsting og avslutter i hver vår ende av sofaen en times tid før vi går og legger oss til å sove.

 

Er hun borte over lengre tid kan jeg kjenne at tenningen på henne kommer krypende, jeg savner henne og har lyst på henne. Men det forsvinner som regel i bilen på vei hjem fra flyplassen. 

 

 

Ha sex. Frigjør litt hormoner, det kan hjelpe på tenningen og følelsene

 

Anonymous poster hash: 2fa08...cd8

 

 

Problemet er jo at jeg til tider heller har lyst til å se maling tørke enn å ha sex. Jeg kan som sagt få henne av, ved bruk av vibratorer og leketøy, men det gir meg ingenting og dermed blir det ikke helt tilfredsstillende for henne heller i og med at hun jo så klart merker at jeg ikke legger sjela i det. Det blir som å ta oppvasken eller å støvsuge - noe jeg bare gjør.

 

Anonymous poster hash: 3faa7...3aa

[Leo_]

Høres ut som en bit av løsningen er å ha en prat med legen. Kanskje har du litt lavt testosteronnivå. Da har du gjerne litt lav sexdrift, og så har du denne plikt/skyldfølelsen hengende over deg i tillegg, da er det ikke mye lett å komme på gli..

[SailorMoon]

Hadde vært spennende å høre fra folk som har vært sammen rundt 10 år +- hva de gjør for å holde sexlivet levende på sikt. Tror det er mer vanlig enn man tror at tenningen forsvinner med tiden. Du er nok ikke alene. Kanskje slike ting er litt tabu å prate om.

[blured]

Har vært i samme forhold i 7 år, så ikke 10++ år. Aner ikke om det vil endre seg de neste 5-10 årene, men kan dele litt erfaringer/tanker likevel.

 

For oss så går det egentlig ikke så mye på å gjøre "crazy" ting i senga, men mer at vi sørger for å ha det bra sammen ellers. Gå på fester, konserter, reise, spise middag ute på restaurant, osv. Problemet når man er samboere er at man ikke trenger å gjøre avtaler for å være sammen. Dermed blir det fort til at man bare er sammen, sitter i samme rom, uten at man finner på noe spesifikt. Det selvfølgelig viktig å kunne gjøre det også, hvis ikke så blir det slitsomt, men en må også sette av tid.

 

Derfor har det vært viktig for oss at vi faktisk avtaler å gjøre ting sammen (hjemme eller ute). Bare at vi drikker noen flasker vin, hører på musikk. Setter seg ned og prater sammen i noen timer, og behandler samboeren som om det er en venn en har på besøk. For da sitter man ikke og fikler med telefonen, tenker på andre ting, oppfører seg som om man ikke trenger å prate.

 

Fysisk form er selvfølgelig også viktig. Burde kanskje ikke si så mye her, da jeg selv er endel dårligere trent en partneren min. Men er man brukbart trent så orker man mer etter jobb/studier, testosteronnivået blir høyere, og man sover bedre. Dermed ender man opp med å få mer overskudd ovenfor hverandre. Jeg sier ikke at du/dere skal ta helt av og trene 5-6 ganger i uken, det hjelper mye å bare trene litt hver uke. Se på det som en investering i forholdet, det er antakelig verdt noen timer i uken.

[AnonymDiskusjon]

Slik jeg skjønner det handler det om at du ikke tenner på utseende hennes lenger. Du har fått større interesse for helse og kropp, hun er overvektig, selv om hun har vært det siden dere møttes så har du endret preferanse (jeg går bare ut ifra det, sier ikke at du har gjort det, correct me if wrong). Du sier du tenner på andre kvinner. Hva er likhetstrekkene med disse kvinnene og konen din? Hva er det du ser etter i andre kvinner som konen din ikke har? Og hva er det konen din har som ingen andre kvinner har? 

 

Så sier du også at du er utrolig glad i henne. Men elsker du henne? Om du elsker henne, så holder du ikke ut i forholdet på denne måten og lar henne hver dag bli minnet på at du ikke tenner på henne. Vi kvinner er forskjellige, men jeg hadde heller sett at mannen slo opp med meg fremfor å holde det gående slik. Er det over, så er det over. Er det en dårlig periode, så er det en dårlig periode, men en dårlig periode kan ikke vare i mange år. Maks et par måneder tenker jeg. Du sårer henne ved å gå ifra henne, du sårer henne ved å være i et forhold hvor du ikke kan tilfredsstille henne seksuelt uten å nyte av det selv. Det er et veldig stort dilemma og uansett hva du gjør vil det såre henne og det vil gjøre vondt for deg selv også.

 

Og jeg føler det blir feil å foreslå at dere skal begynne å trene, legge om kostholdet og alt sånt og endre kroppene deres kun for å bli sexy for hverandre når dette ikke er livsstilen dere er vandt til.. At man ikke skal elske hverandre som den man er. Det høres ikke ut som hverken du eller hun har forandret dere siden dere ble sammen. 

Anonymous poster hash: 0789a...813

[AnonymDiskusjon]

Når det gjelder tenning på andre kvinner, så er ingen andre kvinner jeg tenner på kraftig overvektige. Sånn sett er det ikke så mange likhetstrekk mellom disse kvinnene og kona, så at det visuelle er et element her er nok ikke å komme bort i fra. Det kona har som ingen andre har er øynene og smilet. Øynene og smilet hennes kan fortsatt få meg til å stoppe opp og miste pusten totalt.

 

Nettopp det med at jeg sårer henne uansett hva jeg gjør er kanskje det aller vanskeligste. Jeg har brukt årevis av forholdet vårt på å ta vare på henne og beskytte henne gjennom et sykdomsforhold, så at det nå er jeg som er kilden til hennes smerte og bekymringer spiser meg levende.

 

Å trene og legge om livsstilen for å passe inn i et kroppsideal er jeg enig i er et feilskjær. Hvis den manglende tenningen skyldes emosjonelle forhold og ikke visuelle, vil det jo heller ikke hjelpe noe. Nå har det seg slik at hun skal begynne å trene, men det skjer fordi hun selv ønsker det og av helsemessige årsaker snarere enn estetiske.

 

Den siste tiden har vi også begynt å kommunisere bedre sammen, så med alle "tingene på tapetet" fremover (testosteronsjekk hos legen, mulig terapi/parterapi, omlegging til sunnere livsstil) er jeg ikke klar for å gi opp enda.

Anonymous poster hash: 3faa7...3aa

[SailorMoon]

 

Når det gjelder tenning på andre kvinner, så er ingen andre kvinner jeg tenner på kraftig overvektige. Sånn sett er det ikke så mange likhetstrekk mellom disse kvinnene og kona, så at det visuelle er et element her er nok ikke å komme bort i fra. Det kona har som ingen andre har er øynene og smilet. Øynene og smilet hennes kan fortsatt få meg til å stoppe opp og miste pusten totalt.

 

Nettopp det med at jeg sårer henne uansett hva jeg gjør er kanskje det aller vanskeligste. Jeg har brukt årevis av forholdet vårt på å ta vare på henne og beskytte henne gjennom et sykdomsforhold, så at det nå er jeg som er kilden til hennes smerte og bekymringer spiser meg levende.

 

Å trene og legge om livsstilen for å passe inn i et kroppsideal er jeg enig i er et feilskjær. Hvis den manglende tenningen skyldes emosjonelle forhold og ikke visuelle, vil det jo heller ikke hjelpe noe. Nå har det seg slik at hun skal begynne å trene, men det skjer fordi hun selv ønsker det og av helsemessige årsaker snarere enn estetiske.

 

Den siste tiden har vi også begynt å kommunisere bedre sammen, så med alle "tingene på tapetet" fremover (testosteronsjekk hos legen, mulig terapi/parterapi, omlegging til sunnere livsstil) er jeg ikke klar for å gi opp enda.

 

Anonymous poster hash: 3faa7...3aa

 

 

Bra

[Ardenus]

Du høres ut som en reflektert mann og fornuftige tanker, bra at du prøver videre og du skal ikke se bort i fra at du tenner på kona igjen.

[kml-]

Jeg forstår dilemmaet ditt. Når man har vært sammen med en partner i flere år, kan man fort bli så glad i dem at man ser på dem som en bestevenn, "bror, søster" opplegg. Dette fører til at man visker dem ut som seksuelle vesner, og bryr oss mer om selve personen. Jeg har selv opplevd dette med eks forlovede, hvor jeg fortsatt var ekstremt glad i han, men den seksuelle lysten på han manglet. Mitt råd er å ha en samtale med fruen, fortell henne det som det er. Det vil være beste for begge parter. Uansett måten du legger det fram til henne på, vil hun bli såret. Bedre å legge kortene på bordet NÅ, enn å leve 10 år til med en du ikke vil ha sex med, for så å ty til andre damer. Lykke til!

[Gjest Bruker-245639]

Jeg forstår dilemmaet ditt. Når man har vært sammen med en partner i flere år, kan man fort bli så glad i dem at man ser på dem som en bestevenn, "bror, søster" opplegg. Dette fører til at man visker dem ut som seksuelle vesner, og bryr oss mer om selve personen. Jeg har selv opplevd dette med eks forlovede, hvor jeg fortsatt var ekstremt glad i han, men den seksuelle lysten på han manglet. Mitt råd er å ha en samtale med fruen, fortell henne det som det er. Det vil være beste for begge parter. Uansett måten du legger det fram til henne på, vil hun bli såret. Bedre å legge kortene på bordet NÅ, enn å leve 10 år til med en du ikke vil ha sex med, for så å ty til andre damer. Lykke til!

Så det du sier er at en ikke må bli for glad i noen?

[kml-]

 

Jeg forstår dilemmaet ditt. Når man har vært sammen med en partner i flere år, kan man fort bli så glad i dem at man ser på dem som en bestevenn, "bror, søster" opplegg. Dette fører til at man visker dem ut som seksuelle vesner, og bryr oss mer om selve personen. Jeg har selv opplevd dette med eks forlovede, hvor jeg fortsatt var ekstremt glad i han, men den seksuelle lysten på han manglet. Mitt råd er å ha en samtale med fruen, fortell henne det som det er. Det vil være beste for begge parter. Uansett måten du legger det fram til henne på, vil hun bli såret. Bedre å legge kortene på bordet NÅ, enn å leve 10 år til med en du ikke vil ha sex med, for så å ty til andre damer. Lykke til!

Så det du sier er at en ikke må bli for glad i noen?

 

Godt spørsmål. Både ja og nei. Du hører vel ofte at kjæreste skilles som "fortsatt gode venner etc", dvs at de kanskje mistet gnisten men fortsatt er veldig glad i hverandre. Kjærlighet er vanskelig iblant

[Gjest Bruker-245639]

 

 

Jeg forstår dilemmaet ditt. Når man har vært sammen med en partner i flere år, kan man fort bli så glad i dem at man ser på dem som en bestevenn, "bror, søster" opplegg. Dette fører til at man visker dem ut som seksuelle vesner, og bryr oss mer om selve personen. Jeg har selv opplevd dette med eks forlovede, hvor jeg fortsatt var ekstremt glad i han, men den seksuelle lysten på han manglet. Mitt råd er å ha en samtale med fruen, fortell henne det som det er. Det vil være beste for begge parter. Uansett måten du legger det fram til henne på, vil hun bli såret. Bedre å legge kortene på bordet NÅ, enn å leve 10 år til med en du ikke vil ha sex med, for så å ty til andre damer. Lykke til!

Så det du sier er at en ikke må bli for glad i noen?

 

Godt spørsmål. Både ja og nei. Du hører vel ofte at kjæreste skilles som "fortsatt gode venner etc", dvs at de kanskje mistet gnisten men fortsatt er veldig glad i hverandre. Kjærlighet er vanskelig iblant

 

Ja, jeg hører dette som en floskel. For det er veldig sjelden at det vennskapet varer lenger enn strengt tatt nødvendig. Men hvis en kan risikere å bli for glad i noen, da kan en jo bare drite i å dele livet med noen som en er glad i.

[kml-]

 

 

 

Jeg forstår dilemmaet ditt. Når man har vært sammen med en partner i flere år, kan man fort bli så glad i dem at man ser på dem som en bestevenn, "bror, søster" opplegg. Dette fører til at man visker dem ut som seksuelle vesner, og bryr oss mer om selve personen. Jeg har selv opplevd dette med eks forlovede, hvor jeg fortsatt var ekstremt glad i han, men den seksuelle lysten på han manglet. Mitt råd er å ha en samtale med fruen, fortell henne det som det er. Det vil være beste for begge parter. Uansett måten du legger det fram til henne på, vil hun bli såret. Bedre å legge kortene på bordet NÅ, enn å leve 10 år til med en du ikke vil ha sex med, for så å ty til andre damer. Lykke til!

Så det du sier er at en ikke må bli for glad i noen?

 

Godt spørsmål. Både ja og nei. Du hører vel ofte at kjæreste skilles som "fortsatt gode venner etc", dvs at de kanskje mistet gnisten men fortsatt er veldig glad i hverandre. Kjærlighet er vanskelig iblant

 

Ja, jeg hører dette som en floskel. For det er veldig sjelden at det vennskapet varer lenger enn strengt tatt nødvendig. Men hvis en kan risikere å bli for glad i noen, da kan en jo bare drite i å dele livet med noen som en er glad i.

 

Ikke det jeg mente. Det gjelder å treffe den rette som alle sier…. hvor nå i helvette den personen er. Noen er heldigere enn andre! 

[Gjest Bruker-245639]

 

 

 

 

Jeg forstår dilemmaet ditt. Når man har vært sammen med en partner i flere år, kan man fort bli så glad i dem at man ser på dem som en bestevenn, "bror, søster" opplegg. Dette fører til at man visker dem ut som seksuelle vesner, og bryr oss mer om selve personen. Jeg har selv opplevd dette med eks forlovede, hvor jeg fortsatt var ekstremt glad i han, men den seksuelle lysten på han manglet. Mitt råd er å ha en samtale med fruen, fortell henne det som det er. Det vil være beste for begge parter. Uansett måten du legger det fram til henne på, vil hun bli såret. Bedre å legge kortene på bordet NÅ, enn å leve 10 år til med en du ikke vil ha sex med, for så å ty til andre damer. Lykke til!

Så det du sier er at en ikke må bli for glad i noen?

 

Godt spørsmål. Både ja og nei. Du hører vel ofte at kjæreste skilles som "fortsatt gode venner etc", dvs at de kanskje mistet gnisten men fortsatt er veldig glad i hverandre. Kjærlighet er vanskelig iblant

 

Ja, jeg hører dette som en floskel. For det er veldig sjelden at det vennskapet varer lenger enn strengt tatt nødvendig. Men hvis en kan risikere å bli for glad i noen, da kan en jo bare drite i å dele livet med noen som en er glad i.

 

Ikke det jeg mente. Det gjelder å treffe den rette som alle sier…. hvor nå i helvette den personen er. Noen er heldigere enn andre! 

 

Du  kan ikke treffe den rette hvis du risikerer å bli for glad i vedkommende. Det er jo en selvmotsigelse. Jeg tror det er noe av dem mest provoserende grunnlaget jeg kunne ha blitt dumpet på "Sorry ass.. men jeg er bare FOR glad i deg! Adjøss!"

[OPL]

Kanskje dere kan prøve med en pause fra alt som har med sex å gjøre, onanering osv en stund. Eller så var det et tv-program om par som hadde samme problemet for litt siden kanskje du kan sjekke ut det.

[AnonymDiskusjon]

Etter noen år sammen hadde jeg det samme problemet med min exkjæreste. Vi kranglet, hadde mye å gjøre, stress på jobben osv. Selv om vi hadde det bra sammen mye av tiden.

 

Jeg lot han være ifred en stund, dro ut og passet på at han fikk tid for seg selv. Så kunne han sitte for PC og kose seg med porno og det han trengte for å få tenning da. Så tok jeg litt grep, kjøpte litt fint tøy og sminket meg litt ekstra, men la ikke ann på han. La meg til å sove i stua av og til, så vi begge kunne få litt alenetid.

 

Etter en stund bestemte jeg meg for at nå var det nokk og det fikk briste eller bære. Gikk inn og satt meg på en stol, dro opp kjolen og begynnte å onanere mens jeg så på han. Skal si ting fikk fart på seg da

Anonymous poster hash: 38a2b...763

[Civilix]

 

(..)

Anonymous poster hash: 38a2b...763

 

 

Når en kvinne ikke bare sier hvor mye hun liker mannen sin men faktisk viser det er det vanskelig å ikke sette pris på det.

 

Men nå er ikke dette noe som trådstarter kan få kona til å gjøre, det er kona som må ta initiativ for at det skal fungere. Og som vi ser fra tidligere poster i tråden er trådstarter mer enn villig til å legge alt ansvar over på seg selv.

[AnonymDiskusjon]

Det mangler for så vidt ikke på initiativ fra kona, problemet er jo at det ikke funker da heller. Jeg klarer ikke å forestille meg hva kona skulle kunne gjøre som ville føre til at jeg fikk lyst på henne der og da - det aller meste har vært prøvd før, og hvis noe funker en sjelden gang så funker det nesten garantert ikke neste gang ho prøver. Been there, done that. Hvis det skal "bli noe" så er det for det meste avhengig av at jeg plutselig, av meg selv, får et innfall og at kona passer inn i det akkurat der og da. 

 

Det er derfor jeg mener problemet ligger hos meg og ikke hos henne. Kanskje vi rett og slett ikke lenger passer sammen seksuelt. Det er en mulighet. Men jeg er lite lysten på å bare konstatere det og gi opp, da hun jo er hele min verden.

Anonymous poster hash: 3faa7...3aa