Venner som ikke tar kontakt

[SailorMoon]

Er det gitt at venner som ikke tar kontakt, men er med å møtes 1 ut av 10 ganger du spør egentlig ikke ønsker kontakt?

  

Hadde vært enklere om folk bare sa ting som de var  

[oscrue10]

Hvordan svarer disse menneskene da? Sier bare at det ikke passer, eller klarer de også å si at de gjerne vil finne på noe senere, men at det ikke passet (hvis det er tilfelle)? Er mange som ikke skjønner at de må presisere dette, hvis de ofte sier nei, men likevel ønsker kontakt. Så hvis folk ofte bare sier nei og at det ikke passer, så betyr ikke det automatisk at de ikke ønsker kontakt, men det er det mest naturlige å anta.

 

Hvis noen som regel sier nei, ikke presiserer at man gjerne vil finne på noe senere, og heller ikke foreslår ting selv, så ville jeg sluttet med å kontakte vedkommende.

Endret 29. desember 2015 av oscrue10

[Sampson]

Det kommer vel ann på om personen heller er med andre, eller om han/hun bare helst vil slappe av på sofaen, er ikke alle som er så sosial selv om de opprettholder vennskap 

[Visum]

Jeg pleier å spørre om de ikke ønsker noe kontakt med meg mer. Da får jeg en forklaring på det.

[oscrue10]

Jeg pleier å spørre om de ikke ønsker noe kontakt med meg mer. Da får jeg en forklaring på det.

Det høres ikke så lurt ut. Da fremstår man som usikker og needy. Hvis man vil bedre forholdet til noen, og vil at de skal endre på noe, så er det best å ikke være for direkte.

Endret 29. desember 2015 av oscrue10

[AnnonymG]

Jeg tror venner som ikke tar kontakt rett og slett ikke gidder eller bare ikke har evnen til å ta initiativet. Derimot, når de først sier ja og blir med ut, kan man ha det veldig årleit sammen. Noen tar aldri kontakt, nesten bare av natur, og kan komme av at de er vandt med at andre tar kontakt, og nærmet blitt litt bortkjemte av akkurat det. Når man først er sammen, så merker man hvor godt vennskapet faktisk er, og har man det ålreit, og tia flyr, så er vel alt i orden.

 

Men allikevel, får man stadig nei med mange forskjellige unnskyldninger, kanskje vennskapet ikke er ment for å vare eller kanskje man er litt for offensiv. Hvis du sier 1/10 ganger, mener du 1/10 ganger per uke, eller 1/10 ganger i måneden? Hadde jeg hatt noen venner som hadde prøvd litt for hardt og mast mye, så kan det bli en liten svekker. Alt i moderate mengder spør du meg.

[Krokanrull]

Støtter alt AnnonymG sier over her.

Noen er bare ufattelig sløve, men ofte kan det være greit å gi litt faen i de, om ikke skjønner elementær kommunikasjon. Man er jo tross alt venner. Hvis man ikke tar hint og skjønner at det er hans/hennes tur blir det jo til at man gir litt faen. Man gir og man tar. Så ser man hvor lenge det overlever.

[Spartapus]

Kjenner meg litt skyldig på dette. For min del er det rett og slett at mellom full jobb, samboer, hund, husstell, trening og å holde at minimum av kontakt med familien blir det gjerne lite tid igjen til noe annet, og den tiden som blir igjen bruker jeg vanligvis til egne hobbyer. Hvis jeg skulle vedlikeholdt en vennekrets på toppen av alt annet ville livet bare blitt et eneste langt maratonløp og jeg ville ikke fått drevet med noe av det som interesserer meg. Av den grunn møter jeg kanskje vennene mine 2-3 ganger per år, hvis vi i det hele tatt møtes utenfor Facebook.

Endret 29. desember 2015 av Spartapus

[Kikert]

 

Jeg pleier å spørre om de ikke ønsker noe kontakt med meg mer. Da får jeg en forklaring på det.

 

Det høres ikke så lurt ut. Da fremstår man som usikker og neady. Hvis man vil bedre forholdet til noen, og vil at de skal endre på noe, så er det best å ikke være for direkte.

 

Man er usikker hvis man ikke klarer å si ting rett frem og direkte, hvis ikke såkalte venner takler det eller tror det er et tegn på at man er "needy" så er de ikke ordentlige venner. Ikke være for direkte nei, overfor folk man kaller venner av alle ting

 

Men det var et forsøk på omvendt psykologi regner jeg med?

Endret 29. desember 2015 av Belphegor

[oscrue10]

Nei, man fremstår ikke som usikker hvis man klarer å formidle dette uten å være for direkte. Da er man heller litt reflektert.

 

Man kan ikke bare spørre om en person ikke vil ha kontakt, sånn rett fram.

[Kikert]

Jo, man kan det. "Hey, hvorfor gidder du aldri å spørre om å finne på noe og hvorfor sier du nei så ofte. Kjipern at bare jeg må ta kontakt hele tiden. Er liten vits av meg å spørre hele tiden hvis du ikke vil finne på noe". Har fått spørsmålet selv og jeg har aldri brydd meg noe om det, bare svart ærlig og direkte tilbake

 

Jeg sa ikke at man fremstår som usikker for den andre parten, jeg sa at man er usikker selv hvis man ikke klarer å gjøre det. Hvorfor skal man ikke være direkte mot venner? Det har ingenting med å være reflektert å gjøre om man "sniker det inn" uten å være for direkte, mener jeg.

 

Edit; Dette blir jo hva du mener VS det jeg mener, det er forskjell på folk og vennekretser så det du sier kan stemme i en situasjon og det jeg sier kan stemme i en annen

Endret 29. desember 2015 av Belphegor

[oscrue10]

Jeg ville i hvert fall tenkt "herregud..." hvis noen tok opp dette med meg på denne måten, og lysten til å treffe vedkommende vil ikke akkurat øke etter en slik konfrontasjon.

 

Mye bedre å for eksempel si at man antar at den andre har vært veldig travel i det siste, siden det er lenge siden man har hørt noe fra vedkommende (og evt noe om at personen stort sett må si nei til å bli med på ting).

[Daxt3r]

Har slike vennar sjølv. Dei som (nesten) alltid er med når du inviterer dei, men som aldri tar initiativ.

Et eks. hadde invitert til fest der eit par hadde merka av "kjem kanskje". Dei somm hadde gjort dette, kom naturlegvis ikkje, men uten å seie noko til meg(møtte forsåvidt eine ute seinare, som tydlegvis ikkje hadde planar). 

 

For meg vil det være heilt naturlig å seie ifrå dersom det ikkje passar, men er vel ikkje alle som er slik.

 

Ein annan lurte på kvifor eg ikkje inviterte han på festen, sa rett og slett det var fordi han aldri invitere meg på noko, når eg hadde invitert han på fleire ting.

Fekk var at han var so dårleg på slike ting. Kom heller ikkje på den festen han heller 

 

For min del blir det bare mindre og mindre kontakt med slike "vennar", treffast som regel gjennom felles bekjente og er greit nok.

Ikkje alle som forstår at i eit vennskap må ein gje og ta. 

[€uropa]

Det kan være flere grunner til at en person sier ja én gang og nei ni ganger enn at den har noe imot kontant. Men, hvis man har lyst til å ha kontakt, klarer man å sette av tid i overskuelig fremtid. Selv hadde jeg gitt opp før jeg hadde spurt så mange ganger og jeg har "mistet" potensielle venner slik.

 

Jeg ville i hvert fall tenkt "herregud..." hvis noen tok opp dette med meg på denne måten, og lysten til å treffe vedkommende vil ikke akkurat øke etter en slik konfrontasjon.

Mye bedre å for eksempel si at man antar at den andre har vært veldig travel i det siste, siden det er lenge siden man har hørt noe fra vedkommende (og evt noe om at personen stort sett må si nei til å bli med på ting).

 

Hvis du får mindre lyst til å treffe en person etter litt oppriktighet, er dere kanskje ikke så gode venner? Gode venner har noen forpliktelser og forventninger overfor hverandre. Med tanke på dette og at mennesker flest er konfliktsky, ville jeg tatt det alvorlig hvis jeg hadde fått den beskjeden. Selv om ens venn ikke nødvendigvis oppfatter det slik eller forventer en konfrontasjon, vil det ikke koste vennen noe å gi en forklaring. Hvis vennen derimot føler seg belastet eller irritert, er det uansett ikke en god venn og da har man i det minste fått avklart det og kommet nærmere en felles forståelse.

 

Hadde derimot en bekjent jeg (ennå) ikke ser på som en venn etterlyst mer initativ fra min side, hadde ikke jeg heller fått mer lyst til  å treffe personen og sannsynligvis ikke anstrengt meg så mye for å prioritere ham/henne mer. Men det hadde jeg kanskje heller ikke gjort, hadde ikke denne personen sagt noe, så sånn sett er risikoen liten. Det er ikke i seg selv noe galt i at en person er ærlig om hvilke forventninger han/hun har.

 

Jeg har en god venn som er noe upålitelig. Han er ofte med nå jeg spør om vi skal gjøre noe, men det er litt vanskelig å forhold seg til at han er dårlig til å planlegge, sender kontrabeskjeder flere ganger og kan plutselig ikke svare fordi han angivelig har sovnet eller avlyse avtaler fordi han er sliten eller har dårlig råd. Samtidig tar han mindre initiativ enn jeg gjør. Hvis jeg konfronterte han med dette og hans umiddelbare reaksjon på tross av 10 års vennskap er at hans lyst til å treffe meg ikke akkurat vil øke, er vi vel ikke så gode venner som jeg tror og da er det uansett greit for meg å få det avklart.

[oscrue10]

Som jeg var inne på, så er det mulig å formidle dette på en mindre konfronterende og mindre direkte måte, og likevel få fram poenget. Jeg ville blitt oppgitt selv om det var en god venn, og selv om vedkommende var inne på noe. For det er formuleringen jeg stusser mest på, ikke at personen vil snakke om ting som man kan forandre på.

Endret 29. desember 2015 av oscrue10

[SailorMoon]

Jo, man kan det. "Hey, hvorfor gidder du aldri å spørre om å finne på noe og hvorfor sier du nei så ofte. Kjipern at bare jeg må ta kontakt hele tiden. Er liten vits av meg å spørre hele tiden hvis du ikke vil finne på noe". Har fått spørsmålet selv og jeg har aldri brydd meg noe om det, bare svart ærlig og direkte tilbake

 

Jeg sa ikke at man fremstår som usikker for den andre parten, jeg sa at man er usikker selv hvis man ikke klarer å gjøre det. Hvorfor skal man ikke være direkte mot venner? Det har ingenting med å være reflektert å gjøre om man "sniker det inn" uten å være for direkte, mener jeg.

 

Edit; Dette blir jo hva du mener VS det jeg mener, det er forskjell på folk og vennekretser så det du sier kan stemme i en situasjon og det jeg sier kan stemme i en annen

 

Jeg har en venn som har vært dårlig på å holde kontakten vi var kollegaer inntill utgangen av august pga jeg skiftet jobb. Når vi jobbet sammen så satt vi på ulike plasser i lokalet (åpent landskap) pga vi hadde tildelte områder. Vi snakket mye i pauser og før og etter jobb i lunsjen osv. Vi møttes også utenom og fant på ting på fritida vi si at det i snitt var 1 gang i mnd men noen perioder hyppigere.  

 

 Jeg vet at han ikke er super sosial men jeg har fått høre via x-dama hannes da de var sammen at "han ikke er en som tar kontakt men jeg ser at han har så godt av å treffe venner og at han er så glad når han kommer hjem etterpå, glad han har deg som venn".  

 

Jeg støttet han også mye gjennom bruddet deres. Men har tok også litt avstand og sa at han trengte tid å tenkte. Det er greit og jeg respekterte det møtte han sist 19 nov og da var han happy for å møte meg og sa at han var over bruddet osv og at han ikek hadde tenkt noe særlig over det de siste 3 mnd.  

 

Fra 1 september og til nå har vi møttes kun 3 ganger to ganger har han vært hos meg og en gang møtes vi på et senter pga han syns det var forpliktende å være på besøk eller noe sånt.

 

 Jeg har kanskje spurt han en gang i uken eller 2 ganger i mnd noen ganger om vi sku møtes og han har bare sagt nei. Uten å vise særlig interesse for å finne andre dager.  

 

Så i går spurte jeg han på melding om han ville komme til meg etter han hadde vært på jobb kl 21 og så kunne jeg kjøre han hjem når han ville hjem (ca 20 min bil per vei) når han ville hjem. For å gjøre det enkelt for han. Han var i sentrum når jeg spurte og han kunne like godt dratt hit som hjem tar like lang tid med bussen. Tenkte han kanskje sku være litt spontan. Han ville ikke og det er greit.

 

Men han sa " jeg gidder ikke vente så lenge på bussen som går til deg" (han måtte ventet 20 min ekstra i fohold til den bussen som gikk til han). Og han sa rett etterpå "jeg kjeder meg aldri jeg har masse underholdning på tlf"

 

Syns det var rart at han ikke kjedet seg når han ventet på busser men kunne ikke vente 20 min ekstra og tar heler ikke inisativ til å treffes lengre.

 

Så for å avklare dette så sendte jeg han en melding" Dersom du ikke ønsker kontakt kan du i det minste være anstendig nok å si det som det er"

 

Han svarte med å si at vennskap ikke var viktig for han og at jeg hadde for høye forventinger til å møtes ofte.

 

Jeg sa at vi godt kunne snakke om disse tingene og at jeg kunne tenke meg å møtes 1 gang i uken men forsto at han kanskje ikke var like sosial. Skrev noe alle " dette er vell ting vi kan snakke om, er greit å lufte at vi har ulikeforventinger til vennskapet. Håper ikke vi blir uvenner.  Det som sårer meg er at du kommer meg mange rare unnskyldninger for å ikke møtes som ikke gir mening alltid" 

 

Så skriver han følgende etter litt melding 

 

"Som skrevet har jeg ikke behov for vennskapet du forventer at vi skal ha. Ser det som best at vi er bekjente. Å sette bort tid fast en gang per uke og hobby/aktiviteter er altfor mye for meg, men sikkert for lite for deg. Jeg har knapp fritid ift jobb og må prioritere. Vi er ulike personer og har ulike forventninger til ting. Tror vi lar det bli med det" 

 

Syns det var en ussel avisning bare fordi jeg sier at jeg ønsker mer kontakt, er ikke det egentlig et kompliment at folk vil treffe en? Han har ikke mindre fritid enn andre. Han jobber 100% og har ikke dame barn eller andre forpliktelser. Eneste han gjør er tv og bøker osv. Så er vell bare prioriteringer.. Jeg skrev til han at det hadde vært fint om vi møtes en gang i uka ca og at det hadde vært kjekt med en hobby sammen men sa at jeg forsto om det ble for mye. Skjønner nå at man kan  bli downgradert til bekjent om man sir ting som det er til en "venn" kanskje han aldri var noe god venn. Men følte liksom vi forsto hverandre og ting var bra når vi hang sammen. Foresten samme historikk med han og x dama hans som jeg var venn med før. Hun ville heler aldri møtes jeg spurte om hvorfor og hun ble sur vi er ikke venner lenger. Eller vi prater iallefall ikke  

 

Rister på hode over hele greie. Hvor kan jeg treffe venner som faktisk vil møtes? Forslag?

[Daxt3r]

Hehe, eg vil tru at dette er folk som aldri var vennar eller som aldri hadde tenkt å bli meir enn bekjente.

Om man går fram på ein slik måte(som var heilt grei), burde dei fleste forstå kor man kjem frå/ha sjølvinnsikt nok.

 

Har fleire eg har kjent lenge som ikkje er so ivrige på å ta kontakt, men er glade for å treffast.

Men er ganske kjipt å få dårlige unnskyldningar ja, man ser ganske fort igjennom slikt, men det skjønnar dei færraste.

 

Poenget er at det er liten vits å presse på for å treffe nokon som ikkje er like interessert som du.

Ta heller bare avstand og la det være. 

[Konto brukes ikke]

Gode venner skal og bør kunne si ting rett ut. Å trenge å si ting 'på rett måte' for at den andre ikke skal føle seg støtt mm, så er man ikke gode venner etter mitt syn. Gode venner kjenner hverandre såpass at man ikke trenger å gå rundt grøten.

[€uropa]

Som jeg var inne på, så er det mulig å formidle dette på en mindre konfronterende og mindre direkte måte, og likevel få fram poenget. Jeg ville blitt oppgitt selv om det var en god venn, og selv om vedkommende var inne på noe. For det er formuleringen jeg stusser mest på, ikke at personen vil snakke om ting som man kan forandre på.

 

Vel, selv om du foretrekker at budskapet pyntes og pakkes inn, er det urimelig å bli oppgitt. Men det fungerer sikkert fint hvis du vil at vedkommende skal slutte å ta kontakt.

[oscrue10]

Herregud.