Utgifter ved enebolig

[Gjest Slettet+6132]

 

 

I løpet av 20 år har man spart kr. 400.000 ved å bo i egen enebolig fremfor leilighet.

 

 

Man får lettere polakker til å male 5 leiligheter enn en 12 etasjes boligblokk.

 

 

Når jeg ikke tar med GET i regningen for enebolig

 

 

I de leilighetene jeg har bodd har det variert fra kr. 600-800 for fyring og varmtvann gjennom husleien, og da kommer en liten strømregning i tillegg. JEG hadde aldri mer enn kr. 10.000 å betale i min enebolig for strøm og fyring, da med varmepumpe pr. år.

 

 

Vinneren er enebolig fordi man har full oversikt og styrer selv de mest krevende utgiftspostene selv. Man tar også snømåking og plenklipping selv.

 

Jeg hører og ser du sier det tallet der hele tiden.

Og at ting er 3 ganger så dyrt bla bla bla å gjøre/fikse i leilighet.

Kan du være så vennelig å vise til noe som underbygger de påstandene?

Det har like mye for seg som at jeg skulle skrevet "man sparer 400.000 i året ved å bo i leilighet".

 

 

12 etasjes boligblokk. Så vi tar utgangspunkt i 2% (tall tatt utifra lufta, men kanskje tilog med litt høyt) av leilighetsmassen i landet. Virker fornuftig.

 

 

Jeg skjønner at du ikke gjør det, jeg bare påpeker at vanlige folk (flest av dem), jeg vil nesten gå så langt som å si nesten alle, vil ha en form for get/canal digital abn. Spotify/netflix/tidal +++ er det veldig mye mer variabelt med, så det er det ikke noe vits i å regne med. Etter min mening er det bare idiotisk å ikke ta med i regnskapet bare for å få ned utgiftene i en enebolig. Men hver for seg.

 

 

Igjen, du tar dine erfaringer (som sikkert er ganske få ettersom de færreste flytter ofte) når det kommer til leiligheter. Et kjapt søk på finn.no viser at det ca er 50/50 mellom de som har fyring inkludert i i fellesutgiftene og ikke. Det er snakk om da leiligheter mellom 75 og 85kvm ettersom du tok utgangspunkt i 80kvm lenger ned i innlegget ditt. Søkte også kjapt på finn.no etter eneboliger, under 115kvm er det ca 5 i Oslo/Akershus tilsammen. Det er INGEN under 95kvm. De fleste ligger på 125-180ish kvm. At man på slike har under 10.000 for fyring/strøm pr år tviler jeg sterkt på. Selv med varmepumpe (her også kommer service/utbytte/reperasjon inn i bilde).

 

Vinneren er enebolig fordi man styrer utgiftene selv? Bare fordi man styrer utgiftene selv betyr ikke det automatisk at det derfor er billigst. Snømåking/plenklipping/trekutting/osv osv tar tid. Tid er fortsatt penger, enten i form av jobbinntekt, eller fritid.  

 

 

 

 

Og tilslutt.

"Leilighetene faller i pris mot nye leiligheter og boligene inntas av nye landsmenn med hundre unger som bader og dusjer hele dagen. Griser til heiser og hærværk og alt av utgifter når nye høyder."

 

For det første, nei det gjør de ikke (som svar til at eldre leiligheter faller mot nye). Beliggenhet og stand er det som avgjør, ikke når den er bygget. Det finnes flust av "gamle" leiligheter på Frogner/Majorstuen som går hinsides over hva mange nye koster. For det andre.. Du skal ikke svartmale det litt mer da? For alle leiligheter ender jo opp slik? Ser ut som du har skylappene på og kun ser ting fra et ståsted du selv vil se det fra, uansett hva andre mener/kommer med av argumenter. Er nokså mye vannskjøttsel av leiligheter/boliger av ikke-nye-landsmenn også. Den siste påstanden der er helt latterlig, generaliserer ut av en annen verden og viser, for meg, at du virkelig ikke har snøring.

 

 

Og helt på tampen, hvilken størrelse enebolig er det snakk om at dine utgiftene er tatt utgangspunkt i?

 

Uanset, du får tro/mene/synes hva du vil. Jeg/familien min sitter med en nokså stor eiendomsmasse (bygårder/leiligheter/hus) og av erfaring er påstandene dine nokså far off. Riktig nok er det meste av litt større størrelse, men likevel. Det er store variasjoner, både på leiligheter og eneboliger, men gjennomsnittlig vil hus være dyrere. Å fiske opp et eksempel som er billig er akkurat like dumt/idiotisk som å fiske opp et eksempel som er dyrt. Begge er like langt unna "sannheten".

 

 

 

 

 For mitt sameie går vi ca 150-250.000 i pluss pr år. Dette blir satt av til

Du kan ikke sammeligne et sammeie og et boretslag.

Det er 2 vidt forskjellige verdner der et sammeie ofte har en liten bygningsmasse med enkle forhold mens man i et boretslag er organisert annerledes.

 

Aner ikke hva man legger i liten/stor bygningsmasse, men sameiet her består av rundt 120 leiligheter og nokså stor bygningsmasse. Langt fra noe av det større, men langt fra noe av det/de minste og. Sånn ca midt på treet vil jeg tro.

 

edit: Skriveleif.

 

Du vrir og vender på det jeg sier hele tiden.

 

Du forstår ikke engang at om  man utelukker kabeltvkostnadene i enebolig, så utelater jeg dem naturligvis også i beregningsgrunnlaget for leiligheten. Man kan også inkludere dem og utfallet blir det samme. Prøv å få det inn i hodet da. Men gjerne for meg - du må gjerne legge til ti spotifyabonnement i begge boligene og regne over på nytt for å se om du får noen forskjell.

 

At jeg investerte kr. 15000 i en varmepumpe som enda ikke har hatt noen driftsutgifter kan du jo gjerne sammenligne med ett fyringsanlegg i en blokk om du vil, og se hvem som kommer billigst ut når sluttstreken settes.

 

Leiligheten er halvparten av størrelsen på huset, så jeg sammenligner ikke kvm for kvm siden, som du skriver, er det vanskelig å finne så små hus.

 

I eldre blokker som har lavt innskudd og høye felleskostnader pga. vedlikehold finnes en stor del innvandrere fordi de ikke har egenkaptial til å kjøpe noe annet. Det sier seg selv. Men det finnes naturligvis unntak om leilighetene ikke er laget for familier, er svært dyre osv. For disse folka er det kun penger som gjelder.

 

Jeg har forsøkt å forklare hvordan utgifter og større vedlikeholdskostnader varierer stort i enebolig kontra leilighet, men du vil ikke forstå. Det jeg også sier er at når sluttstreken settes etter la oss si 30 år, så er det ikke så stor forskjell. 

 

Det sier seg selv at det er dyrere bytte vinduer i en blokk enn en enetasjes enebolig. Men i eneboligen får man i tillegg kostnader til grusing av oppkjørselen en gang i blant så da går jo utgiftene så langt opp i opp da.

 

Dette innlegget er basert på mine erfaringer og du kan tvile så mye du vil.

Enkelte mennesker er kverulanter og har andre erfaringer av samme opplevelse, så det er godt mulig at dine hus er tungdrevne og uforsvarlig dårlig isolert, men mitt er det ikke. Det er mulig du før på kone og tre unger daglig - jeg gjør det ikke.

 

Den eneste grunnen til at enslige betaler for dobbelt så mye vann som de bruker er jo at familiene med mange bruker mer enn de betaler for. Dette er vel ikke så vanskelig å forstå. I borettslagene jeg har erfaring med er dette først og fremst innvandrerfamilier. Mange av dem lar varmtvannet stå å renne fordi de vil ha litt ekstra varme og damp - det forteller vel litt, gjør det ikke?

[kremt]

Dette kommer man aldri til å bli enig om.

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal bry deg om de gamle borettslagene. Du ser jo kostnadene så da er det vel bare å styre unna?

Er flust av sånne her i byen også, bygget på 60-70 delvis 80 tallet. Forholdsvis lave innskudd og som regel  et par hundre tusen fellesgjeld, betales ned over 40 år kankje med 10 år avdragsfri. Alt dette er jo gjort for å dytte kostnader frem i tid til neste eier f.eks.

Det er MAO et enormt etterslep på ting og tang. Mange har 4 til over 5 tusen i felleskostnad, sier seg selv at det blir en del i året selv om mye er inkludert. Ville heller brukt de penga på å betale lån til meg selv.

[Herr Brun]

Da bor du i et ganske stort sameie.

Uansett hvordan du snur og vender på det så greier ikke boretslag på noen måte å ha effektiv drift og det ender opp med store felleskostnader sammenlignet med sammeier.

Om det ikke er bygningsmassen som gjør det vet jeg ikke hva det er men noe er det som gjør at man i et sammeie kan ha felleskostnader på under 1000 lappen i måneden mens et tilsvarende boretslag må ha 4000 i månen.

 

Og anngående vindusbytte, hva er dyrest av å bytte vindu 1,5 meter over bakken og 9 meter over bakken.

En enebolig har mest av første eksemplet mens ei blokk mest av det andre.

Du skal ikke høyere opp en 3. etg så er du fort på 9 meter eller mer.

For noe tull. Jeg bor i et borettslag som har et søster-sameie i samme kvartalet (vi deler bakgård). De ble utviklet og bygget i fellesskap som et prosjekt, og bygningsmassen er veldig lik. Felleskostnadene er mer eller mindre de samme per kvadratmeter, når man tar vekk betjening av fellesgjeld fra begge. Grunnen til at borettslag har høye felleskostnader er som oftest at de har fellesgjeld, fordi det er mye enklere å ta opp fellesgjeld i borettslag enn i sameie.

[Gjest Slettet+6132]

Dette kommer man aldri til å bli enig om.

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal bry deg om de gamle borettslagene. Du ser jo kostnadene så da er det vel bare å styre unna?

Er flust av sånne her i byen også, bygget på 60-70 delvis 80 tallet. Forholdsvis lave innskudd og som regel  et par hundre tusen fellesgjeld, betales ned over 40 år kankje med 10 år avdragsfri. Alt dette er jo gjort for å dytte kostnader frem i tid til neste eier f.eks.

Det er MAO et enormt etterslep på ting og tang. Mange har 4 til over 5 tusen i felleskostnad, sier seg selv at det blir en del i året selv om mye er inkludert. Ville heller brukt de penga på å betale lån til meg selv.

Ja, er veldig enig i dette. Selv om lavere innskudd ofte forsvarer litt høyere husleie og summasummarum går ut på ett.

 

Nye leiligheter kontra 60-70 talls leiligheter er ofte mer enn dobbelt så dyre her i byen, så da er det bare å begynne å regne

 

Det jeg forsøker og formidle er når sluttstreken settes etter 40 år så er kostnadene nogenlunde likt fordelt.

 

Plutselig får man store kostnader på ett hus og da føles det dyrt - i ett borettslag eller sameie er dette bakt inn i husleien noe som fører til at følelsen av at de månedlige kostnadene er svært høye. I mine eksempler har jeg valgt å se bort fra vedlikeholdskostnadene og etterslepet for lettere å kunne sammenligne.

 

Det som kanskje "urettferdiggjør" mine regnestykker er at det ikke finnes vannmålere og mulighet til å påvirke varmen osv. og at forbruket stipuleres. Hadde jeg hatt mulighet til målere og differensierte utgifter i mitt borettslag så ville jeg nok vært mye mer fornøyd med månedlige kostnader.

 

Jeg har googlet litt på fellesutgifter i Oslo og der ser det ut til at det er mer selveierleiligheter enn her i området, samtidig er husleien også lavere for tilnærmet samme bolig og byggestruktur enten det er i borettslag eller selveier. Mulig kommunale avgifter, boligbyggelag og lånebetingelser gir ett bedre utslag for Oslo.

[perpyro]

Mærkelig Herr Brun.

I den ene setningen skriver du jeg prater tull og i den neste forklarer du hvorfor forskjellen er sånn.

Ok kanskje ikke over alt men de fleste boretslag har det sånn.

Endret 30. desember 2015 av perpyro

[Herr Brun]

Mærkelig Herr Brun.

I den ene setningen skriver du jeg prater tull og i den neste forklarer du hvorfor forskjellen er sånn.

Ok kanskje ikke over alt men de fleste boretslag har det sånn.

Nei, jeg forklarer hvorfor tallene du presenterer er tull. Fellesgjeld er sjeldent knyttet til løpende vedlikehold, og kan ikke tas med i sammenligningen - den bør anses som en del av kjøpsprisen, og kun det.

[Gjest Slettet+6132]

Fordelen med høye fellesutgifter i eldre borettslag (som da har lavere kjøprspris enn nye) er at ugiftene er utrolig stabile. Grunnen er at alt vedlikehold har stabilisert seg for evig og alltid. Man låner penger til nye balkonger som varer i 40 år - og lånet er på 40 år. Man bytter vinduer og tak etter 30 år - og lånet er på 30 år. Så når årene er gått begynner man på nytt.

 

I nye leiligheter (som ofte koster dobbelt så mye) har man lave felleskostnader til å begynne med, men etter få år må både det ene og det andre utbedres og utgiftene stiger. Etter 20-30 begynner det for fullt for da må vinduer og tak byttes her også.

 

Slik er det også med enebolig.

 

Det som ofte skaper de store skillene er at eneboliger og små sameier ofte benytter seg av en polakk til å male og brøyte mens større borettslag må følge boka til punkt og prikke. Store tidkrevende prosjekter skal igangsettes mot det som er såre enkelt i en enebolig eller ett lite sameie. Tiden hvor stordriftsfordelene var gjeldene er forbi. Vann, kloakk, strøm og renovasjon koster akkurat det samme overalt.

 

I eldre tunge borettslag har man styrekostnader på flere hundre tusen. Vaktmester i full stilling og vektertjeneste. Fellesvaskeri og gangvask som koster enormt. Nyere boliger har ofte en helt annen og enklere struktur, iallfall til å begynne med.

[perpyro]

 

 

Mærkelig Herr Brun.

I den ene setningen skriver du jeg prater tull og i den neste forklarer du hvorfor forskjellen er sånn.

Ok kanskje ikke over alt men de fleste boretslag har det sånn.

Nei, jeg forklarer hvorfor tallene du presenterer er tull. Fellesgjeld er sjeldent knyttet til løpende vedlikehold, og kan ikke tas med i sammenligningen - den bør anses som en del av kjøpsprisen, og kun det.

Gjør det da at boretslag kommer bedre ut synes du?

Personlig er det ikke så nøye hva de løpende utgiftene er så lenge man ikke har noen kontroll over de.

Enda værre er det at fellesgjelda hver enkelt anndelseier har er ei gjeld andre forvalter og ikke den som betaler for den.

Det er i hvertfall svært ugunstig å ha ei gjeld som andre kan øke uten ditt sammtykke og således gjør boretslag svært uattraktive.

 

I det siste boretslaget jeg bodde i blei det kjøpt inn ny hjullaster til snøbrøyting med 30 års finansiering.

Slikt kan da ikke være lønnsomt i lengden.

Endret 30. desember 2015 av perpyro

[Gjest Slettet+6132]

Du har rett her - i mange borettslag så har man liten mulighet til å påvirke selve driften for der kan styret bestemme alene selv om visse investeringer krever godkjenning på årsmøtet.

 

Når det gjelder innkjøp av hjullaster så kan det være lønnsomt kontra å betale den lokale bonden for brøyting, eller at vaktmester skal bruke en hel dag med snøskuffe eller snøfreser. Men du har helt rett, og det er riktig å sette spørsmålstegn.

 

Når jeg ser hva styret brukte penger på i mitt borettslag ble jeg helt satt ut. Mobilabonnementer som var ulønnsomme, magasiner og tidsskrifter, bredbånsløsninger for kontoret deres ut av en annen verden, programvare for vaskeriet lignet mest på svindel og vaktmesteren kjøpte overvåkningsutstyr all mass, fjernstyrte døråpnerkontroller og kodelåser for slippe nøkler som gikk i stykker etter kort tid. Alltid det siste innen hageredskaper og det var rent moro å leie lift og gravemaskin i tide og utide. Nye pcer og skrivere hele tida. Alt dette kunne de fint bestemme selv, og helt uten at det ble stilt spørsmål ved generalforsamlingen fordi postene alltid har eksistert på budsjettet. Det ble bestilt rørlegger til driften av sentralfyren i tide og utide og løpende kostnader var helt uten mål og mening. Selv ikke når vannmåleren røyk og plutselig viste dobbelt forbruk ble det reagert - det ble bare betalt. Det er jo pinlig når det er kommunen som finner ut at noe må være galt pga de voldsomme økningene.

 

Motorvarmere og vaskeriet belastes ikke i engang i nærheten av selvkost og alle er med å sponse disse tjenestene. Man har tatt seg råd til å ha ett festlokale til rådighet for noen i styret hadde vel bruk for det til en konfirmasjon. 

 

Man kjøpte nye lamper i gangene, men valgte da en type pærer som ikke er forenelig med automatisk avstengning når det ikke er noen i sikte slik at lyspærer ble en kjempestor utgift. Man har satt opp nye panovner i gangene også, selv om de ikke brukes og alltid er iskaldt, vi har jo tross alt sentralfyr i leilighetene. Fyren går på fullt hele året fordi mange vil ha varme ut på de innglassede balkongene. Det er helt idiotisk. Man setter opp gratis turer for eldre i blokka og leier busser.

 

Driften av sentralfyren er så dyr at hver leilighet hadde spart en formue ved å sette opp panelovner å helle betalt fyring gjennom strømregningen.

 

Det stilles ingen spørsmål og alt bare godtas. 

[perpyro]

Når det kommer til innkjøp av hjullasteren så er nok dette en smart investering, men ikke på 30 års lånefinansiering.

I løpet av 30 år er denne byttet ut mange ganger med dertil låneøkning om de fortsetter med 30 års bedbetaling på de nye maskinene,

[Mag ne]

Huset er forresten fra 1922, så man må jo antagelig regne med en noe vedlikehold. Men skal klare det meste vanlig vedlikehold selv, slik som maling, vedlikehold/bytting av kledning, bytte vinduer osv. 

 

Hva er vedlikeholdskostnadene på 10000,- på?

 

Det jeg kommer på i farta:

* Vanligvis går det en del mer strøm på enebolig kontra leilighet.

* Plutselig kommer det uforutsette utgifter, som ville i borettslag blitt dekket av fellesen. Det kan være ting som flerre i takpappen, drenering som må tas o.l.

* Om du får lenger reisevei til jobb resulterer det i dyrere månedskort eller bensinutgifter.

* Ofte er internett/TV subsidiert i borettslag, og kan derfor bli dyrere i enebolig.

10000 er tatt fra prospektet, aner ikke noe mer enn det.

Betaler selv internett og TV i borettslaget jeg bor i, ingen avtaler eller noe subsidiert, reiseveien blir marginalt lengre, ikke noe nevneverdig.

 

 

Er generellt sett redd for å gå i en "felle" der jeg økonomisk sett ender opp med å bare få endene til å møtes...

 

 

At det i et prospekt er angitt en spesifisert kostnad til vedlikehold synes jeg ikke gir noen mening. Hvis huset er i god stand så holder 10.000 til litt løpende vedlikehold, men ikke noen renovering på noe tidspunkt. Mange fine hus fra den tiden vil av rette fagfolk få angitt nødvendig påkost 1 mill+, samtidig som andre kan være fornøyd med å bo i det samme huset i 30 år uten å gjøre noe annet enn å male hvert 10 år. Litt som hvor lang er en hyssing. Ingen her vet hvordan verken huset eller din standard er.

 

At selger har eierskifteforsikring er et minus, men "alle" har det vel.  Du kan aldri få en fornuftig saksgang/erstatning, du møter ev. bare advokater i en kostbar lang prosess til du gir opp. Så du må kjøpe forsikring så kan dine advokater oppnå like lite etter at du er noen tusen fattigere for forsikringen. Sist jeg kjøpte en eiendom takket jeg nei til eierskifteforsikring, for heller å bruke de 5.000 til å fikse noe. Den hadde ikke megleren hørt før, men jeg angret ikke.

[aklla]

Fortsatt ikke skjedd noe mer her, er veldig usikker mtp. størrelen, er ikke litt over 90kvm veldig lite til å være hus da?

Tenker jo å bli boende der en god del år...

 

Og fortsatt minst like skremmende at det nærmer seg 100 år