AnonymDiskusjon Skrevet 26. desember 2015 Del Skrevet 26. desember 2015 Jeg sliet voldsomt med å finne ut hvordan jeg skal få sagt noe til ei datter, men det ble slik som dette: --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nå er jeg veldig krøkkete til å ordlegge meg og å diskutere, men jeg får prøve å få sagt dette på en saklig måte. Jeg syns/tror du er alt for streng og sint på *****. Jeg tror han kan bli veldig redd når du kjefter på han. Du røkker tak i han og kjefter voldsomt på han. Dette tror jeg virker veldig vondt på han, spesielt nå. Alt er nytt for han nå. Nytt hus, forholdsvis ny samboer, alt nytt og fremmed. Og så har du klagd på bikkja, og gjort det klart at du vurderer å kvitte deg med den. Tenk om ***** føler det på samme måten i sitt barnesinn? Mamma er sinna på meg, akkurat som med bikkja. Tenk om hun vurderer å kvitte seg med meg og...?Jeg TROR du må prøve å "ta deg sammen/hisse deg ned" og prøve å snakke til han på en behersket måte. Prøve å vinne gehør for at han kan skjønne at du mener det du sier, uten at du må bli sint å røske tak i han. Dette er hva jeg har observert, og jeg vil ikke ha noe svar fra deg på dette med en gang. Du skal tenke vel og lenge på det før du svarer. Jeg vil både deg og ***** alt det beste, men det er synd om han blir ødelagt av redsel. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Hvordan gå videre med dette på riktig måte...? Anonymous poster hash: acbd3...28a Lenke til kommentar
Christian Thork Skrevet 26. desember 2015 Del Skrevet 26. desember 2015 Vær ærlig og si det rett ut? Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 26. desember 2015 Del Skrevet 26. desember 2015 Har lest i et amerikansk forum på nettet, der noen skilsmissebarn skriver at deres mødre ble omdannet til monstre etter skilsmissen. Dette var rene ord for pengene.... Det er nok sannheten, oftere enn hva man liker å innrømme. Det er vel greit at du sier noe av dette til din datter, men som far (eller mor) kan du også formidle at du forstår at hun er i en vanskelig situasjon. Ut fra hva du forteller, virker din datter nesten desperat. Lenke til kommentar
MT-Sci Skrevet 26. desember 2015 Del Skrevet 26. desember 2015 (endret) Sett dere sammen og snakk videre om saken med henne. Det er rett og slett dårlig å behandle en 6årig gutt på denne måten. Det er alvorlig talt at en gutt blir behandlet på en slik måte. Dette kan gå over guttens liv og kan føre han på annen vei. Hvorfor behandler dattera di gutten på denne måten? Hvorfor blir hun så forbauset på ham? Ser ut som dattera di er desperat eller på villspor? Endret 26. desember 2015 av MT-Sci Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå