Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Kompisforhold bare en bløff?


Anbefalte innlegg

Hei :)

 

Tråden handler om en kompis jeg har hatt i mange år. Vi er veldig lik og utfyller hverandre helt perfekt, likevel er det noe som ikke er helt riktig. Han virker sjalu / misunnelig på meg ettersom jeg har oppnådd ting han bare kunne drømt om.

 

Situasjonen:

I august flyttet vi til hver vår by for å studere, og kontakten ble så som så. Året før var han i militæret mens jeg var hjemme, og da var også kontakten så som så. Han unnlot og svare meg, men vi tok en skikkelig "bro.talk" etter noen måneder for fikk skværet opp. Alt var som før helt frem til august i år.

 

Jeg har hengt litt med han fra august til nå (skulle jo bare mangle), og vi hadde avtalt å finne på mye i julen. Men plutselig satt han seg på et fly til Spania med noen andre, og jeg fikk ikke vite det før han var 4 dager der nede.

 

Når jeg sender han meldinger på Facebook unnlater han å svare meg. Jeg kan se at han er aktiv, og han sender tydelig meldinger til andre. Han svarer meg først etter 6-12 timer - ca. et døgn. Ikke døm meg nå, grunnen til at jeg følger med på dette er fordi han til stadighet unnlater å svare, derfor må jeg bare sjekke for å få en bekreftelse...

 

Vi avtalte å møtes i dag, det var han som kom med forslaget. Men mobilen er avskrudd og han er ikke mulig å nå. 

 

Meg vs han:

Jeg har dessverre ikke så mange kompiser. Han er den nærmeste, og han vet det. Det virker som han utnytter meg veldig, i den forstand at han disponerer sin tid, og "gir meg tid" når som helst det passer han ettersom han vet jeg alltid er tilgjengelig.

 

Hva skal jeg gjøre? Vi har snakket om kompisforholdet vårt mange ganger, og han sier han ikke kunne vært foruten. Likevel har jeg grunn til å tro at han bare snakker bløff.

 

Takk for svar!



Anonymous poster hash: 080ab...75f
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Han virker sjalu / misunnelig på meg ettersom jeg har oppnådd ting han bare kunne drømt om.

Vel, nå virker det ikke som om du har helt tro på hans evener heller, hadde han kommer her og opprettet en tråd om deg hvor du hadde ment noe slik om han, hadde nok majoriteten her også oppfordret han til å ditche deg.

Lenke til kommentar

Det virker nokså tydelig at du legger mye mer i vennskapet deres enn han gjør. Det er desverre ikke slik at han plikter å gi deg av sin tid, bare fordi du regner han som din beste venn. Noe har skurret for ham, om det er misunnelse, eller noe annet kan du ikke vite. Jeg forstår at du føler deg sviktet av din kamerat – og det er alltid vondt. Den smerten du føler over tapet er imidlertid en del av livet. Og når noe dør, så kan noe nytt og annerledes spire opp fra restene. Det er veldig normalt at venner vokser fra hverandre. Han er kanskje fortsatt glad i deg, men er ikke så komfortabel sammen med deg lenger. Se på det som en tupp i ræva fra livet, for å gå ut og få deg noen nye venner :)

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det skjer at man vokser fra hverandre. Kjente en før, og vi var ganske gode venner. Men det endret seg etter et vors med meg, han og en dame i byen vi studerte i. På det vorset oppførte han seg som et regelrett rasshøl, skulle imponere henne ved hele tiden å stille meg i et dårlig lys. Ikke at det hadde noe effekt (faktisk det stikk motsatte av hva han ville oppnå, selv passet jeg veldig på å ikke synke ned på samme nivå som han), men etter det var jeg litt mer negativt innstilt til ham. Han hadde få venner og hadde problemer på studiet. Jeg for min del hang fortsatt med, var aktiv i studentforening og hadde egentlig et ganske bra sosialt nettverk. Også i hjembyen hadde jeg et sosialt nettverk. Sa fra på forhånd til venner hjemme om når jeg kom, da var det vors og fest linet opp, så å si. Men jeg ønsket ikke å introdusere denne personen for de jeg kjente fordi jeg ikke var sikker om han ville klare å oppføre seg.

 

Fullførte studiet og flyttet hjem. Han på sin side hadde droppet ut av studiet og flyttet hjem for lengst. Men han begynte på nytt studie i hjembyen. En gang ba han meg med på et arrangement han ville være med på. Klart, jeg fant ut at han hadde spurt alle andre først, men ingen kunne, så jeg var siste mulighet, for han måtte finne en makker for selv å kunne delta. Var også med ham på studentfest, men det han gjorde var å løpe rundt og møte kjentfolk. Å introdusere meg, i det minste si "dette er forresten ******" var det ikke snakk om. Studentfester er jo som sagt ganske interne greier, vanskelig for utenforstående å komme innpå. Så jeg ble sittende på et bord, studentene var jo opptatt med hverandre, og jeg var en utenfra.

 

Nå har jeg ikke hørt fra ham på lenge (på slutten var det som regel jeg som tok initiativ), og det går man jo lei av. De gangene han tok kontakt var det som regel på grunn av at han lurte på noe (typisk data-ting) som jeg kan en del mer om enn ham. Men det er flere år siden nå, og har rett og slett ikke plass til ham i livet mitt lenger.

 

Fant også ut noe annet i etterkant. Han hadde vært hos meg et par ganger, mens jeg bodde hos foreldrene mine en veldig kort periode etter endt studie før det var ut igjen. Foreldrene mine hadde funnet brukt snus i et par spritflasker. Jeg snuser ikke, det gjør  heller ikke foreldrene mine, eller noen de kjenner. Den tidligere kameraten min gjorde derimot det. De kjente også ham, og hadde et positivt inntrykk av ham, så de ville ikke tro at det faktisk var han som hadde gjort det der. Men så fortalte jeg foreldrene om hvordan han faktisk hadde oppført seg som nevnt over, pluss det med arrangementet der jeg var "siste utvei". Da endret de oppfatning av ham.

Lenke til kommentar

Bestekompisen min er er tafat taper. Vi prater aldri om seriøse temaer og vi bare nikker når den andre sier noe "vondt" mens jeg sipper på brusen min og han på ølen sin.

 

Vi gjør aldri noe spesielt eller spennende. Men han er min bestevenn fordi han gidder å bruke tid med meg, han forventer ikke noe av meg og vi sitter nå bare der.

 

Det er deilig, det er sosialt, det er rolig, det er morsomt, og det trives jeg med. Vi har kjent hverandre i over 7-8 år og sånn kommer det nok til å fortsette til je dør. Jeg håper han aldri blir en sosialt fe kre og får seg en jobb. Da mister jeg nok min taper av en bestevenn XD vet du ka, jeg elsker nå denne karen. Han aksepterer meg o mine uperfektheter og jeg hans. Det er det venner er ^^

 

En som sier at du ikke duger eller presser på forventninger, og du føler at du må bevise noe er ikke noe særlig venn ^^

Lenke til kommentar

Bestekompisen min er er tafat taper. Vi prater aldri om seriøse temaer og vi bare nikker når den andre sier noe "vondt" mens jeg sipper på brusen min og han på ølen sin.

 

Vi gjør aldri noe spesielt eller spennende. Men han er min bestevenn fordi han gidder å bruke tid med meg, han forventer ikke noe av meg og vi sitter nå bare der.

 

Det er deilig, det er sosialt, det er rolig, det er morsomt, og det trives jeg med. Vi har kjent hverandre i over 7-8 år og sånn kommer det nok til å fortsette til je dør. Jeg håper han aldri blir en sosialt fe kre og får seg en jobb. Da mister jeg nok min taper av en bestevenn XD vet du ka, jeg elsker nå denne karen. Han aksepterer meg o mine uperfektheter og jeg hans. Det er det venner er ^^

 

En som sier at du ikke duger eller presser på forventninger, og du føler at du må bevise noe er ikke noe særlig venn ^^

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...