Naiv vs paranoid

[AnonymDiskusjon]

Hva er verst? En balansegang er vel det beste, men er vel litt vanskelig å finne den helt.

 

For å utdype litt. Tenker på for eksempel å tenke at noen vil ditt beste, kontra at de vil deg dårlig.

 

Anonymous poster hash: a774a...5f3

[stigfjel]

Bedøm folk ut i fra hva de faktisk gjør, ikke så mye etter hva de sier.

[Løgn]

Folk tenker sannsynligvis mer på seg selv enn på deg, uavhengig av om de vill deg godt eller ikke.

 

Derfor - hvis folk kan tjene på det (materielt/emosjonelt), vil de ha et incentiv til å gjøre deg godt eller vondt.

[Gjest Bruker-95147]

Du kan ikke kontrollere andre, du kan bare kontrollere hvordan du vil reagere på "andre"

 

Rahula, develop the meditation in tune with earth. For when you are developing the meditation in tune with earth, agreeable & disagreeable sensory impressions that have arisen will not stay in charge of your mind. Just as when people throw what is clean or unclean on the earth — feces, urine, saliva, pus, or blood — the earth is not horrified, humiliated, or disgusted by it; in the same way, when you are developing the meditation in tune with earth, agreeable & disagreeable sensory impressions that have arisen will not stay in charge of your mind.

- Lord Buddha

[PKcyriuz]

Det er viktig å påpeke at paranoia er noe man selv opplever, og ikke nødvendigvis den andre-part. Likevel er naivitet en ettervirkning som per definisjon som bygger på tidligere erfaringer og ikke-oppnådd kunnskap for første-part. Er man naiv betyr det altså at den naive ikke nødvendigvis kan klandres på samme måte som ved paranoia. Har man ikke erfart negative utfall tidligere, vil det som oftest være rettferdig å klandre den andre-part om første-part vil kunne kalles naiv. Naivitet er altså ikke en tilstand som paranoia - og tilhører en helt annen kategori. Paranoia derimot, fester seg i underbevisstheten og fungerer som en forsvarsmekanisme for de fleste dyr (derfor også mennesker). Tilstanden oppstår på basis av flere tidligere erfaringer - og derfor har vi mennesker generelt alltid en viss grad av paranoia. Paranoia betyr at første-part ikke har tilstrekkelig grunnlag for å være engstelig eller ha svekket grad av tillit til andre-part. Paranoia er også langt lettere å oppdage enn naivitet for første-part, og kan være tegn på mangel av kommunikasjon, informasjon eller tilgitt. For min egen del opplever jeg at paranoia er også lettere å bearbeide i et forhold enn flere andre underliggende problemer - dette kan være fordi jeg selv kan oppleves som naiv, men også da naivitet ikke oppleves av første-part (oftest en tredje-part i min egen erfaring). Rent subjektivt anser jeg altså naivitet som det mest aktuelle avviket i et hvilket som helst forhold, hvor dette tilsier at andre-part utnytter en person i det store og hele - imot paranoia som muliggjør en enklere form for oppdagelse og bearbeiding. 

Endret 24. desember 2015 av PKcyriuz

[Gjest Bruker-95147]

Du surrer, det er det eneste noenlunde klart av posten din!

[Andysowhatgg]

Naiv er best. De går ikke ut å dreper med vilje, bare med uhell. Da er det ikke noe skyld å gi etterpå.

 

Paranoid er værst. De går rundt å dreper med vilje, det er faktisk drap. Da må alle de naive faktisk lage en stat som kan undertrykke disse paronoide menneskene, det koster mye penger.

 

Naiv er best fordi de sier igenting i politikken fordi de bare hører på og tenker at det er greit.

 

Paranoid er værst fordi de må yttre sine meninger i politikken. Da må de naive menneskene skape en stat for å holde kontroll på de paranoide slik at de ikke går ut av hånd.

 

Naiv er best, de tror på guder som kjærlighet som gjør at vi kan gå rundt å stole på vært et menneske helt blindt.

 

Paranoid er dritt, fordi de tror at guder dreper og om den eneste måten å ikke bli drept er å drepe andre mennesker. Da må de naive menneskene skape noe for å undertrykke de paranoide.

 

Paranoide skaper stater for å beskytte dem for at andre paranoide Ikke skal drepe dem.

Endret 25. desember 2015 av Andysowhatgg