Skjemmes over min far.

[AnonymDiskusjon]

Skjemmes over min far.

 

Jeg har litt issues over min far. Skilt med min mor for en del år siden (var vel rundt 10 da, forsåvidt et par og tyve nå).

 

Greia er, at han har ikke noe driv i sitt liv. Tror han er veldig redd for å gjøre noe som helst. Totalt styrt av frykt tror jeg.

 

Han har så vidt jeg vet ikke noe særlig interesser egentlig. Høre på radio må vel være det nærmeste.

 

Han har ikke noe driv for å ordne seg et bra hjem eller kle seg sånn noenlunde.

 

Ikke vet jeg om han har noe særlig venner heller. Har i hvert fall ingen driv for å ordne seg dame.

 

Jeg vet ikke helt.

 

Men føler det går utover meg, i at jeg får dårlig selvbilde av min far. Føler det på en måte er litt sånn at faren statuerer et eksempel.

 

Noen greier han har sagt er også helt på jordet, som at jeg ikke må la meg misbruke av jenter, som jeg tror har påvirket meg i negativ retning.

 

 

 

Prøver jo å tenke at på grunn av at han er et dårlig eksempel, så kan jeg nå høyere enn en del andre, fordi jeg ikke har noe eksempel å følge, og derfor må ordne min egen vei.

 

Vet heller ikke om det er rett og skylde på han for noe som helst. For kanskje han bare er en som sliter.

 

Synes forsåvidt det er litt vanskelig å ta kontakt med han i det store og hele, føler nesten han ikke fortjener det (det føltes sykt stygt å skrive).

 

 

 

Ordner seg nok, og er forsåvidt en heldig person (tror jeg). Måtte bare lufte tankene mine litt.

Anonymous poster hash: 0b33b...cb4

[Kikert]

Jeg kjenner meg desverre igjen i mye av det du skriver om din far Jeg kan sikkert ramse opp mange grunner som kan være med på å "forklare" tilstanden, men det viktigste du må tenke på er at det faktisk er en grunn. Det er ikke sikkert grunnen er fornuftig eller gir mening for deg, men det har ikke noe med saken å gjøre egentlig. Hva han fortjener eller ikke kan jeg ikke si noe om fordi det er tynnt med info du gir, men du har et "ansvar" for å gjøre det beste ut av det. Selv om det ikke virker som om han bryr seg (antagelse fra min side) så er han nok veldig glad i deg.

 

Får jeg litt mer utdypende informasjon så kan jeg gi et litt mer utdypende svar. Bra at du lufter deg det hjelper, du vil nok få mye gode tanker rundt det du tar opp også da det er mange flinke folk her

[Budeia]

Litt rart at hvis det hadde vært en bestefar eller bestemor det var snakk om, ville man lagt vekt på at personen var glad i en, og hadde veldig god tid, og kunne fortelle om tidligere generasjoner.

Mens når det er en forelder setter man ikke pris på noe av dette.

 

Noe ville nok vært bedre dersom din far hadde hatt en karriere, men husk at han da sikkert ville ha jobbet mer enn 100% og nesten ikke ville hatt tid til deg.

 

Kanskje han selv ser det som at ekskona hans har tatt alle pengene...