det ondes paradoks

[t_o_m_m_y]

Det onde paradoks

man prater tradisjonelt om
«ond vs god»,
men finnes noe slikt?

Jeg finner nemlig en dualistisk form for «ond vs god» oppfatning som noe begrenset virkelighets forståelse.

følg meg gjennom argumentene og bestem om du er enig eller ikke,
og gjerne bevis at jeg tar feil:)

La oss se på faktaene:

hele vår virkelighet er egentlig et nøytralt samspill som parallelt påvirker hverandre:
Feks som at forurensing i kina påvirker Norge på en eller annen måte.
En borger krig påvirker ikke kun landet det er i,
men påvirker også andre land rundt,-både nå og i fremtiden og fortiden.
Det jeg gjorde for 10 år siden følger med meg nå.

Ingen er og blir isolert fra hverandre:
som man lett kan se i forhold til kriger,
men også til ord man har sagt som får nytt liv i fremtiden.
Fortiden er det som skaper fremtiden via nåtiden,
ergo fortiden har definert hva som nåtiden forholder seg til.
Feks er «problem» ikke isolert fra «omstendighet».
Eller «liv» er ikke isolert fra «død».

Hele universet forholder seg til motsetninger:
vi snakker da om «opp og ned» eller «hann og hunn» osv.
Alt som ikke har motsetnings polarisering er ikke fødende,
fordi alt som fødes er basert på forening mellom hann og hunn.
Mannen må parre seg med damen for å skape et tredje produkt,
og det tredje produkt er enten hann eller hunn egenskap.(yin og yang teorien).
Til å med på androgyne mennesker så består dem av hann og hunn kromosoner.

Motsetningene komplementerer hverandre:
en side av motsetning trenger den andre motsetning siden for å være hel,
feks der «opp» trenger «ned» for at man skal ha mening med å si «opp».
Å si «ned» gir mening i forhold til tyngdekraft fordi det som går opp presses ned av tyngdekraften.
På samme måte kan nå «snill» fåes mening fordi man har definert hva som er «slemt»,
men «snill» isolert fra «slem» er uten formål å si eller basere seg på.

--

la oss videre gå over til evolusjons teorien sitt forhold til ondskap:

for en evolusjons teori så er ikke noe ondt og noe godt,
men kun et instinkt der «det mest sterkeste tilpassende overlever»,
og ondskap finnes ikke i dyre rike eller i noe bakterie landskap,-fordi dem følger kun universelle lover for bevegelse ergo ingen fri vilje.

mennesker har kun "litt" fri vilje fordi vår vilje kan kun forholde seg til de premisser som universet velger å gi mennesker i DEN situasjonen, på samme måte som at vi mennesker kan ikke endre det faktum at vi skal død dog vi kan velge hvordan vi skal dø.

Det er først når vi mennesker kommer i bilde at vi snakker om «ondskap»,
og ondskapen forbindes da med 4 begreper:
- fri vilje.
- ignoranse.
- hovmod.
- uvitenhet.
(kjente egenskaper hos alle mennesker som er ondskapsfulle).

Man må ha en fri vilje for å handle i ondskap.
Ignoransen eller/og hovmodet skaper rom for denne ondskap.
Uvitenheten er strengt talt ikke noe ondskap men kan handle som om man var ondskapsfull.

Videre finnes det 3 typer kategoriske ondskaper:
- uvitenheten.(første fase)
- ignoransen over å være uviten.(andre fase)
- bevisst hovmod over å være ignorant.(tredje fase)

De fleste som har studert hva «ondskap» ER,
vet nemlig det at mennesker prøver ikke være ondskapsfulle,
men det er bare noe som oppstår av seg selv uten å engang prøve.
Til å med en psykopat og sosiopat er ondskapsfull basert på en innebygd natur til å reagere slikt.

De fleste mennesker er faktisk langt mer ondskapsfulle enn dem selv tror å være,
rett å slett pga en ignoranse over å være uviten(ubevisst hverdags ondskap).



Så da er uvitenheten og ignoransen og hovmodet mer årsaken til «onde» skjevheter i vår vilje?

Man kan da ikke lenger snakke om noe «ondt» som eksisterer isolert og dualistisk til det univers vi lever i,
men mer si at ondskap er et produkt av mennesker evne til å være hovmodig og ignorante og uvitende?

(om man dog skulle si
«ja men dyr er ondskapsfulle,
bare se hva dem gjør mot hverandre,
bare se på katten som lyst morder!»,
så vil jeg kommentere at
«du projiserer dine subjektive følelser over på nøytrale lover for bevegelse og instinkter).

Endret 23. desember 2015 av t_o_m_m_y

[Løgn]

Paradokset kommer av at ondskap er subjektivt definert av observatøren. Dermed kan den samme handlingen være ond og god samtidig, avhengig av perspektivet den defineres ut ifra.

Endret 23. desember 2015 av Løgn