Antony Flew: Fra ateisme til teisme

[Amatus]

 

 

 

En filosofisk debatt pro eller kontra en gud vinnes av den dyktigste, og har ingen relevans til gudens eksistensen.

 

Jo, det har det. Det handler om søken etter den mest rasjonelle og fornuftige ting å tro angående Gud i lys av menneskelige erfaringer og observasjoner, her med forutsetningen at det finnes en intelligent Skaper.

 

Flew var en ateist som forandret mening. Dette er stort for theistene, som synes hendelsen er et bevis for deres egen gud!

"Theism (...) is the belief that at least one deity exists. In popular parlance, the term theism often describes the classical conception of God that is found in the monotheistic and polytheistic religions. (...) The term theism was first used by Ralph Cudworth (1617-1688). In Cudworth's definition, they are "strictly and properly called Theists, who affirm, that a perfectly conscious understanding being, or mind, existing of itself from eternity, was the cause of all other things" (Wikipedia).

 

Å være en teist betyr ikke at man tror på den samme Gud som alle andre teister. Teister kan tilhøre forskjellige religioner og ha forskjellige gudsbegreper. Polyteister, panteister og monoteister er alle teister, men har ikke den samme forståelsen av det guddommelige opphavet til universet. Det de har til felles er guddommelig intelligens/bevissthet og skaperkraft (og nærvær/inngripen, hvilket deismen utelater). Dette er essensen av teisme.

 

Er det noen som vet hvilken gud han synes mest sannsynlig?

Den aristoteliske Gud. Deismen, med andre ord.

 

 

 

 

Jeg vet godt hva de forskjellige -ismene er:) 

 

For de forskjellige theistene skrev jeg: " Dette er stort for theistene, som synes hendelsen er et bevis for deres egen gud" Det gjelder de kristne, kaatolske, mormonske, scientologiske, muslimske hinduistiske shamanistene etc. theistene.

 

Deisme, ikke en fremmed tanke hos meg heller, men jeg velger å fremstå som ateist inntil videre.

 

 

My bad. Et godt eksempel på hvordan en angivelig åpenbar tekst ikke er så åpenbar likevel når det gjelder tolkningsmulighetene!  

 

Ingen mennesker har akkurat det samme filosofiske synet på verden. Selv innenfor ett eneste livssyn har du forskjellige forståelser og tolkninger. At det finnes uenighet blant teister om hvilke(n) Gud(er) man logisk kommer fram til rent filosofisk, er imidlertid ikke noe bevis på at ingen av dem har rett / bedre argumenter eller ligger nærmere sannheten enn de andre. Da kan man like gjerne avfeie ateismen på grunnlag av at ingen ateister er fullt enige i sin ateisme. Alle teister og ateister deler henholdsvis én grunnleggene idé, med variasjoner i detaljene alt etter individenes subjektive forståelse, erfaring og vurdering. Sånn vil det alltid være så lenge mennesket er en begrenset skapning.

 

I filosofien er det logikken/"fornuften" som brukes som dømmekraft for hvorvidt A er et bedre og mer forsvarlig verdensbilde/gudsbilde enn B. Retorikk og etymologi spiller dermed også en viktig rolle i filosofien; men en god (og ærlig) filosof søker jo å bruke en så god og ærlig retorikk som mulig i presentasjonen av sine tanker.

Endret 23. desember 2015 av Amatus

[RWS]

Er det prest du utdanner deg som mennesket?

[ChiaroScuro]

 

 

 

 

En filosofisk debatt pro eller kontra en gud vinnes av den dyktigste, og har ingen relevans til gudens eksistensen.

 

Jo, det har det. Det handler om søken etter den mest rasjonelle og fornuftige ting å tro angående Gud i lys av menneskelige erfaringer og observasjoner, her med forutsetningen at det finnes en intelligent Skaper.

 

Flew var en ateist som forandret mening. Dette er stort for theistene, som synes hendelsen er et bevis for deres egen gud!

"Theism (...) is the belief that at least one deity exists. In popular parlance, the term theism often describes the classical conception of God that is found in the monotheistic and polytheistic religions. (...) The term theism was first used by Ralph Cudworth (1617-1688). In Cudworth's definition, they are "strictly and properly called Theists, who affirm, that a perfectly conscious understanding being, or mind, existing of itself from eternity, was the cause of all other things" (Wikipedia).

 

Å være en teist betyr ikke at man tror på den samme Gud som alle andre teister. Teister kan tilhøre forskjellige religioner og ha forskjellige gudsbegreper. Polyteister, panteister og monoteister er alle teister, men har ikke den samme forståelsen av det guddommelige opphavet til universet. Det de har til felles er guddommelig intelligens/bevissthet og skaperkraft (og nærvær/inngripen, hvilket deismen utelater). Dette er essensen av teisme.

 

Er det noen som vet hvilken gud han synes mest sannsynlig?

Den aristoteliske Gud. Deismen, med andre ord.

 

 

 

 

Jeg vet godt hva de forskjellige -ismene er:) 

 

For de forskjellige theistene skrev jeg: " Dette er stort for theistene, som synes hendelsen er et bevis for deres egen gud" Det gjelder de kristne, kaatolske, mormonske, scientologiske, muslimske hinduistiske shamanistene etc. theistene.

 

Deisme, ikke en fremmed tanke hos meg heller, men jeg velger å fremstå som ateist inntil videre.

 

 

My bad. Et godt eksempel på hvordan en angivelig åpenbar tekst ikke er så åpenbar likevel når det gjelder tolkningsmulighetene!  

 

Ingen mennesker har akkurat det samme filosofiske synet på verden. Selv innenfor ett eneste livssyn har du forskjellige forståelser og tolkninger. At det finnes uenighet blant teister om hvilke(n) Gud(er) man logisk kommer fram til rent filosofisk, er imidlertid ikke noe bevis på at ingen av dem har rett / bedre argumenter eller ligger nærmere sannheten enn de andre. Da kan man like gjerne avfeie ateismen på grunnlag av at ingen ateister er fullt enige i sin ateisme. Alle teister og ateister deler henholdsvis én grunnleggene idé, med variasjoner i detaljene alt etter individenes subjektive forståelse, erfaring og vurdering. Sånn vil det alltid være så lenge mennesket er en begrenset skapning.

 

I filosofien er det logikken/"fornuften" som brukes som dømmekraft for hvorvidt A er et bedre og mer forsvarlig verdensbilde/gudsbilde enn B. Retorikk og etymologi spiller dermed også en viktig rolle i filosofien; men en god (og ærlig) filosof søker jo å bruke en så god og ærlig retorikk som mulig i presentasjonen av sine tanker.

 

Jeg er helt enig, men ikke med deg. Min oppfatning er at ateisme ikke finnes. Jeg synes det insinuerer at vi er en form for homogen gruppe.

Jeg tviler/tror ikke på eksistensen av en gud, men det er det eneste jeg har til felles med andre ateister. Jeg vet jeg står ganske alene i det synet, men slik er jeg.

 

OK, et unntak. Dersom Neil deGrasse Tyson startet en gruppe - ville jeg vurdere å melde meg inn i den.

Endret 24. desember 2015 av Thonord

[96abrevs]

 

Min oppfatning er at ateisme ikke finnes. Jeg synes det insinuerer at vi er en form for homogen gruppe.

 

 

Ikke noe mer homogen gruppe enn at vi har kun en eneste felles ting, nemlig fravær av tro på gud(er). Selvfølgelig finnes ateisme akkurat som det finnes teisme, men betegnelsen ateist er like givende/fortellende som å bli kalt ikke-frimerkesamler.

 

Du er selvfølgelig i din rett til å mene akkurat hva du vil, men uansett hvor mye du mener at ateisme ikke finnes, så finnes den så lenge teismen/teister finnes. Jeg er en (agnostisk) ateist, og jeg finnes.

 

 

Jeg tviler/tror ikke på eksistensen av en gud, men det er det eneste jeg har til felles med andre ateister. Jeg vet jeg står ganske alene i det synet, men slik er jeg.

 

Første setningen her ga mening, men jeg klarer ikke å se koblingen mellom denne og andre setningen din. Det er jo nettopp "tviler/tror ikke på eksistensen av en gud", som tilnærmet er ateisters felles syn.

 

 

OK, et unntak. Dersom Neil deGrasse Tyson startet en gruppe - ville jeg vurdere å melde meg inn i den.

 

Med all respekt for herr deGrasse Tyson, han er en mann jeg synes har MYE fornuftig og intelligent å si. Men, i spørsmålet om han er ateist, så synes jeg han er unnvikende, ja, nærmest litt feig. I hvert fall hva gjelder det ene svaret jeg har hørt fra ham rundt dette. Det mer enn lyser gjennom hva han mener om religion/gud kontra vitenskap, men nei, han vil ikke bli puttet i noen bås. Hvilken bås? Han er vel, som meg og de fleste ateister jeg kjenner eller har hørt/lest, i den agnostiske enden.

 

Ateisme alene forteller null, nada, zero, niks om andre ting enn fravær av tro på gud(er). Så, på hvilken måte finnes ikke ateisme, på hvilken måte insinueres det at ateister er en slags homogen gruppe? At mange religiøse (og en del ateister) ikke har snøring på hva ateisme er, er jo ikke det samme som at vi må slutte å kalle oss for ateister fordi vi i ignoransens navn stadig blir stemplet for ting og tang vi ikke er eller ikke mener. Det blir like dumt som når en del muslimer argumenterer for hijab fordi naken kvinnehud kan friste menn til overgrep.

Endret 24. desember 2015 av 96abrevs

[ChiaroScuro]

 

 

Min oppfatning er at ateisme ikke finnes. Jeg synes det insinuerer at vi er en form for homogen gruppe.

 

 

Jeg er en (agnostisk) ateist, og jeg finnes.

 

 

Jeg tviler/tror ikke på eksistensen av en gud, men det er det eneste jeg har til felles med andre ateister. Jeg vet jeg står ganske alene i det synet, men slik er jeg.

 

Første setningen her ga mening, men jeg klarer ikke å se koblingen mellom denne og andre setningen din. Det er jo nettopp "tviler/tror ikke på eksistensen av en gud", som tilnærmet er ateisters felles syn.

 

 

OK, et unntak. Dersom Neil deGrasse Tyson startet en gruppe - ville jeg vurdere å melde meg inn i den.

 

Med all respekt for herr deGrasse Tyson, han er en mann jeg synes har MYE fornuftig og intelligent å si. Men, i spørsmålet om han er ateist, så synes jeg han er unnvikende, ja, nærmest litt feig. I hvert fall hva gjelder det ene svaret jeg har hørt fra ham rundt dette. Det mer enn lyser gjennom hva han mener om religion/gud kontra vitenskap, men nei, han vil ikke bli puttet i noen bås. Hvilken bås? Han er vel, som meg og de fleste ateister jeg kjenner eller har hørt/lest, i den agnostiske enden.

 

Ateisme alene forteller null, nada, zero, niks om andre ting enn fravær av tro på gud(er). Så, på hvilken måte finnes ikke ateisme, på hvilken måte insinueres det at ateister er en slags homogen gruppe? At mange religiøse (og en del ateister) ikke har snøring på hva ateisme er, er jo ikke det samme som at vi må slutte å kalle oss for ateister fordi vi i ignoransens navn stadig blir stemplet for ting og tang vi ikke er eller ikke mener. Det blir like dumt som når en del muslimer argumenterer for hijab fordi naken kvinnehud kan friste menn til overgrep.

 

Agnostisk ateist. Det finnes ikke. Det finnes agnostikere, sterke og svake ateister. Thats it. At noen dikter på seg en komplisert betegnelse betyr ikke at betegnelsen finnes i virkelighet. OK - kanskje i amatør filosofien. 

 

At du ikke Klarer  å se koblingen mellom mine setninger er hverken din feil eller rart.  

Mine tanker er dønn klare i hue mitt, men jeg har en kognitiv koblingfeil mellom tanken og fingertuppene mine.

 

Meningen var at jeg innser at jeg står ganske alene om oppfatningen at ateisme ikke finnes. Det blir ekstra vanskelig fordi jeg må overbevise nesten alle andre ateister på jord om at de tar feil. 

 

Nå gjør jeg en sjelden handling. Jeg trykker på "post" uten å lese gjennom det jeg skriver., 

[Amatus]

Er det prest du utdanner deg som mennesket?

 

Tok en bachelor i teologi, men utdanner meg ikke til prest, nei. 

Endret 24. desember 2015 av Amatus

[RWS]

 

Er det prest du utdanner deg som mennesket?

 

Tok en bachelor i teologi, men utdanner meg ikke til prest, nei. 

 

Med en bachelor i teologi burde du vel vite hvordan det står tl med bevisene for kristendommen da vel? Du vet at det ikke finnes noen sannhet i påstandene da de ikke hr noen bevis, så hvorfor fortsette å juge om sannheten i disse påstandene da?

[Sheasy]

Likedan burde du, etter 10 000 innlegg, vite at du har store hull i din kunnskap om historie, teologi, religion, filosofiske argumenter for/mot Gud mm. Likevel durer du på som før, uten forandring. Mennesker er rare.

Endret 25. desember 2015 av Sheasy

[Amatus]

 

 

Er det prest du utdanner deg som mennesket?

 

Tok en bachelor i teologi, men utdanner meg ikke til prest, nei. 

 

Med en bachelor i teologi burde du vel vite hvordan det står tl med bevisene for kristendommen da vel? Du vet at det ikke finnes noen sannhet i påstandene da de ikke hr noen bevis, så hvorfor fortsette å juge om sannheten i disse påstandene da?

 

 

RWS, jeg har ikke tid til deg, beklager. Her er grunnen. Du har tydeligvis ikke lært så mye siden sist.

[RWS]

 

RWS, jeg har ikke tid til deg, beklager. Her er grunnen. Du har tydeligvis ikke lært så mye siden sist.

 

Skjønner det...

 

Du har enda ikke svart på hvordan det å tro på et sett med påstander og ikke de andre, likelydende påstandene som heller ikke støttes av et eneste bevis kan vær en ærlig øvelse.. Skjønner at du ikke har noe avar her heller, for det finnes ingen, bortsett fra at det er en uærlig øvelse å tro på et sett med påstander fremfor andre likelydende påstander. Er og blir uærlig det...

 

Og selvagt har du ikke tid til slikt, slvsagt er du mer opptatt av det du tror beviser at din uærlige tro på et sett med påstander og ikke de andre påstandene om påståtte guder.

 

Ei heller det kjedelige fktum at din gud, slik han er fremstilt i sin egen selvbiografi, er alt for primitiv og dum til å være skaper av noe som helst. De aller fleste jeg kjenner er ikke bare smartere enn denne guden på alle områder, de har også bedre moral og etikk enn denne primitive ørken gudn du tror er virkelig, og det gjør ikke den guden din mye å tilbe, eller hva? Men selvagt kan du ikke buke tid på dett eheller, bedre å holde deg til løgnene du tror støtter ditt uærlige valg.... Ser den. Samtidig som du bare understreker hvor uærlige og lite troverdige troende mennesker er... Og hvor fordummet mennesker blir av slik blind tro.

 

Men sikkert bra for deg, for samfunnet har aldri religiøs tro gjort noe bra...

[hekomo]

 

Jeg gidder ikke å skrive om igjen det som Flew allerede så fint oppsummerer i boken sin, Imlekk. Hvis du vil vite det, så kan du bare lese boken; det er derfor jeg la den ut. Hør det fra én som vet hvordan det er å tenke som en ateist.

 

 -klipp-

 

Er vi så lukket og arrogante at vi velger å tro at det ateistiske mindretallet i verden er de eneste som sitter på reelle observasjoner og som tar forskningen seriøst?

 

Les boken til Antony Flew. Våg å la noen oppegående og seriøse forskere utfordre den satte ateismen. 

 

Hvis du ikke klarer å gjengi argumentene hans for Guds eksistens her så er det nærliggende å tro at det ikke er noe reelt argument for det, og at det hele bare er basert på de samme gamle tankefeilene som er tilbakevist en rekke ganger fra før. Andre skal ikke måtte lese en hel bok for å underbygge påstander du kommer med.

 

Så hvilke reelle observasjoner og hvilken forskning er det som beviser Guds eksistens?

[Sheasy]

Det finnes haugevis av argumenter for Guds eksistens som ikke inneholder tankefeil, og at TS ikke gidder å oppsummere en bok sier nok lite om bokens innhold.

[Amatus]

 

 

Jeg gidder ikke å skrive om igjen det som Flew allerede så fint oppsummerer i boken sin, Imlekk. Hvis du vil vite det, så kan du bare lese boken; det er derfor jeg la den ut. Hør det fra én som vet hvordan det er å tenke som en ateist.

 

 -klipp-

 

Er vi så lukket og arrogante at vi velger å tro at det ateistiske mindretallet i verden er de eneste som sitter på reelle observasjoner og som tar forskningen seriøst?

 

Les boken til Antony Flew. Våg å la noen oppegående og seriøse forskere utfordre den satte ateismen. 

 

Hvis du ikke klarer å gjengi argumentene hans for Guds eksistens her så er det nærliggende å tro at det ikke er noe reelt argument for det, og at det hele bare er basert på de samme gamle tankefeilene som er tilbakevist en rekke ganger fra før. Andre skal ikke måtte lese en hel bok for å underbygge påstander du kommer med.

 

Så hvilke reelle observasjoner og hvilken forskning er det som beviser Guds eksistens?

 

Først av alt: Hvilke påstander har jeg kommet med i denne tråden? Alt jeg har gjort er å anbefale en bok skrevet av en ateist som skiftet syn og påstått at boken er verdt å lese. Du kan velge å tro det og sjekke den ut, eller ikke tro det og dra igjen. 

 

Det er ikke mitt ansvar eller min oppgave å overbevise deg til å lese den eller til å skifte syn. Jeg har tilrettelagt en mulighet til refleksjon og vekst. Du er selv fullstendig ansvarlig for det som foregår i ditt eget hode og de valg du tar. Jeg er ikke interessert i å være noens samvittighet. Jeg er interessert i dialoger der begge er villige til å gjøre en innsats for å lære, forstå hverandre og utjevne forskjeller. Det virker ikke du eller Imlekk å være, og da takker jeg nei.

 

Alt godt!

Endret 25. desember 2015 av Amatus

[RWS]

Det finnes haugevis av argumenter for Guds eksistens som ikke inneholder tankefeil,

Og vi nevner i fleng: ??

 

 

og at TS ikke gidder å oppsummere en bok sier nok lite om bokens innhold.

Sier egentlig alt... Unnskyldninger, unnskyldninger og mer unnskyldninger.... og flere bortforklringer etter har man enda ingen pekepinn på noen spesiell gud, med mindre man er ekstremt uærlig da og faller tilbake på å tro uærlig på et sett med påstander...

 

Skjønner jo godt at TS ikke hr tid til å forklare dette, hva er det å forklare uten å måtte innrømme at man ikk kan forklare noen gud eller peke på noen gud...

[Sheasy]

Omtrent alle argumenter som en eller annen gang har blitt tatt seriøst av filosofer og/eller teologer, så jeg gidder ikke nevne i fleng. Her er et hjemmesnekret:

 

P1: Hvis himmelen er blå eksisterer Gud.

P2: Himmelen er blå.

K: Gud eksisterer.

[Sebby]

 

 

1745334.jpg

Jeg holder for tiden på å lese en over gjennomsnittet interessant bok om den historiske engelske filosofen Antony Flew sitt paradigmeskifte (inkludert hans filosofiske og vitenskapelige grunnlag) etter over 60 år som overbevist ateist.

 

I 2004 kunngjorde han at han i tråd med sitt livskall om å følge dit evidensen fører, nå hadde forkastet ateismen (og dermed store deler av sitt livsverk) til fordel for teismen, eller rettere sagt deismen (i form av troen på den aristoteliske Gud).

 

I motsetning til den absurde kunstigheten over nettets filosofiske debattfora (som for alltid vil tiltrekke den særskilt militante og ideologipropagandistiske gruppen, virker det som), tenkte jeg en rolig utredningen av en ærlig, jordnær og åpenbart habil filosof sin åpenhet og pragmatikk i den reelle verden utenfor nettet kunne være et friskt pust og et fornuftig avbrekk fra den politiske cyber-krigføringen...

 

...For ikke å snakke om en vidt anerkjent filosof sine refleksjoner i motsetning til den ofte mangelfulle argumentasjonen hos diverse tastaturfastgrodde lekmenn.

 

La oss nå ikke glemme hva hensikten med debatten er i utgangspunktet. Eller - hva er din hensikt med det? Hva er filosofiens mål om det ikke er den reelle, praktiske sannhet?

 

Flews introduksjon til boken:

 

Ever since the announcement of my “conversion” to deism, I have been asked on numerous occasions to provide an account of the factors that led me to change my mind. In a few subsequent articles and in the new introduction to the 2005 edition of my God and Philosophy, I drew attention to recent works relevant to the ongoing discussion on God, but I did not elaborate further on my own views. I have now been persuaded to present here what might be called my last will and testament. In brief, as the title says, I now believe there is a God!

The subtitle, “How the World’s Most Notorious Atheist Changed His Mind,” was not my own invention. But it is one I am happy to employ, for the invention and employment of apt yet arresting titles is for Flews something of a family tradition. My theologian father once edited a collection of essays by himself and some of his former students and gave to this polemic paperback the paradoxical and yet wholly appropriate and properly informative title The Catholicity of Protestantism. In the matter of form of presentation, if not of substantive doctrine, following his example, I have in my time published papers with such titles as “Do-gooders Doing No Good?” and “Is Pascal’s Wager the Only Safe Bet?”

At the outset I should make one thing clear. When reports of my change of mind were spread by the media and the ubiquitous Internet, some commentators were quick to claim that my advanced age had something to do with my “conversion.” It has been said that fear concentrates the mind powerfully, and these critics had concluded that expectations of an impending entrance into the afterlife had triggered a deathbed conversion. Clearly these people were familiar with neither my writings on the nonexistence of an afterlife nor with my current views on the topic. For over fifty years I have not simply denied the existence of God, but also the existence of an afterlife. My Gifford Lectures published as The Logic of Mortality represent the culmination of this process of thought. This is one area in which I have not changed my mind. Absent special revelation, a possibility that is well represented in this book by N. T. Wright’s contribution, I do not think of myself “surviving” death. For the record, then, I want to lay to rest all those rumors that have me placing Pascalian bets.

I should point out, moreover, that this is not the first time I “changed my mind” on a fundamental issue. Among other things, readers who are familiar with my vigorous defense of free markets may be surprised to learn that I was once a Marxist (for details, see the second chapter of this book). In addition, over two decades ago I retracted my earlier view that all human choices are determined entirely by physical causes.

Since this is a book about why I changed my mind about the existence of God, an obvious question would be what I believed before the “change” and why. The first three chapters seek to answer this question, and the last seven chapters describe my discovery of the Divine. In the preparation of the last seven chapters, I was greatly helped by discussions with Professor Richard Swinburne and Professor Brian Leftow, the former and current occupants of the Nolloth Chair at Oxford.

There are two appendices to the book. The first is an analysis of the so-called new atheism of Richard Dawkins and others by Roy Abraham Varghese. The second is an open-ended dialogue on a topic of great interest to most religious believers—the issue of whether there is any kind of divine revelation in human history, with specific attention to the claims made about Jesus of Nazareth. In the interest of furthering the dialogue, the New Testament scholar N. T. Wright, who is the present bishop of Durham, kindly provided his assessment of the body of historical fact that underlies Christian theists’ faith in Christ. In fact, I have to say here that Bishop Wright presents by far the best case for accepting Christian belief that I have ever seen.

Perhaps something should be said about my “notoriety” as an atheist, which is referenced in the subtitle. The first of my antitheological works was my 1950 paper “Theology and Falsification.” That paper was later reprinted in New Essays in Philosophical Theology (1955), an anthology I coedited with Alasdair MacIntyre. New Essays was an attempt to gauge the impact on theological topics of what was then called the “revolution in philosophy.” The next major work was God and Philosophy, first published in 1966 and reissued in 1975, 1984, and 2005. In his introduction to the 2005 edition, Paul Kurtz, one of the leading atheists of our age and author of the “Humanist Manifesto II,” wrote that “Prometheus Books is delighted to present what by now has become a classic in the philosophy of religion.” God and Philosophy was followed in 1976 by The Presumption of Atheism, which was published as God, Freedom and Immortality in the United States in 1984. Other relevant works were Hume’s Philosophy of Belief and Logic and Language (first and second series), An Introduction to Western Philosophy: Ideas and Arguments from Plato to Sartre, Darwinian Evolution, and The Logic of Mortality.

It is paradoxical indeed that my first published argument for atheism was originally presented at a forum presided over by the greatest Christian apologist of the last century—the Socratic Club chaired by C. S. Lewis. Yet another paradox is the fact that my father was one of the leading Methodist writers and preachers in England. Moreover, at the start of my career, I had no particular interest in becoming a professional philosopher.

Since, notoriously, all good things, if not all things without exception, must come to an end, I will end my introductory words here. I leave it to readers to decide what to make of my reasons for changing my mind on the question of God.

(Flew, Antony; Varghese, Roy Abraham (2009). There Is a God (s. 1-6). HarperCollins. Kindle Edition.)

 

Innholdsfortegnelsen:

 

Preface

INTRODUCTION PART I: MY DENIAL OF THE DIVINE

1. The Creation of an Atheist

2. Where the Evidence Leads

3. Atheism Calmly Considered

PART II: MY DISCOVERY OF THE DIVINE

4. A Pilgrimage of Reason

5. Who Wrote the Laws of Nature?

6. Did the Universe Know We Were Coming?

7. How Did Life Go Live?

8. Did Something Come from Nothing?

9. Finding Space for God

Appendices

Appendix A

The “New Atheism”: A Critical Appraisal of Dawkins, Dennett, Wolpert, Harris, and Stenger

Roy Abraham Varghese

Appendix B

The Self-Revelation of God in Human History: A Dialogue on Jesus with N.T. Wright

Notes

About the Author

Praise

Credits

Copyright

About the Publisher

Selv har jeg kommet cirka halvveis i boken (er i del to), hvor det for min del begynner å bli virkelig interessant. Språket er noe teknisk og visse avsnitt i første halvdel (den mer biografiske delen) krevde et par tre gjennomganger for min del. Det å få et inntrykk av Flews utgangspunkt og sosiale, intellektuelle, religiøse og akademiske forutsetninger er imidlertid greit når man kommer til del to.

 

Som en person som de siste årene har fått en voksende avsmak for propaganda-/forkynnervirksomhet som spiller mer på følelser og/eller fordommer enn det appellerer til kognitiv virksomhet, sitter jeg med inntrykket av en eksepsjonelt dyktig, ydmyk, balansert, rettferdig/sannferdig og kompetent person i Antony Flew som både som ateist og siden teist har gjort seg fortjent til sine utmerkelser innen religionsfilosofien. Uten tvil.

 

Jeg kjenner at dette kommer til å bli en bok som jeg som en filosoferende teist og kristen som sådan kommer til å dra betydelig inspirasjon og motivasjon fra når det gjelder de filosofisk og vitenskapelig solide argumentene som ligger til grunn for det teistiske verdensbildet.

 

Boken kan lastes ned til Kindle for 70 kroner på Amazon.co.uk. Dette vil jeg si er en must-read for seriøse tenkere.

Hørtes ut som en spennende og interessant bok. Skal definitivt lese denne.

[RWS]

P1: Hvis himmelen er blå eksisterer Gud.

P2: Himmelen er blå.

K: Gud eksisterer.

Med andre ord, jeg kan ikke forklare hvorfor himmelen ser blå ut, derfor gud....

 

Er du seriøs eller kødder du med meg og later som du er så dum?

[Sheasy]

Med andre ord, jeg kan ikke forklare hvorfor himmelen ser blå ut, derfor gud....

 

Er du seriøs eller kødder du med meg og later som du er så dum?

Du er velkommen til å finne en tankefeil.

[RWS]

 

Med andre ord, jeg kan ikke forklare hvorfor himmelen ser blå ut, derfor gud....

 

Er du seriøs eller kødder du med meg og later som du er så dum?

Du er velkommen til å finne en tankefeil.

 

Tankefeilen er blind tro på et sett med påstander uten et enete bevis... Der har du den største tankefeilen mot enhver gud.. Da inen religione kan bevise en eneste av sine påstander...

 

Men det er vel ingen tankefeil for de som tror og som derav tror at deres fantasier og innbildninger er beviset de trenger...

[Sheasy]

Da vet du ikke hva tankefeil er. Argumentets konklusjon følger fra premissene, og er gyldig. At premissene er gale er ingen tankefeil.