Skal jeg akseptere at dama er sur/grinete nesten hver jævla dag?

[AnonymDiskusjon]

 

Takk for svar alle sammen, har litt å tenke på. Men hva om jeg tar feil og rett og slett overdramatiserer det? Er jo ikke slik at hun skriker og kaster tallerkner. Er som regel bare sur, snakker med en sur/frekk tone osv. Er det virkelig bare jeg som har det slik?

 

Anonymous poster hash: 04dab...08f

 

 

Jente som svarer her. (Anonym, vil ikke ha dette tilknyttet brukeren min) 

 

Jeg har hatt det slik i hele to forhold. I det første var jeg yngre enn dere, og det ødela meg veldig. Den frekke tonen ble verre og verre, spydigheter ble vanlig, jeg fikk høre at jeg var tjukk i hodet om jeg ikke hadde tatt oppvasken med en gang etc. Til slutt så tenkte jeg kun negativt om meg selv, jeg tok alt innover meg. Tok meg tre år å bli meg selv igjen. 

 

Forhold nummer to var MYE bedre, men jeg var "skadeskutt" fra det første, og så fort han kom med en frekk eller sur kommentar så knyttet det seg i hele meg. Prøvde å snakke med han om det, at jeg var litt ødelagt etter et tidligere forhold, men fikk da høre at såpass måtte jeg tåle. 

 

Jeg er singel nå, og har absolutt ingen planer om å komme i et slikt forhold igjen. Det er vondt å få frekke svar på ting hele tiden. Det positive veier ihvertfall ikke opp for min del. Ikke minst så overføres slike ting til barn hvis man får det. Når du hører femåringen svare en venn med en spydig og frekk kommentar så skjærer det deg i hjertet noe vanvittig! Jeg skal ihvertfall ikke ha barn som vokser opp og tror det er normalt å snakke til hverandre på denne måten. 

 

Så mitt råd, hvis du ikke tror dette har med sykdom å gjøre (depresjon e.l.), kom deg unna. Det vil ikke bli bedre. 

 

Anonymous poster hash: 0d2db...7e3

[Andysowhatgg]

Har de problemene der selv også. Men istede for å tenke at ting er et problem og graver meg ned i at andre er dårlig humør. Snur jeg det andre kinnet til og tenker at jeg skal være det bedre mennesket. Jeg skal vise og prøve å lære den andre ubevist hvordan man skal oppføre seg. Jeg har 100% succsess chance med denne metoden so far. Men fytti helvette det er tungt. ^^ Men som oftest hjelper det å bare si ifra og gjøre den andre bevist at man blir sliten av dårlig stemning hjemme.

Prøv å hold deg unna settninger som, Du skaper dårlig stemning, Du er problemet, Du er den som ødelegger forholdet, Jeg vi slå opp med deg, Jeg syns du er en dritt. Sånne ting... Det er direkte usakelig... prøv å lytt til den andre partneren, om hun ikke har noe å si, og vil ikke høre på hva du har å si. Så er du litt fucked

Prøv å vær en løsning eller finn en løsning. (KOMPROMISS ER THE SHIT) Med engang du begynner å gi skyld har du tapt. Da kan det være tungt å finne tilbake igjen. Med mindre man har makeup sex *.* Det er må bare være verdens deiligste ting! x.x <3 

Om du er litt fucked, kan du prøve å være det bedre menneske. Inviter henne på date, inviter henne på bowling kino, et eller annet hun liker og roer ned stress nivået og irritasjonen. Vær et medmenneske. Dere er kjærester, ikke venner, ikke fiender. 

Om det da enda fortsetter etter at du har prøvd å være det bedre mennesket, så tar du det frem at du har prøvd alt du kan og er nå innihelvettes fortvilet at du ikke får til å gjøre den andre gladere. Da har du bevis på at du prøver, og om hun kjæresten din da har noe som heter kjærlighet eller dårlig samvittighet, kommer hun å gjøre alt i sin makt for å fikse det til å bli bra igjen. Det har for meg fikset alt jeg skulle tenke meg jeg har hatt av problemer. Så får meg er dette en 100%winrate

Men det å holde ut med å invitere den andre ut på date osv, kan være en ordentlig utholdenhets test... så obs obs. Just never forget. BE THE BETTER HALF! Da har du ingenting du skulle angret på i ettertid. Tenk langsiktig. Ikke bare her og nå!

GLHF YO!

Endret 17. desember 2015 av Andysowhatgg

[Andysowhatgg]

 

 

Takk for svar alle sammen, har litt å tenke på. Men hva om jeg tar feil og rett og slett overdramatiserer det? Er jo ikke slik at hun skriker og kaster tallerkner. Er som regel bare sur, snakker med en sur/frekk tone osv. Er det virkelig bare jeg som har det slik?

 

Anonymous poster hash: 04dab...08f

 

 

Jente som svarer her. (Anonym, vil ikke ha dette tilknyttet brukeren min) 

 

Jeg har hatt det slik i hele to forhold. I det første var jeg yngre enn dere, og det ødela meg veldig. Den frekke tonen ble verre og verre, spydigheter ble vanlig, jeg fikk høre at jeg var tjukk i hodet om jeg ikke hadde tatt oppvasken med en gang etc. Til slutt så tenkte jeg kun negativt om meg selv, jeg tok alt innover meg. Tok meg tre år å bli meg selv igjen. 

 

Forhold nummer to var MYE bedre, men jeg var "skadeskutt" fra det første, og så fort han kom med en frekk eller sur kommentar så knyttet det seg i hele meg. Prøvde å snakke med han om det, at jeg var litt ødelagt etter et tidligere forhold, men fikk da høre at såpass måtte jeg tåle. 

 

Jeg er singel nå, og har absolutt ingen planer om å komme i et slikt forhold igjen. Det er vondt å få frekke svar på ting hele tiden. Det positive veier ihvertfall ikke opp for min del. Ikke minst så overføres slike ting til barn hvis man får det. Når du hører femåringen svare en venn med en spydig og frekk kommentar så skjærer det deg i hjertet noe vanvittig! Jeg skal ihvertfall ikke ha barn som vokser opp og tror det er normalt å snakke til hverandre på denne måten. 

 

Så mitt råd, hvis du ikke tror dette har med sykdom å gjøre (depresjon e.l.), kom deg unna. Det vil ikke bli bedre. 

 

Anonymous poster hash: 0d2db...7e3

 

Hahaha, Vi har så forskjellig attitude at det er nesten helt horibelt ahahaha xD Elsk <3 Håper du får en fin juleferie og godt nyttår!  Håper du får deg en ordentlig gubbe i fremtiden. De fleste blir bedre og mer erfaringsfull med åra!

 

Med mindre de har liten utdanning og lever i sin egen dogmatiske verden! Masse lykke til deg!

Endret 17. desember 2015 av Andysowhatgg

[AnonymDiskusjon]

Hahaha, Vi har så forskjellig attitude at det er nesten helt horibelt ahahaha xD Elsk <3 Håper du får en fin juleferie og godt nyttår!  Håper du får deg en ordentlig gubbe i fremtiden. De fleste blir bedre og mer erfaringsfull med åra!

 

Med mindre de har liten utdanning og lever i sin egen dogmatiske verden! Masse lykke til deg!

 

 

 

Ja, jeg ser det virker slik Jeg prøvde jo din metode ubevisst jeg også, men det var fordi jeg var redd for å gjøre den andre sur. Jeg ble overblid, stod med verdens største smil i døra, klar middag, la alt til rette osv, og da jeg fikk sure kommentarer tilbake ble jeg bare trist og såret. 

 

Og takk, håper du slipper flere damer du må vende om også  

 

Anonymous poster hash: 0d2db...7e3

[Andysowhatgg]

 

Hahaha, Vi har så forskjellig attitude at det er nesten helt horibelt ahahaha xD Elsk <3 Håper du får en fin juleferie og godt nyttår!  Håper du får deg en ordentlig gubbe i fremtiden. De fleste blir bedre og mer erfaringsfull med åra!

 

Med mindre de har liten utdanning og lever i sin egen dogmatiske verden! Masse lykke til deg!

 

 

 

Ja, jeg ser det virker slik Jeg prøvde jo din metode ubevisst jeg også, men det var fordi jeg var redd for å gjøre den andre sur. Jeg ble overblid, stod med verdens største smil i døra, klar middag, la alt til rette osv, og da jeg fikk sure kommentarer tilbake ble jeg bare trist og såret. 

 

Og takk, håper du slipper flere damer du må vende om også

 

Anonymous poster hash: 0d2db...7e3

 

ah, ja det er ikke altid det fungerer å være snill alene. Du må kreve litt også tenker jeg, handler også om at man har litt god kommunikasjon! Kommunikasjonen må jo legges opp riktig også. Siden jeg begynte å prate om hva jeg mente hva som var god og hva som er dårlig kommunikasjon med kjæresten min og kommuniserte om kommunikasjon så har jeg strengt tatt ikke trengt å bytte. ^^ Men dette har jeg bare gjort engang også. Men erfaringen med å snakke om god og dårlig kommunikasjon har vært absolutt positivt. Men dette må vel prates om før, det skjer eventuelle problemer ^^

 

På en måte har jeg jo krevd at nåværende kjæreste ikke skal legge skyld på meg eller på seg selv. Fordi det å gi skyld i seg selv er ingen løsning. Det har fungert uforventet bra!

Endret 17. desember 2015 av Andysowhatgg

[Kakofoni]

 

 

Si det som det er, enten skjerper hun seg ellers fungerer det ikke.

HAHAHAHA! For dette funker!

Vel, hvis det er sant spiller det vel ingen rolle om det funker?

[Curumo]

Jeg har ikke lest gjennom alle svarene, så beklager om jeg gjentar det andre har sagt.

 

Jeg har selv vokst opp med en sur og gretten bror. Alt var fint helt til noe skjer, og plutselig brølte og smalt han. Om det var fordi jeg hadde oppført meg dårlig mot ham, om han tapte et par onlinekamper i FIFA eller om han selv ikke leste nok til en prøve og gjorde det alt for dårlig - alle i husholdningen skulle ha det like dritt som ham. Han tenkte selvfølgelig ikke på det slik. Problemet var vel snarere at han ikke tenkte. Han var sur, og han ville få utløp for det, og tenkte ikke at et lite sinneutbrudd eller sure (og frekke) miner ville bety noe for oss andre, men slik er det selvfølgelig ikke. Alle som har levd med slike personer vet at humør smitter. En ellers god dag kunne fort bli dempet ved å komme hjem til smellende dører og krigersk brøling fordi han sparket tåa i bordet. Han har heldigvis vokst, men ikke før mine foreldre tok en god prat med ham. En prat han sikkert oppfattet som et bakholdsangrep, hvor to kjære personer sa ting han ikke likte å høre og tvang ham til å høre; som for en gangs skyld ikke godtok at han gikk fra bordet i sinne fordi han ikke ville høre. 

 

Nå virker ikke kjæresten din slik på noen som helst måte - hun virker heller sur enn sint. Likevel, selv om min bror og din kjæreste reagerte litt ulikt på like situasjoner er løsningen den samme. Det holder ikke å si til henne "ikke lag en så stor sak ut av dette" mens dere diskuterer. Jeg tror du er nødt til å gjennomføre et bakholdsangrep; fortell henne hvordan du føler det når hun ikke er sur, for når folk er sure lukker de ørene og kritikk, berettiget som uberettiget, preller av. Forsøk å forholde deg rolig under samtalen, uansett hvordan hun reagerer, gjenta deg om hun ikke forstår eller ikke vil forstå. Det er selvfølgelig mulighet for at dette åpner for en real krangel, men det er også mulig at hun tar det til seg; at hun forstår at dette ikke er noe du sier i affekt, men at dette er noe som virkelig plager deg. 

 

Det er i alle fall mitt tips! 

 

PS. Hender det at hun beklager dårlig oppførsel, at hun innser at hun har oppført seg urettferdig mot deg? Hvis nei, bør du definitivt ta samtalen. 

[Gjest Bruker-239845]

Hvorfor skulle en mann ønske å være i et forhold med en kvinne? Det måtte vel være fordi hun gjør livet hans bedre enn det er alene?

 

Selv har jeg det veldig bra alene og er veldig lykkelig. Skal jeg nå innlede et forhold til en kvinne så må det være hvis hun gjør livet mitt bedre enn det er alene. Om hun skulle gi meg meg problemer, negativitet og generelt trykke meg ned - hva er vitsen?

 

Nå vet ikke jeg hva slags ønsker du har i forbindelse med et forhold, men om de ligner mine, så høres dette ikke helt bra ut.

 

Du rasjonaliserer med at hun har sine gode sider også. Get real. Så godt som alle mennesker har gode sider og gode øyeblikk. Hva hjelper det om de andre sidene er rådende mesteparten av tiden? 

 

Jeg har en kamerat som var i et ulykkelig forhold i lang, lang tid, og selv om ting var kjipt og hun var en skikkelig tyrann som behandlet han dårlig, så rasjonaliserte han med at hun jo hadde gode perioder og så videre. Selvsagt var han dessverre forelsket i henne også. Det ble slutt og han trodde hele livet var over. Så møtte han en fantastisk jente som er mye mer lik han og som forguder han og pleier og tar vare på han.

 

Og nei, det er ikke en eventyrhistorie. Det er helt sant. Det som er litt morsomt er at jeg hele tiden under det dårlige forholdet hans sa at et forhold skal ikke være en kamp, noe han avfeiet og bortforklarte med at i et forhold må man gi og ta og at jeg hadde urealistiske forventninger, men kom til å innse det til slutt.  

[Yob tvaya mat']

Hahaha får lyst til å komme over til deg å gi deg en high fice for innlegget for her kjenner jeg meg igjen! Haha tittelen... Konge! Håper ting ordner seg for deg.

[SailorMoon]

Hei jeg har selv vært en slik sur dame tidligere, men det finnes håp. Når jeg leser inlegge ditt kunne det vært noe kjæresten min kunne ha skrevet noen år tilbake. Grunnen til at jeg ofte var sur var pga jeg hadde kort lunte og at jeg ofte følte meg missforstått noen ganger følte jeg at jeg måtte rope og kjefte for å bli hørt. Men det ble jo bare problemer og kvalme ut av det. 

  

Det som hjalp var at kjæresten min satt seg rolig ned å sa noe slikt som " ikke bli sur men jeg vil at du skal høre litt på meg nå å forstå hvordan jeg har det, jeg vil at du skal få vite hvordan det er å være sammen med deg. Så fortalte han om episoder der jeg hadde vært urimelig og kjeftet på han uten noen særlig grunn og han sa også hvordan han følte seg da. han sa også at jeg måtte oppsøke hjelp for sinne mitt og at han måtte se forbedringer i meg om han skulle orke å være sammen med meg.  

 

Dagen etter bestilte jeg en legetime planen var egenlig å prate med legen å bli henvist til psykolog. Men viste seg at eg ikke trengte psykolog tror jeg kun var en gang å snakket med legen og det hjalp faktisk bare de å sette seg ned i ro og mak og prate med en nøytral person hjalp. Han var enig med meg at det kanskje var dumt at jeg og kjæresten over lang tid hadde vært rundt hverandre bokstavelig talt 24 timer i døgnet vi jobbet også sammen. Så det var ikke så bra for forholdet og vi måtte få mer alene tid.  Vi fikk det etterhvert da vi flyttet noen måneder etter hadde vi et hobbyrom/kontor og fikk mulighet å være mer for oss selv hjemme. Jeg fikk også tekniker fra legen om som gikk på å takle sinne og agresjon bedre og ikke ta det ut på typen.  

 

Mitt råd til deg er å prøve å få henne til å oppsøke hjelp lege eller helsepersonell. Eventuelt kan man google videoer og tips for å beherske sinne bedre. Endringer skjer ikke over natten men om hun viser vilje til å bli en bedre partner er det positivt. Om hun gjør ting for å bli bedre/mindre sint på deg så støtt henne og gi henne oppmuntring til å fortsette å jobbe med seg selv. 

 

Det er håp jeg kjefter nesten aldri på min kjære lenger kun om det er ting han har gjort som er galt/urettferdig.  

 

Hva enn du velger fremover å gjøre ønsker jeg deg lykke til håper det ordner seg.

[SailorMoon]

Jeg har ikke lest gjennom alle svarene, så beklager om jeg gjentar det andre har sagt.

 

Jeg har selv vokst opp med en sur og gretten bror. Alt var fint helt til noe skjer, og plutselig brølte og smalt han. Om det var fordi jeg hadde oppført meg dårlig mot ham, om han tapte et par onlinekamper i FIFA eller om han selv ikke leste nok til en prøve og gjorde det alt for dårlig - alle i husholdningen skulle ha det like dritt som ham. Han tenkte selvfølgelig ikke på det slik. Problemet var vel snarere at han ikke tenkte. Han var sur, og han ville få utløp for det, og tenkte ikke at et lite sinneutbrudd eller sure (og frekke) miner ville bety noe for oss andre, men slik er det selvfølgelig ikke. Alle som har levd med slike personer vet at humør smitter. En ellers god dag kunne fort bli dempet ved å komme hjem til smellende dører og krigersk brøling fordi han sparket tåa i bordet. Han har heldigvis vokst, men ikke før mine foreldre tok en god prat med ham. En prat han sikkert oppfattet som et bakholdsangrep, hvor to kjære personer sa ting han ikke likte å høre og tvang ham til å høre; som for en gangs skyld ikke godtok at han gikk fra bordet i sinne fordi han ikke ville høre. 

 

Nå virker ikke kjæresten din slik på noen som helst måte - hun virker heller sur enn sint. Likevel, selv om min bror og din kjæreste reagerte litt ulikt på like situasjoner er løsningen den samme. Det holder ikke å si til henne "ikke lag en så stor sak ut av dette" mens dere diskuterer. Jeg tror du er nødt til å gjennomføre et bakholdsangrep; fortell henne hvordan du føler det når hun ikke er sur, for når folk er sure lukker de ørene og kritikk, berettiget som uberettiget, preller av. Forsøk å forholde deg rolig under samtalen, uansett hvordan hun reagerer, gjenta deg om hun ikke forstår eller ikke vil forstå. Det er selvfølgelig mulighet for at dette åpner for en real krangel, men det er også mulig at hun tar det til seg; at hun forstår at dette ikke er noe du sier i affekt, men at dette er noe som virkelig plager deg. 

 

Det er i alle fall mitt tips! 

 

PS. Hender det at hun beklager dårlig oppførsel, at hun innser at hun har oppført seg urettferdig mot deg? Hvis nei, bør du definitivt ta samtalen. 

 

 Sier meg helt enig i dette Best så snakke når hun ikke er sur pga da er det lettest å nå inn til henne