AnonymDiskusjon Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Hei, jeg og kjæresten er i starten av tjue årene. Vi har vært sammen i to og et halvt år og bodd sammen litt over ett år. Siden vi flyttet sammen har humøret hennes vært et problem for meg. Og det har nesten ført til at vi har slått opp (Sier litt om oss). Jeg vet at det er normalt å være dårlig humør osv noen ganger, men jeg synes IKKE det er ok at det går utover andre. I går tidlig var kjæresten trøtt pga dårlig søvn og ble derfor i litt dårlig humør. Hun presterte å kjefte og nage på meg, fordi jeg ikke hadde pakket opp av en pose jeg hadde hentet på jobben hennes dagen før (Var noe nye pyntegreier der, hentet det så hun slapp å bære det hjem). At jeg hadde latt den ligge på sengen var helt krise, og jeg prøvde å forsvare meg ved at jeg ikke ville pakke den opp da jeg ikke viste innholdet og syntes det ville være frekt. Prøvde også å forklare hvor idiotisk det var å lage et problem ut av dette, da hun selv sjeldent tar opp DAGLIGVARER jeg har med hjem etter jobb. Jeg kan ta med en tur på do, skifte osv og melka står fortsatt i gangen. Idag stakk jeg en tur innom jobben hennes etter at jeg var ferdig på jobb. Hun var i dårlig humør pga problemer på jobben, noen jeg forresten får høre om hver eneste da. Hvor ille sjefen hennes er, og at hun skal finne en ny jobb osv. Skulle egentlig innom for å spørre om jeg skulle kjøpe noe lunch til henne, hun tok pause og var bare sur og grinete. Himlet med øynene og var sarkastisk og frekk i kjeften. Dette er bare et par eksempler fra de to siste dagene. Hun har nå hatt eksamenperiode, noe som førte til mye dårlig humør. Hun var sur fordi hun måtte sitte hele natten før eksamen å lese. Dette tok hun utover meg, var heldigvis ikke like ille som i fjord. Da kjeftet henne på meg, fordi jeg ikke hadde motivert henne nok. Jeg forstår at det at hun jobber mye i julen og at problemer på jobben gjør humøret dårlig. Men jeg synes ikke at det skal gå så mye utover meg. Vi har vært gjennom denne runden flere ganger hvor det alltid ender med at hun skal prøve å være mindre sur, og at jeg skal akseptere at hun blir sur en gang i blant. Vel, nå er jeg dritt lei. Det er riktig nok ikke hver dag, men det er OFTE. Føles noen ganger som at jeg er sammen med en fjortiss. Så, overdriver jeg eller har jeg grunn til å være litt irritert. Som sagt, jeg forstår at folk er i dårlig humør en gang i blant, er det selv. Men jeg lar det aldri gå utover andre og jeg blir heller ikke frekk i kjeften. Er så utrolig lei dette, vet ikke helt om jeg hadde taklet en fremtid med henne. Jeg elsker alt annet med henne, men dette har jeg så elendig tolleranse for. Anonymous poster hash: 04dab...08f Lenke til kommentar
afterall Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 (endret) Vært der selv, og det er utrolig slitsomt. Alt en gjør blir galt uansett, og en føler en må trå rundt på eggeskall i et håpløst forsøk på å holde husfreden. Tror rett og slett hun bare ikke innser selv hvor sur hun fremstår. Nå aner jeg heller ikke noe om noen underliggende årsaker til oppførselen hennes. Hva med å rett og slett fortelle henne (igjen) at du ikke synes det er riktig at dette skal gå utover deg, at du gjør så godt du kan, og at hun må gjøre en innsats for at forholdet skal være verdt å fortsette for din del. Endret 16. desember 2015 av afterall Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 (endret) Prøv å slå henne. Eller bare snakke med henne mer og si at det er så uholdbart at du tenker på om dere har en fremtid sammen i det hele tatt. Kan hende dette er en slu måte å få deg til å gjøre det slutt så hun blir offeret. Negativ tankegang kalles dette her Endret 16. desember 2015 av Belphegor 1 Lenke til kommentar
Salvesen. Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Si det som det er, enten skjerper hun seg ellers fungerer det ikke. 1 Lenke til kommentar
vidarkri Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Utrulig hva enkelte mennesker finner seg i. Finnes vel antagelig hyggeligere jenter der ute vil jeg tro. 2 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 16. desember 2015 Forfatter Del Skrevet 16. desember 2015 Det er ikke riktig at det skal være sånn. Det kan virke som om hun mangler verktøy/teknikker for å justere følelsene sine. Dette er noe det går an å lære, men det skal mer til enn at man prøver å ta seg sammen. Man må faktisk lære teknikker. Hun må også innse at hun har et problem, så hun skjønner hva teknikkene er for og velger å bruke dem. Teknikker kan være: kognitiv terapi, EFT, pusteteknikker, meditasjon, etc... Anonymous poster hash: e492a...8e0 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+130498 Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Anonymous poster hash: 04dab...08f Du er en av disse mennene som fortjener en eller annen fredspris bare for å holde ut i slike forhold. Min søster er likedan, og jeg gir deg samme råd som jeg gir typene hennes, stikk før dere setter unge på henne. Spørsmålet er jo om du er smartere enn typene hennes! Selv hadde jeg aldri funnet meg i å bli behandlet slik i et forhold. Lenke til kommentar
Leo_ Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Du velger selv om du vil ha det sånn eller ikke. Jeg valgte å gå, og har ikke angret siden. Er i dag i et forhold med ei som tar vare på meg og virkelig prøver å skape et godt forhold, hver dag, hele tiden. 4 Lenke til kommentar
ChiaroScuro Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Hei, jeg og kjæresten er i starten av tjue årene. Vi har vært sammen i to og et halvt år og bodd sammen litt over ett år. Siden vi flyttet sammen har humøret hennes vært et problem for meg. Og det har nesten ført til at vi har slått opp (Sier litt om oss). Jeg vet at det er normalt å være dårlig humør osv noen ganger, men jeg synes IKKE det er ok at det går utover andre. I går tidlig var kjæresten trøtt pga dårlig søvn og ble derfor i litt dårlig humør. Hun presterte å kjefte og nage på meg, fordi jeg ikke hadde pakket opp av en pose jeg hadde hentet på jobben hennes dagen før (Var noe nye pyntegreier der, hentet det så hun slapp å bære det hjem). At jeg hadde latt den ligge på sengen var helt krise, og jeg prøvde å forsvare meg ved at jeg ikke ville pakke den opp da jeg ikke viste innholdet og syntes det ville være frekt. Prøvde også å forklare hvor idiotisk det var å lage et problem ut av dette, da hun selv sjeldent tar opp DAGLIGVARER jeg har med hjem etter jobb. Jeg kan ta med en tur på do, skifte osv og melka står fortsatt i gangen. Idag stakk jeg en tur innom jobben hennes etter at jeg var ferdig på jobb. Hun var i dårlig humør pga problemer på jobben, noen jeg forresten får høre om hver eneste da. Hvor ille sjefen hennes er, og at hun skal finne en ny jobb osv. Skulle egentlig innom for å spørre om jeg skulle kjøpe noe lunch til henne, hun tok pause og var bare sur og grinete. Himlet med øynene og var sarkastisk og frekk i kjeften. Dette er bare et par eksempler fra de to siste dagene. Hun har nå hatt eksamenperiode, noe som førte til mye dårlig humør. Hun var sur fordi hun måtte sitte hele natten før eksamen å lese. Dette tok hun utover meg, var heldigvis ikke like ille som i fjord. Da kjeftet henne på meg, fordi jeg ikke hadde motivert henne nok. Jeg forstår at det at hun jobber mye i julen og at problemer på jobben gjør humøret dårlig. Men jeg synes ikke at det skal gå så mye utover meg. Vi har vært gjennom denne runden flere ganger hvor det alltid ender med at hun skal prøve å være mindre sur, og at jeg skal akseptere at hun blir sur en gang i blant. Vel, nå er jeg dritt lei. Det er riktig nok ikke hver dag, men det er OFTE. Føles noen ganger som at jeg er sammen med en fjortiss. Så, overdriver jeg eller har jeg grunn til å være litt irritert. Som sagt, jeg forstår at folk er i dårlig humør en gang i blant, er det selv. Men jeg lar det aldri gå utover andre og jeg blir heller ikke frekk i kjeften. Er så utrolig lei dette, vet ikke helt om jeg hadde taklet en fremtid med henne. Jeg elsker alt annet med henne, men dette har jeg så elendig tolleranse for. Anonymous poster hash: 04dab...08f Skal du akseptere det? Ja! Dersom du ønsker å beholde henne. Basert på det du ikke skriver, så er du problemet, ikke henne. 1 Lenke til kommentar
Friluftskar Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Skal du akseptere det? Ja! Dersom du ønsker å beholde henne. Basert på det du ikke skriver, så er du problemet, ikke henne. Hvorfor skal han beholde en naiv primadonna? 2 Lenke til kommentar
Ardenus Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Ta en prat med henne, prøv å finn ut hva som faktisk er galt, hva som gjør henne så irritert hele tiden. En ting er jobben hennes at hun ikke liker seg der pga sjefen, eller andre grunner. Det er så klart lov å være grinete av og til, men man skal ikke la det gå ut over andre rundt seg hvis man er uskyldig. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 16. desember 2015 Forfatter Del Skrevet 16. desember 2015 Det som gjør det vanskelig er jo at hun har sine positive sider også. Hun motiverer meg og gjør hyggelige ting for å gjøre meg glad. På bursdagen min tok hun med meg ut på middag to dager på rad og nå når eksamnesperioden var over, fikk jeg tre spill for å kose meg. Når hun er glad er hun også veldig god å være med. Men for 15 min siden skulle hun diskutere gavekjøp vanene mine. At jeg kjøpe julegaven hennes to dager før jul i fjord er tydeligvis et problem.. wtf? Anonymous poster hash: 04dab...08f Lenke til kommentar
SKAÐI Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Si det som det er, enten skjerper hun seg ellers fungerer det ikke. HAHAHAHA! For dette funker! Neida, litt mer seriøst så er det ikke så godt for oss som ikke vet mere om dette og gi råd. Men du må nesten bare føle på dette selv. Har selv slått opp i forhold pga jenta ikke klarte og kontrollere sinnet sitt, noe som slet veldig på oss begge. Lenke til kommentar
oscrue10 Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Høres ikke ut som at hun vet hva det vil si å være i et forhold. Minner meg om en eks som jeg heldigvis fikk gjort det slutt med. Move on, hun kommer til å ødelegge deg. 1 Lenke til kommentar
OhEasy Skrevet 16. desember 2015 Del Skrevet 16. desember 2015 Virker for meg som du er i en livssituasjon som hindrer deg i å oppnå et godt og lykkelig liv. Vil råde deg til å ta en prat med hun, hvor du tar opp alt det negative du føler hun bringer inn i forholdet, og stå på ditt. Hvis hun ikke klarer å se hvor du kommer fra, så er det på tide å komme seg ut av dette forholdet og få livet på en mer positiv sti. Du har mye liv å leve, ikke la negativitet være en stor del av det! 2 Lenke til kommentar
ExcaliBuR Skrevet 17. desember 2015 Del Skrevet 17. desember 2015 Det som gjør det vanskelig er jo at hun har sine positive sider også. Hun motiverer meg og gjør hyggelige ting for å gjøre meg glad. På bursdagen min tok hun med meg ut på middag to dager på rad og nå når eksamnesperioden var over, fikk jeg tre spill for å kose meg. Når hun er glad er hun også veldig god å være med. Men for 15 min siden skulle hun diskutere gavekjøp vanene mine. At jeg kjøpe julegaven hennes to dager før jul i fjord er tydeligvis et problem.. wtf? Anonymous poster hash: 04dab...08f Virker litt som om hun "kjøper" deg etterpå. Jeg mener, ut i fra det du har skrevet, at det kan være en litt advarsel om at du kanskje har med en psykopat å gjøre. https://no.wikipedia.org/wiki/Psykopati 2 Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 17. desember 2015 Del Skrevet 17. desember 2015 (endret) Høres crazy ut.. Endret 17. desember 2015 av TheNarsissist 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 17. desember 2015 Forfatter Del Skrevet 17. desember 2015 Takk for svar alle sammen, har litt å tenke på. Men hva om jeg tar feil og rett og slett overdramatiserer det? Er jo ikke slik at hun skriker og kaster tallerkner. Er som regel bare sur, snakker med en sur/frekk tone osv. Er det virkelig bare jeg som har det slik? Anonymous poster hash: 04dab...08f Lenke til kommentar
oscrue10 Skrevet 17. desember 2015 Del Skrevet 17. desember 2015 Takk for svar alle sammen, har litt å tenke på. Men hva om jeg tar feil og rett og slett overdramatiserer det? Er jo ikke slik at hun skriker og kaster tallerkner. Er som regel bare sur, snakker med en sur/frekk tone osv. Er det virkelig bare jeg som har det slik? Anonymous poster hash: 04dab...08f Det er ikke slik at man skal godta masse negativitet og nærmest daglige, meningsløse, overdrevne konflikter bare fordi hun ikke er HELT klin kokos og kaster tallerkner etter deg. Et forhold skal være positivt, og hun skal ha et ønske om å gjøre deg lykkelig. 4 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+130498 Skrevet 17. desember 2015 Del Skrevet 17. desember 2015 Takk for svar alle sammen, har litt å tenke på. Men hva om jeg tar feil og rett og slett overdramatiserer det? Er jo ikke slik at hun skriker og kaster tallerkner. Er som regel bare sur, snakker med en sur/frekk tone osv. Er det virkelig bare jeg som har det slik? Anonymous poster hash: 04dab...08f Det er jo noe som heter psykisk mishandling, noe jenter/damer kan være særdeles flinke på. Selv ville jeg aldri funnet meg i det, men om du mener hun er verdt å beholde til tross for disse feilene så fortsetter dere i lag til hun blir lei av og kjefte på deg og finner seg et nytt offer. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg