Leietaker kastet ut med namsmann

[Fjellrapp]

Den lange prossessen er endelig snart over.

 

Namsmann kom i dag å jeg har igjen nøkler og tilgang til min egen bolig.

Men: leietaker har 14 dager på seg til å hente tingene sine. Kan jeg sette det et annet sted?

Jeg må komme å låse han inn og ut hver gang å i dag kom han for å tømme det jeg trodde var alt men viste seg å bare være klær og ting han trengte i dag.

 

Hva skjer etter 14 dager? Hvor ofte er det forventet at jeg skal låse han inn? Hva kan jeg gjøre med tingene hans nå eller om 14 dager?

 

Han skylder meg 4 måneders leie å ikke langt unna 5 etter disse 14 dagene han okkuperer leiligheten min med tingene sine.

 

Setter stor pris på kunnskap og erfaring rundt dette.

[Svolp]

Kan ikke med første øyekast se noe regel på hvor det skal/kan lagres? Etter de 14 dagene kan du hvertfall med loven i hånd kvitte deg med alt og strengt talt sende regning til leieboer. Dog er vell den saken strengt talt ikke verdt og ta etter en såpass stor oppvask.

 

Fant dette:

 

Etter utkastelse

Etter en gjennomført utkastelse er leieforholdet i praksis avsluttet. Leieboer har ingen lovlig rett til å flytte tilbake selv om han betaler skyldig leie og påløpte gebyrer/omkostninger. Mange utleiere vil likevel akseptere at leieboer flytter tilbake dersom leieboeren betaler det han skylder. Ønsker leieboeren å flytte tilbake må han kontakte utleier.

Dersom leieboeren ikke vil, eller ikke får lov til å flytte tilbake, må han hente ut gjensatt innbo og løsøre. I første omgang har leieboeren en frist på 14 dager. Henter leieboeren tingene innen denne fristen, kan det gjøres kostnadsfritt. Utleier kan ikke stille som vilkår at skyldig leie skal gjøres opp.

Dersom leieboeren ikke har hentet tingene i løpet av de første 14 dagene, vil namsmannen gi leieboeren en siste frist på 14 dager. Utleier kan nå kreve dekning for sine utgifter før tingene hentes. Dette gjelder utgifter til lagring og eventuell bortkjøring dersom eksternt lagerlokale er benyttet. Henter leieboeren fremdeles ikke tingene innen fristen, vil namsmannen avgjøre hvorvidt eiendelene skal selges eller kastes.

Avtale om henting gjøres direkte med utleier­. Vær oppmerksom på at leieboer i utgangs­punktet ikke har rett til å hente litt og litt. Flyttingen bør derfor gjennomføres av et flyttebyrå eller med annen hjelp.

Dersom leieboer ikke får kontakt med utleier eller trenger mer informasjon, kan leieboer kontakte saksbehandler hos namsmannen.

Råd og veiledning

Namsmannen har veiledningsplikt i utkastelsessaker,­ og vil kunne være behjelpelig­ med viktig informasjon.

 

Kilde:http://www.boligjegeren.no/Underleieforholdet/Temasaker/Utkastelse.aspx

Endret 15. desember 2015 av Svolp

[The Avatar]

Frå husleigelova:

 

 

§ 10-4.Etterlatt løsøre

Finnes det i husrommet etterlatt løsøre som må antas å tilhøre leieren eller noen i leierens husstand, skal utleieren for leierens regning ta hånd om dette. Rent skrot kan likevel kastes umiddelbart. Medfører omsorgsplikten arbeid, kan utleieren kreve en rimelig godtgjørelse for dette.

Utleieren skal så vidt mulig skriftlig oppfordre leieren til å hente løsøret. Utleieren kan holde løsøret tilbake inntil kostnadene med oppbevaringen dekkes eller betryggende sikkerhet stilles.

Utleieren kan selge løsøret for leierens regning dersom kostnadene eller ulempene med oppbevaringen blir urimelige, eller dersom leieren venter urimelig lenge med å betale kostnadene eller med å overta løsøret. Er det grunn til å tro at salgssummen ikke vil dekke salgskostnadene, kan utleieren i stedet rå over tingen på annen hensiktsmessig måte.

 

Mine uthevingar.

 

Så lenge det ikkje er reint skrot så skal du ta vare på tinga, men på leigetakarens rekning.

Dette betyr at du f.eks. kan flytte gjenstandane til eit lagerlokale som leigetakaren må betale for. Du kan også kreve litt betalt for jobben med å flytte gjenstandane.

Om ikkje lagerleiga blir betalt så kan du også selge gjenstandane for å dekke lagerleiga.

 

Det beste er nok derfor å leige inn eit flyttebyrå som tømmer leiligheita og setter dei på lager. Så får leigetakaren ta det derifrå. 

Det at han har vært innom og henta klær og slike ting kan tyde på at han heller ikkje har til hensikt å hente resten. Så du bør sjå lett over det som står igjen for å sjå om det er noke verdi i det eller om det kun er skrot.

[Emancipate]

Hvis leietaker ikke har penger så hjelper det lite om lageret er på leietakers regning.

[The Avatar]

Hvis leietaker ikke har penger så hjelper det lite om lageret er på leietakers regning.

 

Då kan gjenstandane selgast for å dekke kostnadane.

 

Dersom det er gjenstandar med ein verdi på f.eks. ca 10 000 kr og kostnaden for å leige lagerplass er f.eks. 5000 kr i måneden så kan ein selge gjenstandane på slutten av den andre måneden for å betale lagerplassen.

 

Det er ikkje uvanlig at dei som driv med lagerutleige ofte også kjøper slike konkursbo, dødsbo og lausøre etter personar som er tvangsutkasta. Så om ein leiger lager med nokon som er villige til å ta gjenstandane som betaling så er det ikkje noke problem om leigetakaren aldri dukker opp, eller ikkje har pengar til å betale ut gjenstandane.

[Ståle Nordlie]

Frå husleigelova:

Jeg er ikke så sikker på om man kan gå rett på husleieloven.

 

Tvangsfullbyrdelsesloven er også i spill. Jeg vil tro det er § 13-11 det handler om?

§ 13-11.Fullbyrdelsesmåte

 

Fravikelse av fast eiendom skjer ved at namsmannen fjerner de personer eller det løsøre som skal fjernes fra eiendommen.1 For løsøre som ikke er av personlig karakter eller vanlig innbo, gjelder § 13-14 tilsvarende.

 

Dersom det ikke er mulig å overgi løsøret til saksøkte eller til noen på saksøktes vegne, sørger namsmannen for transport og oppbevaring. Vil det medføre uforholdsmessige vansker eller kostnader å flytte løsøret, kan namsmannen beslutte at det foreløpig skal oppbevares på eiendommen. Rent skrot kan kastes umiddelbart.

 

Namsmannen gir så vidt mulig saksøkte og de som namsmannen vet er interessert i løsøret, underretning om hvor løsøret er og oppfordring til å hente det mot å betale kostnadene ved transporten og oppbevaringen. Dersom løsøret er unntatt fra utlegg eller kan kreves unntatt, har saksøkte rett til å hente det uten å betale noe for transport og oppbevaring hvis hentingen skjer innen to uker etter underretningen.

 

Blir løsøret tross gjentatte oppfordringer ikke hentet innen den frist som namsmannen setter, kan namsmannen selge løsøret til dekning av kostnadene. Løsøret kan kastes dersom salg vil medføre kostnader som vil overstige det som kommer inn ved salget. Personlige dokumenter o l oppbevares likevel i rimelig utstrekning.

 

 

Jeg er også usikker på hvilken tilbakeholdsrett TS eventuelt har. (Jeg er usikker på det meste i dag. )

[krikkert]

Husleieloven § 10-4 gjelder rettsforholdet mellom utleier og leietaker etter utflytting. Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-11 regulerer namsmannens myndighet i forhold til partene etter en utkastelse. Begge bestemmelsene gjelder samtidig.

 

Har namsmannen besluttet at løsøret skal oppbevares på eiendommen vil namsmannens beslutning - så langt den gjelder saklig og tidsmessig sett - stifte en plikt for utleier som går foran utleiers rett etter husleieloven til å selge/kaste tingene.

Endret 16. desember 2015 av krikkert

[ARJ]

Spørsmål til TS: 

 

Nå har ikke jeg dette problemet heldigvis, men jeg leier ut så nyttig med all info rundt dette. 

 

Hvor lang uten betalt leie tok det før du gikk til namsmannen? Kostet prosessen deg noe og hvor lang tid fra første kontakt med namsmannen til leietaker ble kastet ut? 

[kbsb]

Det er forskjellig hvordan oppbevaring av nøkkel og opplåsing praktiseres. Hvor langt du skal måtte strekke deg for opplåsing for tidligere leietaker bør du forhøre deg med hos din aktuell namsmann.

 

Uansett, de første 14 dagene har leietaker adgang til å hente tingene sine kostnadsfritt. Etter

utløp av denne frist vil det gis en ny frist.
Etter utløp av først frist vil du kunne kreve dekket påløpte kostnader før eiendeler utleveres (som regel er dette da leie for den tiden det har stått lagret regnet fra da namsmannen stengte boligen).

Du kan ikke gjøre noe med tingene enda. Dersom saksøkte ikke henter tingene sine innen utløp av siste frist vil namsmannen beslutte tingene solgt eller kastet.

 

Du kan finne mer informasjon her:

https://www.politi.no/tjenester/tvangsfullbyrdelse/krav_pa_annet_enn_penger/fravikelse_utkastelse/

Utestående husleie vil du måtte forfølge som en egen sak, dette vil ikke være en del av fravikelsen (bortsett fra dersom leietaker ønsker å gjøre opp kravet før namsmannen stenger boligen). Du kan enten sende saken direkte til namsmannen som et fakturakrav eller gå om forliksrådet/husleietvist utvalget for å få en dom på kravet først.

Les mer her: https://www.politi.no/tjenester/tvangsfullbyrdelse/utlegg/

Full oversikt over kravet har du først når fravikelsen er endelig gjennomført. Så det vil nok ikke være hensiktsmessig å påbegynne denne prosessen enda.

[kbsb]

Straks leie har forfalt og denne ikke er betalt kan du sende leietaker varsel i hht. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Benytt standard skjema her da det er noen krav til utformingen av varselet; https://www.politi.no/tjenester/tvangsfullbyrdelse/krav_pa_annet_enn_penger/fravikelse_utkastelse/Tema_121.xhtml

 

Dersom leien ikke er betalt ved utløp av den frist som settes i varselet kan du oversende saken til namsmannen.

 

Hvor lang tid det tar hos namsmannen avhenger av saksmengden hos namsmannen. Ved begjæring om fravikelse på bakgrunn av ubetalt husleie vil namsmannen registrere inn begjæringen og forelegge denne for leietaker med frist på to uker til å uttale seg. Deretter avgjør namsmannen om saken skal gjennomføres. Hvis så berammes forretningen og partene varsles om tid og sted for forretningen.

Fravikelsen gjennomføres og videre saksgang avhenger av hva som gjenstår i boligen. Dersom boligen er tom, eller gjenværende anses for å være skrot, vil du få tilbake råderett over boligen. Dersom det gjenstår løsøre vil det påløpe noen frister for leietaker til å hente dette (se tidl. innlegg).

Fra mislighold oppstår til fravikelse gjennomføres du får tilbake råderett over boligen vil det fort ta 1-2 måneder og gjerne noe lenger.

 

For begjæring om fravikelse påløper kr 1806,- i rettsgebyr. Dersom saken går til gjennomføring påløper ytterligere kr 1720,-. Totalt kr 3526,-.

Regningen sendes saksøker. Kravet pålegges leietaker å erstatte slik at dette vil utgjøre en del av det økonomiske kravet mot leietaker.