Kombinere fysikk med medisin?

[Mangelfull]

Hei,

 

Gutt på 19 som studerer medisin i utlandet. Jeg lurer på om det er noen som studerer fysikk enten ved NTNU eller UIO (FAM) og kan fortelle meg hvordan det er? Poengrensen er ikke noe problem, så at den lå på 5,39. Men lurer på hvordan det er med obligatorisk oppmøte, innleveringer, osv. Fysikk er selvfølgelig tungt, men hvordan tror dere det er mulighetene for kombinere?

 

Jeg savner litt regning på studiet mitt pg jeg har en interesse for fysikk også, skal videre spesialisere meg innenfor astrofysikk.

Endret 14. desember 2015 av Pi314

[Alex T.]

Hei,

 

Gutt på 19 som studerer medisin i utlandet. Jeg lurer på om det er noen som studerer fysikk enten ved NTNU eller UIO (FAM) og kan fortelle meg hvordan det er? Poengrensen er ikke noe problem, så at den lå på 5,39. Men lurer på hvordan det er med obligatorisk oppmøte, innleveringer, osv. Fysikk er selvfølgelig tungt, men hvordan tror dere det er mulighetene for kombinere?

 

Jeg savner litt regning på studiet mitt pg jeg har en interesse for fysikk også, skal videre spesialisere meg innenfor astrofysikk.

Jeg går selv ikke fysikk, men har venner som tar det og har vurdert det selv. På NTNU er det ihvertfall noen labøvelser og dermed noen labrapporter, der noen teller på karakteren. Derfor er det obligatorisk oppmøte noen ganger. Å kombinere fysikk og medisin er veldig vanskelig, men kommer selvsagt an på hvilke karakterer du ønsker å få. 

[Marcus Halberstram]

Jeg går ikke fysikk selv, men jeg har hatt mange fellesfag med fysikere. Er som regel kun obligatorisk oppmøte helt i starten, så du trenger ikke være fysisk tilstede resten av året, foruten under eksamen. I noen fag er det obligatoriske innleveringer, men disse kan eventuelt fakses eller på annen måte sendes inn til universitetet. Spørsmålet er vel heller hva som skulle være vitsen med å forsøke å ta to såpass forskjellige og tunge studier samtidig. Jeg klarer ikke helt å se for meg at du vil klare å ha normal progresjon i begge studiene, uten å ende opp med svært dårlige karakterer, med mindre du er vanvittig begavet og arbeidsvillig. Ren fysikk er vel noe av det vanskeligste du kan velge å studere, det er ikke uvanlig med strykprosenter over 20 på mitt universitet. 
Hvis jeg var deg ville jeg tenkt annerledes, kanskje møte deg selv på midten og bytte til biofysikk eller noe sånt. Da kan du spesialisere deg mot medisinsk teknologi og dermed få uttelling for begge interessene dine.

[blurr]

Det spørs litt hvor du går vil jeg tro, men sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk på NTNU har en linje for biofysikk og medisinsk teknologi. Snakket med en stipendiat som drev med noe modellering av hvordan brusk vokste eller noe i den duren, ellers tror jeg det er mye rart som skjer det. Er for øvrig to andre linjer som er mer populære (teknisk fysikk og industriell matematikk).

 

Om planen er å spesialisere seg på astrofysikk tror jeg du skal slite mer. Er en del realister og teknologer som går inn i andre felt etter å ha levert masteren, men om målet er å jobbe med medisin gavner det deg lite å studere stjerner og planeter.

[blurr]

Trodde du snakket om å bytte studie helt. Det skal godt gjøres å ta fysikk parallelt med et legestudium.

 

Går sivilingeniørlinja i på ntnu og det er en del obligatorisk og jeg vet det samme gjelder bachlor fysikk siden vi har de fleste emner felles. Du må møte opp på lab noen ganger i semesteret, øvinger kan være obligatoriske - som oftest vil det være det. Ellers er det greit. En del jobb, men spennende.

[Mangelfull]

Jeg går ikke fysikk selv, men jeg har hatt mange fellesfag med fysikere. Er som regel kun obligatorisk oppmøte helt i starten, så du trenger ikke være fysisk tilstede resten av året, foruten under eksamen. I noen fag er det obligatoriske innleveringer, men disse kan eventuelt fakses eller på annen måte sendes inn til universitetet. Spørsmålet er vel heller hva som skulle være vitsen med å forsøke å ta to såpass forskjellige og tunge studier samtidig. Jeg klarer ikke helt å se for meg at du vil klare å ha normal progresjon i begge studiene, uten å ende opp med svært dårlige karakterer, med mindre du er vanvittig begavet og arbeidsvillig. Ren fysikk er vel noe av det vanskeligste du kan velge å studere, det er ikke uvanlig med strykprosenter over 20 på mitt universitet.

Hvis jeg var deg ville jeg tenkt annerledes, kanskje møte deg selv på midten og bytte til biofysikk eller noe sånt. Da kan du spesialisere deg mot medisinsk teknologi og dermed få uttelling for begge interessene dine.

Det er er ikke helt fjernt da. Jeg skal bli forsker, så hadde vært utrolig gøy å kunne kombinere dette. Astrofysikk og biologi/medisin har vel ting til felles; Når man tenker på biologisk liv, evolusjon hvordan kroppen tåler tempratur/fart/utvikling med tankempå medisinsk kunnskap, osv.

 

Tenkte egentlig mellom nanoteknologi og astrofysikk, for jjeg så nanoteknologi hadde ganske gode forskningsmuligheter innenfor medisin. Men nå har jeg ikke sjans på å komme inn der, så tar nok et lignende studie etter mine 6 år her, eller kanskje i slutten av mitt skjette år.

 

Ja, jeg må nok gi op det sosiale hvis jeg skal holde på sånn. Men fuck det uansett, jeg vil følge min filosofi

Endret 15. desember 2015 av Pi314

[ATWindsor]

Jobbmengden er nok et seriøst problem, fysikk er på mange måter et vanskeligere studium enn medisin, så arbeidsmengden vil øke betraktelig av å ta begge, og samvirkningen mellom de to studiene er også lav.

 

AtW

[Mangelfull]

Jobbmengden er nok et seriøst problem, fysikk er på mange måter et vanskeligere studium enn medisin, så arbeidsmengden vil øke betraktelig av å ta begge, og samvirkningen mellom de to studiene er også lav.

 

AtW

Studerer du fysikk?

[ahpadt]

Jeg ville heller gått det studiet du har mest lyst til å gjøre fra starten av, enn å tro at du fortsatt har like lyst til å ta 3 (eller 5 ) år til etter endt medisinstudie. Det er rimelig vanlig innen forskning med "overlapping", hvor om man f.eks skulle holde på med forskning innen biosensorer fra et elektro/elektronikk-ståsted, så vil man naturlig lære seg det nødvendig av biologi og kjemi for å forstå feltet bedre - evt at folk fra forskjellige forskningsfelt holder på et prosjekt sammen, slik at de som er best på sitt felt holder på med det. Sånn jeg skjønner det så avhenger ofte forskningsfeltet ditt av hva fakultetet ditt trenger eller har fått sponsorpenger for, så jeg tror det er vanskelig å bestemme helt selv hvilket felt du vil forske på.

Endret 15. desember 2015 av ahpadt

[Mangelfull]

Jeg ville heller gått det studiet du har mest lyst til å gjøre fra starten av, enn å tro at du fortsatt har like lyst til å ta 3 (eller 5 ) år til etter endt medisinstudie. Det er rimelig vanlig innen forskning med "overlapping", hvor om man f.eks skulle holde på med forskning innen biosensorer fra et elektro/elektronikk-ståsted, så vil man naturlig lære seg det nødvendig av biologi og kjemi for å forstå feltet bedre - evt at folk fra forskjellige forskningsfelt holder på et prosjekt sammen, slik at de som er best på sitt felt holder på med det. Sånn jeg skjønner det så avhenger ofte forskningsfeltet ditt av hva fakultetet ditt trenger eller har fått sponsorpenger for, så jeg tror det er vanskelig å bestemme helt selv hvilket felt du vil forske på.

Jeg prøver allikevel til neste år, skal søke, også får vi se hvordan ting går derfra.

[operg]

Hvis det er astrofysikk du er mest interessert i er for øvrig ikke NTNU stedet. Det eneste NTNU har innen feltet er et ganske grunnleggende astronomifag, og deretter et fag om relativitetsteori på ganske høyt nivå. UiO har et mye større utvalg innen astronomi og astrofysikk.

 

Når det er sagt vil jeg anbefale deg å droppe hele drømmen om å bli astrofysiker, og heller søke Fysikk og matematikk på NTNU og deretter velge biofysikk. Ikke bare gjør det at du får kombinert interessene dine for fysikk og medisin, men du har også mye bedre jobbmuligheter enn dersom du studerer astrofysikk.

[Mangelfull]

Hvis det er astrofysikk du er mest interessert i er for øvrig ikke NTNU stedet. Det eneste NTNU har innen feltet er et ganske grunnleggende astronomifag, og deretter et fag om relativitetsteori på ganske høyt nivå. UiO har et mye større utvalg innen astronomi og astrofysikk.

 

Når det er sagt vil jeg anbefale deg å droppe hele drømmen om å bli astrofysiker, og heller søke Fysikk og matematikk på NTNU og deretter velge biofysikk. Ikke bare gjør det at du får kombinert interessene dine for fysikk og medisin, men du har også mye bedre jobbmuligheter enn dersom du studerer astrofysikk.

Blir vannskelig siden snittet er på 5,8.

[blurr]

Vil i så fall anbefale deg å begynne med litt selvstudium allerede over nyttår, kanskje allerede nå. Da får du litt følelsen av hva du begir deg ut på, og testa motivasjonen din. Det er kanskje ikke så dumt å friske opp litt og få et forsprang om du først skulle begynne. Begynn gjerne på matematikken.

[Mangelfull]

Vil i så fall anbefale deg å begynne med litt selvstudium allerede over nyttår, kanskje allerede nå. Da får du litt følelsen av hva du begir deg ut på, og testa motivasjonen din. Det er kanskje ikke så dumt å friske opp litt og få et forsprang om du først skulle begynne. Begynn gjerne på matematikken.

Skal starte skikkelig i sommerferien, men skal kjøpe en bok ihvertfall nå, og se hvordan det er.

Anbefal noen bok fra fysikk studiet? Har ressurser som khan academy, youtube osv hvis jeg skulle stå fast. Forelesning er helt uaktuelt desverre.

[ATWindsor]

 

Jobbmengden er nok et seriøst problem, fysikk er på mange måter et vanskeligere studium enn medisin, så arbeidsmengden vil øke betraktelig av å ta begge, og samvirkningen mellom de to studiene er også lav.

 

AtW

Studerer du fysikk?

 

 

Ikke nå lenger, man har gjort det ja.

 

AtW

[blurr]

 

Vil i så fall anbefale deg å begynne med litt selvstudium allerede over nyttår, kanskje allerede nå. Da får du litt følelsen av hva du begir deg ut på, og testa motivasjonen din. Det er kanskje ikke så dumt å friske opp litt og få et forsprang om du først skulle begynne. Begynn gjerne på matematikken.

Skal starte skikkelig i sommerferien, men skal kjøpe en bok ihvertfall nå, og se hvordan det er.

Anbefal noen bok fra fysikk studiet? Har ressurser som khan academy, youtube osv hvis jeg skulle stå fast. Forelesning er helt uaktuelt desverre.

 

 

Ville kjøpt Generell Fysikk bind 1 og 2 av Lien og Løvhøiden. (http://www.adlibris.com/no/bok/generell-fysikk-for-universiteter-og-hogskoler-bd-1-9788215000053). Den er ganske konsis og ryddig, og jeg skulle gjerne ønske at jeg hadde kjøpt den. Nivået er også noe høyere enn University Physics av Young & Freedman, som er litt mer ordrik og rotete.

[ATWindsor]

Alltid vanskelig å si, det er mange meninger om slikt, men jeg synes også generell fysikk er en vesentlig bedre bok enn university physics, mindre babbel, mere kompliserte eksempler.

 

AtW

[Dreamspace]

Kan vel helt ærlig ikke se hvorfor du skal kombinere så forskjellige studier, som også er veldig resurskrevende. Hadde nok heller studert det ene, og latt den andre være hobby. 

 

Men om du virkelig liker både medisin og fysikk, så kunne jo biomedisinsk fysikk/medisinsk fysikk vært interessant? Det er riktig nok ikke astrofysikk, men du blir uansett en fysiker som jobber med veldig interessante temaer mot medisin. En av mine gamle professorer begynte som romfysiker/romforsker, og jobbet med det i mange år. I dag jobber han med biomedisinsk fysikk og kreftbehandling. Hadde selv et par slike fag, og det var utrolig fascinerende. 

[Gjest Bruker-239845]

Du vet vel selv best hvor mye tid du bruker på det du studerer nå og om du eventuelt har noe ekstra tid til et annet studie.

 

Om noe slikt er gjennomførbart er selvsagt avhengig av deg som person (arbeidskapasitet, intelligens, villighet til å ofre sosialt liv, etc.) og også hva slags resultater du ønsker.

 

Det har tidligere vært saker om personer som har tatt flere utdannelser på en gang, men særlig en jeg husker hadde gjennomført begge gradene med karakterer som lå mot stryk. Hva er da egentlig vitsen tenker jeg?

 

Andre har tatt grader som ligner mye, slik at man får synergieffekter i fagene og dermed ikke holder på med to vidt forskjellige ting. Da blir det enklere. 

 

Men relevant i forhold til det du spør om, så snakket jeg en gang med en som studerte medisin OG tok matematikk på UiO. Men jeg antar at medisin var hovedprioriteten og at han tok matematikkemner i et tempo som passet han.

 

Så det er mitt tips til deg: 

 

Se om du kan begynne med ett eller to matematikkemner og start der. Matematikk er felles for alle realfaglinjer og som fysiker skal du ha mye matematikk. Så start der og se hvordan det går etter ett semester! Tror mulighetene på UiO er gode for å bli enkeltemnestudent.

[Sanzu]

Fra før har jeg gått fysikk og nanoteknologi ved NTNU. Nå er jeg nesten ferdig lege med en del forskningserfaring. Ut fra det du skriver kan jeg ikke forstå poenget med å ta fag innen fysikk. Les på egen hånd. Som forsker er det det som er greia uansett. Møter man utfordringer så tilegner en seg kunnskapen og de resursene som skal til. Det er nærmest ingen begrensninger for hva du kan forske på med en medisinutdannelse, så det bør du ikke bekymre deg så mye for. Vil du forske på noe som ikke har noe med medisin å gjøre i det hele tatt bør du selvsagt hoppe av studiet og begynne på noe som er mer relevant for deg.

 

Nå er det lenge siden jeg gikk fysikk. Tror ikke det har kommet vesentlige endringer. De fleste fag går greit uten oppmøte, så lenge en klarer å levere innleveringene til tiden. Andre fag har mye lab og vil nærmest være umulig å få godkjent uten oppmøte. I tillegg er du selvfølgelig nødt til å møte opp til eksamen. Astrofysikk er heller ikke tingen ved NTNU som andre har nevnt over.