samfunn,vaner og frihet

[t_o_m_m_y]

Samfunn,vaner og frihet

jeg tenkte på dette med frihet,
og hva er egentlig frihet...

Vis man utelukker munke og eremitt friheten,
og ser på frihet i et moderne by samfunn av medmennesker,
da får man en underlig tilstand.

Man er i et samfunn i en evig konflikt mellom tilpasning og individuell selvrealisering,
og jeg måtte spør meg selv:
«har vi mennesker egentlig frihet i et moderne samfunn?».

For å først besvare et slikt spm så måtte jeg først definere hva «frihet» egentlig ER,
og min definisjon var og er
«å få tilfredsstilt de nødvendige behov for å overleve som fysisk og mentalt vesen».

Resten av de behov som samfunnet gir oss er overflødige kose komfort som en person fra is tiden eller nomade lite ville tenkt på som viktig.

Med årenes utvikling i samfunnet til moderne redskaper så har man da satt en ny standard for frihet:
«komfort og behageligheter og ikke slite seg ut + kunstige valuta på penger".
(diverse ungdommen og eldre i dag i Norge er tydelig eksempel på slikt).

Men så kom jeg til å tenke på et spm:
«trenger jeg egentlig alt det samfunnet kan gi meg av service?»,
og svaret jeg kom fram til var
«jeg er en skjult hedonist som har gjort nytelse og behag og komfort til formål med livet,
og lite kunne innse før hvor bundet jeg var til samfunnets nye standard for frihet».

jeg måtte samtidig innse at jeg var skadet mentalt pga den veikhet som det moderne samfunn har opplært meg til å søke, fordi grensen for å tåle ubehag og ukomfort  er minimal i forhold til en villmarks person.

Jeg undersøkte da alle mine motiver for ønskene mine,
der jeg stilte meg spm
«hva har jeg behov for?»
og
«hva har jeg ikke behov for?».

Men jeg måtte ha et nytt lodd eller standard å sammenligne mine behov med,
og denne nye standard ble
«ærlig til seg selv»,
(å anerkjenne følelsen med tanken samtidig som 100 % føler uten å frykte følelser)
der jeg da nøytralt erkjennet livet slik det ER uten å subjektivt fantasere meg livet som noe større enn det faktisk nøytralt ER.
kan illustreres med å si "jeg hørte om et vakkert  fjell, jeg fikk se fjellet, alt jeg fikk se var et fjell".

Etterhvert som jeg fulgte mine egne tanke og følelses prosesser i ærlig til seg selv,
så forsto jeg at
«mine behov for mat og drikke er 80 % basert på samfunns opplært «kos»,
mens de resterende 20 % er de nødvendige behov for sunn mat».
Samme prinsipp med alt annet.
Differansen var i de fleste tilfeller «70 % unødvendig behov – 30 % nødvendig behov».

et skummel differanse som jeg kunne gjenspeile på folk overalt,  
til å med dem på den eldre generasjonen(konsumering av alkohol og mat osv).
------

Har vi i det moderne samfunn gått oss vill i en hedonisme?

En hedonisme som er rettferdiggjort av tanken «kose oss»?

Eventuelt hva kan vi gjøres for å snu denne hedonistiske trend i samfunnet?
 

[North Pole]

Interessant. 

 

Du mener altså i grove trekk at frihetsbehovet vårt er for stort og uoppnåelig? Jeg er til en viss grad med på den. 

 

Men om det er en definisjon man kan forholde seg til, så vet jeg ikke om jeg vil anse frihet som et særlig klart ideal for livet.

[t_o_m_m_y]

Amoralsk, den 14 Des 2015 - 21:31, sa:Amoralsk, den 14 Des 2015 - 21:31, sa:

Interessant. 

 

Du mener altså i grove trekk at frihetsbehovet vårt er for stort og uoppnåelig? Jeg er til en viss grad med på den. 

 

Men om det er en definisjon man kan forholde seg til, så vet jeg ikke om jeg vil anse frihet som et særlig klart ideal for livet.

fra et moderne by liv sin frihets standard så oppnår man aldri den frihet som traktes etter,

fordi den hedonisme livsstil som man trakter etter oppnår aldri et punkt at "metthet" ergo er alltid rastløst sulten på mer hedonisme komfort.

 

vis frihet er å være avhengig av en stat som gjør deg avhengig av komfort og hedonisme,

ja da forstår ikke jeg hvorfor min statsregjering skulle ha omsorg for meg.

 

for nyansen sin del så bør man skjelne mellom "nødvendighet" og "frihet",

fordi "nødvendighet" er den nøytrale virkelighet slik den ER,

mens "frihet" er noe vi mennesker forestiller oss utenfor nødvendigheten.

 

 

 

Endret 15. desember 2015 av t_o_m_m_y

[Kasparov]

Uansett hva annet man kan si om frihet er det i alle fall vanskelig å benekte at man er mer fri nå enn tidligere. Sosial mobilitet, mengde ressurser, objektive muligheter, sosial tvang, kunnskap om egne rettigheter og alternative måter å leve på og andre ting som er relatert til frihet peker alle i positiv retning i moderne samfunn kontra før-moderne. Jeg mistenker at de som tror man var friere før har vikinger, selveiende bønder og slikt i tankene. Men de utgjorde en svært liten del av befolkningen.

[t_o_m_m_y]

Kasparov, den 15 Des 2015 - 23:33, sa:

Uansett hva annet man kan si om frihet er det i alle fall vanskelig å benekte at man er mer fri nå enn tidligere. Sosial mobilitet, mengde ressurser, objektive muligheter, sosial tvang, kunnskap om egne rettigheter og alternative måter å leve på og andre ting som er relatert til frihet peker alle i positiv retning i moderne samfunn kontra før-moderne. Jeg mistenker at de som tror man var friere før har vikinger, selveiende bønder og slikt i tankene. Men de utgjorde en svært liten del av befolkningen.

ja enig der,

det moderne samfunn måtte oppstå før eller senere som alternativ til mindre slit i hverdagen.

(spesielt når man oppdaget elektrisitet og maskin arbeid).

barnevernet o.l  grupper kom også som kontroll organ,-ikke alltid med de beste avgjørelser men dem kom da.

 

vis bare samfunnet hadde kunne holde seg til de sunne rammer for behov,

ja da har jeg ikke noe kritisk å si om det moderne samfunn,

dog i dag flyter hedonisme og rastløshet som ekvivalent til "utvikling",

og det vi kaller "frihet" i moderne byliv er egentlig

"rettigheter til å utøve hedonisme og komfort/slapphet og å rastløst uttrykke sin kreativitet".

 

og bokstavelig talt nærmest  alt vi produserer av "nyskapninger" er enten

- løsning på et problem som mennesker skapte.

- middel til makt bruk.

- middel for hedonistiske årsaker.

 

det man for eksempel kaller "kreft medisin" er oftest ikke så veldig mye kurerende men kan hemmer symptomene og gir bieffekter,

mens årsaken til kreft er i utgangspunktet et usunt samfunn med usunn mat og usunn luft osv.

 

lite vil jeg tilbake til feks 1600 tallets slit og mas for å overleve,

men jeg anser denne overdrevne behov for hedonisme som en av de faktorene som hemmer landet Norge fra å utvikle seg på sunn sti,

og jeg er redd at man etter hvert kommer til å finne et Norge som er spist opp av sin egen hedonisme og rikdom.

 

 

 

 

[Kasparov]

 

Kasparov, den 15 Des 2015 - 23:33, sa:

Uansett hva annet man kan si om frihet er det i alle fall vanskelig å benekte at man er mer fri nå enn tidligere. Sosial mobilitet, mengde ressurser, objektive muligheter, sosial tvang, kunnskap om egne rettigheter og alternative måter å leve på og andre ting som er relatert til frihet peker alle i positiv retning i moderne samfunn kontra før-moderne. Jeg mistenker at de som tror man var friere før har vikinger, selveiende bønder og slikt i tankene. Men de utgjorde en svært liten del av befolkningen.

ja enig der,

det moderne samfunn måtte oppstå før eller senere som alternativ til mindre slit i hverdagen.

(spesielt når man oppdaget elektrisitet og maskin arbeid).

barnevernet o.l  grupper kom også som kontroll organ,-ikke alltid med de beste avgjørelser men dem kom da.

 

vis bare samfunnet hadde kunne holde seg til de sunne rammer for behov,

ja da har jeg ikke noe kritisk å si om det moderne samfunn,

dog i dag flyter hedonisme og rastløshet som ekvivalent til "utvikling",

og det vi kaller "frihet" i moderne byliv er egentlig

"rettigheter til å utøve hedonisme og komfort/slapphet og å rastløst uttrykke sin kreativitet".

 

og bokstavelig talt nærmest  alt vi produserer av "nyskapninger" er enten

- løsning på et problem som mennesker skapte.

- middel til makt bruk.

- middel for hedonistiske årsaker.

 

det man for eksempel kaller "kreft medisin" er oftest ikke så veldig mye kurerende men kan hemmer symptomene og gir bieffekter,

mens årsaken til kreft er i utgangspunktet et usunt samfunn med usunn mat og usunn luft osv.

 

lite vil jeg tilbake til feks 1600 tallets slit og mas for å overleve,

men jeg anser denne overdrevne behov for hedonisme som en av de faktorene som hemmer landet Norge fra å utvikle seg på sunn sti,

og jeg er redd at man etter hvert kommer til å finne et Norge som er spist opp av sin egen hedonisme og rikdom.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg synes du har et gyldig poeng, selv om jeg er mer optimistisk enn deg. Men vi er i det vesentlige enige.