Incentiver for økt kvalitet i det offentlige

[North Pole]

Hei! Har et spørsmål som jeg lurer på hva folket synes om.

 

Det har seg sånn at en kommune i nærheten av min kommune (la oss kalle den X for ordens skyld) har et godt tilbud når det kommer til omsorgstjenester. Utviklingshemmede får bra pleietjenester og alt er fint og blabla. I kommune Y derimot, har de ikke et like bra tilbud på området. Derfor vurderer nå en pårørende til en pasient i kommune Y å flytte til kommune X, der tilbudet er bedre.

 

I en markedsøkonomi ville dette medført mer penger til denne omsorgstjenesten i kommune X. I virkeligheten viser det seg at kommune X ikke får mer penger for å drifte denne ekstra pasienten, men derimot høyere kostnader og den eksakt samme tilskuddssummen fra staten. 

 

Det medfører med andre ord at kommune X rent økonomisk vil ha fordeler ved å bli anerkjent som et dårlig alternativ for pasientene. Færre fornøyde brukere vil medføre lavere kostnader, til den samme inntekten, om man ser bort fra indirekte effekter ved at en ny innbygger kommer til kommunen. 

 

Hva synes folk om dette?

[geir__hk]

Ofte ønsker ikke utviklingshemmede og deres familie fra kommune X at den utviklingshemmede skal bosette seg i kommune Y grunnet lengre avstand og dårligere mulighet for besøk.

Dette er en faktor som har kan ha høyere prioritet hos familien, og som dermed utligner tjenestens kvalitet.

Endret 14. desember 2015 av geir__hk

[North Pole]

Så var spørsmålet: Hvorfor skal tjenesten i X ville være bra når denne tjenesten utelukkende taper penger på å være bra?

[ATWindsor]

Så var spørsmålet: Hvorfor skal tjenesten i X ville være bra når denne tjenesten utelukkende taper penger på å være bra?

 

Fordi folk har andre incentiver enn kun penger for  gjøre en god jobb?

 

AtW

[Skatteflyktning]

Fordi mennesker som jobber i det offentlige har helt andre (og mye edlere) motivasjoner enn de griske gribbene som jobber i privat sektor?

[ATWindsor]

Fordi mennesker som jobber i det offentlige har helt andre (og mye edlere) motivasjoner enn de griske gribbene som jobber i privat sektor?

 

Nei, fordi all forskning viser at mennesker ikke er motivert av penger alene. 

 

AtW

[Allostasis]

Få kaffe på narkotikalisten, så kanskje de late ansatte i det offentlige slutter å bruke halve dagen på kakling i kaffekroken.

[North Pole]

 

Så var spørsmålet: Hvorfor skal tjenesten i X ville være bra når denne tjenesten utelukkende taper penger på å være bra?

 

Fordi folk har andre incentiver enn kun penger for  gjøre en god jobb?

Du får fortelle dette til de som risikerer å måtte kutte i ansatte fordi kostnadene øker mens inntektene står stille. 

[Skatteflyktning]

 

Få kaffe på narkotikalisten, så kanskje de late ansatte i det offentlige slutter å bruke halve dagen på kakling i kaffekroken.

[Horten Market]

Så var spørsmålet: Hvorfor skal tjenesten i X ville være bra når denne tjenesten utelukkende taper penger på å være bra?

 

Er det de som utfører tjenesten som taper? Nei, de tjener det samme om de gjør en god eller en dårlig jobb. Men de får det bedre med seg selv om de gjør en god jobb og møter fornøyde klienter.

 

Hvis en kommune sparer på å gi dårlige tjenester, vil det redusere den statlige bevilgningen neste år? Staten gir vel ikke mer enn det som strengt tatt er nødvendig? Hvis kommunen ikke bruker opp det som er bevilget, har de vist at det er bevilget for mye.

 

I en markedsøkonomi ville dette medført mer penger til denne omsorgstjenesten i kommune X. I virkeligheten viser det seg at kommune X ikke får mer penger for å drifte denne ekstra pasienten, men derimot høyere kostnader og den eksakt samme tilskuddssummen fra staten.

Hvordan ser du for deg at en markedsøkonomi ville løst dette?

 

Det medfører med andre ord at kommune X rent økonomisk vil ha fordeler ved å bli anerkjent som et dårlig alternativ for pasientene. Færre fornøyde brukere vil medføre lavere kostnader, til den samme inntekten, om man ser bort fra indirekte effekter ved at en ny innbygger kommer til kommunen.

Hvilke økonomiske fordeler har kommunen av dette? Vokser bankboken? Eller betyr det at de bruker mer penger på andre tjenester? Med andre ord, en kommune kan levere lav kvalitet på tjeneste x, men det setter dem i stand til å levere høy kvalitet på tjeneste y. I nabokommunen kan det være omvendt.

 

Er problemet kanskje at det rett og slett ikke er nok penger til alt, selv i verdens rikeste land? Det er umulig å tilfredsstille etterspørselen når tjenesten er gratis.

Endret 14. desember 2015 av Horten Market

[North Pole]

Er det de som utfører tjenesten som taper? Nei, de tjener det samme om de gjør en god eller en dårlig jobb. Men de får det bedre med seg selv om de gjør en god jobb og møter fornøyde klienter.

Dette hadde vært sant dersom det ikke hadde kommet flere kunder inn. Forskjellen ligger i at kommunene ikke får mer statsstøtte, men er pålagt de jure å sørge for at beboere i en kommune får tilfredsstilt visse behov. Altså vil det da bare være for en pasient å bytte kommune til denne kommunen, for så å stille krav til å få ivaretatt sine behov. 

 

Så med andre ord: om du skulle få en isblokk i hodet i morgen og blitt grønnsak, kunne familien din meldt flytting til et sted med bra omsorgstjenester, for så å kreve at de skal ivareta dine behov. Din nye hjemkommune vil ikke automatisk få noe mer penger til å dekke kostnadene det er ved å utføre pleie av deg, men de må fortsatt gjøre det. 

 

På den måten er det en negativ ting for din nye hjemkommune, det å være dyktig. Da vil andre utnytte det offentlige helsesystemet til å få denne tjenesten gratis, mens den flinke omsorgstjenesten må betale prisen. For din del, som grønnsak, så ligger vel den på noen millioner kroner pr år.

Endret 15. desember 2015 av Amoralsk

[Inge Rognmo]

(...) Din nye hjemkommune vil ikke automatisk få noe mer penger til å dekke kostnadene det er ved å utføre pleie av deg (...)

Jo. Inntektene til kommunene, både i form av skatteinngang og overføringer fra Staten er relatert til innbyggertallet.

 

Derimot stemmer det at overføringene til helse ikke er beregnet ut fra antall pleietrengende, på samme måte som overføringene til skole ikke er beregnet ut fra antall elever; slik detaljstyring (øremerking av midler) driver (hovedsakelig) ikke staten med. En kommune med få/ingen yrkesaktive/skattebetalere og bare/mange pleietrengende "kunder" ville nok slite litt økonomisk.

[Horten Market]

En del av statens overføringer til kommunene er ikke øremerket til et spesielt formål, det er såkalte frie midler. Det er kanskje her trådstarter bommer litt. Disse midlene som ikke er øremerket, er det meningen at kommunene selv skal fordele fritt etter eget skjønn for å innfri sine forpliktelser, blant annet til omsorgstjenester.

 

Men det interessante spørsmålet, synes jeg, er hvordan en markedsøkonomisk løsning ser ut. Det fikk jeg ikke svar på. Jeg hadde gledet meg til en diskusjon om akkurat det.

[Gjest Slettet+2534]

....I en markedsøkonomi ville dette medført mer penger til denne omsorgstjenesten i kommune X. I virkeligheten viser det seg at kommune X ikke får mer penger for å drifte denne ekstra pasienten, men derimot høyere kostnader og den eksakt samme tilskuddssummen fra staten. 

 

Det medfører med andre ord at kommune X rent økonomisk vil ha fordeler ved å bli anerkjent som et dårlig alternativ for pasientene. Færre fornøyde brukere vil medføre lavere kostnader, til den samme inntekten, om man ser bort fra indirekte effekter ved at en ny innbygger kommer til kommunen. 

 

Hva synes folk om dette?

Her er hva jeg synes:

 

Private bedrifter som gjør det bra ved å tilby gode (omsorgs)tjenester blir belønnet med flere kunder (i dette tilfeller pasienter) og medfølgende økte inntekter. Private bedrifter som ikke tilbyr tilsvarende gode tjenester vil miste pasienter og på sikt risikere konkurs om de ikke bedrer seg.

Det er det fine med en markedsøkonomi: det gir incentiver for å levere gode tjenester til en fornuftig pris. Gjør man ikke det så finner kundene noen andre å gå til.

 

Offentlige omsorgstjenester på den annen side, de trenger ikke å bekymre seg for økonomien så lenge politikerne har bestemt seg for at nevnte omsorgstjenester skal bestå uansett hva. Det betyr at selv om den offentlige omsorgstjenesten leverer en dårlig tjeneste så vil disse få lov til å fortsette, selv om det går ut over pasientene. Konsekvensen blir, som du påpeker, at de pårørende vurderer å flytte til en annen kommune hvor det er bedre tjenester. Dessverre så vil den kommunen som leverer gode tjenester som regel ikke få tildelt mer penger over budsjettet når de får flere pasienter, ei heller vil den kommunen som leverer dårlige tjenester få redusert budsjettet sitt.

Det er det "ufine" med de fleste offentlige tjenester: alle mekanismer som vanligvis sikrer kvalitet og pris, nemlig konkurranse, er satt ut av spill fordi at de offentlige tjenestene får penger nesten uansett hvilken kvalitet de leverer.

Endret 15. desember 2015 av Slettet+2534

[Gjest Slettet+2534]

Fordi mennesker som jobber i det offentlige har helt andre (og mye edlere) motivasjoner enn de griske gribbene som jobber i privat sektor?

Selvsagt, alle vet at mennesker som blir tildelt et offentlig embete/stilling automatisk blir uselviske, alutristiske, gode, ærlige, etc.

[Gjest Slettet+2534]

Så var spørsmålet: Hvorfor skal tjenesten i X ville være bra når denne tjenesten utelukkende taper penger på å være bra?

Svaret blir vel at den ikke har noen som helst grunn til å være bra.

[Gjest Slettet+2534]

En del av statens overføringer til kommunene er ikke øremerket til et spesielt formål, det er såkalte frie midler. Det er kanskje her trådstarter bommer litt. Disse midlene som ikke er øremerket, er det meningen at kommunene selv skal fordele fritt etter eget skjønn for å innfri sine forpliktelser, blant annet til omsorgstjenester.

Slik som dette mener du? 

• Kommunene fikk 180 mill. for å ansette helsesøstre - men brukte pengene på andre ting.
• Brukte bare 200.000,- av én million til helsestasjon.
• Møter en låst dør hos helsesøster.
• Skuffede kommuner – trass i mer i frie midler.

Tok meg to minutter å finne disse lenkene.

 

Men det interessante spørsmålet, synes jeg, er hvordan en markedsøkonomisk løsning ser ut. Det fikk jeg ikke svar på. Jeg hadde gledet meg til en diskusjon om akkurat det.

 

Som jeg skrev rett her oppe:

 

Private bedrifter som gjør det bra ved å tilby gode (omsorgs)tjenester blir belønnet med flere kunder (i dette tilfeller pasienter) og medfølgende økte inntekter. Hvorfor? Fordi folk som regel vil ha best mulig tjeneste får pengene sine.

 

Private bedrifter som ikke tilbyr tilsvarende gode tjenester vil miste pasienter og på sikt risikere konkurs om de ikke bedrer seg.

 

Det er det fine med en markedsøkonomi: det gir incentiver for å levere gode tjenester til en fornuftig pris. Gjør man ikke det så finner kundene noen andre å gå til. Vil man overleve som en private (helse)aktør så er man nødt til å levere gode tjenester. Man kan heller ikke ta seg overbetalt dersom man ønsker å beholde kundene sine.

[North Pole]

Jo. Inntektene til kommunene, både i form av skatteinngang og overføringer fra Staten er relatert til innbyggertallet.

 

Derimot stemmer det at overføringene til helse ikke er beregnet ut fra antall pleietrengende, på samme måte som overføringene til skole ikke er beregnet ut fra antall elever; slik detaljstyring (øremerking av midler) driver (hovedsakelig) ikke staten med. En kommune med få/ingen yrkesaktive/skattebetalere og bare/mange pleietrengende "kunder" ville nok slite litt økonomisk.

Selvfølgelig vil Oslo motta mer penger enn Harstad, det skjønner jo dumme lille meg også. Men nå var det altså ikke snakk om sånne størrelsesforskjeller. For kommuner med skral økonomi (det begynner å bli ganske mange av dem) så er en ny bruker (det er altså såvidt jeg vet det mest brukte ordet på pleietrengende pasient i dag) en katastrofe. Det medfører at kommunen påtar seg ansvar som den ikke er i stand til å forvalte, og da vil marginalkvaliteten uansett synke på den totale tjenesten også, pluss at kostnadene stiger. Tror du Kommunaldepartementet sitter og cherrypicker på antallet kroner de sender ut av Oslo-gryta? Neeeeh. Og det er aldri mer enn nødvendig. Jævla politikk.

Endret 15. desember 2015 av Amoralsk

[North Pole]

En del av statens overføringer til kommunene er ikke øremerket til et spesielt formål, det er såkalte frie midler. Det er kanskje her trådstarter bommer litt. Disse midlene som ikke er øremerket, er det meningen at kommunene selv skal fordele fritt etter eget skjønn for å innfri sine forpliktelser, blant annet til omsorgstjenester.

Duuuuh. 

 

Tror du kommuner i Norge velter seg i milliarder? 

 

 

Men det interessante spørsmålet, synes jeg, er hvordan en markedsøkonomisk løsning ser ut. Det fikk jeg ikke svar på. Jeg hadde gledet meg til en diskusjon om akkurat det.

Nei, det er ikke det mest interessante. Det mest interessante er hvor dårlig det fungerer i det offentlige. Den situasjonen jeg skildret i starten er for øvrig helt sann. 

 

Men ok: i en markedsøkonomisk situasjon ville pasienten fått tilbud fra den samme institusjonen, mot at h*n eller familien eller forsikringsselskapet betaler en god slump med penger for tjenesten. På den måten tjener flinke omsorgstjenester på å være flinke. Istedenfor blir alt bare verre, som alltid i det offentlige.

Endret 15. desember 2015 av Amoralsk

[Gjest Slettet+2534]

Tror du kommuner i Norge velter seg i milliarder? ...

Selvsagt, vi bor jo i "verdens rikeste land" må vite.