Gå til innhold

Hvilken konsekvenser vil den nye klimaavtalen ha?


Anbefalte innlegg

Er en gjenganger at klima-saken er oppdiktet av politikerne "for å kreve inn ekstra skatter & avgifter".

 

Eller som Trump fantastisk påstår, det er noe kineserne har funnet på for å gjøre amerikansk industri ikke-konkurranse dyktig.

 

ijWCTgD.png

 

Begge deler er rimeligvis feil, etter min mening da.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Moderatormelding

4 innlegg er fjernet pga. off topic. Tråden er forbeholdt konsekvenser den nye miljøavtalen vil ha. Ikke hvilket styresett man ønsker. Avsporing vil bli fjernet, og advarsler vil kunne bli delt ut.

 

Kommentering av moderering tas på PM.

Endret av Quote
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Hvorfor skulle ikke utslippsavgifter virke positivt?

Fordi at de aldri har hjulpet noe som helst? Hvorfor skal da enda en ustlippesavtale virke?

Lenke til kommentar

 

Hvorfor skulle ikke utslippsavgifter virke positivt?

Fordi at de aldri har hjulpet noe som helst? Hvorfor skal da enda en ustlippesavtale virke?

 

 

Hmm, positive (subsidier) og negative avgifter har visst funket i Tyskland for å fremme utvikling av fornybare energikilder.

Dette motbeviser vel ditt "aldri" her :-)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Hmm, positive (subsidier) og negative avgifter har visst funket i Tyskland for å fremme utvikling av fornybare energikilder.

Dette motbeviser vel ditt "aldri" her :-)

En avgift betyr vel gjerne at man må betale noe, ikke at man får penger? Det du skriver her tolker jeg som at utvikling av fornybare energikilder blir belønnet ved at bedrifter og liknende får penger, hvilket vel ikke kan kalles en avgift? :)

Lenke til kommentar

Ja. Tegn et diagram med tilbud og etterspørsel. Tilfør en avgift. Deretter en subsidie. Det er 100 % likt, den eneste forskjellen er hvilken vei skiftet i kurven går. Eventuelt kan du stryke ordet subsidie. Hvilket effekt vil en avgift på 10 % ha? Hva med 0 %? Hva med -10 %? En avgift på -10 % er det samme som en subsidie på 10 %.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Da forklarer jeg det for dårlig. Forstår du dette?

 

Capture.PNG

 

Du kan se bort fra dødvektstap og feltene farget rødt, grønt og blått. Se på tilbuds- og etterspørselskurven, og hva som skjer med likevektspunktet (der tilbuds- og etterspørselskurven krysser) når en skatt/avgift innføres.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Subsidier og avgifter virker helt likt, bare i motsatt retning. Hvis subsidier virker så virker avgifter.

Det avhenger vel litt på hva man legger i "virker", men kanskje den lavere temperaturen de siste 15 år kan tilskrives avgifter og subsidier, på tross av at CO2 fortsetter å øke i samme takt som før?

 

Okei, jeg overlater til noen andre å finne logikken i det du skriver her; for jeg skjønner det ikke. :)

Det Sheasy prøver å påpeke er at når prisene går opp (grunnet beskattning) så vil folk kjøpe noe mindre av den varen som prisen økes på grunnet beskattning (akkurat hvor mye avhenger av varen, samt alternativer til pengebruk). Tenk f.eks. på om man dobler bensinprisen (igjen) ved å beskatte bensin enda hardere, da vil noen trolig prøve å være mer forsiktig med sin bilkjøring.

 

Reelle eksempler av dette i Norge vil du finne i alkohol, alt som har med bil å gjøre, etc

 

På den andre side om man, via subsidier, setter NED bensinprisen til samme nivå som i Venezuela (ca 5 øre literen), så kan man forvente at folk kjører endel mer ettersom de ikke lenger trenger å bekymre seg over kostnaden.

 

Reelle eksempler av dette i Norge finner man i skoler, barnehager, sykehus, forsvar, politi, domstoler, etc

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Subsidier og avgifter virker helt likt, bare i motsatt retning. Hvis subsidier virker så virker avgifter.

 

Yepp. Har man klart å komme seg gjennom ungdumsskolen så burde man kunne bruke hele tallinjen (både positive og negative tall).

 

Vi kan si at "subsidie = -avgift". Og effekten av en avgift burde endres "glatt"/gradivis når avgiften endres rundt null.

Dvs det er ikke noe "spesielt" som skjer når en avgift så vist går over til å bli en subsidie sammenlignet med å gå fra x og til x + dx (x>0).

Endret av lada1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Det er du som forfekter at økonomiske insentiver og rasjonell markedsøkonomi alltid fungerer.....

 

AtW

Mener du på samme måte som at du forfekter at den magiske statstryllestaven alltid fungerer? ;)

Lenke til kommentar

Eneste fordelen med å bo i Norge er jo at man kan fly bort herfra flere ganger i året. 

 

Folk med grei økonomi kommer til å reise som før, og de som allerede i dag er slitere kommer følgelig til å få det enda kjipere.

 

Når det gjelder kostholdet så kommer selvfølgelig ikke folk til å endre på det pga at gjennomsnittstemperaturen på kloden ikke skal stige med 1-2 grader de neste 80 årene. 

Lenke til kommentar

Subsidier og avgifter er uansett en dårlig måte å redusere utslippene på. F.eks. oversubsidierer man vindmøller så får man et stort problem når antallet øker og kostnadene blir for høye. 

 

Skal miljøavtalen bli effektiv, så trenger vi CO2 kvoter og CO2 avgifter. Hvert land bestemmer hvor mye CO2 de vil slippe ut, og hvis de slipper ut mer så må de kjøpe CO2 kvoter. I tilegg så prøver hvert land å innføre en CO2-avgift, sånn at miljøvennlig teknologi får en bedre sjanse.

 

Selvfølgelig vil dette aldri skje, fordi da måtte de ha laget en seriøs klimaavtale, og da kan vi bare glemme 1.5 grader. Mye enklere å gi miljøvernere alt de ønsker, men gi ansvaret til fremtidelige politikere. 

Lenke til kommentar

Når det gjelder kostholdet så kommer selvfølgelig ikke folk til å endre på det pga at gjennomsnittstemperaturen på kloden ikke skal stige med 1-2 grader de neste 80 årene.

Hvorfor er det så selvsagt? Det er ikke umulig å over tid vri kosthold i en gitt retning, ved hjelp av reklamer, kampanjer, avgifter og subsidier.

 

Antall vegetarianere er doblet fra 1% til 2% fra 1991 til 2011. Ikke en stor økning i antall personer, men det er en trend som kan fortsette.

Lenke til kommentar

Hvorfor er det så selvsagt? Det er ikke umulig å over tid vri kosthold i en gitt retning, ved hjelp av reklamer, kampanjer, avgifter og subsidier.

Den blir ikke vridd på måten du ønsker. F.eks. blir det ekstremt dyrt å kjøpe kjøtt så vil folk kjøpe billigere kjøtt som kjøttdeig, kylling, svin og lammelår. Setter du opp avgiften for alt, så vile det føre til at folk kjøper alt de trenger i Sverige.

 

Kosthold er i stor grad bestemt av hva folk ønsker å spise, ikke hva myndigheten ønsker at folk skal spise. Selv om Kina innførte en ekstremt høy avgift på ris, så vil folk forsette å spise ris, fordi det er hva de ønsker å spise.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...