Logisk tenkende mot emosjonelt tenkende mennesker

[Wo-Tan Klan]

SV og FRP er rimelig nært sentrum når du tenker at ytterpunktene er fascisme og NAZIsme f.eks. SV er rimelig langt fra NAZI og FRP rimelig langt fra fascisme.

 

Correct me if I'm wrong, men mener du at disse to ideologiene befinner seg på forskjellige sider av skalaen?

[zeebra]

 

SV og FRP er rimelig nært sentrum når du tenker at ytterpunktene er fascisme og NAZIsme f.eks. SV er rimelig langt fra NAZI og FRP rimelig langt fra fascisme.

 

Correct me if I'm wrong, men mener du at disse to ideologiene befinner seg på forskjellige sider av skalaen?

 

 

Ja, hvis du bruker en enkel linje med sentrum, høyre og venstre. Poenget mitt er at alle slike linjer kan bøyes til en (nær full) sirkel og at ytterpunktene i de fleste tilfeller er ganske like, spesielt i praksis.

Endret 3. februar 2016 av zeebra

[Heradon]

Likte AP best en gang i tiden. Jonas mangler dømmekraft. For en pragmatisk person finnes det ikke et parti for. Ingen av partiene vi har eier fornuft og de vingler verre enn verst. Nå, det er ikke alle som vingler. De resterende er som regel for gamle prinsipper, konservative, de lytter bare etter sine egne følelser og ikke etter fornuften.

[Løgn]

Har noen en formening om hvilke tendenser vi finner i politisk høyre- og venstreside mht topic?

 

Jeg har et inntrykk av at venstresiden er mer fokusert på emosjonelle verdier, og høyresiden er mer kynisk og kald.

Venstresiden er mer politisk korrekt, høyresiden er mer utfordrer på PK.

 

Hva tenker dere?

 

Det kunne vært interessant å se en sammenheng mellom personlighetstrekk i resonnering, og politisk verdisyn. Finnes det noen slike undersøkelser?

[ærligøs]

Er det ikke slik at vi får slagside i retning av rasjonalitet/følelser alt etter hva saken dreier seg om? 

 

Min erfaring er at de fleste av oss klarer å holde oss saklige når diskusjonen dreier seg om ukontroversielle tema. Jo mer kontroversielt temaet er, desto flere av oss mister evnen el. motivasjonen til å forsøke å vurdere ting avmålt 

 

Det er sikkert slik at noen mennesker er annerledes enn andre på en stabil måte, men hva saken dreier seg om, er det som avgjør om følelsene blir overordnet viktigheten av saklighet. 

 

Den ingeniør-utdannede jihadisten er sikkert meget rasjonell når temaet er hvordan selvmordsbeltet best bør konstrueres, mens temaet om karikaturtegninger kan forårsake at vedkommende går inn i en mer emosjonell modus. 

[ChiaroScuro]

Er det ikke slik at vi får slagside i retning av rasjonalitet/følelser alt etter hva saken dreier seg om? 

 

Min erfaring er at de fleste av oss klarer å holde oss saklige når diskusjonen dreier seg om ukontroversielle tema. Jo mer kontroversielt temaet er, desto flere av oss mister evnen el. motivasjonen til å forsøke å vurdere ting avmålt 

 

Det er sikkert slik at noen mennesker er annerledes enn andre på en stabil måte, men hva saken dreier seg om, er det som avgjør om følelsene blir overordnet viktigheten av saklighet. 

 

Den ingeniør-utdannede jihadisten er sikkert meget rasjonell når temaet er hvordan selvmordsbeltet best bør konstrueres, mens temaet om karikaturtegninger kan forårsake at vedkommende går inn i en mer emosjonell modus. 

Jeg liker ikke måten du ordlegger deg på, men jammen gjør du det godt!

[zeebra]

Har noen en formening om hvilke tendenser vi finner i politisk høyre- og venstreside mht topic?

 

Jeg har et inntrykk av at venstresiden er mer fokusert på emosjonelle verdier, og høyresiden er mer kynisk og kald.

Venstresiden er mer politisk korrekt, høyresiden er mer utfordrer på PK.

 

Hva tenker dere?

 

Det kunne vært interessant å se en sammenheng mellom personlighetstrekk i resonnering, og politisk verdisyn. Finnes det noen slike undersøkelser?

 

Hmm. Interessant tanke.

[zeebra]

Jeg liker ikke måten du ordlegger deg på, men jammen gjør du det godt!

 

 

Enig.

[Løgn]

Er det ikke slik at vi får slagside i retning av rasjonalitet/følelser alt etter hva saken dreier seg om? 

 

Min erfaring er at de fleste av oss klarer å holde oss saklige når diskusjonen dreier seg om ukontroversielle tema. Jo mer kontroversielt temaet er, desto flere av oss mister evnen el. motivasjonen til å forsøke å vurdere ting avmålt 

 

Det er sikkert slik at noen mennesker er annerledes enn andre på en stabil måte, men hva saken dreier seg om, er det som avgjør om følelsene blir overordnet viktigheten av saklighet. 

 

Den ingeniør-utdannede jihadisten er sikkert meget rasjonell når temaet er hvordan selvmordsbeltet best bør konstrueres, mens temaet om karikaturtegninger kan forårsake at vedkommende går inn i en mer emosjonell modus. 

Men hva definerer et "kontroversielt tema"? Et kontroversielt tema er et tema det strides om, hvor motpartene typisk sett har sterke meninger for eller imot. Dermed er emosjonelt motiverte argumenter allerede en del av konteksten, og det du påpeker er således en tautologi. Ja, du har rett. Men utsagnet fremgår også av seg selv - per definisjon.

Endret 12. februar 2016 av Løgn

[ærligøs]

 

 

Jeg må prøve å komme meg ut av denne tautologi-beskyldningen. 

 

"Når mennesker deltar i diskusjoner som framkaller sterke følelser (kontroversielle diskusjoner), så framkalles sterke følelser."

 

Ser ut som en logisk sannhet, ja. 

 

"Når mennesker skifter diskusjonstema, kan også balansen mellom fornuft og følelser skifte. Når skiftet innebærer at følelsene tar overhånd, har vi en følelsesbasert diskusjon (altså en diskusjon om et kontroversielt tema)." 

 

Det ligner mindre på en tautologi. Men muligens har jeg nå endret betydningen av "kontroversielt tema" fra å bety "tema som erfaringsmessig vekker sterke følelser" til "ethvert tema som utløser sterke følelser i en situasjon uavhengig av om dette er en del av et mønster eller ikke". Dessuten ser jeg at få ordbøker definerer "kontroversiell" som å innebære sterke følelser. Det er mulig jeg bruker ordet litt sært, men for meg innebærer "kontroversiell" at sterke følelser er involvert. Jeg synes det virker rart å si om et emne det er stor uenighet om, at det er kontroversielt, dersom uenigheten uttrykkes med relevante argumenter ikledd de mest respektfulle fraser. Men i praksis utløser muligens nesten alle former for uenighet sterke følelser slik at alle stridsspørsmål blir kontroversielle i den betydningen jeg insisterer på.

 

Dette ble litt komplisert. Jeg mente ikke å forsøke meg på en tautologi, men på en banalitet. De fleste kjenner vel et annet menneske som er lett å ha med å gjøre så lenge en unngår å ta opp bestemte temaer til diskusjon. Få av oss er vel fornuftige i alle sammenhenger eller ufornuftige i alle sammenhenger. 

 

Det kan da forresten tenkes at et (erfaringsmessig) kontroversielt tema kan bli diskutert på en saklig måte uten at deltakerne lar seg affisere av den historien av føleri som følger med temaet? Er det ikke nettopp dette som er utfordringen? 

Endret 12. februar 2016 av ærligøs

[Løgn]

Jeg må prøve å komme meg ut av denne tautologi-beskyldningen. 

 

"Når mennesker deltar i diskusjoner som framkaller sterke følelser (kontroversielle diskusjoner), så framkalles sterke følelser."

 

Ser ut som en logisk sannhet, ja. 

 

"Når mennesker skifter diskusjonstema, kan også balansen mellom fornuft og følelser skifte. Når skiftet innebærer at følelsene tar overhånd, har vi en følelsesbasert diskusjon (altså en diskusjon om et kontroversielt tema)." 

 

Det ligner mindre på en tautologi. Men muligens har jeg nå endret betydningen av "kontroversielt tema" fra å bety "tema som erfaringsmessig vekker sterke følelser" til "ethvert tema som utløser sterke følelser i en situasjon uavhengig av om dette er en del av et mønster eller ikke". Dessuten ser jeg at få ordbøker definerer "kontroversiell" som å innebære sterke følelser. Det er mulig jeg bruker ordet litt sært, men for meg innebærer "kontroversiell" at sterke følelser er involvert. Jeg synes det virker rart å si om et emne det er stor uenighet om, at det er kontroversielt, dersom uenigheten uttrykkes med relevante argumenter ikledd de mest respektfulle fraser. Men i praksis utløser muligens nesten alle former for uenighet sterke følelser slik at alle stridsspørsmål blir kontroversielle i den betydningen jeg insisterer på.

 

Dette ble litt komplisert. Jeg mente ikke å forsøke meg på en tautologi, men på en banalitet. De fleste kjenner vel et annet menneske som er lett å ha med å gjøre så lenge en unngår å ta opp bestemte temaer til diskusjon. Få av oss er vel fornuftige i alle sammenhenger eller ufornuftige i alle sammenhenger. 

 

Det kan da forresten tenkes at et (erfaringsmessig) kontroversielt tema kan bli diskutert på en saklig måte uten at deltakerne lar seg affisere av den historien av føleri som følger med temaet? Er det ikke nettopp dette som er utfordringen?

Jeg liker at du putter så mye energi i å komme deg ut av tautologi-knipen Det viser at du er opptatt av å uttrykke deg klart og presist, og det er en egenskap jeg liker svært godt!

 

 

 

Jeg setter dette i en spoiler fordi jeg synes dette blir en avsporing fra tema. Pluss at jeg spikker masse flis her for å forsvare anklagen mot deg

 

The Free Dictionary beskriver "kontroversiell" blant annet som "omstridt". "Omstridt" beskrives som noe det foreligger "sterk uenighet om". Dette er ikke det samme som bred eller stor uenighet, men et begrep som beskriver "styrken" på uenigheten. Styrken må antas å referere til emosjonelle holdepunkter, siden grad av uenhighet er subjektivt definert. Dermed er kontroversielle tema per definisjon relatert til emosjonelt ladde diskusjoner, hvor grad av kontroversialitet korrelerer positivt med grad av emosjonell argumentasjon i diskusjonen. Dette er to sider av samme sak, og følgelig en tautologi.

 

Det er riktig at man ikke MÅ produsere emosjonelle argumenter når et "kontroversielt" tema diskuteres. Men dersom ingen av partene anser sin posisjon som spesielt emosjonelt forankret, så er heller ikke tema spesielt kontroversielt i denne isolerte diskusjonen. Det kan bare anses som kontroversielt dersom det "bryter med det vanlige og forventede", og er omstridt [med sterke meninger].

 

Dersom to fullstendig rasjonelle og rolige personer f.eks diskuterer voldtekt av barn, kan en forsvarende posisjon kun beskrives som kontroversiell, sett i forhold til den typiske meningen i samfunnet, og ikke i forhold til den andre parten i diskusjonen dersom denne ikke opptrer emosjonelt. Altså flyttes referanserammen fra den isolerte diskusjonen til den forventede reasjonen samfunnet generelt ville hatt på standpunktet. Dersom samfunnet er sterkt imot voldtekt av barn, er en forsvarende posisjon av dette tema kontroversielt.

 

 

[zeebra]

Man kan nekte å se fakta fordi man er emosjonell og man kan unnå å se "situasjonen" fordi man er for logisk.

 

Det er vel et viktig poeng jeg glemte å få med meg når jeg startet tråden og et poeng jeg kom på når jeg leste hva ærligløs og løgn skrev. Løgn kom med en "anklage" mot ærligløs noe som i mange tilfelleler kan skape emosjonelle responser fra den som blir "anklaget". Alikevel svarte ærligløs på en rolig og logisk måte istedenfor å la følelsene ta overhånd.

[Noxhaven]

 

 

Man kan nekte å se fakta fordi man er emosjonell

 

Denne er grei, det er klassisk benektelse.

 

 

 

man kan unnå å se "situasjonen" fordi man er for logisk.

 

Hva betyr dette?

[ærligøs]

 

 

 

 

man kan unnå å se "situasjonen" fordi man er for logisk.

 

Hva betyr dette?

 

Jeg antar at det betyr at en ikke forstår hva slags situasjon noe er ment å være. Et eksempel som ofte nevnes, er jenta som forteller om problemene sine og den lyttende gutten som foreslår løsninger. Han kan ha forstått situasjonen som en problemløsningssamtale, mens jenta mente å skape en "bli bedre kjent med meg og forstå meg"-situasjon. 

 

Dersom "logikeren" forstår nesten alle situasjoner som problemløsningssituasjoner, deler han jo ikke samme virkelighet som dem som har en bredere repertoar av situasjonsforståelser. Da fungerer ikke kommunikasjonen. 

 

Sånn forsto jeg det i hvert fall. Fasiten kommer sikkert ...

[zeebra]

 

 

 

 

 

man kan unnå å se "situasjonen" fordi man er for logisk.

 

Hva betyr dette?

 

Jeg antar at det betyr at en ikke forstår hva slags situasjon noe er ment å være. Et eksempel som ofte nevnes, er jenta som forteller om problemene sine og den lyttende gutten som foreslår løsninger. Han kan ha forstått situasjonen som en problemløsningssamtale, mens jenta mente å skape en "bli bedre kjent med meg og forstå meg"-situasjon. 

 

Dersom "logikeren" forstår nesten alle situasjoner som problemløsningssituasjoner, deler han jo ikke samme virkelighet som dem som har en bredere repertoar av situasjonsforståelser. Da fungerer ikke kommunikasjonen. 

 

Sånn forsto jeg det i hvert fall. Fasiten kommer sikkert ...

 

 

Ja, og det var nok en bedre forklaring enn jeg kunne skrevet.

[Noxhaven]

 

 

 

 

 

man kan unnå å se "situasjonen" fordi man er for logisk.

 

Hva betyr dette?

 

Jeg antar at det betyr at en ikke forstår hva slags situasjon noe er ment å være. Et eksempel som ofte nevnes, er jenta som forteller om problemene sine og den lyttende gutten som foreslår løsninger. Han kan ha forstått situasjonen som en problemløsningssamtale, mens jenta mente å skape en "bli bedre kjent med meg og forstå meg"-situasjon. 

 

Dersom "logikeren" forstår nesten alle situasjoner som problemløsningssituasjoner, deler han jo ikke samme virkelighet som dem som har en bredere repertoar av situasjonsforståelser. Da fungerer ikke kommunikasjonen. 

 

Sånn forsto jeg det i hvert fall. Fasiten kommer sikkert ...

 

 

Jeg har problemer med kommunikasjon grunnet akkurat det du tar opp her, og er nok en del av hvorfor jeg ikke klarte å plassere uttalelsen om at noe kan være "for logisk". 

Jeg evner f.eks ikke å lese mellom linjene når det kommer til dagligdagse dialoger med nære og bekjente, alle forholdene jeg har hatt har dessuten endt pga av det.

 

Det går i som du sier: 

Er temaet et problem, ja/nei. Om ja løs problemet, om nei - hvorfor er det et tema? Er det bare for å dele erfaringen, eller ligger det noe annet bak, bør jeg vite hva som ligger bak på grunnlag av et eller annet hint eller kroppspråk.

Error.. Error.. 

 

I'm a mess -.-

 

Jaja, takk for forklaringen/oppklaringen ærligøs.

[Løgn]

Jeg har problemer med kommunikasjon grunnet akkurat det du tar opp her, og er nok en del av hvorfor jeg ikke klarte å plassere uttalelsen om at noe kan være "for logisk". 

Jeg evner f.eks ikke å lese mellom linjene når det kommer til dagligdagse dialoger med nære og bekjente, alle forholdene jeg har hatt har dessuten endt pga av det.

 

Det går i som du sier: 

Er temaet et problem, ja/nei. Om ja løs problemet, om nei - hvorfor er det et tema? Er det bare for å dele erfaringen, eller ligger det noe annet bak, bør jeg vite hva som ligger bak på grunnlag av et eller annet hint eller kroppspråk.

Error.. Error.. 

 

I'm a mess -.-

 

Jaja, takk for forklaringen/oppklaringen ærligøs.

Kan du da egentlig sies å være for logisk? Dersom du legger til grunn verdisystemet som din samtalepartner har lagt til grunn, og du fortsatt er logisk anlagt, så vil du nødvendigvis kommunisere på en måte som er forenelig med din samtalepartners kommunikasjonstype.

 

Det er selvfølgelig ikke enkelt å identifisere andre folks verdisystem. Men dersom du faktisk er logisk, og i tillegg observant, så vil du kunne avdekke mønster som forteller deg når du gjør noe "feil" og når du gjør noe "riktig" iht din samtalepartners verdisystem.

 

Det funker. Jeg gjør det. Jeg var dårlig på å relatere til damer før, fordi jeg førte samtalen som en mann [logisk, problemløsende, kald], og så fullstendig bort ifra emosjonelle verdier. Selv om "alle folk er forskjellig" så følger emosjonell resonnering faktisk veldig ofte de samme retningslinjene. Kan du relatere til en emosjonell kvinne på et emosjonelt nivå, så kan du relatere til de fleste andre kvinner også.

[Noxhaven]

Jeg har prøvd og det fungerer i en periode, men før eller siden brister skuespillet..

 

Jeg er den jeg er, meta kognisjonen forteller meg at alt går tilbake til "hvorfor". Alt fra moral til etikk, praktisk fysikk til samfunnets verdier. Det meste kan man tenke seg frem til eller undersøke for å oppnå en forståelse av årsaken, grunnen, fremprovoseringen etc. 

 

Men når det kommer til sinnet til andre mennesker som ikke tenker på samme måte, mennesker der det fundamentale har utspring av noe helt annet enn det jeg kan relatere meg til, som å gjøre eller mene ting ut ifra instinkt eller bare fordi det "er" har jeg problemer med å forstå, så store problemer at jeg ofte setter det opp mot noe jeg kan relatere til som gjør at poenget blir misforstått og man er tilbake på start etter mye unødvendig snakk.

 

Men jeg må avslutte der, fortsetter i kveld eller i morgen. 

[zeebra]

Logiske mennesker kan da alikevel være svært innstinktive selv om det virker som at du foreslår at emosjonelle mennesker er mer instinktive i deres adfersel og mer primitive, mens logiske mennesker er mindre instinktive, mindre primitive og mer bevisste. Du får det nesten til å høres ut som neste steg i menneskelig evousjon.

 

Det handler vel heller om hva individet baserer sin verdensoppfatning på hovedsaklig. Logisk eller emosjonelt? Det betyr alikevel ikke at en logisk person ikke kan ha langt mer utviklet emosjonelt spekter enn det den emosjonelt baserte personen har, eller at den emosjonelt baserte personen ikke kan være langt mer intellektuelt uviklet.

 

Det kommer vel helt an på hvor (kvantitivt) logisk intelligent den logiske personen er og hvor emosjonelt intelligent den emosjonelle personen er. Og vice versa.

[Kakofoni]

For å ta hensyn til at kategorien her innbefatter filosofi:

 

Jeg reagerer på skillet mellom "logisk"/"rasjonell" og "emosjonell". Dette er ikke gjensidig utelukkende begreper. Emosjonalitet har en viss logikk, det også. Og "rasjonell" er i hvert fall problematisk. For når "logisk" versus "emosjonell" her blir presentert som et skille, så er det nettopp spørsmålet om rasjonalitet som blir reist. Kan det være irrasjonelt å oppføre seg "logisk"? I denne sammenhengen, ja, det er det! Men dersom man følger logiske regler på riktig måte så kan jeg ikke forestille meg at man er irrasjonell. Derfor, hvis "logisk" tankegang kan være ulogisk, er det selvsagt uriktig begrepsbruk.

 

Det blir dermed problematisk å ordlegge seg på denne måten fordi man rett og slett sier at disse man kaller "logiske" er rasjonelle, mens de emosjonelle er irrasjonelle. Derfor starter hele diskusjonen her på halv åtte. Man kan jo heller kalde det for "kognitiv" versus "emosjonell" eller "varm" versus "kald", eller liknende.

 

Det virker i hvert fall sånn at folk her i tråden tenker at en "kald" tankegang kan bli irrasjonell ved at man ikke tar hensyn til den informasjon man får fra emosjonene, og at en "varm" tankegang kan bli irrasjonell fordi den ikke tar stilling til den informasjon som emosjonene ikke gir.

Endret 25. februar 2016 av Kakofoni