Logisk tenkende mot emosjonelt tenkende mennesker

[zeebra]

La oss anta en skala med et definitivt midtpunt og definerte ytterpunkt på høyre og venste side.

 

På hver side av skalaen har du mennesker som tenker på forskjellige måter, hvor sentrum er en perfekt intellektuell balanse mellom logisk tenkende og emosjonelt tenkende.

 

Med logisk tenkende mener jeg personer som hovedsaklig tenker på ting logisk og ikke lar sine følelser bli innblandet i sin vurdering. Helt på ytterste (la oss si venstre) punktet på skalaen har du et menneske som KUN tenker med logikk og overhode ikke evner å tenke emosjonelt, mens du på den andre siden har et menneske som kun kan tenke emosjonelt og overhode ikke evner å tenke logisk.

 

Senter på skalaen er som sagt en perfekt balanse mellom emosjonelt tenkende og logisk tenkende person. De færreste personer er perfekt balansert, noe som betyr at de fleste personer vil befinne seg på en av sidene på skalaen, enten med overvekt som emosjonelt tenkende eller overvekt som logisk tenkende.

 

Altså. F.eks en som er litt over på den emosjonelt tenkende siden vil ikke klare å se logiske resonnement eller logisk sammenheng og vil ofte la følelser ta overhånd i en diskusjon, fremfor logikk.

 

På den andre siden vil en person på den logiske siden av skalaen i variabel grad være kynisk og tenke mer logisk og uten følelser.

 

 

Hvor på skalaen man er er IKKE avhengig av kjønn, selv om kjønn KAN spille en rolle. Tenk deg alle parene av folk du kjenner, mann og kvinne.  Hvem er den emosjonelt "tenkende" i forholdet som lar emosjoner ta overhånd fremfor logikk, og hvem er den "kalde" som lar logikk ta overhånd. Og hvor på en slik skala er de?

 

På ekstreme ytterpunkt vil jeg tro at på den logiske siden så finner man autister helt på ytterpunktet, mens man på det andre ytterpunktet finner tilbakestående mennesker. Det høres kanskje ut som et teit utsagt, men er det ikke slik at tilbakestående mennesker er meget emosjonelle og totalt mangler evne til å tenke logisk, mens autister ikke er det, og i tillegg kan være meget logisk tenkende mennesker?

 

De fleste mennesker befinner seg langt fra ytterpunktene og rimelig nærme sentrum på en slik skala, men de fleste mennesker er enten et menneske med overvekt på "emosjoner" eller "logikk" i en intellektuell sammenheng.

 

Finnes det på noen som helst måte muligheter for disse personene å komme overens i lengden?

 

For den emosjonelt basert person vil det være vanskelig å akseptere den "kyniske logikken", mens det for den logisk baserte person vil det være vanskelig med stadige utrbudd og mangel på logisk tenking til fordel for emosjonelle reaksjoner i en rasjonell diskusjon.

 

Hvor ligger fordelene og ulempene ved de forskjellige sidene? Hva er "best"? Hvilken side tilhører de fleste mennesker?

 

Av 4 par i min nære familie som jeg kan komme på nå, så er det enkelt for meg å vite hvem av de to personene som er på hvilken side av skalaen, inkludert meg selv om min bedre halvdel.

 

Jeg er ikke sikker på hvor ofte det forekommer at begge personene i et forhold er på samme side av skalaen, men jeg er sikker på at det ikke har noe med kjønn å gjøre.

 

Man kan faktisk tenke på enkeltmennesker man kjenner også, og analysere om de hovedsaklig er en emosjonell tenker eller logisk tenker. Jeg kjenner flere menn som er overvekt emosjonelle tenkere og ikke klarer seg i en logisk diskusjon uten å påvirkes emosjonelt eller bruke emosjonelle metoder i en intellektuell diskusjon.

 

 

Uansett. Er jeg inne på noe her eller snakker jeg bare masse tøv? Hva synes dere om saken, hva er deres vurdering?

Endret 12. desember 2015 av zeebra

[Andysowhatgg]

Hei, jeg kommer tilbake med hva jeg tenker etterhvert. Jeg har litt mye å skrive om jeg skulle skrevet det nå, må komprimere det litt. Men det du skriver om her er Eksistensialisme kanskje du skulle tatt en titt på det Eksistensfilosofi. Er veldig mange gode tenkere der! Nietszche, Kierkegaard, og bordieur (feminismens mor.) 

Endret 12. desember 2015 av Andysowhatgg

[Kasparov]

Det kommer an på nøyaktig hvordan man definerer logikk og følelser. De som heier frem det ene har jo gjerne en mer negativ forståelse av det andre enn motparten. Er følelser for eksempel blinde krefter som ikke kan vurderes rasjonelt, eller er det mulig at de kan anses som passende? Kan sinne for eksempel sies å være en passende respons på en situasjon og på et vis være en ikke-intellektuell persepsjon av viktige aspekter ved den som man bør lytte til? Og når det gjelder logikk eller fornuft kan kritikerne si at det er et veldig skarpt skille mellom er og bør, og at det som regel ikke finnes noe logisk riktig svar på hva man bør gjøre uansett. Logikken er som kjent dårlig egnet til å utrykke normativ resonering.

[AdNauseam]

Spør du meg så kan emosjoner så absolutt være logisk, men ser hva du sier.

 

Man er alltid påvirket av emosjoner, til og med kyniske folk. En emosjon må¨ikke nødvendigvis betyr enten noe positivt eller noe negativt, vår bevissthet er jo bygget rundt dette.

 

 

Når du spør det det på noen som helst måte finnes muligheter for disse personene å komme overens i lengden, så vil jeg si at det handler om å forstå hverandre og at det er nettopp det som er hindringen. Noen aksepterer ikke at andre har andre meninger enn dem og forstår det heller ikke. Når man ikke forstår noe har man lett for å stemple det, spesielt som psykisk syke folk ofte blir stemplet. Det er også lett for folk å tenke at motparten er enten dum/naiv eller kynisk/ufølsom. Utfordringen her er ofte å ordlegge seg på en slik måte som man skaper en forståelse hos motparten, og det er lettere tenkt enn sagt.

 

Grunnen til at det kan være vanskelig å akseptere motpartens tilnærming er jo nettopp dette med forståelse. Vi er veldig styrt av subjektive synspunkter, og mennesker har en stor svakhet når det kommer til empati, som gjerne blir forvekslet med sympati (folk gir mennesker mer credit enn vi fortjener).

 

 

Jeg vil si det blir feil å kategorisere mennesker innenfor denne kategorien. Slik jeg ser det er det sånn at mennesker har til felles at de absolutt lettest kan se sitt eget perspektiv i relasjon til egne erfaringer og kunnskaper. Når man ser ting fra andre perspektiver, får mer erfaring, og lærer seg å tenke mer nyansert så vil horisonten utvides og vi vil ikke i så stor grad sverge på vårt subjektive syn - men i større grad se objektivt på ting.

 

Uten kunnskaper og erfaring er det lett at emosjoner blir et sterkt grunnlag for våre tanker og meninger.

 

Hva som er "ideelt" vil jeg si er logikk i relativitet til emosjoner, foruten er det ganske meningsløst. Dette med etikk er f.eks. noe man kan komme frem til med vitenskap og logikk, som man måler opp mot f.eks. emosjoner. Det kan være så enkelt som å veie opp fordeler og ulemper mot ulike ting i samfunnet, alt ifra handlinger som påvirker andre mennesker, og årsaken bak ting.

 

Jeg er også overbevist over at det absolutt ikke har noe med kjønn å gjøre, noe som også fakta og statestikk kan bekrefte. Men det er klart at når man har sosiale roller og forventninger fra omgivelsene som former oss, så vil vi utvikle oss i forskjellige retninger. Og en veldig stor faktor som bidrar til å gruppere og påvirke oss er jo dette med kjønn og hvordan det blir møtt og behandler i samfunnet. Det gjør forsåvidt ingenting, så lenge man evner å se nyansert på ting og ikke være altfor gjerdet inne av stereotyper og generaliseringer.

 

 

Jeg vil også påstå at menn i ganske stor grad baserer seg på emosjoner som overskygget logikk, men selvsagt gjerne på et mer maskulint ståsted - som absolutt ikke trenger å være noe positivt. Men samtidig liker jeg ikke å gi credit til stereotyper, da det i seg selv er et fordummende konsept.

Endret 12. desember 2015 av AdNauseam

[ChiaroScuro]

 

Senter på skalaen er som sagt en perfekt balanse mellom emosjonelt tenkende og logisk tenkende person. De færreste personer er perfekt balansert, noe som betyr at de fleste personer vil befinne seg på en av sidene på skalaen, enten med overvekt som emosjonelt tenkende eller overvekt som logisk tenkende.

 

 

Hvor ligger fordelene og ulempene ved de forskjellige sidene? Hva er "best"? Hvilken side tilhører de fleste mennesker?

 

 

Uansett. Er jeg inne på noe her eller snakker jeg bare masse tøv? Hva synes dere om saken, hva er deres vurdering?

Jeg tror, ved å plotte resultatet grafisk, du vil få en Bell kurve. Flertallet vil ligge rundt midten. 

 

Hva som er  best har mest betydning ved valg av yrke.

Endret 12. desember 2015 av Thonord

[zeebra]

Jeg tror, ved å plotte resultatet grafisk, du vil få en Bell kurve. Flertallet vil ligge rundt midten. 

 

Hva som er  best har mest betydning ved valg av yrke.

 

 

Ja, helt enig. Det er min vurdering også, angående kurven.

 

Enig med det andre utsagnet også. Alle er forskjellige og det bringer forskjellige fordeler og ulemper i forskjellige situasjoner.

[zeebra]

Hei, jeg kommer tilbake med hva jeg tenker etterhvert. Jeg har litt mye å skrive om jeg skulle skrevet det nå, må komprimere det litt. Men det du skriver om her er Eksistensialisme kanskje du skulle tatt en titt på det Eksistensfilosofi. Er veldig mange gode tenkere der! Nietszche, Kierkegaard, og bordieur (feminismens mor.) 

 

Ja, men da ser jeg frem til det. Mitt innlegg var kanskje ikke så veldig presist og konkret som jeg hadde ønsket.

 

Absolutt en bra anbefaling. Jeg har hatt Nietszche på listen lenge, over hva jeg skal lese meg opp på når jeg har tid. Også Sartre.

[zeebra]

Det kommer an på nøyaktig hvordan man definerer logikk og følelser. De som heier frem det ene har jo gjerne en mer negativ forståelse av det andre enn motparten. Er følelser for eksempel blinde krefter som ikke kan vurderes rasjonelt, eller er det mulig at de kan anses som passende? Kan sinne for eksempel sies å være en passende respons på en situasjon og på et vis være en ikke-intellektuell persepsjon av viktige aspekter ved den som man bør lytte til? Og når det gjelder logikk eller fornuft kan kritikerne si at det er et veldig skarpt skille mellom er og bør, og at det som regel ikke finnes noe logisk riktig svar på hva man bør gjøre uansett. Logikken er som kjent dårlig egnet til å utrykke normativ resonering.

 

 

Joda, men det jeg mener å si er at personers intellektuelle balanse er forskjellig. Alle har emosjonelle og logiske evner, det er miksen av disse jeg snakker om, og i min formening de forskjellige gradene av disse og balansen mellom disse som gjør at man enten må ha en perfekt balanse helt på midten av linjen, mens man på siden av midtlinjen enten har overvekt mot emosjonell tenkning eller logisk tenkning.

 

En god måte (dog uriktig) er å si at kvinner er mer følsomme (og mindre logiske) enn menn og at menn har bedre logiske evner (geometrisk rom følelse osv) og mindre følsomme. Det er en klassiske stereotype, og som jeg sa tidligere feil.

 

 

Jeg burde kanskje ha nevnt et bra praktisk eksempel tidligere. F.eks 2 personer som diskuterer, hvor den ene personen har overvekt mot emosjonell tenkning, mens den andre har overvekt mot logisk tenkning.

 

Ser man det fra den logisk tenkende part kan de være vanskelig å diskutere en spesifikk ting på en logisk måte med en person som er mer emosjonell, fordi denne personen ikke klarer å forholde seg til de logiske resonnement, men f.eks reagerer på måten en ting blir sagt, eller reagerer på en måte hvor følelsene tar overhånd istedenfor å forholde seg til det logiske resonnement.

 

Ser man det fra den emosjonelt tenkende side kan det være vanskelig å diskutere denne spesifikke tingene på en logisk måte med en person som er mer logisk, fordi det kan være vanskelig å følge med på de logiske resonnment uten å ta følelser i betraktning, noe som kan føre til at den logiske personen virker uvillig til å lytte og/eller se ting på en annen måte.

 

I alle diskusjoner og debatter er hovedmålet for både logiske og emosjonelle personer å "ha rett" eller bevise sin rett eller verifisere sine tanker. I en situasjon hvor logisk person diskuterer mot emosjonell person, vil dette føre til en ganske stor kollisjon på et eller annet tidspunkt. Den logiske personen kan f.eks bli kjempesint fordi den emosjonelle personen ikke forstår logikken, mens den emosjonelle personen kan forsøke å "vinne" diskusjonen ved å unngå de logiske resonnementene og spille på den logiske parts emosjoner for å bevise at de har rett. Er ikke egentlig en diskusjon tapt hvis en person blir kjempeforbanna? I en emosjonells person formening betyr nok det at den andre parten har tapt, selv om temaet ikke er ferdigdiskutert rent logisk sett, mens for den logiske person kan det tenkes at diskusjonen er vunnet fordi den emosjonelle part ikke fatter de logiske resonnementene.

 

 

En ting jeg har funnet ut så langt er at det er gruelig vanskelig å forklare det hele på en forståelig og presis måte.

 

Jeg ville egentlig bare også kommentere det du sa om å bli sint.

 

Hvis jeg f.eks er en logisk person og sier til en emosjonell person at 10x10=100 og forklarer dette på alle forskjellige logiske måter slik at den andre personen MÅ forstå dette. Hvis personen ikke fatter at 10x10=100 selv om de fleste andre personer hadde forstått dette med den mengde logisk forklaring, så er det vel ikke en emosjonell reaksjon å bli sint, men heller en logisk og rasjonell beslutning.

 

 

Jeg er egentlig ganske interessert i temaet generelt sett på grunn av hva som skjer i verden idag. Jeg tror det er mye enklere for media, politikere osv å manipulere mennesker som er på den emosjonelle siden av skalaen, og at dette kan misbrukes av folk med makt og misbrukes til å spre falsk informasjon og bygge en selvforsterkende ideologi.

 

 

En klassiker er jo "det er ikke hva du sier som teller, det er hvordan du sier det". Den har jeg selv opplevd med min kjære som i det tilfellet overhode ikke var interessert i inneholdet i det jeg sa, mens jeg kun var interessert i inneholdet. Hun var ikke interessert i inneholdet fordi jeg var forbanna og sa ting på en måte som hun oppfattet som sårende. Jeg ble bare mer forbanna fordi hun ikke lyttet til hva jeg sa og reagert på det jeg oppfattet på det tidspunktet som en emosjonell og komplett primitiv måte.

 

Vi hadde jo begge egentlig rett i vår reaksjon selv om jeg på det tidspunktet oppfattet henne som en idiot og hun meg som en drittsekk. Uansett så tapte begge diskusjonen fordi vi var i elendig humør etterpå, og den opprinnelige diskusjonen hadde utviklet seg til en rekke uheldige diskusjoner som begge tapte.

 

Problemet var uansett at jeg anså diskusjonen for en logisk diskusjon og hun anså den som en emosjonell diskusjon. Hun hadde jo rett. Å logisk skulle forklare noe er ingen unnskyldning for å være drittsekk, men ei heller gir en diskusjon rett til å være komplett irrasjonell.

[zeebra]

Spør du meg så kan emosjoner så absolutt være logisk, men ser hva du sier.

 

Man er alltid påvirket av emosjoner, til og med kyniske folk. En emosjon må¨ikke nødvendigvis betyr enten noe positivt eller noe negativt, vår bevissthet er jo bygget rundt dette..............................................

 

 

Mange gode poeng i innlegget ditt. Jeg har egentlig ikke så mye å legge til nå. Jeg må fundere litt til.

[Kasparov]

zeebra: Slik som følelser og logikk er definerte er det vel egentlig bare logikken og de følelsene som er passende/logiske som bør styre. Det er vel selvfølgelig hvis logisk tenkning er definert som en saksorientert holdning og en forståelse av saksforholdet, kontra vilkårlige og irrelevante følelsesutbrudd. For det som er passende eller rasjonelt er jo riktig per definisjon slik som disse ordene blir forstått. 

[Trene Arnholdt]

Kan man korte ned dette til å bli skeptisk mot troende? 

Jeg ser for meg at den troende siden har stor sjanse for kognitiv dissonans..

 

Barn "tror" på julenissen.

Alt for mange voksne "tror" / "vet" at sin religion er den rette.

 

Når du er "imprinted" med en religion fra du er 3 +- 1 år, så tilhører du den religionen resten av livet.

De som har naturlig evne for skeptisk tenkning kan komme ut av "galskapen", mens de som mangler denne evnen naturlig forblir troende og har større sjanse for å bli radikale / ekstremister.

 

Jeg tror at det å lære barn skeptisk/logisk tenkning fra de er små vil bringe verden langt mer fremover, enn at vi skal sitte å se på at verden skal fortsette å tro på et usynlig og u-vitenskapelig vesen i Himmelen (eller Helvete); det vil bare bringe oss nærmere en 3. verdenskrig.Hvem vinner på det?

 

Sorry for å ha spora av litt her, men føler det er flere spørsmål enn svar..

Men jeg tror at logisk / skeptisk tenkning kan læres, iallefall hvis man befinner seg nær midten av den imaginære skalaen til TS.

 

Må også få med at jeg ikke tror center av skalaen er det perfekte menneske, fordi om dette bare er subjektive meninger fra en med lite utdanning og som har vokst opp i et konservativt; kristent hjem.

[Andysowhatgg]

Jeg vil nå kritisere denne "emosjonell mot Logikk" tanken din. Selv om man blir mer logisk betyr det ikke at man mister sine emosjonelle evner. Jeg har møtt mange emosjonelle mennesker som har vært svært troende i det de gjør, og derfor får de energi til å komme frem til logiske sluttninger og ideer. 

Vist vi snakker om logikk som fornuft, så er det også ganske rart. fordi fornuft er jo bare basert på meninger. En person som nettopp har mistet hele familien sin, er sikkert helt total knust og veldig emosjonell. Det er veldig logiskt for denne personen å føle en veldig stor sorg over tapet sitt. Det å være trist for å ha mistet sine nærmeste er logiskt, både fra utenforstående og inneforstående. Men skulle du fjernt alt av følelser til den personen som skulle trøste denne personen, hadde han sagt noe slikt noe. "Det finnes flere mennesker i verden, det er bare å finne seg en ny familie og bror." Jeg vet ikke hvor mye mangel på sosial intelligents og empati du må ha for å si noe slikt. Jeg vil si du blir faktisk ulogisk i fra mitt ståsted.

Men hadde du levd i et førmoderne jeger og sanker samfunn. Der dag til dag er en overlevelse i seg selv. Hadde det vært ulogisk å vært trist for å ha mistet familien din. Hadde du satt deg ned for å gråte over familien din mitt på slettene i afrika, ville det neste skjedd at løven kom å spiste deg opp, eller så hadde du ikke klart å skaffe mat til i morgen, fordi de aller aller fleste jegere og sanker samfunn mangler teknologien til å oppbevare mat i over lengere perioder. (5dager +)

Jeg tenker også at mennesker kan kanskje være som meg. Jeg har en sterk tro på å bli mattelærer. Jeg har en sterk følelse for å studere matte, jeg er veldig emosjonell når det kommer å legge frem formale matematiske mattestykker xD Jeg roper fort faen i helvette når jeg tar feil, eller kan bli litt trist om jeg tar feil. Men jeg har nå altid fått A eller 6'ere på skolen. Så jeg vil jeg er både emosjonelt invistert og logisk invistert i matematikk.

Jeg kan vel til og med si at naturvitenskap er urasjonelt. Det er faktisk noe som vi skal basere vår rasjonalitet på. Forskningen i seg selv skaper teknologisk fremskritt, men samtidig, så ødelegger den tidligere tanker som jeg tenker er veldig rasjonelle. Som denne ideen om at naturen har har en sjel, og kommer tilbake for å tar hevn. Har ofte ordtak som, ikke ta mer enn det du trenger. 

Jeg vet ikke, olja holder på å ta slutt. Vi kommer til å gå tom for jern engang i fremtiden, vi har mye teknologi som er bassert på disse "bærekraftige" råstoffene. Jeg vil si de som står å binder seg fast i trær og prøver å stoppe olje utvinning, de har forstått noe, disse følsomme menneskene kan jeg på mange måter si er langt mer rasjonell og langssiktig tenkende. Jeg må nå si jeg savner å ha snø i Norge i Desember... Kristendommen prøvde iallefall ikke å ta knekken på menneskeheten som Naturvitenskapen prøver på. 

(Noe de også får ganske godt til med atombombene sine. Hvor er rasjonaliteten? Hvor er logikken? Hvor er fornuften?) (gjør vi ikke det samme som kristendommen gjorde? dytter ugjerningene våre under teppet?)

Uansett, nok med denne urasjonaliteten ufølsomulogikken og følelselogikken. 

_____________________________________________________________

Jeg tenker en bedre skala hadde vært det etiske mot det estetiske. Jeg skal låne to nøkkelbegreper til Kierkegaard for å forklare dette.

Det Timelige. Et symbol på den materialistiske fysiske verden. Du lever i nå-et. 
Det Evige. Et symbol på den åndlige verden. Da er ånd synonym med sjel, "tankeverden." (vist du leser på definisjonen på sjel og ånd så har det ingenting med religion å gjøre.) (grunnen for at man binder det til religion er fordi det har noe med at religioner er åndsretninger.)

Etiske mennesket, er da mennesker som lever i troa, de har en mening med livet, de binder seg fast og lever i troen at dette er det beste. Det kan gjerne være mennesker som binder til andre gifter seg og får kjærester, de lever i troen at de har funnet det rette. De er også mennesker som lever for noe. Deres liv er ikke "meningsløse". De lever i det evige, dette vil si at man kan bli blind på den timelige verden, du glemmer å se på hva som skjer i verden rundt deg. Jeg liker også å dele den etiske siden i en skala på tro på Matrialisme og Spiritualisme.

Matrialisme er da troen på matrialistiske goder, troen på mennesket, Vitenskapelig framskritt, troen på fysiske gjenstander. 
Spiritualisme er da troen på en følelse eller troen på det "usynelige". Vist du tror at det å være streng er best i situasjoner der barn er ulydige, eller troen på spøkelser finnes. (Så du kan nok dele disse inn i enda mindre skalaer, men jeg har ikke tatt meg bryen til det enda.)

Estetiske mennesket, er da mennesker som er jegere. Det er menneske uten tro, de har vansker med å binde seg i kjærlighetsforhold, og de er mennesker som er ute etter å lete etter almen/objektive sannheter. Du kan tenke på Platon "jeg vet at jeg ikke vet". Denne filosofiske innsikten. (Psykologen freud finner du nok her) Men det handler også om mennesker som har en stor tørst for feks sex. Han lever for sexen, han klarer ikke å finne roen, han klarer ikke å finne sin plass eller hans egen tro. Disse menneskene lever da i det timelige. Du lever i Nå-et altså du lever etter å finne sannheter, etter at andre skal erkjenne deg, søke etter din mening med livet. Disse menneskene kan vi også ganske lett kritisere på at de ofte blir blinde til det evige, de er tomme mennesker som ikke har noe å brenne for. De blir som mekaniske roboter som går på autopilot, de mangler en sjel og er bare nok en brikke i den store verden. 

Jeg liker å dra inn dydsetikken til Aristoteles (hans moral lov) for å forklare et viktig poeng. For å forklare viktigheten for å finne balansen mellom disse. I moral loven hans finner vi det Aristoteles kaller for den Gyldne middelvei. Den Gyldne middelvei forklarer at du skal være modig, men ikke feig eller dumdristig. Du skal være snill men ikke dumsnill eller slem. Du skal finne midten av disse to.

Et etisk menneske som lever i troen, kan fort bli dumdristig. Han kan fort ta på for ambesiøse oppgaver, og tror virkelig at han skal klare ting. Han kan også bli veldig feig. Fordi han tror at han selv ikke duger. Da er det kanskje smart å være litt mer estetisk, bli litt mer virkelighetsnær og forstå (Det timelige) Hva dine egne grenser og begrensninger er. 

Men som et estetisk menneske er det veldig lett å bli veldig dumsnill. Ting har ingen åndelig verdi for deg, penger har ingen verdi. (ja, penger går under etisk materialisme slutter mennesker å tro på Dollaren og det amerikanske markedet, vil også Dollaren falle i verdi.) Du kaster ut penger av vinduet ditt, for å oppnå dine lyster om sex og går langt for å oppnå kunnskap. Du kan kanskje til og med gå så langt at du blir slem. Du voldtar kvinner for å oppnå denne sex lysten, eller tråkker på andre mennesker, stomper de ordentlig godt for å få tak i den kunnskapen du ønsker, kritiserer og flyr rundt som Jantelovens ridder. 

Jeg tror jeg har fått  et nytt favoritt sitat. "tenk på kjærlighet som et filter til å velge det gode." Både det estetiske, og det etiske har veldig mange gode sider ved seg, og balansen i mellom disse er da det "ideele". Men det er opp til en av hver av oss å finne denne balansen. Men om vi blir enige om å bruke det samme filteret, så ender vi nok opp på et veldig likt sted. 

Hvor oppnåelig dette Idealmennesket er, er en annen sak. Mennesker har begrensninger på både kunnskap, rasjonalitet, meninger, tid, ressurser, osv. Men jeg tenker at dette er et godt mål å jobbe opp mot. ^^

Endret 13. desember 2015 av Andysowhatgg

[ChiaroScuro]

 

_____________________________________________________________

 

Jeg tenker en bedre skala hadde vært det etiske mot det estetiske. Jeg skal låne to nøkkelbegreper til Kierkegaard for å forklare dette.

 

Det Timelige. Et symbol på den materialistiske fysiske verden. Du lever i nå-et. 

Det Evige. Et symbol på den åndlige verden. Da er ånd synonym med sjel, "tankeverden." (vist du leser på definisjonen på sjel og ånd så har det ingenting med religion å gjøre.) (grunnen for at man binder det til religion er fordi det har noe med at religioner er åndsretninger.)

 

Etiske mennesket, er da mennesker som lever i troa, de har en mening med livet, de binder seg fast og lever i troen at dette er det beste. Det kan gjerne være mennesker som binder til andre gifter seg og får kjærester, de lever i troen at de har funnet det rette. De er også mennesker som lever for noe. Deres liv er ikke "meningsløse". De lever i det evige, dette vil si at man kan bli blind på den timelige verden, du glemmer å se på hva som skjer i verden rundt deg. Jeg liker også å dele den etiske siden i en skala på tro på Matrialisme og Spiritualisme.

 

Matrialisme er da troen på matrialistiske goder, troen på mennesket, Vitenskapelig framskritt, troen på fysiske gjenstander. 

Spiritualisme er da troen på en følelse eller troen på det "usynelige". Vist du tror at det å være streng er best i situasjoner der barn er ulydige, eller troen på spøkelser finnes. (Så du kan nok dele disse inn i enda mindre skalaer, men jeg har ikke tatt meg bryen til det enda.)

 

Estetiske mennesket, er da mennesker som er jegere. Det er menneske uten tro, de har vansker med å binde seg i kjærlighetsforhold, og de er mennesker som er ute etter å lete etter almen/objektive sannheter. Du kan tenke på Platon "jeg vet at jeg ikke vet". Denne filosofiske innsikten. (Psykologen freud finner du nok her) Men det handler også om mennesker som har en stor tørst for feks sex. Han lever for sexen, han klarer ikke å finne roen, han klarer ikke å finne sin plass eller hans egen tro. Disse menneskene lever da i det timelige. Du lever i Nå-et altså du lever etter å finne sannheter, etter at andre skal erkjenne deg, søke etter din mening med livet. Disse menneskene kan vi også ganske lett kritisere på at de ofte blir blinde til det evige, de er tomme mennesker som ikke har noe å brenne for. De blir som mekaniske roboter som går på autopilot, de mangler en sjel og er bare nok en brikke i den store verden. 

 

Jeg liker å dra inn dydsetikken til Aristoteles (hans moral lov) for å forklare et viktig poeng. For å forklare viktigheten for å finne balansen mellom disse. I moral loven hans finner vi det Aristoteles kaller for den Gyldne middelvei. Den Gyldne middelvei forklarer at du skal være modig, men ikke feig eller dumdristig. Du skal være snill men ikke dumsnill eller slem. Du skal finne midten av disse to.

 

Et etisk menneske som lever i troen, kan fort bli dumdristig. Han kan fort ta på for ambesiøse oppgaver, og tror virkelig at han skal klare ting. Han kan også bli veldig feig. Fordi han tror at han selv ikke duger. Da er det kanskje smart å være litt mer estetisk, bli litt mer virkelighetsnær og forstå (Det timelige) Hva dine egne grenser og begrensninger er. 

 

Men som et estetisk menneske er det veldig lett å bli veldig dumsnill. Ting har ingen åndelig verdi for deg, penger har ingen verdi. (ja, penger går under etisk materialisme slutter mennesker å tro på Dollaren og det amerikanske markedet, vil også Dollaren falle i verdi.) Du kaster ut penger av vinduet ditt, for å oppnå dine lyster om sex og går langt for å oppnå kunnskap. Du kan kanskje til og med gå så langt at du blir slem. Du voldtar kvinner for å oppnå denne sex lysten, eller tråkker på andre mennesker, stomper de ordentlig godt for å få tak i den kunnskapen du ønsker, kritiserer og flyr rundt som Jantelovens ridder. 

 

Jeg tror jeg har fått  et nytt favoritt sitat. "tenk på kjærlighet som et filter til å velge det gode." Både det estetiske, og det etiske har veldig mange gode sider ved seg, og balansen i mellom disse er da det "ideele". Men det er opp til en av hver av oss å finne denne balansen. Men om vi blir enige om å bruke det samme filteret, så ender vi nok opp på et veldig likt sted. 

 

Hvor oppnåelig dette Idealmennesket er, er en annen sak. Mennesker har begrensninger på både kunnskap, rasjonalitet, meninger, tid, ressurser, osv. Men jeg tenker at dette er et godt mål å jobbe opp mot. ^^

Ikke et ondt ord om Kierkegaard, men han var teolog. Han hadde derfor en svekket forståelse av virkelighet.

 

Derfor forsvinner "Det evige" . 

Siden Etikk og moral, var isolert til kristen tro, på hans tid, forsvinner også hans tanker om det etiske. 

Spiritualisme gjenstår, men jeg finner det ikke relevant. Omtrent som "Åndenes makt" på TV.

 

La meg ta:

Det timelige og materialisme, Selv om du knytter det siste til det etiske.

 

Her er jeg enig med Kierkegaard, og det var det!

 

Så, de estetiske.

 

Du hevder at de har vansker med å binde seg i kjærlighetsforhold. Det handler også om mennesker som har en stor tørst for feks sex.

Dette må du ha tatt ut av teologien. Jeg aksepterer det ikke som sannhet, isolert til det estetiske, slik du presenterer det.

Du kan gjerne kalle dem "blinde til det evige", dersom mangel på tro på det evige er synonymt med blindhet. 

 

Tomme er de absolutt ikke heller, da den korte eksistensen på jord er alt de har og derfor forsøker å fylle med verdifull virkelighet. En egenskap som nettopp forhindrer at de blir som mekaniske roboter som går på autopilot, selv om de mangler sjel og er bare en brikke i den store verden.

 

Du liker å dra inn dydsetikken til Aristoteles (hans moral lov) for å forklare et viktig poeng. For å forklare viktigheten for å finne balanse. I moral loven hans finner vi det Aristoteles kaller for den Gyldne middelvei. 

 

Dette er ateistens "motto", og samtidig så fjernt fra teologisk tanke at jeg undrer hvorfor du nevner det?

 

 

Du "rabler" (bevisst ordbruk, valgt av meg) videre om dumsnillhet, dollar, lyst, sex, voldtekt og Jantelovens ridder, så det ignorerer jeg. (Jeg vil helst ikke ha et nytt advarselspoeng.) 

 

 

 

Du har fått  et nytt favoritt sitat. "tenk på kjærlighet som et filter til å velge det gode." Det kan jeg bare være enig i, men at kjærlighet vil føre de timelige til å velge religion som et gode? Nei! 

 

Jeg tror at hadde Kierkegaard levd i dag, hadde han ikke vært teolog.

[Løgn]

Med logisk tenkende mener jeg personer som hovedsaklig tenker på ting logisk og ikke lar sine følelser bli innblandet i sin vurdering. Helt på ytterste (la oss si venstre) punktet på skalaen har du et menneske som KUN tenker med logikk og overhode ikke evner å tenke emosjonelt, mens du på den andre siden har et menneske som kun kan tenke emosjonelt og overhode ikke evner å tenke logisk.

Jeg synes premisset ser ut til å inneholde en fundamental feil: Logikk og emosjonell resonnering er ikke gjensidig utelukkende. Emosjonell resonnering refererer ganske enkelt til det spesifikke verdisynet som tillegges en vurdering, og det skjer iht ens egen logikk. Dermed er emosjonelt resonnerende mennesker logiske iht sitt eget verdisyn.

 

Det går imidlertid an å si at den ene siden er 100% rasjonelle, og den andre siden er 100% irrasjonelle. Men dette gjenspeiler ikke "logisk" vs. "emosjonell" siden irrasjonell resonnering også kan komme fra logiske tankefeil uten nevneverdig emosjonell innblanding (kun begrenset rasjonalitet - f.eks begrenset tilgang på informasjon, eller manglende kapasitet til å håndtere alle variabler på én gang).

 

Altså. F.eks en som er litt over på den emosjonelt tenkende siden vil ikke klare å se logiske resonnement eller logisk sammenheng og vil ofte la følelser ta overhånd i en diskusjon, fremfor logikk.

Dette er kontradiktorisk. Dersom en person, iht din egen definisjon, er perfekt emosjonell, og i tillegg aldri aksepterer logiske resonnement (som ikke automatisk følger av å være perfekt emopsjonell), så følger dette i seg selv sin egen logikk i form av et forutsigbart mønster hvor rammeverket er ens egen subjektive intuisjon. Dersom man er forutsigbar, må man følge en viss logikk. Dermed kan ikke en 100% ulogisk person være 100% ulogisk iht din egen beskrivelse.

 

På ekstreme ytterpunkt vil jeg tro at på den logiske siden så finner man autister helt på ytterpunktet, mens man på det andre ytterpunktet finner tilbakestående mennesker. Det høres kanskje ut som et teit utsagt, men er det ikke slik at tilbakestående mennesker er meget emosjonelle og totalt mangler evne til å tenke logisk, mens autister ikke er det, og i tillegg kan være meget logisk tenkende mennesker?

Mener du å si at autister ikke kan være tilbakestående?

 

De fleste mennesker befinner seg langt fra ytterpunktene og rimelig nærme sentrum på en slik skala, men de fleste mennesker er enten et menneske med overvekt på "emosjoner" eller "logikk" i en intellektuell sammenheng.

 

Finnes det på noen som helst måte muligheter for disse personene å komme overens i lengden?

Ulike mennesker overkommer hverandre hele tida. Personlig tenker jeg svært logisk, og anser meg som analyserende og "kald", men jeg foretrekker "feminin energi" hos damer, og synes deres emosjonelle resonnering ofte er interessant. Og den følger sitt eget system - som det er verdt å lære seg.

 

For den emosjonelt basert person vil det være vanskelig å akseptere den "kyniske logikken", mens det for den logisk baserte person vil det være vanskelig med stadige utrbudd og mangel på logisk tenking til fordel for emosjonelle reaksjoner i en rasjonell diskusjon.

Jeg er ikke enig i premisset. Men for å likevel legge til grunn din beskrivelse; dersom den logiske appelerer til den emosjonelles verdisyn, vil den logiske tilpasse sin kommunikasjon til den emosjonelles resonnering, og kan dermed kunne oppnå effektiv kommunikasjon - til og med manipulasjon. Det gjelder bare å gjenkjenne mønstere, og tilpasse fremgangsmåten - som er en logisk tilnærming, og som jeg vil anta at fremtrer hos en perfekt logisk person.

 

Jeg er ikke sikker på hvor ofte det forekommer at begge personene i et forhold er på samme side av skalaen, men jeg er sikker på at det ikke har noe med kjønn å gjøre.

Hvis det dreier seg om et romantisk/seksuelt forhold, har dette nesten alltid med kjønn å gjøre.

 

Man kan faktisk tenke på enkeltmennesker man kjenner også, og analysere om de hovedsaklig er en emosjonell tenker eller logisk tenker. Jeg kjenner flere menn som er overvekt emosjonelle tenkere og ikke klarer seg i en logisk diskusjon uten å påvirkes emosjonelt eller bruke emosjonelle metoder i en intellektuell diskusjon.

 

 

Uansett. Er jeg inne på noe her eller snakker jeg bare masse tøv? Hva synes dere om saken, hva er deres vurdering?

Jeg tror premissene bør tenkes gjennom noe grundigere.

 

Hvis du tar utgangspunkt i MBTI, som også opererer med "Thinking" og "Feeling" som typer resonnering, vil du se at "feeling" ikke viser til irrasjonelle utbrudd. Jeg tror din definisjon av emosjonell resonnering er lite hensiktsmessig.

Endret 14. desember 2015 av Løgn

[Andysowhatgg]

 

_____________________________________________________________

 

Jeg tenker en bedre skala hadde vært det etiske mot det estetiske. Jeg skal låne to nøkkelbegreper til Kierkegaard for å forklare dette.

 

Det Timelige. Et symbol på den materialistiske fysiske verden. Du lever i nå-et. 

Det Evige. Et symbol på den åndlige verden. Da er ånd synonym med sjel, "tankeverden." (vist du leser på definisjonen på sjel og ånd så har det ingenting med religion å gjøre.) (grunnen for at man binder det til religion er fordi det har noe med at religioner er åndsretninger.)

 

Etiske mennesket, er da mennesker som lever i troa, de har en mening med livet, de binder seg fast og lever i troen at dette er det beste. Det kan gjerne være mennesker som binder til andre gifter seg og får kjærester, de lever i troen at de har funnet det rette. De er også mennesker som lever for noe. Deres liv er ikke "meningsløse". De lever i det evige, dette vil si at man kan bli blind på den timelige verden, du glemmer å se på hva som skjer i verden rundt deg. Jeg liker også å dele den etiske siden i en skala på tro på Matrialisme og Spiritualisme.

 

Matrialisme er da troen på matrialistiske goder, troen på mennesket, Vitenskapelig framskritt, troen på fysiske gjenstander. 

Spiritualisme er da troen på en følelse eller troen på det "usynelige". Vist du tror at det å være streng er best i situasjoner der barn er ulydige, eller troen på spøkelser finnes. (Så du kan nok dele disse inn i enda mindre skalaer, men jeg har ikke tatt meg bryen til det enda.)

 

Estetiske mennesket, er da mennesker som er jegere. Det er menneske uten tro, de har vansker med å binde seg i kjærlighetsforhold, og de er mennesker som er ute etter å lete etter almen/objektive sannheter. Du kan tenke på Platon "jeg vet at jeg ikke vet". Denne filosofiske innsikten. (Psykologen freud finner du nok her) Men det handler også om mennesker som har en stor tørst for feks sex. Han lever for sexen, han klarer ikke å finne roen, han klarer ikke å finne sin plass eller hans egen tro. Disse menneskene lever da i det timelige. Du lever i Nå-et altså du lever etter å finne sannheter, etter at andre skal erkjenne deg, søke etter din mening med livet. Disse menneskene kan vi også ganske lett kritisere på at de ofte blir blinde til det evige, de er tomme mennesker som ikke har noe å brenne for. De blir som mekaniske roboter som går på autopilot, de mangler en sjel og er bare nok en brikke i den store verden. 

 

Jeg liker å dra inn dydsetikken til Aristoteles (hans moral lov) for å forklare et viktig poeng. For å forklare viktigheten for å finne balansen mellom disse. I moral loven hans finner vi det Aristoteles kaller for den Gyldne middelvei. Den Gyldne middelvei forklarer at du skal være modig, men ikke feig eller dumdristig. Du skal være snill men ikke dumsnill eller slem. Du skal finne midten av disse to.

 

Et etisk menneske som lever i troen, kan fort bli dumdristig. Han kan fort ta på for ambesiøse oppgaver, og tror virkelig at han skal klare ting. Han kan også bli veldig feig. Fordi han tror at han selv ikke duger. Da er det kanskje smart å være litt mer estetisk, bli litt mer virkelighetsnær og forstå (Det timelige) Hva dine egne grenser og begrensninger er. 

 

Men som et estetisk menneske er det veldig lett å bli veldig dumsnill. Ting har ingen åndelig verdi for deg, penger har ingen verdi. (ja, penger går under etisk materialisme slutter mennesker å tro på Dollaren og det amerikanske markedet, vil også Dollaren falle i verdi.) Du kaster ut penger av vinduet ditt, for å oppnå dine lyster om sex og går langt for å oppnå kunnskap. Du kan kanskje til og med gå så langt at du blir slem. Du voldtar kvinner for å oppnå denne sex lysten, eller tråkker på andre mennesker, stomper de ordentlig godt for å få tak i den kunnskapen du ønsker, kritiserer og flyr rundt som Jantelovens ridder. 

 

Jeg tror jeg har fått  et nytt favoritt sitat. "tenk på kjærlighet som et filter til å velge det gode." Både det estetiske, og det etiske har veldig mange gode sider ved seg, og balansen i mellom disse er da det "ideele". Men det er opp til en av hver av oss å finne denne balansen. Men om vi blir enige om å bruke det samme filteret, så ender vi nok opp på et veldig likt sted. 

 

Hvor oppnåelig dette Idealmennesket er, er en annen sak. Mennesker har begrensninger på både kunnskap, rasjonalitet, meninger, tid, ressurser, osv. Men jeg tenker at dette er et godt mål å jobbe opp mot. ^^

Ikke et ondt ord om Kierkegaard, men han var teolog. Han hadde derfor en svekket forståelse av virkelighet.

 

Derfor forsvinner "Det evige" . 

Siden Etikk og moral, var isolert til kristen tro, på hans tid, forsvinner også hans tanker om det etiske. 

Spiritualisme gjenstår, men jeg finner det ikke relevant. Omtrent som "Åndenes makt" på TV.

 

La meg ta:

Det timelige og materialisme, Selv om du knytter det siste til det etiske.

 

Her er jeg enig med Kierkegaard, og det var det!

 

Så, de estetiske.

 

Du hevder at de har vansker med å binde seg i kjærlighetsforhold. Det handler også om mennesker som har en stor tørst for feks sex.

Dette må du ha tatt ut av teologien. Jeg aksepterer det ikke som sannhet, isolert til det estetiske, slik du presenterer det.

Du kan gjerne kalle dem "blinde til det evige", dersom mangel på tro på det evige er synonymt med blindhet. 

 

Tomme er de absolutt ikke heller, da den korte eksistensen på jord er alt de har og derfor forsøker å fylle med verdifull virkelighet. En egenskap som nettopp forhindrer at de blir som mekaniske roboter som går på autopilot, selv om de mangler sjel og er bare en brikke i den store verden.

 

Du liker å dra inn dydsetikken til Aristoteles (hans moral lov) for å forklare et viktig poeng. For å forklare viktigheten for å finne balanse. I moral loven hans finner vi det Aristoteles kaller for den Gyldne middelvei. 

 

Dette er ateistens "motto", og samtidig så fjernt fra teologisk tanke at jeg undrer hvorfor du nevner det?

 

 

Du "rabler" (bevisst ordbruk, valgt av meg) videre om dumsnillhet, dollar, lyst, sex, voldtekt og Jantelovens ridder, så det ignorerer jeg. (Jeg vil helst ikke ha et nytt advarselspoeng.) 

 

 

 

Du har fått  et nytt favoritt sitat. "tenk på kjærlighet som et filter til å velge det gode." Det kan jeg bare være enig i, men at kjærlighet vil føre de timelige til å velge religion som et gode? Nei! 

 

Jeg tror at hadde Kierkegaard levd i dag, hadde han ikke vært teolog.

 

Jeg kommer tilbake med bedre svar. 

 

Men Ja kierkegaard er Teolog. Men jeg prøvde også å gjøre en ureligiøs versjon av hans teori. Han mener at kristendom er essentiell for balanse......

 

Tenker at spiritualisme og materialisme er gode eksempler.

 

Der materialisme er troen på: materialistike ting som vitenskap, andre mennesker, teknologi, bøker, logikk osv...

 

Spiritualisme blir bare troen på: Moraler, ideologier, demokrati, eller andre ting som ikke tar fysisk form. Gjerne religion, gud, jesus, osv.

 

EDIT: Jeg holder nå for tiden på å lage en skala på affektiv verdi, og Reel verdi. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre den da, og om den er mulig til å Kritiseres. ^^ 

Endret 14. desember 2015 av Andysowhatgg

[RWS]

 

 

Spiritualisme blir bare troen på: Moraler, ideologier, demokrati, eller andre ting som ikke tar fysisk form. Gjerne religion, gud, jesus, osv.

 

 

Feil. I følge det store norske leksikon er spiritualisme:

 

"Spiritualisme, filosofiske oppfatninger hvis grunntanke er at virkeligheten i en eller annen forstand er av åndelig karakter, dvs. immateriell. Mange filosofer, f.eks. Leibniz og Berkeley, var spiritualister i denne betydning."

 

Har altså ingenting med moral, demokrati eller ideologier å gjøre...

 

And BTW: Materialisme

"Tanken om at universet og mennesket består av én substans - materie - i motsetning til dualisme, som antar at mennesket har to komponenter: ånd og materie (kropp). Metafysisk materialisme antar at alt i universet er stofflig (materielt) og at det åndelige er funksjoner eller produkter av materien. Alt som skjer kan forklares ut fra materien og dens egenskaper"

Endret 15. desember 2015 av RWS

[zeebra]

Jeg får prøve å forklare litt mer bakgrunnen for diskusjonen. Det hele er egentlig basert på mine egne samtaler med forskjellige mennesker angående forskjellige temaer i forskjellige format.

 

• Mennesketype A forholder seg logisk til debatten/samtalen og drøfter ting på en logisk måte i henhold til hva som blir sagt, hvor målet i seg selv ikke er å "vinne" diskusjonen, men å utrede fakta.
• Mennesketype B klarer ikke å forholde seg logisk til debatten/samtalen med reagerer emosjonelt og drøfter ting på en emosjonell måte, uten å binde seg ti hva som er sagt, hvor målet normalt sett er å vinne diskusjonen med "alle midler".

 

Et eksempel til, for å forsøke å bedre demonstrerer hva jeg snakker om. La oss si at en eksempeldiskusjon omhandler Norge og er kritisk til noe med Norge:

 

• Mennesketype A forholder seg logisk til diskusjonen selv om de får kritiske synspunkter på Norge.
• Mennesketype B lar følelsene for nasjonen Norge ta overhånd og klarer ikke å forholde seg logisk til debatten, men forsøker å "forsvare Norge" i debatten og lar følelsene ta overhånd, heller enn å se på de logiske resonnement.

 

 

Mange bra svar over forresten, jeg svarer så snart jeg har noe fornuftig å legge til.

 

 

Ps. Til den som sa at det kommer flere spørsmål enn svar fra hans innlegg, så er det bra. Spørsmål er bra.

Endret 15. desember 2015 av zeebra

[zeebra]

zeebra: Slik som følelser og logikk er definerte er det vel egentlig bare logikken og de følelsene som er passende/logiske som bør styre. Det er vel selvfølgelig hvis logisk tenkning er definert som en saksorientert holdning og en forståelse av saksforholdet, kontra vilkårlige og irrelevante følelsesutbrudd. For det som er passende eller rasjonelt er jo riktig per definisjon slik som disse ordene blir forstått. 

 

 

Igjen synes jeg du sier veldig mye med veldig lite. Det er bra, og jeg er stort sett enig i det du sier her.

[anon12234]

det krever en viss høy intelligens å sette følelsene til side og la seg være upåvirket av følelser, mennesker som ikke klarer dette har lav iq og er såkalte "følelsesstyrte mennesker", disse har ofte konflikt i livet, er ofte ensom, hevngjerrig osv.... 

[Gjest Bruker-95147]

Hvis du føler/tenker for at du må sette følelsene til side, er du vel styrt av følelser. Kreves lite IQ for å undertrykke følelser, og det er ikke bedre enn "din variant". Jeg tror mer på en viss balanse mellom følelse og tanken, ikke behandle noen av dem på spesielle måter.

Endret 15. desember 2015 av Bruker-95147