Gammel mobber, bør jeg ta kontakt med mobbeoffer?

[unicorndeath]

Om noen oppriktig ville be meg om unnskyldning så ville jeg ikke slått hånda av dem, jeg synes det er bra at folk gjør ett forsøk på å endre seg, livet går videre.

Endret 4. februar 2021 av unicorndeath

[Drogin]

AnonymDiskusjon skrev (På 11.12.2015 den 11.21):

Lufter denne her, da jeg er litt usikker på hva jeg bør gjøre.

 

Dette begynner å gå langt bakover i tid, men for 15-20 år siden var jeg en mobber, og gjorde hverdagen på ungdomsskolen til en annen gutt ganske vanskelig.

 

Jeg er ikke sikker på hvordan det begynte, men mener å huske at det var egen usikkerhet som gjorde at jeg ville være en av "den tøffe gjengen"..

 

Juling i friminuttene og "angrep" med linjaler, strikker osv. i timene ble nærmest hverdagen for stakkaren.

 

Jeg tenker stadig på hvordan han må ha opplevd dette, og har vurdert å ta kontakt med han for å fortelle at jeg angrer på det vi gjorde mot han på skolen.

Man kan jo spørre seg hvorfor jeg ikke har gjort dette mye tidligere, da det begynner å bli lenge siden tingene skjedde. Men jeg har vel vært usikker, og redd for å ta kontakt.

 

Har sett profilen hans på Facebook, så det er liv i han i hvert fall.

Problemet er at jeg er ikke helt sikker på om jeg burde ta kontakt.

Mest sannsynlig har jo personen kommet seg videre, selv om han garantert er preget i en eller annen form av mobbingen.

Men vil han ha noe nytte av at jeg tar kontakt?

Vil det bare rippe opp i gamle sår hos han, og ikke føre til noe positivt? At det bare føles som om jeg tar kontakt for å få det bedre med meg selv?

Jeg forventer naturligvis ikke å bli tilgitt for det vi gjorde..

 

Jeg kunne ønske meg å høre fra noen andre som har opplevd mobbing her.

Hvordan ville dere reagert på å bli kontaktet av de som mobbet dere (spesielt så lenge etter ting skjedde)?

 

Jeg ble mobbet på barneskolen og ungdomsskolen. Strikker,linjaler og dytt - dette gav seg vel når jeg begynte på ungdomsskolen, fra da av var det psykisk med utestengelse, spredning av rykter om at jeg hadde lus, skjellsord, sabotasje av sykkelen min og slikt.

Jeg ville satt pris på det du sier.

Endret 4. februar 2021 av Drogin

[Gjest 5fad5...de6]

Hadde mine gamle mobbere tatt kontakt med meg for å beklage, så hadde jeg nok gjennomskuet det lett. Det man ønsker med en sånn beklagelse er å lette på egen samvittighet, ikke gjøre det bedre for offeret. Jeg hadde nok svart med en laaaang melding om hvordan det fikk meg til å føle meg den gangen, og hvordan det fortsatt preger meg i dag. Tror du samvittigheten til mobberen hadde blitt bedre da?

Anonymous poster hash: 5fad5...de6

[Gjest Slettet+513]

Jeg har fått unnskyldninger når jeg har møtt dem på byen, og det har jeg satt pris på. Men om noen hadde faktisk tatt kontakt med meg for å be om unnskyldning hadde jeg opplevd det som plagsomt tror jeg.

[Aiven]

Foreløpig så har vi eksempler på begge deler, noen som ville verdsatt om noen ba om unnskyldning, mens andre enten ikke ville trodd på dette, eller uansett regelrett hater personen og ønsker hen alt vondt. Slik er jo livet at man ikke har noen garanti for hvordan andre møter en. Allikevel mener jeg at man bør forsøke å be om tilgivelse, dersom man føler at det er rett å gjøre, så får man heller godta om man blir møtt med en kald skulder eller en skyllebøtte.

Personlig har jeg opplevd å hate flere ulike personer gjennom mange år, både på grunn av mobbing og på grunn av seksuelle overgrep i nær familie. Det jeg kan si om dette er at hat over flere år gnager på sinnet og fører til mistrivsel og masse andre dårlige følelser også i helt annerledes situasjoner. Jeg må selvsagt godta at noen aldri kan tenke seg å tilgi, men min personlige erfaring er at dette kan være helbredende for både den som blir tilgitt og ikke minst den som tilgir. Å glemme kan man nok aldri, men gjennom tilgivelse så kan man klare å gi mer slipp på den uretten so m er begått, slik at den har mindre grep på deg. Man kan ikke endre det som er skjedd, men eksempelvis kan man jo velge å være der for noen andre og bidra til at de ikke opplever det samme som det du selv måtte oppleve.

Endret 5. februar 2021 av Aiven

[Gjest 58ebf...20d]

Mobbere tok 2 ribbein, distraherte lærere og slo meg ihjel til jeg mistet bevissthet å likevel slo bak et hjørne..

Hvis mobberen tar kontakt med meg er det veldig lite til før jeg henger han ut i en klasse gruppe vi har fra 7 klasse. 

Fuck mobbere. 

Anonymous poster hash: 58ebf...20d

[Gjest 32678...0c9]

Gjest 5fad5...de6 skrev (På 4.2.2021 den 19.02):

Hadde mine gamle mobbere tatt kontakt med meg for å beklage, så hadde jeg nok gjennomskuet det lett. Det man ønsker med en sånn beklagelse er å lette på egen samvittighet, ikke gjøre det bedre for offeret. Jeg hadde nok svart med en laaaang melding om hvordan det fikk meg til å føle meg den gangen, og hvordan det fortsatt preger meg i dag. Tror du samvittigheten til mobberen hadde blitt bedre da?

Anonymous poster hash: 5fad5...de6

Deg om det. Av de to jeg hadde mest problemer med på skolen så har den ene av de bedt om unnskyldning. For meg var det godt, fordi jeg fikk på en måte bekreftelse på at det som skjedde ikke var ok. Det var lite snakket om. Men han tok kontakt, beklaget forstyrrelsen og skrev noen ord om at han har gått rundt med dårlig samvittighet og at han ønsket å be meg om unnskyldning, han forventet ikke svar heller sa han. En unnskyldning er en bra ting. Man er ung og dum og gjør idiotiske ting. Det er ikke alltid at en unnskyldning kun er for å lette egen samvittighet nei. I likhet med deg så preger de hendelsene meg også, men jeg satte pris på å bli kontaktet. Jeg svarte han også, og jeg sa til han at dette skulle han ikke tenke på mer. Jeg ba han gå videre i livet sitt og takket han for unnskyldningen. 

Han andre som plaget meg (og mange flere) og som var verst, han har jeg hverken hørt fra eller sett siden den dagen vi gikk ut av ungdomsskolen. Men jeg hører rykter om at han ikke har forandret seg det døyt. Han flyr fremdeles i voksen alder rundt på bygda og gir folk juling og prater dritt om folk. For noen få år siden begikk en mann selvmord, og det ryktes at hovedårsaken til at han ikke orket mer skyldtes vold og trusler fra denne mannen, som aldri ville slutte å plage han. Og dette er snakk om en voksen kar, det sier jo litt.

Så jeg er absolutt ikke enig med deg i at de som kommer med lua i hånda og angrer på det de har gjort. Du bør jobbe med deg selv og lære deg å la ting gå. Går jo kun utover deg selv å være så bitter. Blir du kontaktet så ikke svar da vel? Det i seg selv er et godt svar,  du trenger ikke gjøre mer eller forklare hvor jævlig du har hatt det pga han. Altså jeg kan våkne gjennombløt av svette fordi jeg nok engang har hatt mareritt om at de fra skolen banker dritten  ut av  meg, men for å få det best mulig i livet mitt nå så må jeg bare godta at fortiden får jeg ikke gjort noe med. Uansett takknemlig for at han ene kontaktet meg og fortalte at han angret noe sykt. 

Anonymous poster hash: 32678...0c9

[Enceladus]

Har opplevd mobbing på ungdomskolen og det har igrunn preget meg godt opp i årene. Men på et tidspunkt så har jeg også lagt alt det bak meg og fokuserer på livet her å nå. Jeg ville personlig ikke likt å bli kontaktet og bli minnet på vonde dager. Men tror nok folk er ganske forskjellige her.

Jeg var dog langt ifra den eneste som opplevde mobbing på den skolen, i etterpåklokskapen så angrer jeg på at jeg ikke slo meg sammen med noen av de andre offerere slik at vi sto sterkere. Men i den alderen så tenker man jo ikke så klart, eller har noe som helst erfaring eller visdom mellom øra og en er også i stor grad preget av hormoner i den alderen, så ikke lett nei.

[Gjest 5fad5...de6]

Gjest 32678...0c9 skrev (19 timer siden):

Deg om det. Av de to jeg hadde mest problemer med på skolen så har den ene av de bedt om unnskyldning. For meg var det godt, fordi jeg fikk på en måte bekreftelse på at det som skjedde ikke var ok. Det var lite snakket om. Men han tok kontakt, beklaget forstyrrelsen og skrev noen ord om at han har gått rundt med dårlig samvittighet og at han ønsket å be meg om unnskyldning, han forventet ikke svar heller sa han. En unnskyldning er en bra ting. Man er ung og dum og gjør idiotiske ting. Det er ikke alltid at en unnskyldning kun er for å lette egen samvittighet nei. I likhet med deg så preger de hendelsene meg også, men jeg satte pris på å bli kontaktet. Jeg svarte han også, og jeg sa til han at dette skulle han ikke tenke på mer. Jeg ba han gå videre i livet sitt og takket han for unnskyldningen. 

Han andre som plaget meg (og mange flere) og som var verst, han har jeg hverken hørt fra eller sett siden den dagen vi gikk ut av ungdomsskolen. Men jeg hører rykter om at han ikke har forandret seg det døyt. Han flyr fremdeles i voksen alder rundt på bygda og gir folk juling og prater dritt om folk. For noen få år siden begikk en mann selvmord, og det ryktes at hovedårsaken til at han ikke orket mer skyldtes vold og trusler fra denne mannen, som aldri ville slutte å plage han. Og dette er snakk om en voksen kar, det sier jo litt.

Så jeg er absolutt ikke enig med deg i at de som kommer med lua i hånda og angrer på det de har gjort. Du bør jobbe med deg selv og lære deg å la ting gå. Går jo kun utover deg selv å være så bitter. Blir du kontaktet så ikke svar da vel? Det i seg selv er et godt svar,  du trenger ikke gjøre mer eller forklare hvor jævlig du har hatt det pga han. Altså jeg kan våkne gjennombløt av svette fordi jeg nok engang har hatt mareritt om at de fra skolen banker dritten  ut av  meg, men for å få det best mulig i livet mitt nå så må jeg bare godta at fortiden får jeg ikke gjort noe med. Uansett takknemlig for at han ene kontaktet meg og fortalte at han angret noe sykt. 

Anonymous poster hash: 32678...0c9

Hvis det ikke handler om dårlig samvittighet og å lette den, så la meg spørre: hvorfor tok mobberen din kontakt med deg? Var det ikke fordi han hadde hatt dårlig samvittighet i mange år? Var det ikke fordi den dårlige samvittigheten preget han at han tok kontrakt? Hvordan har kontakten mellom dere etter dett vært? Har han invitert deg på kaffe eller er dere omgangsvenner?

Jeg er ikke bitter. Jeg hater heller ikke. Men ting er som de er. Har mobberne mine mine null dårlig samvittighet så er det helt ok for meg. Har de dårlig samvittighet, så må de leve med det dårlige valget de tok. Det er sånn livet er noen ganger. 

Anonymous poster hash: 5fad5...de6

[Enceladus]

Anbefaler denne: https://radio.nrk.no/podkast/elefanten/nrkno-poddkast-26610-141616-10092018040000

Quote

På det første møtet på ungdomsskolen ble mobbeofferet Trond ydmyket for livet. Som voksen har han fortsatt å leve i skjul for plageåndene. Nå vil han slutte å gjemme seg og konfrontere dem. Og kanskje var han ikke så alene som han alltid har trodd.

 

[Aiven]

Gjest 5fad5...de6 skrev (På 7.2.2021 den 8.17):

Hvis det ikke handler om dårlig samvittighet og å lette den, så la meg spørre: hvorfor tok mobberen din kontakt med deg? Var det ikke fordi han hadde hatt dårlig samvittighet i mange år? Var det ikke fordi den dårlige samvittigheten preget han at han tok kontrakt? Hvordan har kontakten mellom dere etter dett vært? Har han invitert deg på kaffe eller er dere omgangsvenner?

Jeg er ikke bitter. Jeg hater heller ikke. Men ting er som de er. Har mobberne mine mine null dårlig samvittighet så er det helt ok for meg. Har de dårlig samvittighet, så må de leve med det dårlige valget de tok. Det er sånn livet er noen ganger. 

Anonymous poster hash: 5fad5...de6

Ingen skal selvsagt tvinge deg til noe som helst, du bestemmer helt og holdent hvordan du ønsker å (ikke) forholde deg til dine mobbere. Samtidig reagerer jeg litt på at det liksom ikke er greit at folk tar andre valg. Er det så viktig å stemple mobbere som "dårlige mennesker" og ikke respektere at andre får noe ut av en slik prosess? De fleste utvikler seg hele livet og oppriktig anger og oppgjør kan være en flott måte å komme seg videre på, for begge parter. Ok, du vil ikke ha noe av det. Helt greit. Men ha også litt respekt og tillit når andre har annerledes opplevelser og synspunkter.

Endret 8. februar 2021 av Aiven

[AntonMarkmus]

4 hours ago, Enceladus said:

Anbefaler denne: https://radio.nrk.no/podkast/elefanten/nrkno-poddkast-26610-141616-10092018040000

Takk for tips, hørte akkurat igjennom den. Syns at "Trond" sa noe viktig der om det å akseptere det selviske momentet i det å søke tilgivelse, noe den tidligere mobberen heller ikke hadde noe problem med å vedgå.

Og bare for å spinne litt videre på akkurat det, vil det alltid være et selvisk moment bak alt vi mennesker gjør. Dersom man forventer 100% altruistiske motiver fra andre, pålegger man andre en standard man ikke lever opp til selv (hvis man har bare bitte lite granne selvinnsikt). Derfor er det heller ikke rettferdig, eller innenfor rimelighetens grenser, å forvente utelukkende altruistiske motiver fra andre. Det at den som søker tilgivelse også søker å helbrede seg selv tar heller ikke noe bort fra det at tilgivelse er en toveis helbredende handling for både den som gir det og den som mottar det.

Endret 8. februar 2021 av AntonMarkmus

[Gjest 5fad5...de6]

Aiven skrev (7 timer siden):

Ingen skal selvsagt tvinge deg til noe som helst, du bestemmer helt og holdent hvordan du ønsker å (ikke) forholde deg til dine mobbere. Samtidig reagerer jeg litt på at det liksom ikke er greit at folk tar andre valg. Er det så viktig å stemple mobbere som "dårlige mennesker" og ikke respektere at andre får noe ut av en slik prosess? De fleste utvikler seg hele livet og oppriktig anger og oppgjør kan være en flott måte å komme seg videre på, for begge parter. Ok, du vil ikke ha noe av det. Helt greit. Men ha også litt respekt og tillit når andre har annerledes opplevelser og synspunkter.

Jeg har ikke nevnt noe om andres valg i det hele tatt. Jeg har kun skrevet om hvordan jeg ville reagert om mobbere tok kontakt med meg, og hva jeg mener er bakgrunnen for at enkelte tar kontakt med den de mobbet. TS skriver også selv at det er den dårlige samvittigheten som gnager. Og så kan TS selv velge om kontakt skal opprettes eller ikke basert på hva mobbeoffer i denne tråden svarer. Noen svarer at de ville vært positive til det, jeg ville vært negativ til det. Da får jo TS to sider av hvordan et mobbeoffer kan reagere. Hvordan andre mobbeoffer ville reagert har jeg ikke kommentert i det hele tatt. Jeg argumenterer kun for mitt eget synspunkt på mine mobbere

Anonymous poster hash: 5fad5...de6