Gammel mobber, bør jeg ta kontakt med mobbeoffer?

[Gjest Bruker-245639]

Hold deg vekke.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

 

 

 

Både ja og nei. Nei fordi det sikkert kommer til å ripe opp gamle sår, og ja, fordi det er det rette å gjøre. 

 

Dog var det en idiot som mobbet meg på ungdomskolen og påsto at vi var "venner". Han påsto at han bare tulte, og mente at han ikke mente noe med  det. Den dag i dag ignorer jeg fyren når jeg ser han. Han kan dra til helvete for det jeg bryr meg, da han er en liten dritt, og det spiller ikke noe rolle for meg hvor mange år det har gått, da han viste hvem han var da han ga meg en falsk unnskyldning. 

 

Gikk igjennom mobbing hele barneskolen, og det er det samme med de andre drittsekkene; dra til helvete med hele gjengen. 

 

Jeg gir direkte faen i om hvordan det går med disse menneskene i dag. De ødela HELE min oppvekst, så hvorfor i helvete skal de komme å be om unnskyldning nå? 

 

Forøvrig er det fint at du skriver det her TS, det står respekt av at du sier dette. Jeg håper du har baller nok til å gå tilbake til personen og be om unnskyldning, da jeg vet hvor jævlig det er å være mobbet, da det ødela livet mitt til jeg var 19 år, da jeg begynte å få skikkelig hjelp. I dag fungerer jeg igjen, og er sosial, noe jeg ikke klarte å være etter flere år med psykisk terror. 

 

Jeg vil oppfordre deg til å mane deg opp. Dog ville jeg likt om personen kom personlig til meg, og ikke feigeste facebook. 

 

Takk for at du laget tråden da jeg fikk slitte litt frustrasjon ut!

 

Kudos! 

 

 

 

 

 

Blir så kraftig provosert over det du skriver. Legger opp til å bli mobbet? Legger noen opp til å bli voldtatt eller drept? Jeg synes du skal holde dine meninger for deg selv, da det virker for meg som du ennå ikke er helt klok i toppen. Du har ingen rett til å mene om hva som er mobbing. 

Endret 11. desember 2015 av Slettet-x7D6du0Hjb

[VikingenHeimdall]

Eg syns det er fint at du har gått i deg sjølv, men eg syns alle mobbarar fortjena ein saftig lusing. Deg inkludert. I så ung alder påverkar dette personen drastisk. Forundra meg ikkje om at denne personen du har mobba har problem med dette enda.

 

Om du skal ta kontakt å be om unnskyldning er alt ettersom. Personen vil kanskje ikkje ha noko med deg å gjer ut ifrå korleis du har behandla han/ho. Eg personleg hadde nok likt å høyre det ifrå deg for å så be deg reise til der sola aldri skinne.

 

Som du/dykk forstår så har eg ikkje noko godt forhold til mobbarar. Eg er oppvokst i ein familie der eg vart lært at vi skulle respektere og vere snill mot andre. Mobbara går mot alt eg står for og du får ikkje noko medfølelse frå meg.

[Karl Skapeland]

 

Lufter denne her, da jeg er litt usikker på hva jeg bør gjøre.

 

Har lyst til å svare en gang til på denne, men jeg har ikke forandret mening, bare så det er sagt.

 

Er du sikker på at ditt ønske om å beklage overfor ditt tidligere mobbeoffer, er et genuint ønske om å beklage, og ikke et forsøk på å renske din egen dårlige samvittighet?  Sett deg ned og tenk nøye gjennom dette spørsmålet.  Hvem er det du ønsker å gjøre hverdagen bedre for, ditt mobbeoffer, eller deg selv?

 

Du har hatt 15-20 år på å be ditt offer om unnskyldning.  Å kome nå er rett og slett et hån.  Sånn ville iallefall jeg følt det.

 

Du bør prøve å lette din samvittighet på andre måter, som for eksempel å fortelle egne og andres unger om hvor ødeleggende mobbing kan være.

[mad.cat]

Jeg er et tidligere mobbeOFFER som tok kontakt med min mobber! Jeg fikk fysisk juling og ble hånet, hengt ut og latterliggjort i åresvis av en bestemt gutt. alt kom tilbake da jeg fikk skolebarn selv. Han la seg helt flat, fortalte om vold i hjemmet og masse problemer. Sa han sleit med samlivsrelasjoner den dag idag og var stort sett alene i verden. Synes han var sykt modig som åpnet seg sånn og la seg flat. Hadde satt stor pris på om han hadde tatt kontakt selv tidligere. Så bare gjør det,men gjør det skikkelig.

[Aiven]

Jeg har blitt mye mobbet og fryst ut opp igjennom åra. Det tok meg lang tid, men etterhvert har jeg klart å tilgi mine mobbere. Å hate sine tidligere mobbere går bare ut over en selv. Det nærer et sinne som man ikke kan få ut på noen, men som kan gjøre en mere sint for andre ting også. Jeg mener det er en viktig del av det å bli voksen å tilgi dem som har gjort deg  noe. Du trenger ikke glemme, men å tilgi gjør at du får mere fred i sinnet.

 

En av mine gamle mobbere tok kontakt med meg på en fest for endel år siden. Jeg likte ikke fyren noe større, siden han hadde trakkasert meg da jeg gikk i 6. klasse, da han gikk i 9 (minst 10 år tidligere). Han kom rett bort til meg og ba om undskyldning. Litt paff sa jeg at jeg for eksempel husket en gang han hadde bedt meg kysse skoene hans (da jeg nektet fikk jeg juling). Han reagerte på dette, med å gå rett ned på knærne inne på puben og kysse skoene mine. Jeg ble nokså lamslått og glad, jeg skjønte at han virkelig angret. Plutselig vokste respekten min for dette mennesket utrolig mye på kort tid. Og jeg tilgav ham.

 

Sier ikke at du vil få like godt resultat, men jeg mener at du har lite å tape og mye å vinne. Om han ber deg om å drite og dra, jaja. Så har du i alle fall prøvd. Og hvem vet, uansett hva han svarer, så vil han kanskje like at du ba om undskyldning. Og det kan sette i gang en prosess hos han, som gjør at han kan ta et oppgjør med fortida i seg selv.

 

 

 

 

 

blir ganske egoistisk av deg å skulle søke noen form for tilgivelse, viser at du fremdeles er en dårlig person. 

 

 

Dette er jo en påstand som er helt bak mål. Vi søker tilgivelse, fordi det er noe grunnleggende i oss mennesker som søker dette. Det tror jeg strengt talt de aller fleste har opplevd. Jeg regner med at du selv er bitter over mobbing, og kanskje til og med hater dine tidligere mobbere? Hvis det er tilfellet, så er det trist. Det er viktig å tilgi. Jeg sier ikke at det er lett, men jeg mener det er minst like viktig for deg, som det er for dem.

 

Bare gjennom å tilgi, kan vi også selv ha en forventning om å bli tilgitt, når vi selv gjør noe dumt eller ondsinnet.

Endret 13. desember 2015 av Aiven

[aklla]

Jeg har blitt mye mobbet og fryst ut opp igjennom åra. Det tok meg lang tid, men etterhvert har jeg klart å tilgi mine mobbere. Å hate sine tidligere mobbere går bare ut over en selv. Det nærer et sinne som man ikke kan få ut på noen, men som kan gjøre en mere sint for andre ting også. Jeg mener det er en viktig del av det å bli voksen å tilgi dem som har gjort deg  noe. Du trenger ikke glemme, men å tilgi gjør at du får mere fred i sinnet.

 

En av mine gamle mobbere tok kontakt med meg på en fest for endel år siden. Jeg likte ikke fyren noe større, siden han hadde trakkasert meg da jeg gikk i 6. klasse, da han gikk i 9 (minst 10 år tidligere). Han kom rett bort til meg og ba om undskyldning. Litt paff sa jeg at jeg for eksempel husket en gang han hadde bedt meg kysse skoene hans (da jeg nektet fikk jeg juling). Han reagerte på dette, med å gå rett ned på knærne inne på puben og kysse skoene mine. Jeg ble nokså lamslått og glad, jeg skjønte at han virkelig angret. Plutselig vokste respekten min for dette mennesket utrolig mye på kort tid. Og jeg tilgav ham.

Helt ærlig, om jeg hadde blitt mobbet slik hadde jeg lett enten totalt ignorert fyren eller faktisk dratt fra stedet etter han forsøkte ta kontakt. I værste fall fått han til å føle seg enda værre enn før. Nå var ikke mobbingen min så ille, men på reunion for noen år siden var det enkelte jeg ikke utvekslet så mye som ett ord med. Ikke fordi jeg er sur eller sint på noen, men hvorfor gi dem gleden av å snakke med meg og gjøre det "godt igjen".

 

Jeg ville ikke hatt noe problemer med å tilgi dem, men ser ingen grunn til det. For min del har det ingenting og si, og hva det har for deres del har heller ingenting å si for meg.

[AnonymDiskusjon]

 

Lufter denne her, da jeg er litt usikker på hva jeg bør gjøre.

 

Dette begynner å gå langt bakover i tid, men for 15-20 år siden var jeg en mobber, og gjorde hverdagen på ungdomsskolen til en annen gutt ganske vanskelig.

 

Jeg er ikke sikker på hvordan det begynte, men mener å huske at det var egen usikkerhet som gjorde at jeg ville være en av "den tøffe gjengen"..

 

Juling i friminuttene og "angrep" med linjaler, strikker osv. i timene ble nærmest hverdagen for stakkaren.

 

Jeg tenker stadig på hvordan han må ha opplevd dette, og har vurdert å ta kontakt med han for å fortelle at jeg angrer på det vi gjorde mot han på skolen.

Man kan jo spørre seg hvorfor jeg ikke har gjort dette mye tidligere, da det begynner å bli lenge siden tingene skjedde. Men jeg har vel vært usikker, og redd for å ta kontakt.

 

Har sett profilen hans på Facebook, så det er liv i han i hvert fall.

Problemet er at jeg er ikke helt sikker på om jeg burde ta kontakt.

Mest sannsynlig har jo personen kommet seg videre, selv om han garantert er preget i en eller annen form av mobbingen.

Men vil han ha noe nytte av at jeg tar kontakt?

Vil det bare rippe opp i gamle sår hos han, og ikke føre til noe positivt? At det bare føles som om jeg tar kontakt for å få det bedre med meg selv?

Jeg forventer naturligvis ikke å bli tilgitt for det vi gjorde..

 

Jeg kunne ønske meg å høre fra noen andre som har opplevd mobbing her.

Hvordan ville dere reagert på å bli kontaktet av de som mobbet dere (spesielt så lenge etter ting skjedde)?

Anonymous poster hash: b3324...0c8

 

Anonymous poster hash: b3324...0c8

 

Jeg ble mobbet som barn. Men jeg har tilgitt dem som gjorde det. De var bare barn, og selv om det var vondt, så regner jeg med at de som mobber ikke hadde det så bra med seg selv heller. Jeg er ikke sur , sint, eller skuffet på dem i dag.

 

Jeg forstår at det må være vanskelig for dem som har mobbet i etterkant. Det er en fin tanke av deg, trådstarter, og tenke på å ta kontakt. Men samtidig så er det noe du må velge som du vil.

 

Jeg har full forståelse for at folk kan angre seg, men ikke orker å ta kontakt og fortelle det. For de vet ikke reaksjonen til den som ble mobbet.

Hadde noen tatt kontakt med meg, så hadde jeg sagt at jeg ikke er bitter, og at det går bra. Det er tilgitt uansett om man tok kontakt eller ikke. Sånn er det fra min side. Fra en som har blitt mobbet store deler av barndommen.

 

Jeg synes tanken din var veldig fin trådstarter. Og jeg forstår at det ikke kan ha vært lett for deg i ettertid. Du har samvittighet, og vi gjør alle feil her i livet. Alle kan såre/ skuffe hveandre i livet, og vi kan angre på det i etterkant. Vi er bare mennesker.

 

 

 

Anonymous poster hash: d64b5...d82

[AndrèFronDrei]

VG kjørte fokus på mobbing for en del år tilbake og kjørte i den sammenheng et intrevju med en tidligere mobber som stod frem og hadde tatt kontakt med tidligere mobbeofre.

 

Et av mobbeofrene sier (anonymt) at det var bra at mobberen unnskylte seg.

 

VG: Kenneth (28) mobbet for å holde fasaden 

[Valdres 101]

Folk er veldig forskjellige. Noen ville kanskje ha satt veldig stor pris på en slik unnskyldning, men hos andre vil dette kanskje rippe veldig opp i gamle sår..

 

Men hva er egentlig grunnen til at trådstarter ønsker å be om unnskyldning nå? Er det fordi han / hun tror at mobbe-offeret vil ha godt av å vite at mobberen er lei seg for alt som skjedde? Eller ønsker trådstarter å si unnskyld bare for sin egen skyld, fordi man har lyst til å føle seg bedre / få mindre skyldfølelse?

[AnonymDiskusjon]

Vi hadde en skikkelig spilloppmaker på skolen som tulla med alt og alle. Ikke slem og ikke mobber av andre elever, men et uromoment uten like i klassen og for lærerne. 

 

I voksen alder fortalte han meg på en fest at han ble misbrukt som barn og det var grunnen til at han var så utagerende på skolen....

 

Det er mange skjebner der ute...

Anonymous poster hash: b4c41...e0c

[Hoywin]

Ble mobbet en del frem til ungdomskulen, alt fra kallenavn til drukningsforsøk. Hadde ikkje satt pris på ei melding frå tidlegare mobbarar i dag, hold deg unna.

 

Det du kan gjere er å lære dine eigne barn allminnelig folkeskikk og respekt for andre menneske, først då er du tilgitt for mitt vedkommande.

[AnonymDiskusjon]

TS her: Som jeg skrev i første post, jeg har ingen forventninger om å bli tilgitt. Motivet for å eventuelt kontakte han er jo om det i så fall ville vært positivt for han å vite at jeg angrer på det vi gjorde. At det hadde hjulpet han dersom han fortsatt tenker på den tiden. Jeg ser jo at det kan oppfattes som at jeg vil gjøre det for å lette egen skyldfølelse, men det er ikke noe motiv. Jeg kan godt leve med den dårlige samvittigheten over det jeg har gjort. Min straff for det vi gjorde, på en måte. Litt dårlig forklart men..Anonymous poster hash: b3324...0c8 Anonymous poster hash: b3324...0c8

Om det var meg, så hadde jeg satt pris på det. Og jeg har opplevd at flere mobbere har unnskyldt seg for meg også.

Men som noen nevner, så kan det hende han ber deg dra til h.... Om du ikke er ute etter å bli tilgitt, så har du ingenting å tape og det vil nok uansett være til nytte for han videre i livet.

 

Mobbeofre har gjerne en tendens til å tro det er de selv det er noe feil med. De skjønner ofte ikke at den andre var drevet av usikkerhet etc. Du kan hjelpe til å rette opp i dette .

 

Anonymous poster hash: 1b634...e03

[TheMartine]

Ja, for faen!

 

Gjør det. Ta kontakt, si unnskyld. Men ikke lat som om dere er kompiser, eller noen gang kommer til å bli det. Mulig han skjeller deg ut, det skal han få lov til. Du var et rasshøl og ingenting unnskylder det du gjorde.

[Just2user]

Nei hold deg unna! Gå i graven og bli der!

[Ciggy]

Selv tror jeg at det kan lønne seg å sende melding og beklage deg. Tror det at han kan få litt glede av å vite at du angrer på det du har gjort. 

[Andysowhatgg]

Jeg har blitt mobbet tidligere. Jeg kunne gjerne pratet med mine tidligere mobbere, men jeg tror det er ganske spesielt. Jeg ville nok også takket mobberne mine for at de har vært med på å lagd livet mitt et tilnærmet helvette som får meg til å bli mer forståelsesfull.

 

Men skulle vi pratet om mobbingen, hadde jeg ikke kunne sagt noe for å få deg til å føle deg godt. Men det er sikkert veldig fint og man føler kanskje at man får litt tilbake delvis den driten du har gitt til andre... Eller noe Idk.

 

Vis du tror dette er det rette, og du syns det er vanskelig å leve med at du vet at du har mobbet noen. Ville jeg tatt kontakt bare for å vite om du har gjort verden dems bedre eller værre. Det er først da du kanskje faktisk forståelse på hva du har gjort, og da håper jeg du blir inspirert å gjøre ting i fremtiden, istede for å angripe deg selv i senere tid.

 

Det som har skjedd har skjedd. Du kan ikke gjøre det om igjen, du kan bare bli bedre til nestegang. Mennesker er ikke født verdensmestere ^^

[Aiven]

Jeg har blitt mobbet tidligere. Jeg kunne gjerne pratet med mine tidligere mobbere, men jeg tror det er ganske spesielt. Jeg ville nok også takket mobberne mine for at de har vært med på å lagd livet mitt et tilnærmet helvette som får meg til å bli mer forståelsesfull.

 

Men skulle vi pratet om mobbingen, hadde jeg ikke kunne sagt noe for å få deg til å føle deg godt. Men det er sikkert veldig fint og man føler kanskje at man får litt tilbake delvis den driten du har gitt til andre... Eller noe Idk.

 

Vis du tror dette er det rette, og du syns det er vanskelig å leve med at du vet at du har mobbet noen. Ville jeg tatt kontakt bare for å vite om du har gjort verden dems bedre eller værre. Det er først da du kanskje faktisk forståelse på hva du har gjort, og da håper jeg du blir inspirert å gjøre ting i fremtiden, istede for å angripe deg selv i senere tid.

 

Det som har skjedd har skjedd. Du kan ikke gjøre det om igjen, du kan bare bli bedre til nestegang. Mennesker er ikke født verdensmestere ^^

Dette var fint skrevet Andysowhatgg Masse tommel opp.

[AnonymDiskusjon]

Hold deg unna   -ønsker selv ikke å se de igjen. 

Anonymous poster hash: 744f3...34f

[AnonymDiskusjon]

vet ikke hva du endte opp med å gjøre her men:
mannen min og mange andre på hans trinn mobbet ei overvektig jente på barne og ungdomsskolen.

jeg fikk han til å ta kontakt med denne jenta og be om unnskyldning for noen år siden. jeg tror han hadde lyst selv også, men trengte et spark i ræva.
han skrev en beskjed til henne på melding på facebook, jeg tenker det ville vært for mye konfrontasjon om han hadde ringt. slik fikk også hun en sjangse til å bearbeide at hun ble kontaktet, og slik vurdere hva hun ville gjøre videre.

hun skrev tilbake og sa at hun ble veldig glad for meldingen hans. han var den eneste som i løpet av de 10-15 årene hadde bedt om unnskyldning. hun skrev at hun hadde hatt mange problemer pga mobbingen, og syntes det var godt at han viste anger ovenfor å ha ødelagt livet hennes såpass mye.

 

for mannen min sin del har det hjulpet han også.

Anonymous poster hash: 4686b...931