Fullmaktens grense

[AnonymDiskusjon]

Hvis fullmektig med stillingsfullmakt er utenfor det som regnes som alminnelig etter sedvane/lov, trenger man da å vurdere god tro?

 

Anonymous poster hash: bda9b...784

[Herr Brun]

Hvis fullmektig med stillingsfullmakt er utenfor det som regnes som alminnelig etter sedvane/lov, trenger man da å vurdere god tro?

 

Anonymous poster hash: bda9b...784

Om det bare er stillingsfullmakt du vurderer: Nei, i prinsippet ikke. Men god oppgaveteknikk innebærer å vurdere det subsidiært, og om det er et praktisk spørsmål bør nok også vurdere det, med mindre du skal skrive dom. Endret 9. desember 2015 av Herr Brun

[krikkert]

God tro (som regel aktsom sådan) er et relevant argument hvis man er innenfor stillingens legitimasjon men utenfor stillingens handlingsrett. Når man er utenfor hva stillingsinnehaveren etter lov/sedvane kan gjøre er man utenfor stillingens legitimasjon. God tro kan reparere svikt i stillingens handlingsrett, så lenge man er innenfor legitimasjon, men kan ikke reparere manglende legitimasjon.

[AnonymDiskusjon]

Nytt spørsmål: er det slik at god tro skal vurderes hos medkontrahenten for de øvrige fullmaktsformene, selv om det ikke foreligger et instruksbrudd men at fullmektig har gått utenfor sin materielle rett?

 

Anonymous poster hash: bda9b...784

[krikkert]

Hvis fullmektigen har gått utenfor sin materielle rett er det to måter han kan gjøre det på.

 

Den ene måten er at han går utenfor fullmaktens faktiske grense. Fullmaktens grenser er legitimasjonens grenser, jfr. "indenfor fuldmagtens grænse". Man må derfor avklare hva fullmaktens grenser er (for stillingsfullmakter, lov og sedvane; for frasagnsfullmakter, tolking av frasagnet; for oppdragsfullmakter, instruksen). Er man utenfor fullmaktens grenser er god tro ikke relevant.

 

Den andre måten er når han er innenfor sin legitimasjon (fullmaktens faktiske grenser), men utenfor sin instruks. Da er det medkontrahentens gode tro som er relevant i vurderingen av om "legitimasjon skal skape rett", se avtaleloven § 11 første ledd. Men ikke alltid - ved oppdragsfullmakt (§ 18-fullmakt) er instruksen både grensen for rett og grensen for legitimasjon, jfr. § 11 annet ledd.

 

(NB: Selv om medkontrahentens gode tro ikke er relevant ved spørsmålet om avtaleinngåelse kan det være relevant for spørsmålet om fullmektigens erstatningsplikt.)

Endret 11. desember 2015 av krikkert