Hvilke studieteknikker bruker du?

[Gjest Bruker-239845]

 

 

Når du har lest den boken, kanskje du kunne tenkt deg å dele hva du har lest?

 

 

Om jeg leser den, så skal jeg gjøre det.

 

Men som alt nevnt, så fikk jeg inntrykk av at forfatterens definisjon for tidsbruk på skole var relativt, da de A-studentene han intervjuet så ut til å bruke 40+ timer på skole per uke. Så det er mulig at hans definisjon av mye ligger på 60 timer per uke og null liv utenom skole. 

[Krimt3k]

Hei,
Har to år på universitet i tillegg til tre år på høyskole bak meg. Det som fungerer for meg er å lese pensum i et fag, samtidig som man streker under/over viktige setninger. Det er som oftest de to-tre første setningene i et avsnitt som utgjør essensen i hele artikkelen. Deretter skriver jeg ordrett fra boka det jeg har markert.  

På den måten får jeg et sammendrag av alt det viktigste i pensum. Husk; Du skal ikke lære deg alt, og det er ikke meningen. 

Jeg leser pensum kun en gang, så leser jeg sammendraget etterpå.


Har bare toppkarakterer som følge av denne studieteknikken. Lykke til!

[blured]

Det varierer litt fra fag til fag, men litt abstrahert så organiserer jeg det slik:

 

FASE 00 - Forberedelser/ocd

Før semesteret starter så skaffer jeg oversikt over pensum, lager noen enkle fremdriftsplaner, osv.

 

FASE 01 - Lese/notere (30-40% av tiden)

Mens jeg leser, så markerer jeg ut det viktigste, kommenterer i margen, og om en setning/en formel/graf/osv er ekstra viktig, så noterer jeg det ned på et ark. Når dette er ferdig, så skriver jeg en oppsummering av det jeg har lest inn på data.

 

Spørsmål som dukker opp underveis, plasserer jeg alltid i et eget avsnitt helt først, slik at det blir enkelt å finne frem for diskusjon senere.

 

Ser at det er endel som foretrekker å skrive notater for hånd. Men etter å ha tatt tiden, så har jeg funnet ut at jeg noterer ganske nøyaktig 3x så fort på data som for hånd. Altså vil 1 time med notering på data, tilsvare 3 timer for hånd… Hvilket fører til at jeg får flere timer frigjort jeg heller kan bruke på å diskutere pensum med andre studenter, løse ekstra oppgaver, osv. (Hvilket jeg finner mye mer givende).

 

FASE 02 - Forelesning (10-15% av tiden)

Har lest og notert på forhånd (fase 01), så gjelder bare å følge med. Har printet ut notatene mine på forhånd, og kan dermed notere litt ekstra på disse om nødvendig. I tillegg så ser jeg her hva jeg lurte på underveis, så hender jeg får stilt noen relevante spørsmål til foreleser.

 

FASE 03 - Bearbeiding (50% av tiden)

Her går tiden stort sett ut på å diskutere pensum med andre studenter, gjøre oppgaver, eventuelle obliger, lese over notater på nytt, kanskje sjekke ut litt alternative kilder, osv. I eksamenstiden så går mesteparten av tiden her ut på å løse tidligere eksamensoppgaver.

 

HJELPEMIDLER

• Pomodoro Pro (app). Når jeg sitter og jobber på lesesal (fase 01) så bruker jeg noe som kalles pomodoroteknikken. Den går ut på å jobbe i 25 min, ta pause i 5 min (15 min hver fjerde gang). Her kan jeg også holde oversikten over hvor mye jeg faktisk leser totalt, og hvor mye jeg leser i de ulike fagene. Da får jeg ganske raskt god kontroll på hvor mye tid som er påkrevd per fag i uka utover semesteret.
  
• Brainscape (app). Er en app for flashcards. Definisjoner fra pensum (noteres ned på data i fase 01), legger jeg inn i denne appen. Flashcards er bra å bruke når jeg f.eks sitter på bussen, så kan jeg ta opp mobilen og jobbe med å repetere i situasjoner jeg aldri ellers ville gjort det. Også en bra måte å starte dagen sammen med folk jeg jobber i kollokvie med.
  
• Focus (OS X app). Blokkerer programmer og nettsider innenfor tidspunkter jeg har bestemt selv. Kan sette det opp slik at det ikke er mulig å skru av mens det er på (med mindre du sender mail til utvikler, eller begynner å leke i terminalen).
  

[Kasparov]

Synes det er mye mange bra tips her i tråden. Selv vil jeg bare fremheve noe som kanskje ble underkommunisert i det forrige innlegget mitt. I spesielt samfunnsfag og humaniora er det svært viktig å skrive forståelige tekster som handler om det du skal kunne. Nesten alle bøkene mine om studieteknikk skriver at tankekart osv. er viktig, men jeg tror etter egen erfaring at det er å skrive noe slik at også andre forstår som virkelig skjerper forståelsen. På PC slik at det er lett å revidere og ikke tar så lang tid å skrive.

Endret 21. desember 2015 av Kasparov

[Drømmeren]

Jeg leser veldig nøye og lager et kort sammendrag for meg selv i hodet mitt etter hvert avsnitt før jeg går videre. 

Er det noe jeg sliter med å huske, tar jeg notater av det og prøver å lage metoder for å huske det. F.eks vet jeg at Berlinmuren ble bygget i 1961 fordi min mor ble født da. Andre ganger, f.eks om jeg leser historie ser jeg for meg hvor landene er og trekker paralleller til ting jeg vet fra før, f.eks at imperalismen påvirket 1.vk, og da husker jeg lettere hvilke land som er viktige. 

Hvis jeg skal pugge figurer tegner jeg dem veldig mange ganger og lager et system der også. F.eks er det noe som heter krebssyklusen, der det er forskjellige syrer. Da vet jeg at sitronsyre er først. Før S i alfabetet kommer R (Ravsyre). E kommer etter F (først Fumarsyre, så Eplesyre). Jeg blander ofte med eddiksyre, men kommer da på at oksaleddiksyre kommer etterpå. Resten ser jeg for meg og prøver å tenke at okei, der kommer 2 ADP og 2 P inn. Det må nødvendigvis komme ut igjen som ATP.

Dette var bare noen eksempler. Vet ikke om det var så lett å forstå, hehe. 

[Dolandyret]

Skippertak. Suller og duller litt i timene, tar ikke notater og følger sånn delvis med. Kvelden før prøvedagen leser jeg hele kapittelet, legger meg, står opp i så god tid at jeg rekker å lese kapittelet en gang til og tar deretter prøven. Ender opp med femmere og seksere.

 

Jeg vet ikke helt hvorfor dette fungerer så godt som det gjør, og er derfor usikker på om det fungerer like godt for andre som det gjør for meg. Mulig det har noe med at hjernen fordøyer stoffet over natten og gjennomlesningen om morgenen frisker det opp?

Gjør heller ikke lekser, annet enn de som må leveres på fronter for "inspisering". Går vg3 studie nå med ca. 5,5 i snitt.

Endret 25. desember 2015 av Dolandyret

[Ljóseind]

Skippertak. Suller og duller litt i timene, tar ikke notater og følger sånn delvis med. Kvelden før prøvedagen leser jeg hele kapittelet, legger meg, står opp i så god tid at jeg rekker å lese kapittelet en gang til og tar deretter prøven. Ender opp med femmere og seksere.

 

Jeg vet ikke helt hvorfor dette fungerer så godt som det gjør, og er derfor usikker på om det fungerer like godt for andre som det gjør for meg. Mulig det har noe med at hjernen fordøyer stoffet over natten og gjennomlesningen om morgenen frisker det opp?

Gjør heller ikke lekser, annet enn de som må leveres på fronter for "inspisering". Går vg3 studie nå med ca. 5,5 i snitt.

 

Oh, sweet innocence Jeg savner de dagene jeg kunne studere sånn. På mitt studie består skippertakene i å jobbe 13 timer om dagen, 7 dager i uka, i 4-6 uker før hver eksamensperiode.

[AnnonymG]

Selv er jeg student, og det er veldig forskjellig hvilke studieteknikker folk bruker. De aller fleste i klassen min gjør det veldig bra på skolen, og alle leser helt forskjellig. 

 

Hvordan jeg studerer. 

1. Forberede seg til hver time. Jeg pleier å lage enkle notater på pc i stikkorsform og kortfattige forklaringer. Les igjennom temaet før timen, og vær klar. Kan du stoffet delvis bra før timen, får man veldig mye ut av en skoletime, og man kan ta noen få og enkle notater av det som ikke står godt forklart i boka, eller kanskje ikke står i boka i det hele tatt. 

2. Fyll inn notater du tok i timen i det dokumentet du lagde før timen. Nå har du et kort og konsist dokument som i utgangspunktet skal dekke det aller meste, i stikkorsform og/eller korte setninger. 

 

Jeg bruker i tillegg veldig mye filmer og youtube. En del filmer har jeg fått tilgang til gjennom skolen, mens en del andre filmer kan innes på youtube som omhandler det temaet, dette gjelder for det meste naturvitenskapelige fag (kjemi, fysikk, biologi, naturfag). 

 

Andre i klassen min leser uten å lage særlig notater, de bare leser om og om igjen helt til det sitter. For meg fungerer ikke dette, jeg må jobbe mere med stoffet.

 

Måten man lærer best på er å gjøre stoffet interessant. Finn interessen og nytten i det man leser, så vil hjernen lettere tilegne seg ny kunnskap. I tillegg er repetisjon essensielt for langtidsminne. Man må repetere det man leser på nytt for å huske bedre. 

[secretx]

Jeg vet ikke om dette funker for noen andre, men jeg øver på denne måten. Først, som du gjør, skumleser jeg gjennom kappitelet, eller leser sammendrag om det er å finne i boken. Dette gjør at du får en oversikt. Deretter leser jeg først et vers høyt for meg selv, lukker boken og forteller med egne ord hva jeg har lest. Slik fortsetter jeg i alle vers. Denne måten fungerer veldig bra for meg. Du kan også øve slik med en venn, bytt på å lese og gjenfortelle det du har lest :-)

[mh94]

Jeg anbefaler deg å lese boken Superstudent. Denne boka syntes jeg er utrolig lettlest iforhold til ToppKarakterSystemet.

 

Uansett, mine karakterer er ikke straight A's. Jeg ligger på C'er og B'er normalt men fikk A i fysikk. Jeg går ikke på høyskole eller universitet men fagskole. Romkameraten min går på Universitet og han bruker studieteknikker som allerede er nevnt over, markering i boka, notere ved siden av og ha powerpointen til timene så han kan notere selv hjemme. Selv om han faktisk jobber mye, så får han ikke toppkarakterer. 

 

Den ene teknikken jeg bruker som jeg fant ut har vært best for meg, er hvor du bruker klokka som hjelpemiddel.

Ikke bare kan du dele opp tiden men jeg hvertfall husker sjekklister som om jeg kunnet dem i flere år.

Hvis du sliter med at du ofte bruker lang tid eller føler du får for lite tid på prøvene kan dette være en god ide å bruke:

 

Tidsfordeling

På prøver og eksamener hvor du får bruke et par timer så er det en fordel å dele opp tidsforbruket per oppgavene kjapt i hode. 

For eksempel:

Du har en kommende prøve som har få spørsmål men svarene bør helst være lange. Du får 2 timer på deg.

Når du får prøven ser du 4 spørmål, alle som du faktisk kan svare på og skrive mye. 

Tar du 2 timer delt på 4 så har du en halv time på å skrive noe på hvert spørsmål. Her kan det også være lurt å starte med det/dem spørsmålene du kan mest om. Slik at du kan skrive kjapt i begynnelsen og få en god flyt på prøven.

Er du heldig så er du kanskje ferdig med et spørsmål før det har gått 30 minutter og da føler du deg ekstra avslappet. Noe som jeg synes er bra på prøver og eksamener. 

 

Lister

Et annet triks jeg bruker med klokken er lister. Manualer og prosedyrer er noe på mitt fagfelt jeg skal kunne utenat. Når jeg brukte klokken så sitter dem bankers i hjernen. Her kan også være utrolig bra med en annen person som øver med deg. Jeg brukte min romkamerat. 

 

Dette blir et større eksempel fordi jeg fant fram en av dem korte prosedyrene jeg måtte kunne utenat, på den verste prøven jeg hadde måtte jeg kunne 5 ulike prosedyrer. Som jeg faktisk klarte og huske alle sammen

 

Prosedyre for stopp av TG (Turbin Generator)

- Legg ut TG fra tavlen.

- Steng sakte nødstopp ventilen til 20% ila 3 minutter. Dette vil hindre ustabilitet i dampledningen.

- Åpne dreneringen på dampledningen.

- Trip turbinen ved å trykke TRIP knappen. Dette vil stenge pådragsventilen. 

- Sjekk at den elektriske smøreoljepumpen er startet. Hvis ikke, sett den i manuell og start den.

- Etter at TG er kjølt ned stenges følgende ventiler:

  - Dren på dampledningen

  - Tettedamp utløpet

  - Eksosventil på TG

  - SMO filter

  - Stengeventil for kjølevannet til SMO-kjøleren

  - Tettedampen.

 

 

Her bruker du klokken til å si at klokken 1 legger du ut TG fra tavlen, klokka 2, klokka 3 osv..

Dette bør du også lese høyt opp ilag med en kompis/venninne som kan hjelpe deg.

Når du bruker klokka så vil du se sammenheng mellom punktene slik som:

 

Første sammenheng (Slår av TG)

Tidspunkt:

1. Legg ut TG fra tavlen.

2. Steng sakte nødstopp ventilen til 20% ila 3 minutter. Dette vil hindre ustabilitet i dampledningen.

3. Åpne dreneringen på dampledningen.

 

Fra klokka 1-3: Helt greie punkt som forteller hva en skal gjøre når en skal slå av TG'en.

 

Andre sammenheng (Trip og smørepumpe)

4. Trip turbinen ved å trykke TRIP knappen. Dette vil stenge pådragsventilen. 

5. Sjekk at den elektriske smøreoljepumpen er startet. Hvis ikke, sett den i manuell og start den.

 

4-5, Tripper turbinen fordi det stenger pådragsventilen. og Sjekker at smøreoljepumpa går

 

Tredje sammenheng (Ventiler)

6. Etter at TG er kjølt ned stenges følgende ventiler:

7. Dren på dampledningen

8. Tettedamp utløpet

9. Eksosventil på TG

10. SMO filter

11. Stengeventil for kjølevannet til SMO-kjøleren

12. Tettedampen.

 

Den siste kan være litt vanskelig ettersom en liste med ventiler kan være uendelig lang og ha litt vanskelige navn på ventilene som en må huske samt rekkefølgene må også være rett.

Da kan en se etter flere sammenheng slik som dette:

 

I første sammenheng har vi noe om dampledning, da kan en istedenfor å ha punkt 7 så kan en huske ventilen som man åpnet på punkt 3 er den første som skal stenges.

 

SMO-filter og smo-kjøler kommer rett etter hverandre. Og vi stenger filteret før man stenger kjølevannet til kjøleren.

 

 

Men, det viktigste er at du som er student faktisk forstår stoffet og vet sånn sirkus hva det handler om. Denne listen ga kanskje absolutt ingen mening til deg men jeg som vet hva alle komponentene betyr og hvor og hva som ventilene går og stenger så gir denne rekkefølgende veldig god mening. Jeg er sikker på at det går an å forenkle eksempelet mitt med klokken mye, men dette var det beste jeg kom på nå som jeg satte meg foran pc'en

Endret 6. januar 2016 av [email protected]