øresus (tinnitus), hjelp!

[heartlife]

Mye interessant dere legger ut. Hadde egentlig legetime i morgen for tinnitusen, men valgte å utsette den pga jobben min. Men jeg tar det i neste uke. Veldig mye interessant å lese som dere legger ut i denne tråden  

[AnonymDiskusjon]

Du oppsummerer ganske greit hvordan jeg også tenker innen dette. Det kan være direkte farlig å fortelle et menneske som virkelig lider at man ikke kan gjøre noe som helst. Når beskjeden i tillegg kommer fra en lege, med autoritet og i maktposisjon så blir jo også budskapet veldig troverdig.

Sånn rent bortsett fra hvis det faktisk ikke er noen ting man kan gjøre. Å gi falske forhåpninger er enda verre, hvilket er hvorfor jeg har usedvanlig lite til overs for kvakksalvere som skal selge vidunderkurer. De er rovdyr, som utnytter seg av desperate menneskers situasjon ved å selge dem falske håp.

 

Internett er ikke stedet å "skaffe seg en oversikt over gjeldende forskning". Til det er signal/støy raten alt for lav. Seriøs forsking foregår i fagmiljøene og i fagtidsskriftene, ikke på YouTube og diverse lugubre nettsider. Anonymous poster hash: 54dd5...b4b

[VoS]

Det er helt klart et problem at kompliserte lidelser som tinnitus trekker til seg mange uønskede elementer, ofte i form av skruppelløse mennesker som skal profittere på andres lidelser. Man ser litt det samme med spådamer som sitter i telefonen og skal forklare det ene og det andre for 30 kr. i minuttet. 

 

Internett kan være et greit sted å "skaffe seg oversikt" hvis man vet hvor man skal lete, og dernest hva som skrives som er troverdig og hva som ikke bør slukes hverken rått eller halvrått. Jeg synes du er litt vel kategorisk her. Det publiseres jo også rene forskningsartikler på nettet og ikke bare jalla humbug som baserer seg på løse rykter. Men klart, jo verre et menneske lider, jo mindre kritisk sans får det, og svindlerene får helt klart gode muligheter ved hjelp av internett.

 

Jeg, og mange med meg, lever bedre med tanken om at det en dag  kan finnes håp i stedet for tankene om at det bare er å leve med lidelsen fordi dette er umulig. Det blir vel gjerne litt som det klassiske eksempelet om at enten så er glasset halvtomt eller så er det halvfullt. Jeg har selv hatt mine mørke stunder med denne lidelsen, og for meg har det hjulpet å lese litt om forskning innen feltet. Jeg synes det verste med dette nettopp er at man ikke har noe umiddelbart som eliminerer problemet. Da kan det hjelpe å dreie tankene over til at det forskes på feltet og at man kanskje vil ha noe i fremtiden. 

 

Det betyr selvfølgelig ikke at jeg kaster meg over alt av vidunderkurer på internett. Det er mange faktorer å ta hensyn til her. Mange finner trøst i å se at det finnes alternativer som tar sikte på å hjelpe. Fordi det finnes så mange personligheter så blir det totale bildet komplekst. Det er ikke nødvendigvis slik at en forklaringsmodell på problematikken er universelt den beste. 

[AnonymDiskusjon]

Sånn rent bortsett fra hvis det faktisk ikke er noen ting man kan gjøre. Å gi falske forhåpninger er enda verre, hvilket er hvorfor jeg har usedvanlig lite til overs for kvakksalvere som skal selge vidunderkurer. De er rovdyr, som utnytter seg av desperate menneskers situasjon ved å selge dem falske håp.

Internett er ikke stedet å "skaffe seg en oversikt over gjeldende forskning". Til det er signal/støy raten alt for lav. Seriøs forsking foregår i fagmiljøene og i fagtidsskriftene, ikke på YouTube og diverse lugubre nettsider. Anonymous poster hash: 54dd5...b4b

 

 

Det er selvfølgelig viktig det du poengterer, og jeg er helt enig med deg i at det er ganske mange rovdyr å skulle styre klar.

 

Jeg har likevel førstepersonserfaring med et familiemedlem som ikke ble ivaretatt av sin fastlege. Så når symptomer meldte seg for fullt, så ble familiemedlemmet heller ikke ivaretatt av denne fastlegen. Det ble derfor startet søk på google, og sjekk opp i mot ordentlige faginstanser i utlandet som man kom over der ved å skumme en hel masse sykdomsartikler.

 

Familiemedlemmet greide da helt på egenhånd å diagnostisere seg basert på det som ble lest. Det bar så rett inn på sykehus når de enda verre symptomene satte inn for fullt, og ting begynte å se mer kritisk ut. Familiemedlemmet måtte stille opp hos fastlegen og fortelle dem selv hvilken sykdom det var som manifisterte seg for fullt. Det er elendig.

 

En hver fastlege skal ha en minstekompetanse på nettopp det som dette familiemedlemmet måtte gå igjennom av høye, samt for lave blodverdier som varsellampe nr. 1. Varsellampe nr. 2 var ytterligere symptomer som de burde virkelige ha tatt tak i, selv om ting hadde nådd alt for langt og lenge fra før av.

 

Det endte med at organet ble erklært permanent skadet. Heldigvis så finnes det en medisin som kan holde orden på organet. Men pasienten her er blitt påført en organskade som må medisineres for livet ut. Vi har ikke orket å ta kampen videre.

 

Men, det kan bli aktuellt å rapportere vedkommende til fylkeslege, sende en pasientskadeerstatningssak til staten, og det er vel lurt å ha en advokat et lite stykke på veien, slik at staten ikke bare meler sin egen kake i hele prosessen. Selvfølgelig så kan jo pasientombudet nok være greie å nytte seg av litt, slik at advokatomkostningene ikke blir skyhøye. Men, jeg synes man skal vokte seg for organer som er statlig oppnevnt ihvertfall med førevar litt om ikke annet.

 

Anonymous poster hash: e8e6d...619

[AnonymDiskusjon]

Det er helt klart et problem at kompliserte lidelser som tinnitus trekker til seg mange uønskede elementer, ofte i form av skruppelløse mennesker som skal profittere på andres lidelser. Man ser litt det samme med spådamer som sitter i telefonen og skal forklare det ene og det andre for 30 kr. i minuttet. 

 

Internett kan være et greit sted å "skaffe seg oversikt" hvis man vet hvor man skal lete, og dernest hva som skrives som er troverdig og hva som ikke bør slukes hverken rått eller halvrått. Jeg synes du er litt vel kategorisk her. Det publiseres jo også rene forskningsartikler på nettet og ikke bare jalla humbug som baserer seg på løse rykter. Men klart, jo verre et menneske lider, jo mindre kritisk sans får det, og svindlerene får helt klart gode muligheter ved hjelp av internett.

 

Jeg, og mange med meg, lever bedre med tanken om at det en dag  kan finnes håp i stedet for tankene om at det bare er å leve med lidelsen fordi dette er umulig. Det blir vel gjerne litt som det klassiske eksempelet om at enten så er glasset halvtomt eller så er det halvfullt. Jeg har selv hatt mine mørke stunder med denne lidelsen, og for meg har det hjulpet å lese litt om forskning innen feltet. Jeg synes det verste med dette nettopp er at man ikke har noe umiddelbart som eliminerer problemet. Da kan det hjelpe å dreie tankene over til at det forskes på feltet og at man kanskje vil ha noe i fremtiden. 

 

Det betyr selvfølgelig ikke at jeg kaster meg over alt av vidunderkurer på internett. Det er mange faktorer å ta hensyn til her. Mange finner trøst i å se at det finnes alternativer som tar sikte på å hjelpe. Fordi det finnes så mange personligheter så blir det totale bildet komplekst. Det er ikke nødvendigvis slik at en forklaringsmodell på problematikken er universelt den beste. 

 

Jeg liker din balanserte holdning til disse tingene.

 

Når man først er innom dette temaet å google helserelaterte tema, så synes jeg det er på sin plass å fortelle en selvopplevd greie. Det var mai 2014. Jeg hadde den våren hadde noen større og mindre angstrelaterte opplevelser, samt noen symptomer med alvorligere fortegn, som likevel ble klarerert som frisk mye senere. De alvorlige symptomene forsvant dessuten etter et halvt års tid, før en større utredning ble gjennomført.

 

Så etter å ha lidd med flere symptomer på det ene og det andre, så lurte jeg selvfølgelig på om det faktisk kunne være noe alvorlig nok bak. Så i mai ble jeg ekstra ivrig, siden fastlegen så ut til å ikke få til noen henvisning, så gikk jeg til privatklinikk og ba dem henvise meg. Først da fikk jeg innkallingsbrev fra sykehuset.

 

Den mai mnd. var det verste angstfulle jeg har vært igjennom. Mye selvpåført igjennom googling selvfølgelig. Uansett så var det flott å komme ut av mai og over i juni da alt plutselig bare lettet og ble betydelig bedre, uten noen form for behandling. Kroppen er bare utrolig, men så har den også mange lunefulle signaler som kan mistolkes. Og kroppen kan komme i ubalanse, for så å rette opp ting selv etterpå.

 

Jeg hadde fra før av opplevd panikkangst, en ca. 15 år tidligere, så jeg visste sånn noenlunde at dette var en blanding av angstopplevelser, men iblandet et alvorlig symptom fra kroppen. Det at fastlegen ikke kommuniserte uoppfordret med meg litt mer disse mnd. fra årsskifte og til mai gjorde det ikke bedre for meg, det er sikkert. Så når fastlegen ikke i løpet av over et halvår klarte å sende en ordentlig utfylt legeerklæring på meg til NAV, så gadd jeg rett og slett ikke mere. Så jeg byttet fastlege. Jeg tror den prosessen, at jeg stoppet etter noen dagers googling et sted i mai, for så å få ny fastlege i juni, at det gjorde meg mye friskere. Altså det å få komme videre på en eller annen måte ble en lettelse for det meste.

 

Det hjalp ikke stort mere at denne fastlegen forsøkte å pushe på meg minst 3 antidepressiva. Som jeg høflig takket nei til hver gang. For jeg hadde bestemt meg innbitt, at dette skulle jeg knuge meg igjennom koste hva det koste vil, og jeg visste jo at det finnes "nødmedisin" dersom ting blir alt for jævlige. Ymse vanedannende eksempelvis. Kroppen min ville uansett ha vært mer en godt nok forberedt på det, siden den var så medisinfri fra før. Tungt medisinerte pasienter får jo også slike medisiner nå og da. Og lever og slikt pleier som regel å holde ganske langt før de "sprekker". Så jeg var ikke redd for å gå umedisinert.

 

Nå synes jeg å ha fått bekreftelse fra flere hold at det var riktig valg, å velge umedisinert. Det er jeg overbevist om. Og denne tråden har også bekreftet det delvis. Tror det var i en av videoene til Julian Cowan Hill blant annet at jeg fant ytterligere bekreftelse på dette valget mitt.

 

Anonymous poster hash: e8e6d...619

[ceauses03]

Er en stund siden jeg postet her sist, men i det siste har tinnitus-lyden vært høyere enn normalt. Jeg har ikke blitt utsatt for noe høy lyd, så jeg vet ikke hva som er årsaken til denne plutselig økningen i volumet. Hvis ikke jeg tar fei så er det nå snart 6 måneder siden jeg fikk tinnitus, og sånn sett så har jeg egentlig gitt opp håpet på at den går vekk. Stillhet er borte, og jeg har akseptert det. Den gode nyheten er at min reaksjon mot lyden har bedret siden sist, selv om jeg til tider fortsatt er deprimert.

 

Håper alle som fortsatt følger med på denne tråden har det bra.

 

Over og ut.

[AnonymDiskusjon]

For min del, så opplevde jeg å våkne til en tinnitus som virket å være muskelspenningsrelaterte. Den minste bevegelse av hode eller å åpne munnen ga meg resonans i tinnituslyden, altså en slags gjenklang. Noen dager i forveien så fikk jeg en mildere introduksjon til dette, når jeg satt på kontorstol og beveget hodet, etter å ha sittet ganske passivt lenge ved kontorpult, men da var det ikke like kraftig som den ene morgenen jeg våknet opp (som beskrevet ovenfor). Har tilgode å ta dette opp med fastlege. Men har bestillet time hos manuellterapeut, for å se om han kan finne noen svar:

 

 

Tinnitus is the perception of sound in the absence of an acoustic external stimulus.1 Its prevalence is roughly estimated as being between 10% and 17% of the population2 and it afflicts around a third of North Americans beyond the age of 55.3 For many years, tinnitus was thought to arise almost exclusively out of abnormal neuronal activity within the auditory pathways. However, accumulated evidence suggests that tinnitus-related neural activity is much more complex and multimodal than previously thought.

More often than ever, researchers are concluding that tinnitus can be evoked or modulated by inputs from the somatosensory, somatomotor and visual–motor systems in some individuals.4–16This means that the psychoacoustic attributes of tinnitus (loudness and pitch) might be changed immediately –though only temporarily – by different stimuli, such as the following: forceful muscle contractions of head, neck and limbs;4–6 eye movements in the horizontal or vertical axis,7–9 pressure on myofascial trigger points;10,11 cutaneous stimulation of the hand/fingertip region12 and of the face;13 electrical stimulation of the median nerve and hand;14 or finger movements15 as well as orofacial movements.16

This specific subgroup is called somatosensory tinnitus and it seems to be a good example of central integration of the central nervous system, because an auditory symptom like tinnitus may be modulated immediately after various non-audiology stimuli are presented. The modulation phenomenon is yet to be fully understood, but there is scientific evidence of existing neural connections between somatosensory and auditory systems, and their "activation" may play a role in this type of tinnitus.17,18

In clinical practice, tinnitus is still considered as an untreatable symptom, and many professionals tell patients that “there is nothing to be done” or that “you have to learn to live with it”. Consequently, the practical value of broadening our knowledge of somatosensory tinnitus is that it might make it possible to use various treatment approaches involving a multidisciplinary team (otolaryngologists, physiotherapists and dentists). As a result, it is necessary to establish specific protocols for somatosensory tinnitus, for both its diagnosis and treatment.

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3129953/

 

 

https://www.google.no/search?q=somatosensory+tinnitus&oq=somatosensory+tinnitus

 

https://www.google.no/search?q=somatosensory+tinnitus&oq=somatosensory+tinnitus#q=somatisk+tinnitus

Anonymous poster hash: e8e6d...619

[ceauses03]

 

For min del, så opplevde jeg å våkne til en tinnitus som virket å være muskelspenningsrelaterte. Den minste bevegelse av hode eller å åpne munnen ga meg resonans i tinnituslyden, altså en slags gjenklang. Noen dager i forveien så fikk jeg en mildere introduksjon til dette, når jeg satt på kontorstol og beveget hodet, etter å ha sittet ganske passivt lenge ved kontorpult, men da var det ikke like kraftig som den ene morgenen jeg våknet opp (som beskrevet ovenfor). Har tilgode å ta dette opp med fastlege. Men har bestillet time hos manuellterapeut, for å se om han kan finne noen svar:

 

 

Tinnitus is the perception of sound in the absence of an acoustic external stimulus.1 Its prevalence is roughly estimated as being between 10% and 17% of the population2 and it afflicts around a third of North Americans beyond the age of 55.3 For many years, tinnitus was thought to arise almost exclusively out of abnormal neuronal activity within the auditory pathways. However, accumulated evidence suggests that tinnitus-related neural activity is much more complex and multimodal than previously thought.

More often than ever, researchers are concluding that tinnitus can be evoked or modulated by inputs from the somatosensory, somatomotor and visual–motor systems in some individuals.4–16This means that the psychoacoustic attributes of tinnitus (loudness and pitch) might be changed immediately –though only temporarily – by different stimuli, such as the following: forceful muscle contractions of head, neck and limbs;4–6 eye movements in the horizontal or vertical axis,7–9 pressure on myofascial trigger points;10,11 cutaneous stimulation of the hand/fingertip region12 and of the face;13 electrical stimulation of the median nerve and hand;14 or finger movements15 as well as orofacial movements.16

This specific subgroup is called somatosensory tinnitus and it seems to be a good example of central integration of the central nervous system, because an auditory symptom like tinnitus may be modulated immediately after various non-audiology stimuli are presented. The modulation phenomenon is yet to be fully understood, but there is scientific evidence of existing neural connections between somatosensory and auditory systems, and their "activation" may play a role in this type of tinnitus.17,18

In clinical practice, tinnitus is still considered as an untreatable symptom, and many professionals tell patients that “there is nothing to be done” or that “you have to learn to live with it”. Consequently, the practical value of broadening our knowledge of somatosensory tinnitus is that it might make it possible to use various treatment approaches involving a multidisciplinary team (otolaryngologists, physiotherapists and dentists). As a result, it is necessary to establish specific protocols for somatosensory tinnitus, for both its diagnosis and treatment.

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3129953/

 

 

https://www.google.no/search?q=somatosensory+tinnitus&oq=somatosensory+tinnitus

 

https://www.google.no/search?q=somatosensory+tinnitus&oq=somatosensory+tinnitus#q=somatisk+tinnitus

 

Anonymous poster hash: e8e6d...619

 

 

har du vært hos tannlegen? kanskje du har TMJ

[AnonymDiskusjon]

En vakker dag, så kommer jeg nok til å prøve ut forskjellig. Inkludert tannlegebesøk. Koster bare så jæklig mye. Uff, tannlege får man ikke dekket tilstrekkelig. Må jo omtrent ha brukket kjeven (som nesten ikke er å overdrive en gang) for å få tannregulering dekket i voksen alder med mere slike finurligheter. Man må ha 100 % behov, holder ikke med 20 - 90 % der i gården, når man er ute av barneårene.

 

Men, nå til manuellterapeuten. Merker at sittestillinger, og spesiellt langvarig tid bak PC og i TV-sofa med litt kink på nakkevinkelen, for det er jo mest behagelig å ligge halvt henslengt framfor å sitte som en skolegutt å nyte film. Så jeg veksler mellom legge meg på treseteren som gir meg kink ene veien, og i toseteren som gir meg kink andre veien. Har ikke stressless, har ikke stor nok stue til å både ha sofa som er veldig nyttig til å få gjester på besøk og det å ha stressless til en person. Burde jo ha to stresslesser eller noe som gir en god hvilende sitteopplevelse i et annet møblement, for ikke å gjøre forskjell mellom meg og andre som bor under samme tak. 

 

Skal jammen ikke være enkelt å møblere når man bor litt trangt du. Får såvidt plass til 2+3 sofa. Måtte kaste en-seteren som hørte til sittegruppen, da det tok så mye ekstra plass. Kjøpt brukt på finn.no, så offeret gjorde ikke så stort innhogg i prisen.

 

Poenget er at jeg kjenner det sliter på å sitte slik jeg gjør. Og jeg har liksom ikke noen fullgod løsning her og nå som rydder opp i den livsstilen, annet enn å gjøre mindre av det. Hva skal jeg da finne på liksom å fylle livet mitt med? Er ikke lett å løse for en stakkar som meg det 

Anonymous poster hash: e8e6d...619

[KatrinaS]

Jeg har hatt øresus hele livet. Jeg har aldri hørt total stillhet. Det er noe jeg heller aldri kommer til å kjenne på. Derfor har jeg alltid på noe musikk i bakgrunnen.

[Rthunder]

Håper alt går bra med deg TS @ceauses03 ?

 

Det samme gjelder selvfølgelig for resten av dere i denne tråden med samme tilstand!

 

Selv har jeg hatt T i snart 4 år og fysj for en "tur" det er..  Plutselig var den der en kveld, i meget mild form.. og derfra utartet den seg i form av flere toner i et øre, til høyere styrke og så til begge ører med kraftig forsterkning igjen.

Så pr. i dag har den høyfrekvente hissingen tatt overhånd helt og kan høres stort sett uansett hva jeg prøver å maskere med, mens om det blir rolig rundt meg kommer en litt dypere tone som nesten overdøver den høyfrekvente lyden (da går den fra "iiiiiiiiii til eeeeee"). Nylig har det også kommet en "dottfølelse" i det nye øret som langt ifra forbedrer tilstanden

 

Det som er skremmende er jo at den har forverret seg såppass mye på såppass få år og ser ikke ut til å "slå seg til ro".. Dette gjør jo at man blir redd for fremtiden da man "bare" er 32 år..

 

Jeg mener absolutt ikke å kapre tråden, men det skulle jo vært spennende å høre fra andre her som har hatt T en stund om hvordan det har gått seg til osv? Det er jo sjeldent til aldri noe hyggelig lesning om T på nettet så å høre fra folk som har hatt det mange år og ønsker å dele sin erfaring rundt den er jo spennende.

 

Det hadde jo også vært interessant å høre fra noen som kanskje kjenner seg igjen i samme tilstand som meg selv, om det er noen her?

 

MVH

Endret 6. juni 2016 av Rthunder

[ceauses03]

Håper alt går bra med deg TS @ceauses03 ?

 

Det samme gjelder selvfølgelig for resten av dere i denne tråden med samme tilstand!

 

Selv har jeg hatt T i snart 4 år og fysj for en "tur" det er..  Plutselig var den der en kveld, i meget mild form.. og derfra utartet den seg i form av flere toner i et øre, til høyere styrke og så til begge ører med kraftig forsterkning igjen.

Så pr. i dag har den høyfrekvente hissingen tatt overhånd helt og kan høres stort sett uansett hva jeg prøver å maskere med, mens om det blir rolig rundt meg kommer en litt dypere tone som nesten overdøver den høyfrekvente lyden (da går den fra "iiiiiiiiii til eeeeee"). Nylig har det også kommet en "dottfølelse" i det nye øret som langt ifra forbedrer tilstanden

 

Det som er skremmende er jo at den har forverret seg såppass mye på såppass få år og ser ikke ut til å "slå seg til ro".. Dette gjør jo at man blir redd for fremtiden da man "bare" er 32 år..

 

Jeg mener absolutt ikke å kapre tråden, men det skulle jo vært spennende å høre fra andre her som har hatt T en stund om hvordan det har gått seg til osv? Det er jo sjeldent til aldri noe hyggelig lesning om T på nettet så å høre fra folk som har hatt det mange år og ønsker å dele sin erfaring rundt den er jo spennende.

 

Det hadde jo også vært interessant å høre fra noen som kanskje kjenner seg igjen i samme tilstand som meg selv, om det er noen her?

 

MVH

 

Hei Rthunder! Alt går faktisk overraskende bra med meg. Jeg trodde jeg aldri skulle føle meg ok igjen, men det gjør jeg. Har til å med fullført videregående med glans. 

 

Jeg har "bare" hatt tinnitus i 7 måneder, så det er ikke vits for meg å fortelle deg noe du sannsynligvis allerede vet, men er det er et råd jeg kan gi, så må det være at du må gjøre det beste ut av det. Det er ofte slik at man gjennom internettet og sosiale medier får et inntrykk av at livet skal være perfekt og fri for lidelser, men slik er ikke virkeligheten. Sykdommer og lidelse er en del av livet, og det er bare noe man må akseptere. Ikke tenk på hva framtiden vil bringe, om tinnitusen din blir verre eller bedre bedre med årene vet ingen, og det er ikke akkurat mye du kan gjøre med det heller. Aksepter at den er der enn så lenge, og lev livet så godt du kan.

 

Håper det blir bedre for deg, krysser fingrene for det !! 

Endret 19. juni 2016 av ceauses03

[Mathias Henrik Treeck]

Hei, 

 

Jeg har nå lest hele tråden og tusen takk til trådstarter og alle dere som kommer med mange gode råd og oppmuntring. Det har hjulpet meg å lest igjennom alt dette.

Jeg er 24 år og nå har jeg hatt tinnitus i noen uker. Kjenner meg så igjen at livet blir snudd helt opp ned. Da jeg driver med musikk og er fortsatt tidlig i min karriere innenfor musikken; øvde jeg til en av konsertene der vi trøkket skikkelig på i en av sangene. Jeg kjente at det gjorde vondt i øret og da smerten gav seg satt jeg igjen med en intens tinnitus. Jeg må innrømme at det gjør meg veldig deprimert. Som om jeg ikke har nok heller. 

Jeg har en rekke diagnoser og sliter med en veldig vond rygg etter en kortvarig flyttejobb. Jeg var så dum som ikke brukte ørepropper da jeg øvde. Også har jeg hørt at den kan gjøre deg helt døv. Hjelp, hvordan kan jeg drive med musikk da. 

Jeg burde gå til lege og skal gjøre det så snart jeg kan, men har investert alt i musikken i mange år nå. Dette kan ikke stoppe meg, men fy fader så irriterende det er. Får av og til dette som dere beskriver som pulserende tinnitus. Den er værst. Men stillhet var noe jeg likte best. Jeg får ikke sove og jeg tror dette gjør meg litt gal. Jeg klarer heller ikke å ta pause fra musikken da jeg skal akkurat til å gi ut min første singel og dette må promoteres med konserter.  Jeg klarer heller ikke å stoppe å produsere albumet mitt fordi dette har jeg jobbet så utrolig hardt for. Jeg har lest at det er vanlig i musikkbransjen der jeg har kjent trøst at også kjente artister som Bob Dylan, Sia og Chris Martin også har tinnitus. 

Jeg kommer såklart til å gå til legen men frykter at svaret er likt som da jeg gikk mange runder i helsevesenet for å få vekk smertene i ryggen. At dette er noe jeg må leve med. Jeg har kanskje gitt litt opp med å ta vare på meg selv. Smertene i kroppen og susingen fra hodet sliter meg helt ut. Jeg ønsker bare at jeg skal lage denne musikken. Tar ikke helt hensyn til meg selv lenger.

Ja, du kan trygt si at jeg har blitt deprimert av dette her. Det har ført til at jeg sliter med å huske tekstene på sangene mine. Jeg har mistet mye av gleden av å spille musikk. Jeg bruker såklart ørepropper nå, under hver øving og jeg skal nok gjøre det under konsertene mine også, men jeg følte at det tok vekk gode deler av musikken da jeg trenger å høre hva som skjer, men som sikkert er tankemåten som har gjort at jeg er her som jeg er idag. 

Noe så irriterende at det ikke finnes en kur mot tinntius enda. I alt dette her, har jeg tatt meg i å tenke på død litt for mange ganger. Jeg vil ikke ta livet mitt, men jeg føler jeg ble putselig litt nærmere, noe som er veldig skummelt. Dessuten har jeg mange sanger som trenger å se dagen lys så jeg kan ikke la dette ødelegge for meg. 

 

Livet altså.........handler det om å leve med det? 

 

Hvordan går det forresten med trådstarter nå? Har du det fremdeles?

 

 

Endret 18. september 2020 av Mathias Henrik Treeck

[WarpX]

On 9/18/2020 at 8:43 PM, Mathias Henrik Treeck said:

I alt dette her, har jeg tatt meg i å tenke på død litt for mange ganger. Jeg vil ikke ta livet mitt, men jeg føler jeg ble putselig litt nærmere, noe som er veldig skummelt.

Da jeg fikk tinnitus-faenskapet for over ni år siden tenkte jeg seriøst på å ende livet mitt. Ble lagt inn på akuttpsykiatrisk. Nå har jeg godtatt min skjebne (uten noen form for hjelpemidler). Tinnitusen varierer i volumet over perioder, akkurat nå når jeg skriver dette er den styrke 10 og veldig irriterende.

[Radford]

Hei alle sammen,

Har lest igjennom tråden og det er mye interesant som er skrevet, tinnitus er for de fleste noe som påvirker hverdagen i negativ retning, forståelig nok.

Selv fikk pådro jeg meg tinnutus for et drøyt år siden, husker fremdeles dagen. Glemmer nok ikke den med det første.

Det skal sies at jeg nok har en meget mild form, den plager meg stort sett ikke, og har sunket i "volum" siden jeg fikk det. Men fikk nylig et tilbakefall etter å ha hørt på normalt høy lyd (ca 67dB på det høyeste ifølge måler) i noen timer. Tror kanskje det var tonen som gjorde utslaget, lyden var definitivt ikke høy nok i seg selv til å forårsake noen skade ifølge dokumentasjonen jeg har lest.

Så nå er det noe verre enn det har vært på en stund. Noe av det kjipeste er at jeg har blitt mye mer var for lyder som tidligere ikke var noe problem. Som f.eks bilhorn eller en eske som treffer et hardt gulv. Dette kan forårsake at tinnitusen blir litt verre i noen uker før den legger seg igjen.

Uansett vil jeg bare bidra til tråden, dere er ikke alene. Jeg håper inderlig vi klarer å skaffe en kur om ikke alt for lenge, dette er en av de nye "folkesykdommene" og vil nok bare bli mer og mer utbredt etterhvert som unge i dag hører mer på høy lyd enn tidligere.

[Skogslik]

Man lærer og leve med det ja, har hatt det i 10 år +, fikk det etter en konsert, stod helt fremme med høyttaleren, uten proper selvsagt...
Verst på venstre, men har nok på begge.
Mer ikke noe til dette egentlig, er jo der men bryr meg ikke lengre.

Hadde en periode tidligere i år hvor den tok helt av (mulig jeg innbilte meg det og fokuserte veldig på den)
Nå er den slik den alltid har vert.

Tviler på at det noen gang finner noen kur, i hvert fall ikke de neste 50 årene. 

 

 

[sjamanen]

Hvordan har det gått med folkene her inne? Jeg fikk tinnitus i fjor sommer etter en sommer med bruk av ørepropper, en del høy musikk, høysnue og en konsert til slutt. Etter den siste konserten har det pepet jevnt og trutt i 8 måneder. Jeg aner ikke hva som skjedde, men kombinasjonen av disse faktorene utløste et eller annet. Jeg opplever til dels en dottfornemmelse og "resonans" i tinnitusen hvis jeg gjesper eller gjør bevegelser med kjeven. Jeg opplever også at nesa mi plutselig utligner, noen ganger så er det akkurat som øret også utligner og tinnitusen forsvinner i et brøkdels sekund før den kommer tilbake. Noen ganger kommer det også en mørkere tinnituslyd, som forsvinner nesten med en gang. Jeg har vært veldig stressa over lengre tid og har helt klart stiv muskulatur - dette skal jeg jobbe med for å se om det gir forbedring. 

Endret 9. april av sjamanen

[Curuion]

Har hatt det i ca 2-3 år nå. Synes ikke det har blitt enklere, er fortsatt like slitsomt å høre på. 

Hører det til tider over musikken også, så ikke alltid det hjelper. 

Tinnitus støy lyder på YT funker bra når man finner det rette frekvensen. De fleste jeg har funnet er fra Dalesnale. 

Når jeg legger meg blir det mer problem, lyden blir selsvagt mye høyere. Om jeg bruker bluetooth høyttalere med støy er det vanskelig å justere seg etter retninga og balansere lyden på høyre og venstre øre. Så det blir ofte bare mer irriterende enn det hjelper. Ikke prøvd sovemaske med høytalere enda, må få bestilt det snart.. Forhåpentligvis så blir det problemet bort, men spørs hvor konfortabel de er. 

Hvis jeg ligger litt på siden, eller med øret på puta, kommer det også dunke lyder etter pulsen, musikk/støy hjelper lite mot det. Kan ikke ligge på ryggen pga delvis søvnapne, så litt dilemma der... 

57 minutes ago, sjamanen said:

Jeg opplever til dels en dottfornemmelse og "resonans" i tinnitusen hvis jeg gjesper eller gjør bevegelser med kjeven. Jeg opplever også at nesa mi plutselig utligner, noen ganger så er det akkurat som øret også utligner og tinnitusen forsvinner i et brøkdels sekund før den kommer tilbake. Noen ganger kommer det også en mørkere tinnituslyd, som forsvinner nesten med en gang

Opplever det samme noen ganger, aner ikke hva som er grunnen. 

I tilleg kan det komme en sterk pipelyd på ene øret i et par sekund (lignende flashbang fra spill/filmer), mister nesten hørselen, så kommer det gradvis tilbake de neste 10-20 sekundene. 

1 hour ago, sjamanen said:

klart stiv muskulatur - dette skal jeg jobbe med for å se om det gir forbedring. 

Dette har jeg vært dårlig på. Er vistnok flere øvelser som skal hjelpe på litt. Ikke flink til å lage meg nye vaner/rutiner.