Vedhogst - trenger tips til fremgangsmåte

[Eirik+]

Hei. Har nokon ein formening om kortid på året det er fornuftig å sage ned dei forskjellige treslaga (bjørk, hassel, eik osb). Kor lang tørketid bør dei forskjellige treslaga ha?

Endret 7. desember 2015 av Hårek
Endret emnetittel, ref Retningslinjene

[Zash]

Google har en formening om dette. 

Blant annet http://ildstedet.no/nytt-og-nyttig/tips-om-torr-ved-og-fyringog http://www.dinside.no/931284/hvor-lenge-skal-veden-torke

[Gjest Slettet+981723478]

Jeg hadde hugget om vinteren. Da er det minst fukt i veden. Hold deg unna eik. Alt for mye harpiks, så du vil bruke tiden din på alt annet enn saging av ved. Høsten burde og gå bra å hugge på.

[Luske_Ludvig]

Best å sage høst-vinter - vår før sevjen kommer.

 

Har litt med at den beste tørketiden er om våren.

 

En god vedstabel tørker på noen få mnd april-juni.

 

Er mer gris med sevje og løv ellers. Og veldig varmt med full mundur.

[ilpostino]

Hold deg unna eik. Alt for mye harpiks, så du vil bruke tiden din på alt annet enn saging av ved. 

 

Eik er jo en av de tresortene som har best brennverdi så dette er egentlig ikke et godt tips. Greit nok at det kanskje er tungt å sage i og å hugge opp men det brenner veldig bra. 

 

Setter man stabelen på et sted med litt trekk tørker det enda fortere.

[Simen1]

Hvis du vil gjøre alt i en operasjon så er det lettest å felle, sage og kløyve veden når den er forholdsvis tørr, om vinteren. Hvis du liker slikt utendørsarbeid i varmere vær så bør de felte stammene tørke, helst med greiner og blader på, før du sager de opp i passende biter og kløyver de. Saging og kløyving er lettere når veden er tørr. Det felte treet tørker mye raskere når det får ligge et par uker med greiner og blader på, enn hvis du kvister det først. Bladene hjelper til med å trekke fuktighet ut av stammen.

 

Personlig liker jeg å gjøre slikt arbeid om sommeren. Jeg feller trærne, lar de ligge en uke eller to før jeg kvister de og lar stammene tørke til sommeren etter. Da er de tørre og lette å sage opp og kløyve. Veden ligger i et luftig vedskjul/utebod med tak, samt litt i garasjen. Mindre porsjoner (en måneds forbruk) tas inn i kjelleren for ettertørking før det havner i vedkurven i stua.

 

Angående treslag så vet jeg ikke helt. Tørketid avhenger veldig av hvor varmt og luftig det ligger, om det er utsatt for regn og hvor små kubbene er. Digre stammer tar sikkert flere år å tørke. Opptenningsved kan tørke skikkelig på få dager under ideelle forhold.

 

Jeg har planer om å forbedre tørkingen hos meg. Jeg skal bygge ny veranda med tett gulv. Under den er det mye direkte sol om sommeren og tørt og fint. Perfekt for tørking.

Endret 8. desember 2015 av Simen1

[Gjest Slettet+981723478]

 

Hold deg unna eik. Alt for mye harpiks, så du vil bruke tiden din på alt annet enn saging av ved. 

 

Eik er jo en av de tresortene som har best brennverdi så dette er egentlig ikke et godt tips. Greit nok at det kanskje er tungt å sage i og å hugge opp men det brenner veldig bra. 

 

Setter man stabelen på et sted med litt trekk tørker det enda fortere.

 

 

Men da må man vurdere verdien av arbeid - kontra verdien av effekt.

[Simen1]

Vedhugging i privat småskala er ikke verdt innsatsen hvis man tenker på det som ren lønn. Skal det være lønnsomt (200 kr/t) må man skalere opp og produsere ganske mye, eie skogen eller ha tilgang på gratis skog, effektive skogsmaskiner etc.

 

Det er først hvis man hugger til hyttebruk og har hytte uten innlagt strøm eller ser andre merverdier som å rydde tomta (visuell verdi og arealverdi) det blir lønnsomt i småskala. Helseverdien av fysisk arbeid kan jo også være betydelig.

[Friluftskar]

Hold deg unna eik. Alt for mye harpiks, så du vil bruke tiden din på alt annet enn saging av ved.

Det er vel kun et løvtre, som inneholder mye harpiks (kvae). Og det er Svart Or, men den er fredet. Er vel en del harpikes i fjellbjørk, men den også er grei ved. Eik er utmerket hardved.

[Friluftskar]

Hvis du liker slikt utendørsarbeid i varmere vær så bør de felte stammene tørke, helst med greiner og blader på, før du sager de opp i passende biter og kløyver de.

 

Det felte treet tørker mye raskere når det får ligge et par uker med greiner og blader på, enn hvis du kvister det først. Bladene hjelper til med å trekke fuktighet ut av stammen.

 

....og lar stammene tørke til sommeren etter.

 

Angående treslag så vet jeg ikke helt.

Å la et felt tre ligge en uke (med greinene) på, KAN være gunstig, forutsatt at dette det er om sommeren og varmt i været og helst solskinn. Er det gråvær og kanske noe kjølig, får bledene fukt utenifra og trekker lite (eller ingen ting) fra trestammen. Så, dette er litt væravhengig.

 

At du lar stokkene ligge et år, uten å kappe det opp i kubber, er tullete. All ved trekker det meste av fuktigheten via endeveden (les, ender)! Dette gjelder både fukt inn og fukt ut! En må ha litt kjennskap til hvordan et tre er bygd opp, for å forstå dette. En kan sammenligen en trestamme, med en bunt av sivrør. Langsgående er det "åpne kanaler", mens på tvers er det stor motstand.

 

Tørking av ved (privat) er mest effektivt utendørs og på et luftig sted, så det blir gjennomlufting. Ikke intill en vegg! Men er det regnvær, bør vedstablen ha en tekking på toppen, eks. takplater alla Planja "A-taks plater. Å ta ved inn i en kjeller kan gjøre "vondt, værre". Men det er avhenig av luftfuktigheten der og ikke minst ventilasjonen. Normalt har veden det bedre ute, eller etter tilfredstillende tørk, inne i en luftig bod/garasje.

 

Løs ved, tørker raskere enn hardved. Men generelt så sies det, at veden bør tørke i 2 år, løst oppstablet, på et luftig sted. Men en varm sommer med "god tørk", kan være tilfedstillende. I dag er enkle fuktmålere en kan kjøpe for få hundrelapper. Veden bør ha mindre RF enn 17 %, helst ned i 15 %. Men for å sjekke, bør en klyve "kubben" på nytt og måle mitt inni veden. Ikke utenpå og i endeveden.

 

Eller så kan jeg opplyse, at det er raskere å skjære opp trestammer når veden er rå, enn helt tørr, med motorsag. Men med håndsag ("bågesag") er det motastt. Kløyving av kubber, er lettest når endeveden i kubbene begynner å få sprekker. Da ser en også hvor en skal hugge, i (eller ved) de største sprekkene. Samme hvis en må benyrtte "kile" (kiler), da setter en kilen i de største sprekkene. Å vente til kubbene er tørre, da kan en få store problemer med håndkløyving. Og desto hardere veden er, desto vanskeligere. Samme med deler av kubben som har kvist. Og værst med kubber fra "rotstokken" (nær bakke, før treet ble felt). De kan bli umulig å kløye, hvis de er helt tørre. Litt avhenging av treslag, men hvorfor ta det ekstra plundret.

Endret 8. desember 2015 av Friluftskar

[Friluftskar]

TS. Må nesten spørre.  Har du egen eiendom, eller tillatelse til å hugge ved da?

 

Det finnes muligheter, men du må ha lov!

 

Til dine spørsmål. Du kan hugge på hvilken årstid du ønsker. Men har du tilgang og tid, er det minst fuktighet i veden vinterhalvåret, som andre har nevnt. Og så anbefaler jeg deg å lese de andre kommentarene jeg har kommet med i dag. Kanskje noen tips der.

[Sheldon C]

 

 

Hold deg unna eik. Alt for mye harpiks, så du vil bruke tiden din på alt annet enn saging av ved. 

 

Eik er jo en av de tresortene som har best brennverdi så dette er egentlig ikke et godt tips. Greit nok at det kanskje er tungt å sage i og å hugge opp men det brenner veldig bra. 

 

Setter man stabelen på et sted med litt trekk tørker det enda fortere.

 

 

Men da må man vurdere verdien av arbeid - kontra verdien av effekt.

 

 

Kommer jo an på hva slags hjelpemidler man har.  Felling og oppkutting av tre går jo som en lek uansett treslag hvis man har motorsag med godt kjede.

Tilsvarende med kløyving, har man traktorkløyve så er det null problem med eik. Manuell kløyving av eik kan være litt mere utfordrende men desto bedre mosjon.  I tillegg litt lenger tørketid på eik.

[Sheldon C]

 

Det er først hvis man hugger til hyttebruk og har hytte uten innlagt strøm eller ser andre merverdier som å rydde tomta (visuell verdi og arealverdi) det blir lønnsomt i småskala. Helseverdien av fysisk arbeid kan jo også være betydelig.

 

Helt enig. Når man kan slå tre fluer i et smekk (få ved, rydde, mosjon) så er vedhogst suverent. I tillegg kommer tilfredstillelsen med å fyre med egenhugget ved.  Vedhogst er en fin hobby og terapi fra stresset i hverdagen.

[Svinks]

Personlig liker jeg å gjøre slikt arbeid om sommeren. Jeg feller trærne, lar de ligge en uke eller to før jeg kvister de og lar stammene tørke til sommeren etter. Da er de tørre og lette å sage opp og kløyve. 

 

Jeg har god erfaring med å felle gran om høsten og straks kutte i kubber, og kløyve dem straks. Jeg har fått råd om at det er lettere å kløyve gran som ikke er tørket, om den ligger lenge før den hogges setter den seg mer og blir vanskeligere å kløyve.

 

Deretter stable veden og tørke den ute et års tid før den bæres inn i kjeller/vedbod. (Presenning på toppen, eller stable under gjenværende trær, luft må komme til på sidene, men stabelen bør beskyttes mot regn og snø.)

 

Om det lønner seg å hogge ved? Ja, hvis man liker vedhogst som hobby og har gratis ved. Og veldig lønnsomt hvis man har felt trær som har vokst over hustakene og tatt utsikten eller fyller ventilasjonsristene på parkerte biler med barnåler eller annet rusk, og som allikevel skal vekk, og som man enten må betale for å få kjørt vekk, eller lage sin egen ved av.

[Jegerisak]

Selve fellingen av trærne bør skje før tørkesesongen (viktigst i juni / juli). Som andre har påpekt kan dette skje om vinteren eller tidlig på våren. La oss si du tar utgangspunkt i bjørkeved. Vil da anbefale å felle om våren, for deretter å kappe og kløyve. Bjørka er lettere å kløyve da den er fortsatt våt. Videre bør du stable veden i ranker med tak over. Pass på at du får nok luftgjennomstrømning i vedstabelen. Har selv erfart en for tett vedstabling som har resultert i soppdannelser på veden. Siste trinn er å få veden inn i hus, anbefaler dette ettersom veden vil trekke til seg fuktighet fra luften spesielt om høsten, og dette resulterer i lavere brennverdi. Gråor kan også være et godt alternativ til vedfyringen og er ofte undervurdert. Gråor er lett å jobbe med pga. av lav vekt og kan nå et fuktighetsinnhold på 8 % ved godt tørking (bjørka, mellom 18 - 20 % ved god tørking). Ulempen med gråor er at den råtner fortere enn bjørka, og kan ofte kreve mer ettersyn (ikke spesielt gøy med soppbefengt ved, dessuten helseskadelig). Gråorens lette vekt gjør at du trenger et større volum enn om du hadde valgt bjørk, også et minus.

[danileo]

On 12/8/2015 at 3:33 PM, Friluftskar said:

I dag er enkle fuktmålere en kan kjøpe for få hundrelapper. Veden bør ha mindre RF enn 17 %, helst ned i 15 %. Men for å sjekke, bør en klyve "kubben" på nytt og måle mitt inni veden. Ikke utenpå og i endeveden.

Godt du sier dette. Dessverre finnes det ingen standard for måling med fuktmåler, og resultatet blir deretter - de profesjonelle måler bare utenpå. Men overflatetørr ved er lett å oppnå og det kan være langt over 20 % i midten selv om du måler 15 % utenpå.

Litt derfor foretrekker jeg å hugge og tørke egen ved - pluss at det er gøy, da.

[unik42]

Anbefaler Hel Ved av Lars Mytting. Så vidt jeg husker står det at veden bør hogges før sevja kommer og før bakken tiner, men etter snøen har forsvunnet. Da er det lettere å dra stokkene fra hogststedet og ned til der du kløyver. Tipper det var noe som kanskje var mer relevant i gamle dager da de dro stokkene for hånd eller med hest.

[Flin]

Det finnes nok ideelle tidspunkt og metoder for hogst, men jeg lurer på om du tenker litt for mye. Du kan hugge om vår, sommer, høst og vinter. Jeg ville gjort det på våren eller om sommeren, fordi (som andre har påpekt) trevirke tørker bedre i varmt vær. 

[The Avatar]

Litt gamal tråd men generelt er råda:

-Fell treet før våren og sevja kjem. Mykje sevje gjer det klissete å jobbe for både deg og utstyret. Mykje sevje vil forlenge tørketida. Dette rådet gjeld alle treslag men er ekstra viktig for lautre som har meir sevje.

-Veden bør kløyvast medan treet er ferskt (rått trevikre) og bør ikkje få ligge felt for lenge, dette gjer arbeidet med å kløyve enklare. Dersom trestammen blir liggande ukløyvd så kan det være lettare å vente til vinteren med å starte kløyvinga då rått treverk som har frosset er lettare å gløyve på grunn av frostsprenging. I slike tilfeller kan det også være lurt å skjære langsgåande kutt i barken slik at fuktigheita kan trenge ut. Dette heiter å slindre treet.

-Veden bør få tørke i eit halvt år, men kan med fordel tørke lenger. Dersom du har dårleg tid så kan du kompansere på tørketida med å kløyve smalare vedskier med større overføate som tørker fortare. Merk då at veden også brenner raskare så du må tilpasse fyringsmønstereret ditt etter veden du har tilgjengeleg.

-For best tørking så bør veden stablast luftig med litt avstand til veggen, gjerne slik at vinden får blåse inn i kortsidene og gjennom trevevet. Veden bør tørkast under tak og beskytta frå vanndrev ved kraftig regn og vind.

 

Om du av ulike grunnar må høgge på sommarstid så bør du som hovudregel ikkje bruke veden før neste vinter slik at veden får eit års tørketid.
Husk også å flytte eller dekke til ferdig tørka ved slik at veden ikkje blir ståande værutsatt og trekker seg full i fuktigheit igjen etter tørkinga.