Jeg føler meg så alene.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har anoreksia og har hatt det i veldig mange år.

Jeg har gått til behandlig i flere år, prøvd ulike behandlingsmetoder og "feilet" hver gang.

Det virker ikke som om det er en eneste metode som fungerer og jeg er så sliten.

 

Jeg går fortsatt til psykolog, men er ufattelig sliten av å snakke om det samme om og om igjen.

Veiing, måling, samtaler om hvor mye jeg spiser, tusen skjemaer, nav - arbeidsavklaringspenger, mye rot, nye tiltaksplaner, dårlig samvittighet overfor alle rundt meg, osv..

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Jeg føler meg helt alene, samtidig som jeg ikke kan snakke med andre med samme diagnose da det bare er ekstremt triggende. Har prøvd, blitt kjent med flere når jeg har vært innlagt, det fungerer bare ikke.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, trengte bare å lufte tankene mine.

 

Hilsen utslitte meg

 

Anonymous poster hash: 951b3...613

[Quiz Mastah]

Har du tenkt på å skaffe deg en hobby? Starte med en idrett kanskje? Da møter man jo folk med samme interesser som deg.

Viktig å finne noe man kan fylle livet med. føle seg ensom, sliten og initiativløs vil bare hjelpe til med å bli dårligere 

Så ja, finn noe du liker å gjøre og prøv å fyll livet ditt med gode opplevelser så vil det hjelpe på både humør og sykdom.

[Sitronsaft]

Virker som du har begynt å forbinde psykologen med et slit, og du føler heller ikke du kan prate med andre i samme situasjon. Og du nevner du har dårlig samvittighet for folk rundt deg. Så jeg lurer på, har du noen i det hele tatt å prate åpent og ærlig med? Noen du føler du kan fortelle ting til, uten at det plager dem eller at de gjør deg en tjeneste? Det er veldig viktig å kunne prate om ting med andre. Optimalt sett ansikt til ansikt, men alt hjelper. Send gjerne en pm til meg om du vil Er også en tråd her på forumet med folk som tilbyr å prate. Det fins også en drøss tjenester som tilbyr mer profesjonelle å prate med, både telefon og chat. Men jeg kan tenke meg at du er litt lei av alt som kan minne om et behandlingsapparat, og at du rett og slett trenger en venn, en på samme plan som bare kan lytte til deg og høre hva du har å si. 

Uansett, lykke til. 

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for svar.

 

Jeg forbinder nok dessverre behandlig/psykologen som et slit, jeg er lei av å snakke om det samme hele tiden, og få høre det samme hele tiden.

 

Hobby har jeg, jeg sitter ikke hjemme alene hele tiden, men jeg føler meg så alene allikevel.

Kanskje alene inni meg?

Jeg har egentlig ingen jeg kan snakke helt åpent med, nei..

De jeg kjenner er mest opptatt av at jeg må spise og det har blitt et stort fokus blant både venner og familie, til tross for at jeg har sagt at det gjør vondt verre.

 

Anoreksia er vel en sykdom det er vanskelig å forstå for alle.

Jeg skjønner det ikke selv engang, det er helt absurd..

 

Takk for svar <3

 

Anonymous poster hash: 951b3...613

[Quiz Mastah]

Visst du ikke har noen du stoler fullt ut så kan du skrive på slike forum som dette Ettersom du kan holdes anonym her burde det være en fin måte å få det ut av systemet på

[dag1234]

Kunne Fontenehus vært noe for deg?

http://fontenehus.no/index.php/fontenehusmodellen/71-Fontenehusmodellen