Er eutanasi moralsk riktig/galt?

[AnonymDiskusjon]

Burde eutanasi være lovlig i Norge, eventuelt i veldig spesielle tilfeller der personen er svært syk og ikke har mulighet til å bli frisk? Hvorfor er det moralsk galt/riktig? 

Anonymous poster hash: 0e276...3c7

[AnnonymG]

Det er jo et mye omdiskutert tema for tiden; aktivt dødshjelp - ja eller nei?

 

Mener det er moralsk riktig på følgende grunnlag: man burde oppfylle visse kriterier for å kunne få aktiv dødshjelp, akkurat som man må oppfylle kriterier for en sykdom for å kunne bli diagnosert for akkurat den sykdommen. På et tidspunkt har man kanskje ingen behandling for den sykdommen man har, ihvertfall ikke noe som kurerer eller gir livskvaliteten tilbake. Da kan døden bli en venn og ikke en fiende. 

[Vox_populi]

Normalt har en da ikke behov for assistanse, det er bare å bestemme seg for å ta livet sitt, og så gjennomføre det. Problemet løst, og helt lovlig. Etikk kommer ikke inn i saka, for alle har naturligvis rett til å bestemme over sin egen kropp.

[dag1234]

Hvem som helst kan ta livet sitt om de ønsker det.

Men skal helsevesenet ta livet av folk eller er oppgaven å holde pasientene i live så lenge det er meningsfullt, og så la naturen gå sin gang? Det er spørsmålet.

 

Slik det er i dag er det en glidende overgang, det det gis en viss dødshjelp når døden likevel er nært forestående, dette gjøres uten å innhente samtykke fra pasienten, men på bakgrunn av legens vurdering av hvor pasienten er i dødsprosessen. Ellers er regelen at en skal gi livshjelp så lenge det er rimelig grunn til å tro at pasienten kan overleve.

 

Jeg synes dette er et vanskelig felt, og å åpne opp for aktiv dødshjelp kan lett føre til et press på pasienter om å be om hjelp til å avslutte livet. Det oppleves som grunnleggende galt å skulle avlive mennesker. Det er heller ikke så lett som en skulle tro å sette opp tydelige kriterier på hvilke tilstander som skulle gi rett til aktiv dødshjelp. Samtidig er det en stor belastning å la mennesker leve med utålelige lidelser uten overlevelsesmuligheter, det hører også med.

 

Nå er det også slik at smertelindring og terminalfaseomsorg har kommet langt, og mange vil ikke måtte lide unødig ved livets slutt. Slik jeg ser det er det der fokus må settes; vi må bli bedre på å gi god omsorg og pleie ved livets slutt, og ikke på å hjelpe mennesker med å avslutte livet.

[neutrality]

Vi vet ikke hva som er vår plass i universet, ideene våre betinger seg til begrensninger som ligger i å være "mennesker" i "2015".

 

Hvem vet? at vi begynner å ta livet av oss kan være likt med at bondens kyr gjør det samme.

[Hvitetennposer]

Normalt har en da ikke behov for assistanse, det er bare å bestemme seg for å ta livet sitt, og så gjennomføre det. Problemet løst, og helt lovlig. Etikk kommer ikke inn i saka, for alle har naturligvis rett til å bestemme over sin egen kropp.

 

Svært syke mennesker ønsker kanskje også å dø verdig, ikke ved å hoppe foran en buss og lide en smertefull død. De som er så syk og ikke har mulighet til å bli frisk burde ha muligheten til å dø verdig og smertefritt.

[Vox_populi]

 

Normalt har en da ikke behov for assistanse, det er bare å bestemme seg for å ta livet sitt, og så gjennomføre det. Problemet løst, og helt lovlig. Etikk kommer ikke inn i saka, for alle har naturligvis rett til å bestemme over sin egen kropp.

 

Svært syke mennesker ønsker kanskje også å dø verdig, ikke ved å hoppe foran en buss og lide en smertefull død. De som er så syk og ikke har mulighet til å bli frisk burde ha muligheten til å dø verdig og smertefritt.

 

Å hoppe foran en buss kan nok være vanskelig å få arrangert for den som er svært sjuk. Men smertefull er det ingen grunn til å tro at den utveien er.

Alle bør planlegge sin egen død. Selv anskaffet jeg meg for mange år siden et hjelpemiddel som jeg skal bruke om det trengs.

At min død skal være verdig, har jeg derimot ikke skjenket en tanke. Hva innebærer det, etter din oppfatning?

[frohmage]

Normalt har en da ikke behov for assistanse, det er bare å bestemme seg for å ta livet sitt, og så gjennomføre det. Problemet løst, og helt lovlig. Etikk kommer ikke inn i saka, for alle har naturligvis rett til å bestemme over sin egen kropp.

Jeg innbilte meg at selvmord(sforsøk) faktisk var straffbart også i Norge. Iallefall ulovlig. Stemmer ikke det? Uansett er du jo bra drittsekk om du velger å ta livet av deg ved å slenge deg foran kjøretøyet til en uskyldig stakkar.

[dag1234]

Det er ikke forbudt å ta livet sitt, nei. Heldigvis.

 

Spørsmålet til TS lar seg ikke besvare entydig da det avhenger av hvilket moralsk grunnsyn man har.

Innenfor et religiøst livssyn vil de fleste finne det moralsk galt å avlive mennesker; de fleste religioner har forbud mot å ta liv og det er forbundet med sanksjoner å utføre drap. 

I en ateistisk verdensforståelse, men vekt på humanisme og individets selvbestemmelsesrettrett, vil det være lett å forsvare retten til å avslutte livet når en selv ønsker det.

 

Utfordringen for et sekulært samfunn som vårt er å forene disse ulike synene, og dersom en tillater aktiv dødshjelp, å finne kriterier for når Staten skal tillate og yte slik hjelp, og når den bør nektes. 

Det er åpenbart at ikke alle ønsker om å få hjelp til å avslutte livet skal få slik hjelp.

[AnnonymG]

Normalt har en da ikke behov for assistanse, det er bare å bestemme seg for å ta livet sitt, og så gjennomføre det. Problemet løst, og helt lovlig. Etikk kommer ikke inn i saka, for alle har naturligvis rett til å bestemme over sin egen kropp.

 

Har du "locked in syndrome" eller andre lidelser som gjør at man må ha hjelp til absolutt alt, så må man leve til man dør naturlig - stengt inne i sin egen kropp. 

 

Er man f.eks. også familiefar eller har annet ansvar overfor medmennesker er dette også noe man må ta høyde for, det vil bli sittende igjen noen mennesker som man forlater. Man skal selvfølgelig bestemme over egen kropp og eget liv, men allikevel har man et ansvar overfor andre mennesker og hensyn man må ta stilling til. 

 

Ved assistert dødshjelp så må man inn i helsevesenet for å få dette gjennomført - om det eventuelt skulle bli aktiv dødshjelp i Norge. På veien til assistert dødshjelp, vil man kanskje møte på en del muligheter man ikke visste om fantes, og man kan få den hjelpen som skal til for å få et bra liv. 

 

Men det er bare min mening. Det er ikke sikkert det er riktig heller, men det er en interessant diskusjon.

[Budeia]

Søstrene til den 38 år gamle, belgiske Tine Nys, har nå gått ut i media og forteller sin historie om barmhjertighetsdrapet på Tine.

 

Noen kaller dette "enda en belgisk eutanasi-skandale".

 

Hendelsen skjedde på bakgrunn av flere brutte kjærlighetsforhold som hun ikke klarte å takle, og hun ble derfor sagt å leve med en sterk smerte og med psykiske vansker.

 

Søstrene mener i dag at det er for enkelt å definere at noen lever med store psykiske vansker.

Flere leger sa nei til å hjelpe Tine til å dø, men da fortsatte hun å kontakte enda flere leger. Og til slutt fant hun noen som var villige til å "hjelpe" henne til å avslutte livet.

 

Som en fysisk frisk pasient kunne hun vel funnet en eller annen måte å ta sitt liv på. Men 15 års samtaler på grunn av kjærlighetssorg, gjorde vel at hun var svært opptatt av å finne en løsning innenfor hjelpeapparatet.

[tom waits for alice]

Moralsk mener jeg at et hvert menneske må ha det overordnede ansvar for sitt eget liv, inkludert når man vil avslutte det. Det gjelder både pasienten og legen, så dødshjelp skal ikke være straffbart, men heller ikke pliktig.

 

Geir

Endret 19. februar 2016 av tom waits for alice

[Solar Flare]

Jeg tror det er for mange problemer knyttet til praktisering av aktiv dødshjelp. Det største problemet mener jeg går på hva slags syn samfunnet skal ha på verdien av et menneske knyttet opp til dets nytteverdi for fellesskapet. Aktiv dødshjelp kan føre til at de som føler seg som en belastning benytter seg av dette, selv om deres liv sannsynligvis kunne hatt flere positive sider. F.eks. en person på 70 år, som må ha diverse hjelp for å fungere i hjemmet. Det er ganske vanlig for de som blir eldre å skamme seg for å være en belastning.

 

I USA har det vært / er det en stor debatt om noe knyttet opp til dette. Enkelte mener de selv ikke skal leve lenger enn så og så lenge, når de slutter å være til nytte for samfunnet. Flere offentlige personer med intellektuell innflytelse mener dette.

 

Jeg mener dette er farlig tankegods. Hvor skal man sette grensen? Skal en ufør på 22 år måtte velge bort livet? Her i Norge er det en debatt om personer med Downs syndrom. Dette dreier seg bare om abort. Debatten i USA går på at man skal ta livet av seg når man slutter å være til nytte. Det er litt mer ekstremt der borte.

 

Jeg tenker ikke spørsmålet om hva som er etisk riktig har så mye for seg. En må se på hva slags samfunn man ønsker å ha.

 

(En annen ting er såklart det med at noen er i sinnstilstander hvor de ikke er i stand til å vurdere dette spørsmålet selv.)

[Vox_populi]

Jeg mener dette er farlig tankegods. Hvor skal man sette grensen? Skal en ufør på 22 år måtte velge bort livet? 

Nå må du holde tunga rett i munnen. Spørsmålet dreier seg ikke om en ufør SKAL MÅTTE miste livet. Det ikke aktuelt å dømme folk til døden. Vil de leve, får de lov til det. 

Men enten en er 22 eller 70 år har en rett til SELV Å BESTEMME om en vil avslutte livet. Slik er det nå, og det er ikke på tale å endre på det heller.

Diskusjonen dreier seg om den bitte lille gruppa som ikke fysisk er i stand til å ta sitt eget liv, og som spør etter hjelp til det. Skal samfunnet tillate at de kan få den hjelpa, eller skal samfunnet frata akkurat dette mennesket dets rett til å bestemme over sin egen kropp?

Over 99% av selvmordskandidatene har samfunnet ikke kontroll på - de tar livet sitt om de vil, og spør ingen. Hvorfor skal denne lille gruppa settes i en særstilling?

[Solar Flare]

Nå må du holde tunga rett i munnen. Spørsmålet dreier seg ikke om en ufør SKAL MÅTTE miste livet. Det ikke aktuelt å dømme folk til døden. Vil de leve, får de lov til det. 

Men enten en er 22 eller 70 år har en rett til SELV Å BESTEMME om en vil avslutte livet. Slik er det nå, og det er ikke på tale å endre på det heller.

 

Nei, som sagt så snakker jeg om samfunnsutvikling. Jeg mener aktiv dødshjelp vil føre til at endel føler et press om å avslutte livet, på tross av at de kanskje fortsatt kunne hatt positive aspekt ved livet igjen. Hvis dette utvikler seg ytterligere, kan det etterhvert bli slik at alle som ikke er til nytte for samfunnet føler et press om det. Kanskje blir det etterhvert hva samfunnet forventer. Jeg mener man må være veldig forsiktig med dette, om et slikt samfunn er noe man ikke vil ha, vel å merke. Det kan kanskje høres umulig ut for mange, at det kunne blitt sånn, men når man i USA har en debatt om at man skal avslutte livet når man blir for gammel til at man bidrar, f.eks. når man blir 70 år, så mener jeg at det kan skje. Og det er en utvikling jeg absolutt ikke ønsker, som man må demme opp mot med alle midler.

[Vox_populi]

 

At du (eller "samfunnet") skal sitte der og tilrane deg retten til å bestemme at jeg, en 70-åring, ikke skal kunne ta mitt eget er liv, er ufattelig frekt. Hva vet du om mine og andres livsforhold? Ikke  en dritt. Har jeg spurt om din oppfatning? Jeg trenger ingen råd fra en uvitende besserwisser. Den vet best hvor skoen trykker som har den på.

 

Jeg avslutter med dette denne lille meningsutvekslingen. Jeg mener jeg påviste grunnleggende feil i ditt resonnement, men ditt svar tar overhodet ikke opp tråder fra det jeg skrev, du bare kjører reprise på ditt forrige innlegg uten å tilføre noe som helst nytt. Slikt er ikke fruktbar debatt, men bare meningsløst.

[Budeia]

En kan vel også si det er naturen som bestemmer at personer kan bli for skrøpelige til å begå selvmord. Det er bare en del av tilværelsen, og ikke noe å bli irritert på.

 

Uansett om en ikke er for skrøpelig, vil det for mange naturlig nok være følelsesmessige sperringer på veien til å faktisk ta livet av seg selv. Det at samfunnet har et "tilbud", vil gjøre at disse kan oppsøke muligheten og på en måte få samfunnet til å sitte igjen med ansvaret. Man er ikke lengre alene med ansvaret (som menneske, forholdet til Gud er jo også en viktig ting).

[Solar Flare]

Syns du det er modent å komme med peppersalver og legge på røret?

"Nå må du holde tunga rett i munnen. Spørsmålet dreier seg ikke om en ufør SKAL MÅTTE miste livet. Det ikke aktuelt å dømme folk til døden. Vil de leve, får de lov til det."

Jeg har greiet ut for at det ikke er det jeg mener (at de "skal måtte") - det du gjør er å plukke ut kort biter / ord av mitt innlegg #1, og argumentere på det. Det er ikke riktig, en må se på helheten av en tekst for å forstå hva som menes.

"Men enten en er 22 eller 70 år har en rett til SELV Å BESTEMME om en vil avslutte livet. Slik er det nå, og det er ikke på tale å endre på det heller."

Ja, man har rett til å ta livet sitt, og ingen sier det skal endres på.

"Diskusjonen dreier seg om den bitte lille gruppa som ikke fysisk er i stand til å ta sitt eget liv, og som spør etter hjelp til det. Skal samfunnet tillate at de kan få den hjelpa, eller skal samfunnet frata akkurat dette mennesket dets rett til å bestemme over sin egen kropp?"

Det er ikke samfunnet som fratar dette menneskets rett til å bestemme over sin egen kropp. At det er lovlig å ta sitt liv gjelder uansett hvilken person det gjelder. Det vi snakker om er om samfunnet skal legge til rette for å hjelpe til med dette. Det er to forskjellige ting.

"Over 99% av selvmordskandidatene har samfunnet ikke kontroll på - de tar livet sitt om de vil, og spør ingen. Hvorfor skal denne lille gruppa settes i en særstilling?"

Det er ikke samfunnet som setter denne gruppa i en særstilling, det er deres helsetilstand som gir begrensninger. At folk begår selvmord er ikke ønskelig, selv om det ikke kan forbys, men å tilrettelegge for det er en annen ting.

Til slutt:

Jeg mener det mest tungtveiende argumentet for min posisjon (jeg vil ikke ha aktiv dødshjelp) er det jeg har beskrevet ovenfor (med hvordan jeg ser for meg at samfunnet kan utvikle seg). Det er såklart flere argumenter for og imot i denne saken, men dette argumentet mener jeg er det mest sentrale.

Jeg antar jeg møter flere personangrep og ytterligere hissighet...

[tom waits for alice]

Det er ikke samfunnet som setter denne gruppa i en særstilling, det er deres helsetilstand som gir begrensninger. At folk begår selvmord er ikke ønskelig, selv om det ikke kan forbys, men å tilrettelegge for det er en annen ting.

 

 

Samfunnet behøver strengt tatt ikke tilrettelegge for det. Det betyr ikke at det (les: staten) skal forby dødshjelp. Det kan være en sak mellom den som vil avslutte livet sitt og den som vil bistå.

 

Verdien av "unyttige" individer i og for samfunnet og det såkalte "Sorteringssamfunnet" er en etisk problemstilling, den må som all samfunnsetikk behandles gjennom debatt og opplysning, ikke gjennom forbud.

 

Geir

[Budeia]

Verdien av "unyttige" individer i og for samfunnet og det såkalte "Sorteringssamfunnet" er en etisk problemstilling, den må som all samfunnsetikk behandles gjennom debatt og opplysning, ikke gjennom forbud.

 

 

Hvorfor skal man opplyses om sorteringssamfunnet, om det ikke er for å forstå hvor grusomt det var?

Det bør ikke debatteres på en seriøs måte av ledende personer.

 

"Det kan være en sak mellom den som vil avslutte livet sitt og den som vil bistå."

 

Her er du i beste fall naiv. Slike tilfeller må etterforskes som drapssaker, for det er til stadighet noen som vil utnytte muligheter til å ta livet av noen som de ønsker å få vekk.

Skal man slutte å etterforske "hjemmedrap" som drapssaker, vil det bli helt uholdbare tilstander.

 

Jeg ser ikke bort fra at nomadiske stammer som lever på et eksistensminimum, jevnlig setter igjen gamle og funksjonshemmede. Dersom stammen er avhengig av å ta seg raskt fram.

Fra en annen synsvinkel, kan man si at mange mennesker i Norge vil stå uten jobb hvis alle over 75 år plutselig forsvinner. Hva skal disse ansatte da gjøre?