hvor mye kan man ha tillit til sin hukommelse?

[t_o_m_m_y]

Hvor mye kan man ha tillit til sin hukommelse?

Dette innlegg vil berøre deler av det jeg skrev i «hva er formålet med livet?»,
dog jeg mener at et eget innlegg for skjevheter i hukommelse er på sin plass,
delvis fordi det er hukommelsen vår vi baserer og definerer vår tro virkelighet og tro med)

Jeg siterer fra hva jeg skrev i et annet innlegg:
**
«fikk nylig lest en bok om kroppens skjevhets bedømminger,
og følgende fenomener ble vist som gyldige via eksperimenter:

A: man husker mest begynnelsen,slutten og det intense øyeblikket,
de mindre intense øyeblikk går i glemmeboken.

B: hukommelsen er den som lagrer de inntrykk vi selektivt finner som viktige i ettertid og for å gjenkjenne.

det slo meg da at når jeg spurte om "formålet med livet" så tenkte jeg ikke på at vår kropp og hjerne er selektiv i sin virkelighet,
og at egentlig så vet ingen mennesker hva virkelighet ER.

Riktig nok kan vi leve i hvert øyeblikk slik det nøytralt kommer,
men hjernen og kroppen vår er mest interessert i begynnelsen,slutten og det mest intense av behag og ubehag,
og dermed neglisjerer vi oftest den tid mellom og etter historien.

og at vi skriver et svar ut i fra hvordan man selektivt velger hva som er "intenst viktig" basert på assosiasjoner og erfaringer.

men videre forsto jeg at egentlig burde kanskje spm vært:

"hva skal vi ta seriøst av de selektive hukommelser?".

det blir noe forenklet å si feks "livet er å røyke hasj" fordi da baserer man seg på et selektivt minne om å røyke,
ergo man snakker mer om hukommelsen sin begrenset evne til å oppfatte hele virkeligheten vår slik den nøytralt ER.»

**

og vis man går inn i sømmene så vil man innse at de 2 prinsippene(A og B ovenfor) er virkelighet i vårt mentale liv.

Spm blir da 3:

hvor mye av hukommelsen skal man ta seriøst?

Hvor mye av hukommelsen kan vi bygge en gyldig tro på?

Hvordan bygger man opp en sunn tro basert på hukommelsen vår?

Ps:
jeg vil påminne om at mennesker bruker sin hukommelsen til å basere sin religiøse og hverdagslige fordommer på,- alt fra like noe til mislike noe,
og ofte har mennesker lite interesse av å kritisk og empirisk bevise logikken av sin hukommelses tro,
så det å spørre om «tillit til hukommelsen» er det essensielle spm i enhver kontekst for fremtidige valg og tro.

 

Endret 4. desember 2015 av t_o_m_m_y