Jeg har lyst til å bli advokat

[lysbringer]

Hei!

 

Jeg har gjerne lyst til å bli advokat etter videregående skole. Ettersom jeg virkelig elsker realfag, er jeg ikke sikker på om dette er det rette yrket for meg. Derfor lurer jeg på om det finnes ulike retninger etter studie der man kan spesialisere seg for advokat inn noe realfaglig?

 

tusentakk for svar!

[The Avatar]

Kva del av advokatyrket er det som appellerer til deg?

 

Dersom du utdannar deg til f.eks. byggingeniør så vil du også ha behov for inngåande kjennskap til plan og bygningslova, og dei tilhørande forskriftene.

Men om eg forstår deg rett så tolkar eg det dit hen at du fyrst og fremst vil være advokat, men jobbe opp mot realfaglige problemstillingar? Det vil også være mulig, kanskje ikkje retta mot realfag generelt, men du kan fint være advokat som jobber tett opp mot eit realfaglig fagfelt.

[lysbringer]

Kva del av advokatyrket er det som appellerer til deg?

 

Dersom du utdannar deg til f.eks. byggingeniør så vil du også ha behov for inngåande kjennskap til plan og bygningslova, og dei tilhørande forskriftene.

Men om eg forstår deg rett så tolkar eg det dit hen at du fyrst og fremst vil være advokat, men jobbe opp mot realfaglige problemstillingar? Det vil også være mulig, kanskje ikkje retta mot realfag generelt, men du kan fint være advokat som jobber tett opp mot eit realfaglig fagfelt.

Ja, jeg vil veldig gjerne bli advokat! Er det noen muligheter for å fullføre studiet og dermed spesialisere seg innen f.eks. kloning og slikt? Mot og for forskere som vil oppfordre til kloning av dyr og mennesker? Finnes det en slik liste som viser ulike retninger for advokater?

[The Avatar]

Etter som eg veit så finnes ikkje dette som eiga utdanning, då dette er meir oppdragsavhengig. Dersom du jobber som lobbyist for kloning så er ikkje dette eigentleg ei utdanning, men du har kanskje betre sjangs til å få ein slik jobb dersom du har litt kunnskap om emnet.

[Kikert]

Fant denne; http://learnlegallaw.com/different-types-of-lawyers/

 

og denne; http://karrierestart.no/bransje/advokattjenester-prosedyre/887-advokat-og-juristyrker-en-komplett-oversikt

 

Advokater kan jobbe med "nesten alt" mellom jord og himmel. Advokatene her på forumet kan sikkert gi deg en grundigere gjennomgang

[lysbringer]

Tusentakk dere!

 

Men jeg har et lite problem. Jeg ligger på en 3'er i norsk på skolen, som etter det jeg har hørt er for dårlig for å gjøre det bra i rettvitenskap studie? noen som har noe å si om det?

[Marcus Halberstram]

Tusentakk dere!

 

Men jeg har et lite problem. Jeg ligger på en 3'er i norsk på skolen, som etter det jeg har hørt er for dårlig for å gjøre det bra i rettvitenskap studie? noen som har noe å si om det?

Ja, det vil jeg tro kan by på problemer. Både i utdanning og yrkeslivet er du helt avhengig av gode skriftlige og muntlige kommunikasjonsevner. Første bekymring er vel å komme inn på studiet, da snittet har vært rundt fem de siste årene. 

[Herr Brun]

Å praktisere juss innebærer å skrive sammenhengende og overbevisende resonnementer. En viktig del av det er å skrive korrekt norsk. Både rettskriving og godt språk er viktig, og om du er svak i språk vil du slite med å gjøre det bra på jusstudiet (og det vil være en ulempe i de fleste jobber).

 

Jeg var også veldig glad i realfag på videregående, men endte opp med å studere juss (etter et lite forsøk på ingeniørstudier). Det går altså fint an, og tallforståelse er en fordel innen flere felt.

Endret 4. desember 2015 av Herr Brun

[lysbringer]

Å praktisere juss innebærer å skrive sammenhengende og overbevisende resonnementer. En viktig del av det er å skrive korrekt norsk. Både rettskriving og godt språk er viktig, og om du er svak i språk vil du slite med å gjøre det bra på jusstudiet (og det vil være en ulempe i de fleste jobber).

 

Jeg var også veldig glad i realfag på videregående, men endte opp med å studere juss (etter et lite forsøk på ingeniørstudier). Det går altså fint an, og tallforståelse er en fordel innen flere felt.

Greit takk for svar!

 

Men hvordan jeg jeg gjøre det bedre både muntlig og skriftlig?

[Marcus Halberstram]

 

Å praktisere juss innebærer å skrive sammenhengende og overbevisende resonnementer. En viktig del av det er å skrive korrekt norsk. Både rettskriving og godt språk er viktig, og om du er svak i språk vil du slite med å gjøre det bra på jusstudiet (og det vil være en ulempe i de fleste jobber).

 

Jeg var også veldig glad i realfag på videregående, men endte opp med å studere juss (etter et lite forsøk på ingeniørstudier). Det går altså fint an, og tallforståelse er en fordel innen flere felt.

Greit takk for svar!

 

Men hvordan jeg jeg gjøre det bedre både muntlig og skriftlig?

 

Lese mer, både skjønnlitterære tekster og sakprosa (aviser f.eks). Være mer bevisst på hvordan du ordlegger deg, vær kort og konsis, unngå gjentakelser og hold fokus på saken. 

[€uropa]

Tusentakk dere!

 

Men jeg har et lite problem. Jeg ligger på en 3'er i norsk på skolen, som etter det jeg har hørt er for dårlig for å gjøre det bra i rettvitenskap studie? noen som har noe å si om det?

 

Det er viktig å være god i norsk i jusstudiet som i mange andre studier, men du har fortsatt god tid på å bli flink til å skrive. Selv blant de som oppnår bedre karakter enn 3 på videregående, er det nok veldig få som ikke opplever oppgaveskriving som utfordrende i noen grad når de begynner å studere. Men samtidig er ikke det å skrive akademiske tekster i høyere utdannelse helt det samme som å skrive diktanalyser på videregående.

[krikkert]

Om du kan gjøre det greit på jusstudiet med treer(e) i norsk kommer an på hva treeren din kommer av. Generelt sett vil jeg si at følgende elementer som inngår i norskkarakteren er vesentlige suksesskriterier:

 - leseforståelse, evnen til raskt å oppfatte hovedtrekkene i hva man leser

 - samfunnsforståelse, evnen til å sette seg inn i en situasjon og bedømme som om man var i situasjonen

 - tekstanalyse (du får bruk for diktanalysen)

 - evnen til å strukturere en tekst

 

Du får ikke veldig mye bruk for realfagsinteressen på jusstudiet i seg selv. Men ta noen studiepoeng ved siden av i ingeniør- eller økonomistudier, så skal du se at du blir en veldig verdifull samarbeidspartner for ingeniører fordi du kan sette innspillene deres inn i en rettslig ramme uten at du trenger en oversetter fra stammespråket.

 

Som skatteadvokat er det f.eks. en fordel å kunne debet og kredit og litt grunnleggende regnskap, selv om du ikke selv er revisor. Men som advokat er du hverken medisiner eller biolog, ingeniør eller revisor - og selv om du er engasjert i disse feltene vil du alltid lide under sakkyndigåket. Du får ikke praktisert medisin eller ingeniørkunst som advokat. Du får bare bruke de som praktiserer, og presentere hva de har lagt frem, satt det i kontekst.

 

Hvis det er advokat du ønsker å bli (og ikke bare jurist) er det imidlertid ingen av disse tingene som vil hjelpe deg i å finne ut av om du er egnet for rollen som advokat.

 

Kjernetrekket i advokatrollen er representasjon: det å kunne reise seg i en forsamling og hevde at min versjon er sannheten, hans er ikke. Du må kunne argumentere - muntlig men også skriftlig! Du må kunne forklare vanskelige begreper slik at klienten din forstår dem. Du må kunne bedømme risiko. Du må synliggjøre risiko for klienten din og samtidig gi råd. Du må akseptere at du kanskje vet best, men det er ikke din avgjørelse likevel.

[Kubjelle]

Hvorfor har du lyst til å bli advokat og for eksempel ikke ingeniør?

[lysbringer]

Om du kan gjøre det greit på jusstudiet med treer(e) i norsk kommer an på hva treeren din kommer av. Generelt sett vil jeg si at følgende elementer som inngår i norskkarakteren er vesentlige suksesskriterier:

 - leseforståelse, evnen til raskt å oppfatte hovedtrekkene i hva man leser

 - samfunnsforståelse, evnen til å sette seg inn i en situasjon og bedømme som om man var i situasjonen

 - tekstanalyse (du får bruk for diktanalysen)

 - evnen til å strukturere en tekst

 

Du får ikke veldig mye bruk for realfagsinteressen på jusstudiet i seg selv. Men ta noen studiepoeng ved siden av i ingeniør- eller økonomistudier, så skal du se at du blir en veldig verdifull samarbeidspartner for ingeniører fordi du kan sette innspillene deres inn i en rettslig ramme uten at du trenger en oversetter fra stammespråket.

 

Som skatteadvokat er det f.eks. en fordel å kunne debet og kredit og litt grunnleggende regnskap, selv om du ikke selv er revisor. Men som advokat er du hverken medisiner eller biolog, ingeniør eller revisor - og selv om du er engasjert i disse feltene vil du alltid lide under sakkyndigåket. Du får ikke praktisert medisin eller ingeniørkunst som advokat. Du får bare bruke de som praktiserer, og presentere hva de har lagt frem, satt det i kontekst.

 

Hvis det er advokat du ønsker å bli (og ikke bare jurist) er det imidlertid ingen av disse tingene som vil hjelpe deg i å finne ut av om du er egnet for rollen som advokat.

 

Kjernetrekket i advokatrollen er representasjon: det å kunne reise seg i en forsamling og hevde at min versjon er sannheten, hans er ikke. Du må kunne argumentere - muntlig men også skriftlig! Du må kunne forklare vanskelige begreper slik at klienten din forstår dem. Du må kunne bedømme risiko. Du må synliggjøre risiko for klienten din og samtidig gi råd. Du må akseptere at du kanskje vet best, men det er ikke din avgjørelse likevel.

Tusentakk! Jeg setter pris på tiden du har brukt!

[lysbringer]

Hvorfor har du lyst til å bli advokat og for eksempel ikke ingeniør?

Godt spørsmål hehe. Men jeg tror det kommer fra at jeg ikke er så veldig engasjert i å jobbe veldig mye med matte og slikt i fremtiden, men heller vil argumentere for rett og galt. Jeg syntes at det er mest spennende for å si det enkelt og greit,