Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Mistet motet - ber om hjelp


Anna91

Anbefalte innlegg

Hei,

 

 

vet ikke om dette er en form for utblåsning eller hva det er, men føler at jeg må få det ut.

 

Jeg er 23 år. Har et tilsynelatende godt liv med alt en må ønske seg og studerer ved NHH. 

 

Helt siden jeg var liten jente har jeg alltid mestret ting og tang, være seg innenfor mye forskjellig. Skoleflink og god ved klaveret. I det siste har det vært bom stopp. Mistet livsgnisten. Føler jeg ikke er verdt noe. Drar på skolen og later som om alt er OK, men det er det ikke.

 

Og karakterene stuper. På vei til den dypeste bunn. Og det er dramatisk. Klarer ikke konsentrere meg og mister fokus av den minste ting. Siste eksamen om ti dager, men klarer ikke bry meg. Sitter innestengt og selv når venninner spør, er alt bare fryd og gammen. De skulle bare visst. 

 

Å studere ved Norges kanskje beste institusjon føler med seg press. Og nå føler jeg at jeg har bukket under for det. Jeg vet ikke om det helt og holdent er min feil, men medskyldig er jeg ihvertfall. Mine foreldre jobber for å få endene til å møtes, mens jeg lover godt materialistisk ved hjelp av Lånekassen. Men det sørger ikke for å få skolegangen videre.

 

Lite hadde gledet meg mer enn å komme tilbake til den livsglade og sprudlende personen jeg en gang var. Men det ser mørkt ut. Bekmørkt ut. For øyeblikket. 

 

 

Noen som vet råd?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja, men i og med at du bor i en storby kan det ta tid. Du bør gå til legen og forklare problemene. Det du har skrevet her er faktisk ikke dumt å skrive ut og ta med deg. Det kan gjøre ting lettere hvis du bare trenger å bruke ord du allerede har skrevet. 

 

Ta det med ro, dette er UTROLIG vanlig, og jeg gikk gjennom det samme selv i studietiden. Det tok meg til slutt 9 år før jeg fikk en bachelorgrad, men da var jeg også helt frisk. (Ta det med ro, det tar ikke vanligvis 9 år.)

Lenke til kommentar

Du skriver at du når du omgås andre, så viser ikke du tegn til at du er nedfor. Hvor mange andre tror ikke du gjør det samme? Det er MANGE!

 

Du vet hva Jodel er, og i går var det en diskusjon om akkurat dette med å være student og nedfor. Utrolig nok kom det over 20 svar på folk som var i samme situasjon, og rådene som ble gitt var å se lyst på ting, vite at folk rundt deg garantert har sitt og stri med, kontakte psykolog som visstnok er veldig populært.

 

Jeg derimot er introvert og student, og det løser en hel evt. problemer jeg ville hatt. Jeg tilbringer store deler av dagen alene, men FY som jeg trives. Ikke-introverte mennesker ville nok sunket i graven om de hadde det samme livet som meg. Når det er sagt er jeg også sosial, så den sosiale biten føler jeg at jeg får dekt veldig greit.

 

Nå tror du sikkert at livet mitt er perfekt, men det er det absolutt ikke. Jeg har mine problemer jeg også, men har lært meg å leve med det og se lyst på ting. Vi er bare mennesker, ett hode, to armer og to bein.



Anonymous poster hash: 09cc2...af0
Lenke til kommentar

Hva angår trådstarters spørsmål er det bare å stå på og ikke gi opp. Det kommer flere sjanser. Er selv student ved NHH - kanskje vi til og med går på samme kull - og kjenner eksamenspresset i eksamensperioden. Var sjokket da jeg innså at de første kom kl 06 og de seneste dro etter midnatt fra lesesalen. Det gjelder bare å fange motet igjen og holde det oppe - det vil løse seg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...