"Jeg har ikke lyst"

[Andysowhatgg]

Jeg syns det høres helt forferdelig å måtte "tvinge" kjæresten min til å gjøre noe hun ikke har lyst til. Hun er da et fritt menneske, om jeg skulle vært så hard mot hu så føler jeg rett og slett at jeg hadde gått imot hennes rett til frihet, og jeg skjønner ikke hva godt jeg hadde fått ut av å nærmest tvinge kjærsten min med "sosial kontroll" for å dra på jobb. Jeg blir faktisk litt dårlig av bare tanken å tvinge kjæresten min til å gå på jobb om hun ikke har lyst.

 

Jeg er helt villig å betale litt for hennes frihet. Det er helt greit for meg om hun bruker en sykedag og/eller en fridag på å gjøre ingenting selv om hun bare sier at hun har lyst. Det er ikke min jobb som kjæreste å lenke kjæresten fast i grunnmuren av huset. Jeg er jo er først og fremst her for å støtte henne og ha det koselig sammen, selv om det går utover Lønningen vår. Penger er ikke alltid = frihet.

 

Jeg hadde ikke ønsket å hatt en kjæreste som klikker i vinkel bare fordi jeg ikke hadde lyst til noe en dag. Er vel lov å gjøre sånt i morgen. Ja, det er lite ineffektivt og man blir ikke rik av penger med en slik holdning. Men man føler seg iallefall ikke tvunget, dømt og innelåst. Følelser har jo også en betydning. I dagens samfunn der man har mye frihet til å velge uten å måtte dø. Så syns jeg at det er greit at det er litt slingringsmoment.

 

Så klart hadde jeg blitt bekymret og prøvd å hjelpe kjærsten min om hun forsvant ofte fra jobb. Men inntil da så syns jeg det er rettferdig at jeg skal stole på henne for at hun kan ta vare på seg selv uten at je skal måtte stå der å belære henne om arbeidsmoral.

[*F*]

Jeg hadde ikke sett positivt på det, men er det et engangstilfelle hadde jeg tolerert det.

Skjedde det stadig vekk, jeg vet ikke.

 

Jeg tenker vel at om man hater jobben så mye at man ikke gidder å gå på jobb så burde man se seg etter en ny en.

 

Alle jobbene jeg har hatt har ikke vært like givende, men har aldri skulket en dag.

[newman221]

Skjønner ikke helt greia i denne diskusjonen.. Om en arbeidstaker skulker jobben (med lønn) er det en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, ikke kjæresten til en av partene..

Om man dropper jobben uten betaling er det en sak mellom arbeidstaker og kjæreste.

 

Velger man å bli hjemme fra jobben er det en part som taper på det, og det er arbeidsgiver som må betale lønn for arbeidet ingen utfører.

[Myst]

Skjønner ikke helt greia i denne diskusjonen.. Om en arbeidstaker skulker jobben (med lønn) er det en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, ikke kjæresten til en av partene..

Om man dropper jobben uten betaling er det en sak mellom arbeidstaker og kjæreste.

 

Velger man å bli hjemme fra jobben er det en part flere som taper på det, og det er arbeidsgiver som må betale lønn for arbeidet ingen utfører og andre kolleger som må gjøre ekstraarbeid fordi nøkkelpersonen har tatt seg "fri". 

 

 

Fikset litt for deg.  

 

Sånne situasjoner er vanskelig da. Det er normalt å bli utslitt og overbelastet en sjelden gang, og har man ikke flere egenmeldinger igjen, så blir det en personlig vurdering om man skal holde ut litt til eller er bare nødt til å seg en "sykedag". Tviler ikke at mange par i full jobb har hatt slike diskusjoner iblant og det spørs på hvor streng og disiplinerte partene er. Og som nevnt, blir også konsekvensene deretter.

[Harley Davidson]

Hva har egentlig det med kjæresten din å gjøre? Sier du at du blir hjemme fra jobb i dag fordi du er sliten, så støtter han deg og sier gjør det hvis du føler for det.

[Nexx]

Skremmende og trist å se hvor lite tolerant vi er for noe som kan være et psykisk problem. 

[Isbilen]

Er man deprimert har man ikke lyst til en dritt. Men for de som ikke har vært der, kan det være vanskelig å forestille seg hvor lite lyst det faktisk går an å ha. Døra kunne like gjerne vært murt igjen, det oppleves like urealistisk å komme seg avgårde. "Lyst" er egentlig ikke dekkende. Når folk har så lite lyst til å gå på jobb at det overvinner pliktfølelsen, tror jeg det ligger noe mer alvorlig bak enn at de er late drittsekker.

 

Forøvrig synes jeg "arbeidsmoral" mest er en grådighets-eufemisme som fremmer at folk skal ofre mer og mer for å gjøre seg "fortjent" til et anstendig liv, som om det var opp til pengemakten å bestemme hvem det gjaldt. Vi skylder ikke kapitalen så mye. "Fritidsmoral" burde vært et viktigere begrep.

Endret 7. desember 2015 av Isbilen

[Civilix]

Man blir ikke kvitt depresjon på en dag, så det blir feil å bringe inn det.

[Isbilen]

Hva gjør deg så sikker på at det ikke har noe med denne saken å gjøre?

[gulpetter]

Forøvrig synes jeg "arbeidsmoral" mest er en grådighets-eufemisme som fremmer at folk skal ofre mer og mer for å gjøre seg "fortjent" til et anstendig liv, som om det var opp til pengemakten å bestemme hvem det gjaldt. Vi skylder ikke kapitalen så mye. "Fritidsmoral" burde vært et viktigere begrep.

 

Nei, ærleg talt. Dersom ein er deprimert, so går ein til legen, akkurat som ein gjer når ein har lungebetennelse eller knekt fot. Med mindre du blei fysisk påtvinga jobben, so har du faktisk ein plikt både for arbeidsgjevar og til og med for samfunnet å faktisk møte opp og gjere jobben din so lenge du er frisk. Denne "eg skuldar samfunnet ingenting"-haldninga er forkasteleg, og bidreg berre til å la folk gjere seg sjølv til offer so mykje som mogleg. Du (som i denne personen som ikkje gidd å gå på jobb) søkte denne jobben, og fekk den, framfor andre som kanskje hadde meir bruk for jobben enn du. Du får betalt for å gjere jobben, ein belønning frå "kapitalismen". Ein kan få dispensasjon frå å gjere jobben sin dersom ein er sjuk, anten fysisk eller psykisk. Men å sitje heime og grine, det tener absolutt ingen på. Aller minst ein sjølv.

[Bjerknez]

Hvis man gruer seg så j**** til å gå på jobb at man velger å "bli hjemme" så mener jeg at man bør gå litt i seg selv. Kanskje bytte jobb, få litt mer kjøtt på beina med tanke på utdannelse?

 

De fleste blir nok lei av å stå opp om morgenen og dra på jobb (undertegnede også) men det er jo noe man må for å tjene til livets opphold. Å ta en "tredagers" bare for at man ikke gidder blir for dumt synes jeg.

 

Er man syk eller ikke ønsker å jobbe grunnet psykiske problemer etc. så er vel psykolog eller egnet lege stedet og oppsøke. Å bare ta seg en "tredagers" blir i mine øyne feigt og umoralsk.

[Isbilen]

 

Forøvrig synes jeg "arbeidsmoral" mest er en grådighets-eufemisme som fremmer at folk skal ofre mer og mer for å gjøre seg "fortjent" til et anstendig liv, som om det var opp til pengemakten å bestemme hvem det gjaldt. Vi skylder ikke kapitalen så mye. "Fritidsmoral" burde vært et viktigere begrep.

 

Nei, ærleg talt. Dersom ein er deprimert, so går ein til legen, akkurat som ein gjer når ein har lungebetennelse eller knekt fot. Med mindre du blei fysisk påtvinga jobben, so har du faktisk ein plikt både for arbeidsgjevar og til og med for samfunnet å faktisk møte opp og gjere jobben din so lenge du er frisk. Denne "eg skuldar samfunnet ingenting"-haldninga er forkasteleg, og bidreg berre til å la folk gjere seg sjølv til offer so mykje som mogleg. Du (som i denne personen som ikkje gidd å gå på jobb) søkte denne jobben, og fekk den, framfor andre som kanskje hadde meir bruk for jobben enn du. Du får betalt for å gjere jobben, ein belønning frå "kapitalismen". Ein kan få dispensasjon frå å gjere jobben sin dersom ein er sjuk, anten fysisk eller psykisk. Men å sitje heime og grine, det tener absolutt ingen på. Aller minst ein sjølv.

 

Nei, ærlig talt. Dette som motargument står og faller på en del forutsetninger som ikke er til stede, og ting som jeg ikke har sagt. Hvordan vet du at den det gjelder ikke har kontaktet lege, og at h*n er frisk nok? Jeg sa da aldri at man ikke skylder samfunnet noe. Det var et angrep på "arbeidsmoral" (kapitalversjonen) som den fremste dyd, ikke et forsvar av "tredagersen". Selv har jeg aldri tatt meg noen tredagers. Tror jeg har levert egenmelding en gang, men det ble med den ene dagen, for morgenen etter var jeg frisk nok til å gå på jobb igjen (mente jeg selv). Det er lite å utsette på min arbeidsmoral, men jeg prøver å ikke bli han som jobber hardere og hardere og ofrer mer og mer for å få mer og mer, helt til han møter veggen, og underveis skryter og får skryt av egen arbeidsmoral mens han egentlig burde skjemmes over grådighet. Det skylder jeg verken bedriftseiere, medmennesker eller stat. Den arbeidsmoralen er ikke bra.

Hvis de fleste gjør omtrent så godt de kan er det mer enn bra nok. Og det gjør folk som trives. Hvis det finnes noen som er så kjipe at de ofte uteblir fra arbeidet i ond tro fordi de heller har lyst til å gjøre noe annet, er det greit for meg. Jeg vil ikke ha dem som kolleger. La dem sitte hjemme og råtne.

Endret 8. desember 2015 av Isbilen

[gulpetter]

Men du legg jo til rette forutsetningar som ikkje er sagt sjølv. TS har ikkje nemnd noko om at denne personen i denne antatt hypotetiske situasjonen er deprimert, eller sjuk i heile teke. Inntil anna er sagt, kan eg ikkje gå ut i frå noko anna enn at han (sida han brukar seg sjølv som døme) rett og slett ikkje gidd å gå på jobb den dagen. Og dersom denne forutsetninga er rett, at han er ein latsabb, so vil han då motta penger for å ikkje gjere omtrent det beste han kan. Og det vil gå ut over bedrifta, som mest truleg vil gå ut over samfunnet, som vil gå ut over deg. 

[Isbilen]

Jeg legger ikke til rette forutsetninger, men tolker situasjonen ut ifra de opplysningene jeg har. Og når folk har så lite lyst til å gå på jobb at de velger å bli hjemme, stikker det som regel dypere enn latskap.

[gulpetter]

Men ikkje alltid. Vi treng meir opplysningar rundt situasjonen for å kunne gje ein sannferdig reaksjon. Det kan vere latskap, det kan vere depresjon, det kan vere noko heilt anna, t.d at han ikkje vil på jobb fordi han blir mobba kvar dag, eller at han er rasist og alle kollegaene hans er mørkhuda. 

[Isbilen]

Man vet sjelden eller aldri alt. Her vet jeg nok til å si noe. Selvfølgelig kan det ligge ting skjult som ville endret min oppfatning om jeg kjente til dem.

Endret 8. desember 2015 av Isbilen

[TheMartine]

Men premissene i denne diskusjonen er jo omtrent ikke tilstede. Det har ingenting å gjøre med sykdom, du har bare ikke lyst, sier TS.

 

Neivel, og da utelukker jeg psykisk og fysisk sykdom, jeg utelukker mobbing og mistrivsel, lang reisevei, buss for tog, Godzilla og vulkanutbrudd. Du har bare ikke lyst, og da mener jeg du har dårlig arbeidsmoral.