Bolig, gjeld og økonomisk nedgang?

[Op_jeppe]

Hei folkens, jeg vil bare åpne med å si at jeg ikke har noen utdannelse I finans eller økonomi, men jeg vil diskutere noe jeg ser det fra utsiden som helt utrolig. Økning  boligpriser og høyere gjeld I Norge. Jeg håper at noen kan hjelpe meg å forstå hvordan dette fungerer.

 

Det virker som om vi går mot tøffere tider her I Norge, oljeprisene har gått ned og man tror det kommer til å fortsette slik. Økonomisk vekst bremser, arbeidsledigheten øker, offentlig sektor er et enorm beist og velferdskasskassen er ikke uendelig. Kroneverdien er svakere, import er derfor dyrere, butikker går konkurs.

 

Og jeg spør meg selv, hvorfor skal boligpriser opp og hvorfor går vi stadig inn for å ha høyere gjeld? Jeg skjønner at en del av forklaringen ligger I at bolig er sett på som et finansielt mirakel, man tror man bare kan lesse av penger I hus fordi boligprisene kommer til å øke uendelig og på en annen side slipper man å skatte formuen til eiendommen (der man ikke har eiendomsskatt).

Folk binder seg I flere tiår med lån, mange litt for optimistisk over sin evne til å betale ned gjelden og at inflasjon og økonomisk trygghet er en garanti. Men det mange å innse er at bolig ikke er en økonomisk sikkerhet frem til den er betalt ned, man kan fort ende opp uten bolig og enorm gjeld om ting skjærer seg underveis. Hva om vi opplever en økonomisk krise I Norge slik som I USA og Spania? Folk var veldig optimistiske da og folk har vært veldig optimistiske her til lands.

 

Det jeg virkelig lurer på er hvor er boligpolitikken? Hvorfor settes det ikke igang enorme prosjekter på landsbasis som klarer å håndtere befolkningsvekts og boligmangel I Norge? Hvorfor settes det ikke politikk I gang som kan gjøre det lettere å bygge mer? Hvorfor er det så ekstremt dyrt å bygge og selge boliger I Norge?

 

Nå kommer jeg til mitt andre poeng, gjeld. Folk tar seg opp til ørene I boliglån og andre lån, hvorfor stilles det ikke enda høyere krav til egenkapital og hvorfor ser man ikke på å øke lånerentene på sikt? Det virker som om hele samfunnet favoriserer at man tar seg gjeld og lån, hvorfor ikke heller belønne sparing fremfor gjeld?

 

Det er trist, men det virker som om folk tar seg høyere og høyere lån bare for å henge med I dette løpet, dette kan vel ikke ende vel. Det verste er at dette på sikt øker de økonomiske forskjellene I samfunnet, hvor blir det av middelklassen? Hva sier dette om helsen til norsk økonomi?

 

Jeg må være helt ærlig og si at jeg ikke forstår noe som helst, er jeg heeeeelt på jordet?

​

[Bolson]

Spørsmålene du stiller er interessante, men å gi korte svar på de er i realiteten umulig. Jeg skrev sammen med to andre tre avhandlinger (på masternivå) om dette på 80-tallet, rett før krisen på slutten av 80 tallet, og vi klarte faktisk bare å berøre overflaten. Spørsmålsstillingene er svært sammensatte, og forklaringene likeså.

 

Til noen av dine spørsmål:

* De er ikke så ekstremt dyrt å bygge/selge boliger i Norge. Prisen har forholdsvis god korrelasjon med lønns- og kostnadsnivået og vi ser i stor grad de samme variasjonene mellom byer og landområde som f.eks i Tyskland. Tyskland har også omtrent samme prisveksten det siste året. Samme utviklingstrekkene har vi i Sverige, hvor man også advarer mot boligboble. Eneste reelle forskjellen er at Tyskland har hatt priskorreksjon grunnet euro-krisen, noe Norge og Sverige ikke har.

 

* Når det gjelder sparing kontra gjeld, er det slik at f.eks det å belønne sparing har en del negative konsekvenser, som f.eks nedgang i konsum - som igjen øker arbeidsledighet og virker negativt på økonomien. Man må ha en balanse her, og faktisk har norske husholdninger i sum flere penger i sparing enn de har i gjeld. Nettoforskjellen er ca 400 mrd kroner og har vært omtren her de siste 5 - 10 årene. Problemet er skeivfordeling - særlig basert på alder. Men det siste er jo en konsekvens av at vi i stor grad har spart i bolig.

 

* Nå har ting skjært seg i Norge før, f.eks perioden 1988 - 1994. Fra 88 til 92 falt prisene med 30 % i snitt - samtidig som rentene var på over 14 %. Dette løste seg faktisk - selv om en del fikk problemer. Vi hadde i den perioden også en arbeidsledighet på over 8 %. Vi kan heller ikke sammenligne med USA. I USA var det ingen "regler" knyttet til egenkapital, betjeningsevne osv for boliglån. Vi fikk derfor en mengde lån (junkbond) som selv under normale forhold ikke kunne betjenes. I Norge har vi hatt helt andre krav til sikkerhet - ikke minst bankenes sikkerhet - så det er nesten umulig at vi kommer i samme situasjon. Da må boligprisene falle langt mer enn de "noensinne" har gjort.

 

* Boligpriser går opp primært fordi etterspørselen er større enn tilbudet - i områder hvor tilbud/etterspørsel er omtrent i balanse - ja der har heller ikke prisen økt like mye. Større prisvekst i byer, hvor forskjellen mellom tilbud og etterspørsel er størst. Sentralisering påvirker også prisvekten.

 

* Boligpolitikk har ikke Norge hatt siden 70-tallet. På 80-tallet var omkvedet at markedet skulle løse alt, dvs tilbud/etterpørsel. Økte etterspørsel skulle gi økt bygging. Dessverre er det mer komplisert enn dette, rett og slett fordi særlig i byområder er andre begrensinger - som areal og infrastruktur. Når nordmenn i liten grad ønsker å bo i høyden blir dette et problem. Nå har jeg ikke ekstremt stor tro på enorme prosjekter for å løse dette, men jeg tror nok kommuner/staten i større grad må inn for å tilrettelegge både på arealsida og infrastruktursida. Men fra 1990 til i dag har antall husholdninger økt med nesten 600 000 - noe som faktisk har krevd omtrent det samme i nye boliger.

 

* Det største problemet i dag er prisen på inngangsbilletten i boligmarkedet - og det er den som skaper de største forskjellene. Nå har det nok også skjedd en endring i forhold til når man trer inn på boligmarkedet. Man leide bolig lengre før, og tilgangen til prisregulerte leieboliger var forholdsvis stor.

 

* I forhold til gjennomsnittlig lønn - så har faktisk ikke boligprisen steget så mye - på 80-tallet betalte man ca 5,6 ganger årslønn for en bolig på 100 kvm i 2013 ca 6,5 ganger. Det er en økning, men samtidig har mat, bil, elektronikk, strøm osv hatt en utvikling der de tar langt mindre del av inntekten. Andelen av inntekten som går til boutgifter er også jevnt over lavere i Norge enn mange andre europeiske land - vi er faktisk midt treet.

[Strato]

1) Det er ikke boligmangel i Norge. Dette er bare dersom du ser på det som en menneskerett at all skal eie. Det er greit å leie også...

 

2) Det er ikke mange år siden vi opplevde et krakk i boligverdi i Norge. Flere måtte selge med store tapp etter/under finanskrisen på 90-tallet.

 

3) Renten holdes lav for å stimulere folk til å bruke pengene sine i stedet for å spare dem. Dette bidrar til å holde inflasjonen oppe på tross av dårlige tider. I tillegg har resten av verden skamlav rente, vi må være konkurransedyktig.

 

4) Hvor mye krav skal egentlig staten stille til låntakere? Kravene er allerede skyhøye. Jeg er lei av slik barnehagepolitikk.. Folk må lære seg å tenke selv.

 

5) Hva mener du med "hvor blir det av middelklassen"? I Norge har vi nesten ikke noe annet enn middelklasse...

 

Det er vanskelig å si hvordan denne krisen kommer til å ende, og jeg forstår at du er forvirret. Personlig synes jeg at politikken som føres er korrekt i forhold til krisen vi er i.

[Sheldon C]

Hva med den store strømmen av asylsøkere som I disse tider kommer til Norge, vil dette få innvirkning på boligprisene når de som får innvilget asyl etterhvert skal integreres og få egen bolig? 

I så tilfelle...send flest mulig av dem til Stavanger!!

[AnonymDiskusjon]

Hva med den store strømmen av asylsøkere som I disse tider kommer til Norge, vil dette få innvirkning på boligprisene når de som får innvilget asyl etterhvert skal integreres og få egen bolig?

I så tilfelle...send flest mulig av dem til Stavanger!!

Ryk å reis... Hold de langt unna Stavanger!

 

Anonymous poster hash: 9abb0...7e2

[Strato]

 

Hva med den store strømmen av asylsøkere som I disse tider kommer til Norge, vil dette få innvirkning på boligprisene når de som får innvilget asyl etterhvert skal integreres og få egen bolig?

I så tilfelle...send flest mulig av dem til Stavanger!!

Ryk å reis... Hold de langt unna Stavanger!

 

Anonymous poster hash: 9abb0...7e2

 

Det er vel litt for sent: http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Her-skal-1000-asylsokere-bo-3807179.html

[Titanic]

 

 

* I forhold til gjennomsnittlig lønn - så har faktisk ikke boligprisen steget så mye - på 80-tallet betalte man ca 5,6 ganger årslønn for en bolig på 100 kvm i 2013 ca 6,5 ganger. Det er en økning, men samtidig har mat, bil, elektronikk, strøm osv hatt en utvikling der de tar langt mindre del av inntekten. Andelen av inntekten som går til boutgifter er også jevnt over lavere i Norge enn mange andre europeiske land - vi er faktisk midt treet.

Har du referanse på dette? Høres ikke helt riktig ut. Hva med medianinntekt?

[Bolson]

Jeg har ikke tid til å finne tilbake statistikken - men forklaringen er enkelt at vi hadde prisendgang fra ca 89 - 93 på 30 %, mens lønna steg. Slutten av 80-tallet var en topp i boligpriser. Ser vi lønnsutvikling kontra boligpriser siden 2000 - ja da er stigningen forholdsvis enorm. Dersom vi i tillegg rentekorrigere, dvs ser på betalingsevne, så er ikke en bolig relativt særlig dyrere i dag enn i 1988. I 1988 var boligrenta omtrent 16 %. Og får visse boligtyper er den mer enn enorm.

 

I og med at de fleste ser på utviklingen siden midten av 90-tallet - og ikke i ennå lengre perspektiv så bli oppfattelsen litt feil.

 

Medianinntekt har vi ikke god statistikk på så langt bakover, og statistikken er medianinntekt etter skatt for husholdninger.

 

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/inntekter-og-boligutgifter-vokser-i-takt--31134. Selv om dette er noen år siden ligger Norge her klart i midten - endringene er nok ikke så store heller i ettertid.