Sliter med å komme nær mer enn en person

[AnonymDiskusjon]

hei. Jeg er en gutt på 18 år som går siste året på videregående. Jeg hsr alltid hatt venner og hwr hatt mulighet til å være med folk, men har liksom aldri vært skikkelig interessert i det. Aldri vært interessert i drikking, aldri følt presdet ved å prestere seksuelt for første gang, aldri følt press for å drikke, røyke eller snuse.

 

Jeg høres etter dette ut som en ganske introvert person, og det kan jeg skjønne. Men på skolen er jeg en av de mest populære, mange kommer til emg for å snakke og være meg, alme typer folk, de über populære og mindre populære folk. Folk har en tendens til å åpne seg for meg veldig fort. Å dele deres dypeste tanker og spørre om råd.. kjempemange jenter har spurt meg om hvordan de skal håndtere den og den gutten, liker han meg osv. Jeg gir aldri tegn til at jeg kan hjelpe, de kommer alltid bare og jeg er god til å hjelpe til med det. Jeg får også mange forespørseler av jenter som er interessert i både sex og forhold, men jeg er så kresen og er veldig klisjé med tsnke på å finne den rette. Ikke har jeg casual sex heller.

 

Jeg får stadig invitasjoner av gutter og jenter, om å være sammen, dra på kino eller feste osv. Men jeg vil liksom aldri og som oftest når ejg er ute kjeder jeg meg, selv om jeg gjerne er sammenkomstens midpunkt (prøver ikke å virke cocky er bare sånn det er. mange av samtalene sentrerer seg rundt meg, jeg forteller vitsene som får alle til å le osv.

 

Jeg har tilbragt de siste to årene sammen med ei jente.. Hun var FANTASTISK og gjorde det slutt med meg. Jeg var med henne hele tiden og hun var den eneste ejg ville være med. slik var det også før jeg var med hun, st jeg ikke ville være med folk. Jeg storkoste meg alene med henne og det funket nok ikke for hun. Jeg har tstt bruddet tungt og hsr folk rundt som støtter meg hele tiden.

 

Men alt jeg tenker på som kan hjelpe er å finne en person jeg kan dedikere tiden min til. Jeg putter alt inn i ett forhold. Jeg lager maten, maserer og gjør hva enn hu måtte ønske, jeg fikk beskjed om at jeg vsr verdens herligste person og at hun bare ikke trodde det ville funke i lengden.

 

 

Så det jeg lurer på er... Har jeg noen personlighetstrekk som vil tilsi at jeg kan klassifiseres som noe? jeg blir mer enn akseptert av andre og folk vil være med meg, men følelsen er ikke gjensidig. Det har alltid vært sånn og jeg har prøvd alt uten at det hsr hjulpet.

 

Jeg har ikke orket å sjekke oppi det før nå for nå merker jeg det. Jeg savner ikke folk, men hu og jeg merker jeg trenger å ha ÉN i livet mitt..

 

Anonymous poster hash: db061...d92

[AnonymDiskusjon]

forbeholder om skrivefeil ettersom det har vært en trasig dag og det er sent..

 

Anonymous poster hash: db061...d92

[Vannlinjen]

Det man alltid må huske på når man er i et forhold, er å ha egne gjøremål på siden. De to partene er ofte i varierende grad forelsket, så det er fullt mulig du var mer forelsket i henne enn hun i deg. Det er en tabbe som utspiller seg over tid når det eneste du gjør er å være med henne. Motparten oppfatter ofte dette som noe negativt og du må jevne dette ut. Kan aldri spørre: "så, hva gjorde du i dag da? Nei, jeg var hjemme og spilte data mens jeg ventet på å møte deg".

 

Det er heller ikke sunt å basere hele hverdagen sin på én person uten å ta del i andre fritidsaktiviteter og dens slags. Du fremstår da som veldig kjedelig. Synes i aller høyeste grad at du bør gå mer ut med venner. Lett å føle seg overkjørt, men du vil heller sitte igjen med gode venner enn ingen når du opplever nedgangstider.

[AnonymDiskusjon]

Det man alltid må huske på når man er i et forhold, er å ha egne gjøremål på siden. De to partene er ofte i varierende grad forelsket, så det er fullt mulig du var mer forelsket i henne enn hun i deg. Det er en tabbe som utspiller seg over tid når det eneste du gjør er å være med henne. Motparten oppfatter ofte dette som noe negativt og du må jevne dette ut. Kan aldri spørre: "så, hva gjorde du i dag da? Nei, jeg var hjemme og spilte data mens jeg ventet på å møte deg".

 

Det er heller ikke sunt å basere hele hverdagen sin på én person uten å ta del i andre fritidsaktiviteter og dens slags. Du fremstår da som veldig kjedelig. Synes i aller høyeste grad at du bør gå mer ut med venner. Lett å føle seg overkjørt, men du vil heller sitte igjen med gode venner enn ingen når du opplever nedgangstider.

Det at jeg framstår som kjedelig og at jeg bare sitter og venter er 100% og det er jeg fullt klar over. Problemet er at jeg hsr prøvd utallige ganger å være med andre og prøver å ha ett positivt tankesett, men jeg finner det altså så kjedelig, meningsløst og jeg finner fort feil med folk som gjør at jeg ikke makter dem. Om en person ljuger litt får mye, om en er typen som skryter av at han "knuller" alle sammen osv, jeg legger fort folk for hat og kjeder meg som oftest i sosiale settinger, men vedkommende jeg er sammen kan jeg ikke finne noen feil med og alt kan tilgis... Jeg skjønner ikke min egen tankegang. Jeg koser meg mye heller hjemme og ser på serie enn å dra på årets film eller fest med venner eller bekjente. Samme skjer på skolen. Jeg orker ikke gjøre noe ting og får kjempegode karakterer. Jeg trener ikke og fremstår som veltrent. Burde vært mye gladere enn jeg er.. I tillegg har jeg en morbid sans for humor og en tildels manglende sans for empati. Noen har ment jeg har sosiopatiske trekk, men syntes ikke dette gir mening heller ettersom jeg virkelig elsker den jeg er sammen med.

 

Anonymous poster hash: db061...d92

[Aiven]

Du er 18 år. Det er en alder hvor de fleste er idioter (uerfarne, usikre, later som masse ting for å kompensere for dette og generelt skråsikre på masse greier de vil kunne le av om en fem års tid), undskyld at jeg er såpass direkte. Om du har oppdaget dette, så er det ikke så rart at du kjeder deg i sosiale sammenhenger. Dette er synsing fra min side, men har du forsøkt å sosialisere deg med mennesker som er litt eldre enn deg?

 

Du finner alltids ei ny dame, ikke stress med det

 

Synes du virker som en fin fyr. Jeg er også veldig kresen sosialt, men det handler mest om å prøve mange nok folk. Plutselig klaffer det med noen og da har jeg opplevd at vennskap kan være det fineste i verden.

Endret 3. desember 2015 av Aiven

[AnonymDiskusjon]

Du er 18 år. Det er en alder hvor de fleste er idioter (uerfarne, usikre, later som masse ting for å kompensere for dette og generelt skråsikre på masse greier de vil kunne le av om en fem års tid), undskyld at jeg er såpass direkte. Om du har oppdaget dette, så er det ikke så rart at du kjeder deg i sosiale sammenhenger. Dette er synsing fra min side, men har du forsøkt å sosialisere deg med mennesker som er litt eldre enn deg?

 

Du finner alltids ei ny dame, ikke stress med det

 

Synes du virker som en fin fyr. Jeg er også veldig kresen sosialt, men det handler mest om å prøve mange nok folk. Plutselig klaffer det med noen og da har jeg opplevd at vennskap kan være det fineste i verden.

Har prøvd å være med eldre folk ja... men da snakker vi slutten av 30-årene og disse mer modne menneskene finner jeg absolutt mer attraktive å være med... men vil fortsatt heller bare la være.. men er vel kanskje som du sier at jeg ikke har møtt de rette folkene ennå...

 

Anonymous poster hash: db061...d92

[AnonymDiskusjon]

mente såklart slutten av 20-årene* heh

 

Anonymous poster hash: db061...d92

[Ardenus]

spør eksen din hva som var galt, hvorfor det ikke gikk i lengden, kanskje du får noen a-ha opplevelser om deg selv.

[TheMartine]

Sånn jeg ser det, er det kanskje toppen 1 av 200 mennesker som faktisk er interessante å tilbringe tid med. De fleste andre holder bare på med uinteressante liv og snakker om meningsløse ting. Kanskje du føler det sånn, du også? Det betyr jo ikke at det er noe galt med deg, men du bare krever mer enn vanlig av de du er sammen med.

[€uropa]

spør eksen din hva som var galt, hvorfor det ikke gikk i lengden, kanskje du får noen a-ha opplevelser om deg selv.

 

Han vil ikke få noen brukbare svar av ekskjæresten. Det er ikke sikkert hun forstår følelsene sine helt selv eller klarer å sette ord på dem. Og selv om hun gjør det, kommer hun ikke til å gi ham et ærlig svar, men et svar som i minst mulig grad skaper konflikt.

[Kikert]

Ta livet som det faller seg,
ja, ta det som det faller seg.
Gi blaffen i bekymringer og strev!
For alt du trenger finner du
i skog by-naturen's pølsebu'
så ta det som det faller seg og le!