Ville dere ha gitt opp kjærligheten/ eller forsøkt igjen?

[AnonymDiskusjon]

Jeg var i et forhold helt fra jeg var tenåring, og jomfru, til jeg var i midten av tredveårene. Vi fikk barn. Han gjorde det slutt med meg.

 

Jeg taklet bruddet ganske dårlig. Fikk panikk og løp videre. Møtte mann etter mann.  Jeg tror at jeg har hatt 13 sexpartnere de første to årene etter bruddet. Det var ikke et ønske. Dette har tatt på selvtilliten min.

 

Jeg testet meg for sykdommer etter de 13 mennene. Var helt frisk. Og da ville jeg bare viske ut, og glemme alt jeg hadde vært igjennom.

 

Traff en ny mann. Vi var sammen i et år, og så gjorde han det slutt. Nå har jeg ikke orket å gå videre igjen. Hatt stor kjærlighetssorg.  Blitt pessimistisk, og tenker at det ikke er håp for at noe vil vare.

 

Jeg er 39 år. Ville dere gitt opp kjærligheten. Noen tips og anbefalinger. Ligger ut en avstemning for å høre hvordan dere ville håndtert situasjonen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7dfab...dad

[TheMartine]

Jeg har full forståelse for at det gikk i utforbakke med deg etter bruddet med en mann du har delt hele ditt voksne liv med. Alle takler brudd forskjellig, og at du da fant deg i en situasjon full av nye partnere er bare ett eksempel på hvordan noen takler et tap eller avvisning.

 

Nå virker det som du er i ferd med å ta et oppgjør med livsstilen din, og det er bra. Ikke bruk krefter på å vurdere deg selv og hva du har gjort, bruk heller kreftene på å få en ny struktur i livet. Rist av deg de vanene du ikke lenger vil ha med deg, og begynn oppbyggingen av et liv du kan trives i og være fornøyd med.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har full forståelse for at det gikk i utforbakke med deg etter bruddet med en mann du har delt hele ditt voksne liv med. Alle takler brudd forskjellig, og at du da fant deg i en situasjon full av nye partnere er bare ett eksempel på hvordan noen takler et tap eller avvisning.

 

Nå virker det som du er i ferd med å ta et oppgjør med livsstilen din, og det er bra. Ikke bruk krefter på å vurdere deg selv og hva du har gjort, bruk heller kreftene på å få en ny struktur i livet. Rist av deg de vanene du ikke lenger vil ha med deg, og begynn oppbyggingen av et liv du kan trives i og være fornøyd med.

Jeg gikk i en utforbakke ja. Fikk panikk etter bruddet, og løp videre for å skaffe ny kjæreste. Men de behandlet meg useriøst, og alt gikk skit...

Heldigvis ingen sykdom....

 

Det som er viktig er som du sier: ta et oppgjør med livet mitt. Ikke bruke krefter på å vurdere meg selv og hva jeg har gjort, og ikke gå å tenke at det er noe galt med meg. Forsøke å riste av seg det som har skjedd, og starte med blanke ark, og håpe at det er noe som vil vare.

 

Takk for positive ord.

 

Anonymous poster hash: 7dfab...dad

[formann]

De to første årene, hadde du ungdomstiden din  Du har ikke gjort noe vi andre ikke har gjort, du gjorde det bare på et annet tidspunkt. 

 

Ja, gi opp kjærligheten.  Du må bli komfortabel med å være alene, så bruk tiden din på det, venner og barn.  Når du, ikke lenger går og tenker at du til kvelden må legge deg i en tom seng, og ikke lenger bruker masse tid på å fundere på spørsmålet du stiller i overskriften, vil jeg tro at du har kommet et godt stykke på vei. Da er du klar til å gi noe meningsfylt, og av deg selv. 

 

Når du ikke lenger er redd/bekymret for å være alene, har du langt bedre forutsetninger for å kjenne igjen mannen på den hvite hesten når du møter han. 

 

Alle har vel i all smerten tenkt det samme, at de aldri mer skal forelske seg og elske noen. Akkurat som utallige mennesker, hver eneste søndag lover seg selv at de ikke skal drikke mer. I hvert fall de stakkarene som blir fyllesyke, hehe...

 

Vi er mennesker.. vi bestemmer ikke hvem, hvor og når.  Plutselig kiler det i magen, sidesynet forsvinner og naturen tar på en måte styringen. Løfter vi har gitt oss selv når vi befant oss i en vond situasjon, betyr ikke lenger noe som helst. 

 

 

Jeg har alltid vært av den mening, at det å aktivt søke en ny livspartner, virker i mot sin hensikt.  Nå sier ikke jeg at du har virket desperat, men tydeligvis relativt ivrig ...    Vi ser dem på byen hele tiden .. de går hjem alene.  Evt. blir de bruk og kast,  De fleste ungår mennesker som vil ha noe av deg. Mennesker som vil gi deg noe derimot... 

[anon12234]

hva med å finne deg en snill grei fyr i starten av 40-årene du kan få et kjærlighetsbarn med og slå deg til ro? 

[AnonymDiskusjon]

De to første årene, hadde du ungdomstiden din  Du har ikke gjort noe vi andre ikke har gjort, du gjorde det bare på et annet tidspunkt. 

 

Ja, gi opp kjærligheten.  Du må bli komfortabel med å være alene, så bruk tiden din på det, venner og barn.  Når du, ikke lenger går og tenker at du til kvelden må legge deg i en tom seng, og ikke lenger bruker masse tid på å fundere på spørsmålet du stiller i overskriften, vil jeg tro at du har kommet et godt stykke på vei. Da er du klar til å gi noe meningsfylt, og av deg selv. 

 

Når du ikke lenger er redd/bekymret for å være alene, har du langt bedre forutsetninger for å kjenne igjen mannen på den hvite hesten når du møter han. 

 

Alle har vel i all smerten tenkt det samme, at de aldri mer skal forelske seg og elske noen. Akkurat som utallige mennesker, hver eneste søndag lover seg selv at de ikke skal drikke mer. I hvert fall de stakkarene som blir fyllesyke, hehe...

 

Vi er mennesker.. vi bestemmer ikke hvem, hvor og når.  Plutselig kiler det i magen, sidesynet forsvinner og naturen tar på en måte styringen. Løfter vi har gitt oss selv når vi befant oss i en vond situasjon, betyr ikke lenger noe som helst. 

 

 

Jeg har alltid vært av den mening, at det å aktivt søke en ny livspartner, virker i mot sin hensikt.  Nå sier ikke jeg at du har virket desperat, men tydeligvis relativt ivrig ...    Vi ser dem på byen hele tiden .. de går hjem alene.  Evt. blir de bruk og kast,  De fleste ungår mennesker som vil ha noe av deg. Mennesker som vil gi deg noe derimot... 

Ja, det føles vondt ut. Nå er det 3 måneder siden forrige brudd. Jeg har ikke et ønske om å treffe menn før jeg føler meg over det forrige forholdet. Sliter fortsatt med det. Funderer over om han virkelig aldri vil ha med meg å gjøre igjen. Om han tenker på meg osv.

 

Jeg tror at jeg tok siste bruddet ekstremt hardt, fordi jeg har vært igjennom litt.

Men er enig med dere. Det beste er å finne roen i situasjonen jeg er i nå, og når jeg har funnet den roen, og når jeg ikke føler meg så tom og ensom lenger, så kan jeg forsøke å gå videre.

 

Tror det er viktig å ikke få panikk med tanke på alder. Lett å få panikk. Livet er ennå langt. Jeg har jo oppnådd mye i livet. Fått barn. Opplevd mye eventyr i historien min. Har gitt opp for en stund, men tankene er å komme meg videre før eller siden.

 

Anonymous poster hash: 7dfab...dad

[Ardenus]

Det er klart at du ikke skal gi opp kjærligheten, selv om alt kan virke håpløst i tider, så finnes det alltid noen der ute for akkurat deg.

[AnonymDiskusjon]

Det er sant. Jeg er ennå ikke over han siste. Det tunge er å bli glad i en person, og så går vedkommende ut av livet mitt. Han siste og jeg camsexet om dagen og. Det skulle jeg nok aldri ha gjort for han brøt fort av og virket så likegyldig ut. Den følelsen er sårende. Jeg hadde håpet at han gjorde det fordi han savnet meg. Men sånn er livet. Det skal ikke være lett. Det gjelder å ikke gi opp.

 

Anonymous poster hash: 7dfab...dad

[AnonymDiskusjon]

De to første årene, hadde du ungdomstiden din  Du har ikke gjort noe vi andre ikke har gjort, du gjorde det bare på et annet tidspunkt. 

 

Ja, gi opp kjærligheten.  Du må bli komfortabel med å være alene, så bruk tiden din på det, venner og barn.  Når du, ikke lenger går og tenker at du til kvelden må legge deg i en tom seng, og ikke lenger bruker masse tid på å fundere på spørsmålet du stiller i overskriften, vil jeg tro at du har kommet et godt stykke på vei. Da er du klar til å gi noe meningsfylt, og av deg selv. 

 

Når du ikke lenger er redd/bekymret for å være alene, har du langt bedre forutsetninger for å kjenne igjen mannen på den hvite hesten når du møter han. 

 

Alle har vel i all smerten tenkt det samme, at de aldri mer skal forelske seg og elske noen. Akkurat som utallige mennesker, hver eneste søndag lover seg selv at de ikke skal drikke mer. I hvert fall de stakkarene som blir fyllesyke, hehe...

 

Vi er mennesker.. vi bestemmer ikke hvem, hvor og når.  Plutselig kiler det i magen, sidesynet forsvinner og naturen tar på en måte styringen. Løfter vi har gitt oss selv når vi befant oss i en vond situasjon, betyr ikke lenger noe som helst. 

 

 

Jeg har alltid vært av den mening, at det å aktivt søke en ny livspartner, virker i mot sin hensikt.  Nå sier ikke jeg at du har virket desperat, men tydeligvis relativt ivrig ...    Vi ser dem på byen hele tiden .. de går hjem alene.  Evt. blir de bruk og kast,  De fleste ungår mennesker som vil ha noe av deg. Mennesker som vil gi deg noe derimot... 

Du skriver mye bra her. 

Jeg føler meg ikke desperat, for jeg kunne jo bare ta til takke med hva som helst da. Er alltid en eller annen mann som henger etter meg og sier at han er så forelsket... men de som jeg liker...de behandler meg ofte fint i starten, og som skitttt etterhvert.. 

jeg får si det sånn: jeg hadde ingen erfaring med det å bli brukt og kastet. Jeg var bortskjemt!. Jeg hadde en ekssamboer, som jeg var sammen med helt fra tenårene til midten av tredvetallet. Opplevde å leve vernet fra det livet som mange opplever i tenårene og tyveårene. Jeg opplevde det først da jeg ble singel i midten av tredveårene. 

 

Han siste jeg var sammen med var den største kjærlighetssorgen min. Desidert beste sexen..   Og nå tenker jeg at jeg ønsker ikke å elske noen igjen. Ønsker ikke å ha sex igjen!  Men det er vel noe alle sier.... Kanskje det endrer seg. 

 

Det har vært sånn at de mennene jeg liker... de er veldig snille til å begynne med... gir meg veldig med komplimenter for så å bli sure, og likegyldig ovenfor meg. Den sorgen er tung. Men jeg er vel ikke alene å oppleve det. 

 

ja, det er godt å være litt alene nå, og finne meg selv igjen Takk for inspirasjon og kommentarer  

 

 

Anonymous poster hash: 7dfab...dad