Relativisme

[Xphil student]

Hello.

 

Jeg har fått en X-phil oppgave som der jeg skal drøfte rundt begrepsrelativismen.

Teksten jeg har fått er Fred Feldman sin "relativismen", der han argumenterer mot relativismen

og spesielt berepsrelativismen.

Det hadde virkelig hjulpet oppgaven min om jeg fant noen som diskuterer for begrepsrelativismen eller

kritiserer Feldman sitt syn på begrepsrelativisme.

 

Oppgaven er: I teksten «Relativismen» drøfter Fred Feldman tre former for relativisme, og han mener at den tredje formen – begrepsrelativisme – er den formen som står sterkest. Forklar hva den tredje formen for relativisme ifølge Feldman går ut på og hvorfor han mener den står sterkere enn de to andre formene. Han argumenterer også mot den tredje formen for relativisme. Hva går det ut på? Er du enig med Feldman i hans kritikk av begrepsrelativisme? Begrunn svaret.

 

Hvis noen vet om noen tekster jeg kan bruke hadde det vært til stor hjelp.

Jeg har lett og lett, men finner ingen ting.

 

Takk på forhånd.

 

Mvh desperat Xphil student.

[SirOas]

Det eneste jeg vet er at det er relativt om relativismen er sann eller ikke.

[Aiven]

TS: Jeg vet ikke, men ville startet her (er lenket til de tre formene for relativisme nederst). Du kan også søke opp de enkelte filosofer der. Denne sida har jeg god erfaring med å bruke på ex.phil. og ex.fac. Eneste minuset er at artiklene ikke har dato, men har ikke fått noen klager på dette der jeg studerer. Bare å sette inn kildehenvisninger, f.eks. 

 

Mayes, G. Randolph (ikke datert). 'Theories of Explanation'. Hentet 5. nov 2015 fra Internet Encyclopedia of Philosophy: http://www.iep.utm.edu/explanat/

 

 

 

 

Artikler holder høy kvalitet og sida dekker veldig bredt og grundig synes jeg. I alle fall for "vårt nivå"

 

 

Det eneste jeg vet er at det er relativt om relativismen er sann eller ikke.

 

Dette er vel en selvmotsigelse (husker ikke hva det heter på fint)?

[formann]

De andre formene krever ikke erfaring, moral, empati osv .. kun dressur og/eller antisosiale personligheter. Du trenger ikke engang kunne lese eller koke tevann.  Det er tvert i mot en fordel at man kan så lite som overhodet mulig om verden og mennesker.  

 

 

Begrepsreatisme derimot, krever at man ved hjelp av menneskelige evner og erfaringer danner seg sin egen mening. 

[SirOas]

 

Det eneste jeg vet er at det er relativt om relativismen er sann eller ikke.

 

Dette er vel en selvmotsigelse (husker ikke hva det heter på fint)?

 

Relativisme er selvmotsigende. Det grunnleggende premisset for all relativisme er at sannhet er relativ, enten det er relatert til kultur, hva flertallet mener, eller noe annet. Det vil si at hvis relativisme er sann så finnes det ikke absolutt sannhet (er de absolutt sikre på det?), denne påstanden er en absolutt sannhet selv og dermed er relativisme en selvmotsigelse og derfor ikke sann.

[Aiven]

 

 

Det eneste jeg vet er at det er relativt om relativismen er sann eller ikke.

 

Dette er vel en selvmotsigelse (husker ikke hva det heter på fint)?

 

Relativisme er selvmotsigende. Det grunnleggende premisset for all relativisme er at sannhet er relativ, enten det er relatert til kultur, hva flertallet mener, eller noe annet. Det vil si at hvis relativisme er sann så finnes det ikke absolutt sannhet (er de absolutt sikre på det?), denne påstanden er en absolutt sannhet selv og dermed er relativisme en selvmotsigelse og derfor ikke sann.

 

 

Der er vi nok ganske enige. 

[SirOas]

Her er anbefalt litteratur fra meg om moralsk relativisme:

 

[Mindwheeel]

 

 

Det eneste jeg vet er at det er relativt om relativismen er sann eller ikke.

 

Dette er vel en selvmotsigelse (husker ikke hva det heter på fint)?

 

Relativisme er selvmotsigende. Det grunnleggende premisset for all relativisme er at sannhet er relativ, enten det er relatert til kultur, hva flertallet mener, eller noe annet. Det vil si at hvis relativisme er sann så finnes det ikke absolutt sannhet (er de absolutt sikre på det?), denne påstanden er en absolutt sannhet selv og dermed er relativisme en selvmotsigelse og derfor ikke sann.

 

 

Relativisme blir selvfølgelig en selvmotsigelse hvis det legges frem som en PÅSTAND eller som en SANNHET. Men det finnes mange andre muligheter. Vi kan si at det er MULIG at alle verdier er relative I en universell målestokk hinsides alt vi skjønner. Eller at vi ikke har noen kunnskap som tilsier noe annet. Imidlertid kan det innvendes ovenfor dette at man I praksis behandler det som en sannhet dersom man kaller seg selv "relativist". Om man imidlertid diskuterer det som en mulighet , eller en interessant holdning I en situasjon av usikkerhet , så slipper man unna selvmotsigelsen. Men kanskje et mye bedre alternative her vil være "Possibilisme". Possibilisten kan være veldig interessert I temaet samtidig som absolutt alle muligheter holdes åpne. Med denne holdningen er jeg åpen for at alt kan være relativt , jeg er også åpen for at det kan finnes en objektiv sannhet , og jeg påstår på generelt grunnlag INGENTING.

 

Konseptuell relativisme er imidlertid noe helt annet. Hvis vi studerer hvordan språket brukes i praksis så går det nesten ikke an å snu seg uten å legge merke til eksempler på at begrepers mening skifter I tråd med omstendighetene. I tillegg er det lett å forstå , også utfra personlig erfaring , at begrepers reelle meningsinnhold oppleves som en subjektiv erfaring. Humøret du er i , settingen , forventninger , forhold mellom sender og mottaker , syns og hørselsinntrykk , assosiasjoner man utfra tidligere erfaringer forbinder med begrepet...alle slike faktorer spiller inn på hvilket meningsinnhold begreper tillegges.

 

I den forstand er det nesten en innlysende observasjon at begrepers mening er relativ , og alltid variable , i forhold til situasjonen der begrepet tolkes av mennesker I ulike sinnstilstander.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg lanserer ordet "imifable" .. 

[Mindwheeel]

Hello.

 

Jeg har fått en X-phil oppgave som der jeg skal drøfte rundt begrepsrelativismen.

Teksten jeg har fått er Fred Feldman sin "relativismen", der han argumenterer mot relativismen

og spesielt berepsrelativismen.

Det hadde virkelig hjulpet oppgaven min om jeg fant noen som diskuterer for begrepsrelativismen eller

kritiserer Feldman sitt syn på begrepsrelativisme.

 

Oppgaven er: I teksten «Relativismen» drøfter Fred Feldman tre former for relativisme, og han mener at den tredje formen – begrepsrelativisme – er den formen som står sterkest. Forklar hva den tredje formen for relativisme ifølge Feldman går ut på og hvorfor han mener den står sterkere enn de to andre formene. Han argumenterer også mot den tredje formen for relativisme. Hva går det ut på? Er du enig med Feldman i hans kritikk av begrepsrelativisme? Begrunn svaret.

 

Hvis noen vet om noen tekster jeg kan bruke hadde det vært til stor hjelp.

Jeg har lett og lett, men finner ingen ting.

 

Takk på forhånd.

 

Mvh desperat Xphil student.

 

 

Her er en litt lengre drøftelse jeg skrev for en stund siden som omhandler begrepsrelativisme. Det hadde vært morro å høre hvilke tanker andre her har angående dette. Uansett , håper dette kan være til nytte eller inspirasjon!

 

 

 

 

Litt mer utdypende om hva jeg tenker på :

 

 

Alle ord og ideer og konsepter har i praksis en betydning som varierer utfra livsforholdene der konseptet vurderes.

 

Symbolene benyttes av ulike personer i varierende allmenntilstander der de også assosierer helt ulike erfaringer med det vi kaller "de samme ideene". Under varierende livsforhold. Tendensen å regne dem som "de samme ideene" virker derfor svært mistenkelig.

 

Dette ser ut til å gjelde all informasjon.

 

 

Hvis informasjon ikke har en praktisk impact i den fysiske verden , er den irrelevant på alle måter , og hvis informasjon faktisk har en praktisk impact , er det situasjonen som avgjør informasjonens betydning.

 

 

Ordet "kontekstualisme" kan passe godt her også. Konteksten vil alltid avgjøre meningen med ord eller symboler eller koder. Konteksten for en livssituasjon er alltid en unik sammensetning av et enormt antall enheter i verdensrommet som står i et bestemt forhold til hverandre og beveger seg i et bestemt mønster i forhold til hverandre. Konteksten er alltid dynamisk og levende uten klare grenser. All språkbruk kan sees på som micro-hendelser innenfor denne større konteksten.

 

 

Et eksempel på hvordan selv det som virker svært samstemt i realiteten varierer enormt :

 

Fem personer ser på "månen" og snakker om den. De er enige om at "den greia der" kan kalles "månen" så i dette tilfellet virker forståelsen ved første øyekast samstemt. Problemet er at alle de fem personene har vidt forskjellige tenker om hva "den greia der" faktisk ER. De har ulike ideer om universet som de vurderer "den greia der innenfor". De har ulike opplevelser av hvordan den ser ut. De har ulike minner fra opplevelser i måneskinn. De har ulike formeninger om astronomi og astrologi og den reelle betydningen av tidevannet. Og på et dypere nivå har de helt ulike oppfatninger av hva som er meningen med livet generelt , meningen med synsinntrykk generelt og meningen med å snakke om månen I første omgang.

 

 

Relativiteten gjelder alle typer informasjonsstrukturer :

 

 

Ord, tall , figurer , mønstre , ideer , memer , kunst , metaforer , definisjoner , poesi , beskrivelser , symboler , signaler , tegn , modeller , tankekonstruksjoner... : deres reelle betydning ser alltid ut til å være situasjonsbasert på en eller annen måte.

 

 

Eksempel : Software i et dataprogram blir relevant kun når maskinen faktisk brukes av et levende fysisk menneske. Da er det maskinens funksjon I dagliglivet til personen som er viktig. Og videre resultatene av dette igjen i en større samfunnsmessig sammenheng...

 

 

Relativiteten gjelder på flere nivåer :

 

 

-All informasjon har praktisk talt en uendelighet av MULIGE betydninger I "mulige verdener" eller "tenkbare fremtider".

 

-Innenfor hver betydning vil det også være en mengde nyanseforskjeller I hvordan ulike personer forstår informasjonens betydning i en større sammenheng. I praksis er det observert at språklige misforståelser oppstår omtrent hver gang dyptgravende kommunikasjon angående komplekse temaer foregår.

 

-De fleste diskusjonene på filosofidelen av diskusjon.no viser eksempler på hvordan ulike mennesker  forstår de samme ordene I svært forskjellig betydning når diskusjonen går mer I dybden. 

 

-Filosofiens eller vitenskapen generelle historie mangler konsensus angående betydningen av alle grunnleggende konsepter. For eksempel : "materie" og "bevissthet" og "eksistens" , "frihet" , "rettferdighet" , "kjærlighet" , "intelligens" , "fornuft" osv blir i praksis forstått i et enormt antall betydninger av ulike mennesker i ulike situasjoner. Dette inkluderer alle personer vi assosierer med ordet "vitenskapsmenn".

 

- Et hvert konsept er i praksis en figur som kan observers visuellt eller en lyd som kan høres eller andre manifesterte strukturer. Altså manifesterer konseptene seg som et mønster I vår praktiske virkelighet som kan observers gjennom vårt sansepparat. Betydningen av dette mønsteret vil i praksis være den betydningen som et tenkende vesen assosierer med dette mønsteret.

 

-Enhver teori må ifølge sin natur alltid uten unntak være mangelfull , fordi den er en partikkel innenfor en større verden som går utenfor teorien selv og innebærer mer enn teorien selv , og alltid inneholder fenomener som teorien unngår å nevne.

 

 

På bakgrunn av dette går det an å si at det ikke er noen motsetning mellom teori og praksis. Teori og praksis er begge aspekter av samme virkelighet innenfor en grenseløs dynamisk prosess. Praksis kan tolkes som et universelt spektrum av hendelser der teorier er måter å håndtere dette hendelsesforløpet av vesener slik som oss mennesker. Teori er å regne som ulike operasjonssystemer innenfor en kaotisk praksis uten definerte grenser. All teori fungerer på denne måten som en slags "psykologisk software" i en uoversiktlig verden. Teori er altså en måte for oss å håndtere den direkte virkeligheten vi opplever.

 

Dette betyr også at tull og tøys eller poesi eller rare metaforer , avhengig av hvordan de brukes i praksis , kan være verdifulle og interessante på mange forskjellige måter. Det innebærer også at alle teorier kan være compatible avhengig av hvordan teorien tolkes. Poenget er hele veien :

 

 

Situasjonen definerer informasjonen

 

 

Faktorer som forsterker alt dette er intensjon og forventninger og hvilket inntrykk mottakeren har av avsenderen : 

 

Hvorfor sier personen dette? Hva prøver personen å oppnå? Hvilke forventninger har personen til hvordan informasjonen oppfattes? Hva slags inntrykk har mottakeren av avsenderen? Osv osv osv 

 

Siden navnet ditt har referanser til sjakk kan det også være interessant å reflektere over dette spørsmålet :  "Er springer til E4 et godt trekk?"

 

Og et siste eksempel : Hvorfor kan vi ikke drikke ordet vann?